MERKEFORSØK PÅ GULLFLYNDRE (PLEURONEGTEIS PLA TESSA) I NORSKE FARVANN Fiskeridirektoratets Havforskiiigsinstitutt TIDLIGERE MERKEFORSØIC De første n~e~keorsok på gufyidre i norske farvann be utført av JOI-IAN HJORT aerede i 1899. Mei-kingene be foretatt i forbincese med overføring av fyncre fra Daninai-k ti Osofjorden. Forsøket be ikke særig veykket, av 1400 merkede gufyncrer be det bare gjen1anget 20 stk. (~VOLLEBÆK 1908). I 1908 merket NORDGÅRD (1914) 136 stk. i Trond-iein~sfjorden, men inerkinger i stort omfang og ined gode resutater be forst utført av BJERI<AN (1926, 1928, 1934) i 1924-25 og 1931-32. I disse årene merket ian i at 1322 stk. på strekningen Tanahorn- Jæren. I 1933-34 be det merket 600 g~~iyndrer brukt som stamfisk vec kekkeriet ved Trondheim Bioogiske Stasjon, og i 1935-36 merket DEVOLD (1942) 430 stk. på forskjeige 1o;aiteter i Troncheimsfjorden. Av Tromsø Wuseum be det i 1935 merket 186 stk. ved Torsvåg og 111 stk. i U~fjorcen (SOOT- RYEN 1941). Det er dessuten i 1934 og 1936 foretatt merkinger i Osofjorden og Skagerak i forbindese med overforing av gufyndre fra Daiinark (KOLSTAD 1953). Ved inerieiorsøkene på Fininarkskysten i 1932 (BJERKAN 1934) be det foretatt merkinger både inne i Tanaijorden og utenfor på Tanafetet og ved Berevåg. Fisk merket utenfor fjorden foretok jevnt over engre vandringer enn fisk merket inne i fjorcen. Det var også ei1 tydeig tendens ti vandringer utover fjorden. Ut fra merkeforsøkene konkuderte BJERKAN (1934) med at fyndren som ever på bankene og den som ever i kyst og fjordotnrådene er en og samme popuasjon. De vokser ae opp i beskyttede områcer i bukter og fjorder. Herfra rekrutteres så bestanden på bankene og på kysten. Han fant også at det var en markert forskje i fyndrens evevis fra den ene okaitet ti den ancre. I Napstrømmen i Lofoten ti eks. evde fyndren hovedsakeig av mousker og var meget stasjon^^. På fetene utenfor evde den av si (Ammodytes) og fugte siens vandringer. Merkeforsokene i TroiidheimsfjorcIen viste at gu- fyncre merket utenfor fjorden adri be gjenfanget inne i fjorden eer omvendt. DEVOLD (1942) mente Fig. I. Gjeiifaigster av gufyiidre merket ved Torsvåg og i Usfjord 1935 (Etter SOOT-RYEN, 1941). dette måtte skydes en dyprenne tvers over fjorden ved Trondheim og at denne virket som en barriere. Bestanden inne i Trondheimsfjorden skue såedes utgjore e11 isoert popuasjon. I merkeforsøkene fra Torsvåg og Usfjord, febr.- inai 1935, be det foruten på merkestedet bare tatt gjenfangster syd og vest for dette (fig. 1). SOOT-RYEN (1941) påpekte at iavstrmmmen i dette området vie føre egg og ynge av gufyndre i det peagiske stadium nordøstover angs kysten. Vandringene av voksne individer syd og vestover utgjorde en kompensasjon ior denne driften. I undersøkesene over gufyncrens bioogi i Isandske farvann beskrev TÅNING (1 929) at fyndren fra nord og vestkysten vandrer ti sydkysten av Isand for å gyte. Denne gytevandringen kompenserer for drift av egg og ynge med havstrømmen nordover. EGNE UNDERSØKELSER IWERKEMA TERIALE En oversikt over merkenateriaet er gitt i tabe I. Det består av 147 merkede gufyndrer i 1960 og 1026 merket i 1964-65. Ae gjenfangster frem ti jui 1965 er tatt med.
