Vågsbygdtunet omsorgssenter

Prosjekt: Vågsbygdtunet omsorgssenter Vågsbygdtunet omsorgssenter Kommune Eierform Byggherre Arkitekt / Landskapsarkitekt Lokalisering Boform Antall boenheter Areal per boenhet Kristiansand Kommunal Kristiansand kommune Asplan Viak Sør AS, 4801 Arendal Vågsbygd noen km sørvest for Kristiansand Sykehjem og omsorgsboliger 4, hvorav 64 sykehjemsplasser og 10 omsorgsboliger. I tillegg 1 akuttplass. 28 m 2 i sykehjemmet 5 m 2 i omsorgsboligene Areal fellesrom i bogruppe sykehjem per boenhet 15m 2 Totalt areal BRA 6 63 m 2 Totalkostnader Tomtekostnader Byggekostnader per m 2 BRA 108 858 240 kr./1 451 443 kr. per enhet inkl. mye felles og servicearealer mill. kr. 15 264 kr. Ferdigstilt 2000 Vågsbygdtunet omsorgssenter. Foto: Asplan Viak 22

Bad KJØL OS OS G C OVR OVR AVLR 4 FOTSKRAPERIST OVR VR HØYSK. M/% TE.KJK. OVR AVLR 54 54 MATERIALER ARB.. BENK OVR BK Hus 5 Hus 6 G 14 VR OVR 3 4 5 2 1 15 6 10 8 9 8 8 11 12 13 Eldresenter, hus 1 målestokk 1:1000 1. VF 2. Torg/vestibyle 3. Resepsjon 4. Frivillighetssentral 5. Røykerom 6. Garderobe. Fotterapi 8. Grupperom 9. Kafé og servering 10.Fellesrom 11. Kjølt rom for avfall 12. Avfall 13. Kjøkken 14. Trapp 15. Heis Hus 4 PIPE8X8 PIPE8X8 Hus 1 Hus 3 Bad Leil.1 Bad 31,8m2 31,8m2 Hus 2 Bad Bad Leil.2 Leil.2 Leil.4 Leil.3 Hus Hovedplan Kort beskrivelse Sykehjemmet ligger sentralt i Vågsbygd med kort vei til servicefunksjoner. Det ligger integrert i et vanlig boligområde. Tomten er tilnærmet flat, men går mot vest over i en bratt bevokst fjellskrent. Vågsbygdtunet omsorgssenter består av 5 bogrupper for aldersdemente og 3 bogrupper for sterkt pleietrengende, hver med 8 beboere. Det er dessuten 10 omsorgsboliger i tilknytning til sykehjemmet. I andre etasje ligger et bofellesskap med 6 boenheter for pleietrengende par eller søsken. I eget bygg på tomten har et bofellesskap for 4 trafikkskadde fått plass. Sykehjemmet inneholder også en rekke servicefunksjoner. Fornuftig nok er det parkeringskjeller under bygget, slik at ikke parkering beslaglegger for mye av tomten. Organisering/prinsipp Fra brukerhold var det et klart ønske om at flest mulig boenheter skulle ligge på bakkeplan. Tomten er imidlertid trang, slik at bygget måtte løses over 2 etasjer. Det er prioritert å gi bogruppene for aldersdemente bakkekontakt. For at det skal være enkelt å orientere seg i anlegget, er alle bogruppene knyttet til en bred forbindelseskorridor som munner ut i anleggets senterpunkt, torget/vestibylen. Herfra nåes samtlige fellesfunksjoner som resepsjon, heis, hovedtrapp, eldresenter og kafé. Bogrupper Det er valgt å løse bogruppene med midtkorridor, beboerrom på hver side og fellesrom samlet i enden av korridor. Spiseplassen, samt en sittegruppe, er innlemmet i korrido- Foto: Husbanken 23