Tabe 1. Merkefors~tk utfrt i 1960-65. (Gjenj$angster ti jui 1965). Ant. Ant. gj Gj. fangst Merkeokaitet Merketype Merket I merket s t e i % Øst Finnmark... / Strap-tags )> 1 Lea-merker Heiiingsvær, Lofoten... B V. av Giske, Åesund... Giskesundet, Åesund... )> Henningsvær, Lofoten... >> >) >> V. av Giinsøy, Lofoten... I i Moskei~esstraumen, Lofoten... / Henningsvær, Lofoten... Giskesundet, Åesund... P D I 960 be merkingene utført på Øst-Finnmarken, mens meriingene i 1964-65 be utført på oiirådet utenfor Åesunc og i Lofoten. Ved merkeforsøkene på Øst-Finmarken i 1960 be det utført paraeforsok mec Strap-tags og iydrostatiske Lea-merker. For Strap-tags var gjenfangstprosenten fire niens den for Lea-inerker var 43 (tabe ). Den bciiyttede merkemetode med Straptags må etter dette aiisees for ubrukeig. Ved ae merkeforsøk i 1964-65 er det derfor benyttet hydrostatiske Lea-merker av samme type som benyttes ved merking av rundfisk. Merket be festet med nyongut doi-sat ved basis av ryggfinnen og noe foran inidten på fisken. Ved innsendese av merket fisk ti Instituttet og ved egne iaktageser av gjenfangster, i at ca. 100 stk., har det vcert muig å kontroere merkefestet og kondisjon på merkefisken. Hos fem stykker var det små betenneser omkring merkefestet, men de så ikke ut ti å vcere i dårigere forfatning enn umerket fisk. Merket hadde forovrig en tendens ti å bi overgrodd med kakrorsormer. RESUL TA T A V MERKEFORSØKENE Fordeingen av gjenfangstene i dette området viser at gufyiicren foretar ti des betydeige vandringer (fig. 2). Lengst ost på Fininarkskysten ser det ut ti å være en tendens ti vandringer mot fetene i Varangerfjorden, inens det for de øvrige merkeokaitetene har vzrt vestige vandringer over ti des betydeige avstander. Gjenfangstene ost for inerkestedet er tatt om hosten mens gjenfangstene engst vest for inerkestedet er tatt om våren. Den største avstand meom merkested og gjenfangststed er 50 n. mi. Tre av i at 45 gjenfangster er tatt av utenandske tråere. Lofoten Mertingene som be utfart i dette området gir fremdees gjenfangstei- og forsøket kai derfor enda ikke ansees som avsuttet. Det Iar imidertid gitt gode oppysninger om vandringsmonsteret i området. Merkingen på gytefetene i Henningsvzrstraumen 1313 1964 gav utenom merkestedet hovedsakeig gjenfangster vest for dette (fig. 3). Hovedmengden av disse er tatt i tidsrommet mai-aug. Fire av gjenfangstene er tatt ost for merkestedet og tre av cisse er fra tidsrominet febr. -apr. Gjenfangstene viser en spredning utover hee Lofoten. Fra to merkinger av i at 140 gufyndre på Heniiingsvcerstraumen i sommerhavåret 1964 er det innkommet 40 gjenfangster, ae fra meriestedet. Området utefor Aesund Ved merking av 200 gytefyndrer på Leinbotn 2114 1964 er det kommet iiiii i at 84 gjenfangster. Åtte av disse er uten stedsangivese. Av de resterende 76 gjenfangster er 62 tatt på merkeokaitetei. stk. er tatt nord og ost for merkeokaiteten, ae i tiden maiokt. Tre stk. er tatt sør for Lembotn og to av disse i tiden febr. -mars (fig. 4). Merking av 200 gufyndrer på fangstfetene omkring Giske og Godoya 1516-1816 1964 gav i øpet av ett år 120 gjenfangster (tabe ). De feste gjenfangster kom inn sommeren og hosten 1964. 11 stk. be gjenfanget på merkeokaiteten og en ved Stad, mens åtte var uten stedsangivese. Vec merkingene i Lofoten og Åesundsområdet er det ikke kommet inn gjenfangster fra utenandske tråere. OMGRUPPERING A V MATERIALE FRA B JERKANS MERKEFORSØK For ettere å kunne sammenhode resutatet fra tidigere merkeforsok med egne er gjenfangstene i to