Prosjekt: Vågsbygdtunet omsorgssenter 5 4 1 1 3 1. Felles stue 2. Felles spisestue 3. Felles kjøkken 4. Felles vaskerom 5. Trapp 6. BK. Bo-enhet Plan typisk bogruppe Mål 1:250 Plassbesparende arbeidsplass. Foto: Husbanken ren for å lede beboerene til aktivitetene. Selve kjøkkenfunksjonen er skilt ut som eget rom av branntekniske årsaker. Hvis kjøkkenet og spiseplassen hadde stått i åpen forbindelse, ville den aktiviteten et kjøkken gir, kunne vært eksponert og utnyttet bedre. Fellesrommene er romslige med to hyggelige stuer i hver bogruppe. Det gir gode forhold for å kunne operere med mindre gruppesammensetninger. Her er det tenkt sambruk; de ansatte benytter også stuen til møterom. Vaktrom finnes ikke, og kontorarbeidsplass for personalet er løst med et stort mobilt skap. Det er utgang til uteplass på terreng og balkong fra fellesrommene. Etter hvert som vegetasjonen gror til, vil disse få en fin avskjerming. Innerst i anlegget i 2.etg ligger bokollektivet med omsorgsboliger for 6 sterkt hjelpetrengende par eller søsken. På soverommet er det plass til to separate senger i pleiestilling. Boligene har store bad og kombinert stue og kjøkken. I tillegg er det et kjøkken, spiseplass og en sittegruppe felles for bofellesskapet. Det er fellesbalkong utenfor spiseplassen. Omsorgsboligene betjenes av hjemmetjenesten og er organisatorisk ikke en del av sykehjemmet. Boenheter Beboerrommene i sykehjemmet har en aksebredde på hele 5.10. Den gode fasadebredden gir lyse rom med gode utsiktsforhold. Rommene har svært gode møbleringsmuligheter. Alle rom har godt med skapplass og et lite minikjøkken uten kokeplate. Utearealer Utearealer er godt ivaretatt i prosjektet. De er planlagt av landskapsarkitekt og gir verdifulle kvaliteter til sykehjemmet. 24

Uterommene er opparbeidet for å møte de ulike behovene brukerene har. Fra vestibylen er det utsikt og utgang til hagerommet mot vest. På adkomstsiden ligger byggets kafé med store dører ut til en stor terrasse. Dette møter besøkende og annonserer bygget utad. Boenhetene vender ut mot hagene på vestsiden. Her er en liten bekk som er steinsatt blitt et attraktivt sted å oppsøke. Langs bekken løper det en felles tursti. Mellom boligfløyene ligger ulike hagerom til glede både for beboere og besøkende. Her er det opphøyete plantekasser slik at rullestolbrukere kan komme inntil. Til tross for god bearbeiding svikter det på ett punkt. Utearealene er ikke godt nok skjermet til at demente beboere kan oppholde seg her uten oppsyn. Kanskje skyldes det, ved siden av trang tomt, at utgangsdørene fra fellesrommene i bogruppene er plassert ytterst i boligfløyen, tett oppe i turstien. Det blir dermed vanskelig å få til en naturlig skjerming. Oppsummering Prosjektet er et eksempel på hvordan det er mulig å ivareta den lille målestokken i et stort sykehjem. Institusjonspreget er holdt i sjakk, og den utvendig materialbruken, utearealene, interiør og møblering Foto: Husbanken gir et vennlig og imøtekommende inntrykk. Romprogrammet har likevel vært i største laget i forhold til tomtestørrelse. Oppgaven hadde vært enklere å løse om bokollektivet for trafikkskadde hadde vært trukket ut av prosjektet. Uteoppholdsplasser langs bekken. Foto: Asplan Viak 25

Prosjekt: Solheim bofellesskap Solheim bofellesskap Kommune Eierform Byggherre Arkitekt Lokalisering Boform Antall boenheter 16 Nord-Odal Kommunalt Nord-Odal kommune As Arkitema Utenfor Sand sentrum Sykehjem Areal pr. boenhet 28 m 2 Areal fellesrom i bogruppen per boenhet 12m 2 Totalt areal BRA 1 148 m 2 Totalkostnader Tomtekostnader Byggekostnader per m 2 BRA 15.4 mill kr. / 960 24 kr. per enhet 0 ( kommunal tomt) 13 389 kr. Ferdigstilt: Februar 2000 Foto: Arkitema 26

Hovedplan 1. etg. Kort beskrivelse Solheim bofellesskap ligger ca. en halv km. utenfor Sand sentrum, kommunesenteret i Nord Odal. Demenskollektivet ligger som et frittstående bygg, huser 16 beboere og er hjemlet som sykehjem. I tillegg er det et rom til avlastning for hjemmeboende. som to hovedvolum omkranset av boenheter i lavere en-etasjes tilbygg. Inngangspartiet er trukket litt ut og «deler» bygget i to. En søylebåren glassgate fører herfra og inn i bogruppene. Mot denne er service og personalrommene lagt. Mot inngangsparti. Foto: Husbanken Organisering/prinsipp Bygget har flere likhetstrekk med Klippanmodellen (Det nye äldreboendet, Jan Paulsson). Det er ikke bevisst, prosjektet ble utviklet i samarbeid med kommune og brukere. Som svar på deres ønsker er alle boenheter lagt rundt et stort åpent fellesrom. To slike bogrupper er koblet sammen med service og personalfasiliteter. Det gir driftsmessige fordeler, særlig med henblikk på nattevakter. Bygget fremstår eksteriørmessig 2

Prosjekt: Solheim bofellesskap Åpent sentralrom. Foto: Arkitema Foto: Husbanken Bogrupper Fellesrommet er et stort søylebåret oppholdsrom. Her foregår alle fellesaktiviteter. I dette prosjektet er også kjøkkenet lagt inn i det store rommet mot en servicekjerne. Det gir fordeler, rommet aktiviseres og får en fornuftig møblering. Rundt servicekjernen og søylegangen dannes en vandrerute. Over lager og vvsrom ligger en hems som benyttes til rapportskriving. Personalet kan sitte skjermet uten at de mister oversikten over beboerene. Det er overlys i alle fire hjørner for å gi et godt, naturlig lys ned i rommet. Hjørnene på gulvplan er også åpnet opp med 4 «glassbokser». De tjener som rømningsvei, men gir samtidig små oppholdsplasser. Disse oppsøkes når det er behov for å trekke seg litt tilbake. Særlig blir den med best utsikt benyttet. Beboerne kan gå fritt mellom bogruppene. Boenheter Alle boenhetene ligger med direkte forbindelse til fellesrommet. Rommene har en fornuftig planløsning. Alle beboere flytter inn med egne møbler med unntak av skap og seng. Det er dør ut i friluft fra boenhetene, men det er ikke tenkt at boenhetene skal ha private uteplasser. Døren er der som rømningsvei. I ettertid er det misnøye med høyden på flere av tersklene i bygget. Flere steder burde terskler vært unngått, som inn til baderommene. Det skaper frustrasjon både for beboere og hjelpere. 28

Skjermet uteareal. Foto: Husbanken Utearealer Bofellesskapet ligger på en sydvestvendt gresslette. Det er anlagt et felles inngjerdet uteareal med utgang fra fellesrom og serviceareal. Her kan beboerne gå ut alene. Det var driftsmessig et ønske om en inngang til hagen også utenfra. Det kunne enkelt vært løst med en hageport, men man fryktet det ville virke unødig ledende for de demente beboerne. Løsningen ble i stedet å lage en skjult gjennomgang gjennom bodbygget som ligger i forlengelsen av gjerdet. Oppsummering Prosjektet vises som et eksempel på Klippanmodellen. Lignende prosjekter kjenner vi fra Nedre Eiker og Karasjok. I Sand har man eksteriørmessig langt på vei lykkes med å gi dette bofellesskapet boligkarakter. Det glir godt inn i omkringliggende boligmiljø. Interiørmessig er det vanskeligere å oppfylle målsettingen om å gi det store rommet «hjemlighet». Kjøkkenet bidrar, men samtidig gir detaljer som søyleutforming og lampevalg inntrykk av institusjon. Personalet utrykker at løsningen fungerer godt i forhold til brukergruppen. 29

Prosjekt: Movegen bofellesskap Movegen bofellesskap Skjeftejordet Kommune Eierform Byggherre Arkitekt Lokalisering Boform Antall boenheter Areal per boenhet Areal fellesrom Steinkjer Kommunal Totalt areal 2 244 m 2 Totalkostnader Tomtekostnader Byggekostnader per m 2 BRA Steinkjerbygg AS, Steinkjer kommune Lyngstad arkitekter AS I utkanten av Steinkjer sentrum på Skjeftejordet Bofellesskap, 4 bogrupper à 8 boliger 32, hvorav 28 permanente boliger med bofellskapsstandard, og 4 mindre boliger planlagt for avlastning / korttidsopphold. Bofell: 41m 2 BRA-K Bokoll; 29m 2 BRA-K 11 m 2 per boenhet 24.9 mill. kr. / 8 125 kr. per boenhet 1.3 mill. kr. 10 508 kr. Ferdigstilt Desember 1999 Foto: Lyngstad Arkitekter AS 30

Plan 1. etg. Plan typisk bogruppe. Mål 1:250 Kort beskrivelse Steinkjer kommune har 20 000 innbyggere og et stort omland. Kommunen har valgt å satse på bofellesskap med sykehjemsstandard som en viktig del av sin omsorgspolitikk. Det er en fast grunnbemanning i bofellesskapene som sikrer trygghet for beboerne. Bofellesskapene er ikke planlagt for demente, men er rettet inn mot de friskeste av sykehjemsbeboerne. Det legges opp til at man skal kunne bo her livet ut. Skjeftejordet er det første av flere slike prosjekter i Steinkjer. På tegnebordet ligger også planer om å bygge et nytt sykehjem, dette som et rent B-sykehus. Steinkjer kommune jobber dessuten aktivt for at deler av den eksisterende boligmassen skal utbedres, få heis og livsløpstandard. Flere kan da bli boende i egen bolig, og presset på omsorgsboliger og sykehjem dempes. 31

Prosjekt: Movegen bofellesskap Felles spisekjøkken. Foto: Husbanken Organisering/prinsipp Prosjektet ligger i utkanten av Steinkjer i et ordinært boligområde. Det er lagt vekt på at bygget skal harmonere med omkringliggende boligbebyggelse. Bygningen er derfor sammensatt av flere bygningsvolum. Boenhetene er lagt inn i de gule saltaksbyggene, mens fellesfunksjonen ligger i de lavere mellompartiene. Hovedinngangen til bygget er lagt midt på langveggen og annonseres utad med en stor baldakin. Innvendig er bygget organisert med en midtkorridor som løper gjennom hele bygget. I mellombyggene erstattes midtkorridoren av gjennomgående, romslige fellesrom. Det er heis i forbindelse med inngangspartiet. Trappene i enden av bygget er rømningstrapper. Bogrupper Bygget er delt i 4 bogrupper, hver på 8 beboere rundt egne fellesareal. Ikke alle fellesrommene er like mye i bruk pr. i dag. Fellesarealene har størst betydning i bogruppene hvor beboerne er avhengig av mye hjelp og det er fast bemanning. Hjelpebehovet vil imidlertid endres over tid, og med en slik organisering tar man høyde for det. Fellesrommene ligger som et stort gjennomlyst areal, og kjøkkenet kan stenges av med skyvedør. Spiseplassen ligger rett utenfor. Både stue og spiseplass er romslige, men når alle beboerne er samlet trengs arealet. Mange er avhengige av rullestol eller rullator. I første etasje og for enden av korridorene er det lagt opp til små møteplasser. Det er skyllerom, medisinrom, vaskerom og lager i bygget. Personalet er fornøyd med arbeidsforholdene med gode kontorlokaler og møterom. Disse ligger sentralt i bygget og er lette å nå. Personalet understreker at det gir korte gangavstander. Boenheter Boenhetene er romslige, vel 40 m 2, alle med to rom. Leilighetene er ensidig orientert, men oppleves 32

Gode romslige boenheter. Foto: Husbanken likevel som lyse. De er innredet med private møbler. Det er adgang til bad både fra soverom og entre. Det er mulig å trille seng inn i boenhetene og dobbeltdøren gir god passasjebredde. Slike dører har imidlertid en ulempe, sidefeltet er umulig å åpne fra rullestol. Det er også interessant å merke seg at til tross for at det er prioritert å gi beboerne store boenheter og gode fellesareal, er det totale arealforbruket i prosjektet ikke høyt. Skjeftejordet kommer arealmessig godt ut sammenlignet med mer tradisjonelle sykehjem (Høyland 1999). Utearealer Alle boenhetene har franske balkonger, også de i 1.etg. I tillegg er det fellesbalkonger og overdekkede uteplasser på begge sider av bygget, orientert mot sørøst og nordvest. Oppsummering Steinkjer kommune må fremheves fordi de har valgt å bygge boligløsninger også for personer med stort pleiebehov. Dette prosjektet viser at bofellesskap med sykehjemsstandard kan være en god løsning for denne gruppen. Uteplass på balkong og terreng. Foto: Lyngstad arkitekter AS 33

Prosjekt: Furumo omsorgsboliger Furumo omsorgboliger Kommune Eierform Byggherre Arkitekt Lokalisering Boform Antall boenheter 24 Sauherad kommune Kommunal Sauherad kommune Søndergaard og Rickfelt AS Gvarv sentrum Omsorgsboliger i bokollektiv Areal pr boenhet 8 enheter på 41 m 2, 16 enheter på 4.m 2 Areal fellesrom Totalt areal BRA Totalkostnader Tomtekostnader Byggekostnader per m 2 BRA ca 14 m 2 per boenhet 2 331 m 2 (inkl. omsorgsbase) 34 mill. kr. / 1.4 mill. kr. per bolig 2,2 mill. kr. 13 650 kr. Ferdigstilt November 2000 Hovedinngang. Foto: Søndergaard og Rickfelt AS 34