Gj.fangster: Juni-Jui Aug.-Sept. a Okt. -NOV. A Des. -Jan. O Febr.- Mars 8 Apri -Mai Fig. 2. Gjenfangster av gufyndre nierket på Finnmarkskysten juni-jui 1960. Åpen sekskant angis nieskeokaitet. Taet i sekskanteri angir anta gjenfangster på merkeokaiteten. 'Ob @ Merkeiok Gj fangster U Aug -Sept U &d 3< A Okt -NOV A Des -Jan O Febr -Mars Q Apri -Mai A o+ 30 i >d* Fig. 3. Gjenfangster av gufyndre merket ved Henningsvær i mars 1964. Symboer som i fig. 2. Fig. 4. Gjenfangster av gufyndre merket vest av Giske apri 1964. Symboer som i fig. 2.
mange gjenfangster utover somincren og viser bedre vandringene derfra ti fangstfetene. I Lofoten viser både BJERKANS (1934) og egne merkeforsøk at gufyndren som inerkes på gytefetene om våren bir gjenfanget utover sommeren fra merkestedet og vestover i Lofoten (fig. 3 og 6). I BJERKANS (1928) merkeforsok fra vestsiden av Moskenesoy be det på høsten og vinteren tatt gjenfangster innover angs innsicen av Lofoten het ti Henningsværstraumen (fig. 5). Det foregår atså en tydeig vandring innover Lofoten før gyting, og en vandring utover igjen etter endt gyting. Fra skreiens gyting i Lofoten kjenner vi ti at dens peagiske egg og ynge føres med strømmen vestover i Lofoten. På samme måte vi egg og ynge av gufyncre i det peagiske stadium bi ført vestover med strømmen. En gytevandring innover i Lofoten vi derfor motvirke effekten av driften ti egg og ynge utover med strømmen. Liknende vandringer er beskrevet hos gufyndre i Isandske farvann av TÅNING (1929). Vandringen sydover ti gytepassene kompenserer der for drift av egg og ynge nordover med strømmen. Fig. 5. Gjenfangster av gufyndre merket på vestsiden av Havstrømmen angs Morekysten vi føre peagiske Moskenesøy juni 1925 (Etter BJERKAN, 1928, omarbeidet). egg og ynge nordover. gytevandring sørover vi Symboer som i fig. 2. der motvirke effekten av dette. av BJERKANS (1928, 1934) merkeforsøk pottet på samme måte som i egne (fig. 5 og 6). I inerkeforsøket fra yttersiden av Moskenesøy sommeren 1925 kom gjenfangstene oin sommeren fra området omkring merkestedet. Fra høsten og vinteren kom gjenfangstene fra innersiden av Lofoten (fig. 5). I merkeforsøket fra Kabevågfetet våren 1932 kom gjenfangstene utover sommeren fra området vest for merkestedet (fig. 6). DISKUSJON 63 Paraet med merkeforsøkene be det utfort bioogiske undersøkeser bandt annet for å karegge tidspunktet for gyting. I foge disse undersøkeser (egne undersskeser, upubisert) foregår hovedgytingen både i Lofoten og Åesundsområdet fra 1. mars ti 1. mai. Både tidigere og egne merkeforsøk viser at de største vandringene foregår omkring denne tiden. Merkinger på fangstfetene om sommeren viser at gufyndren er meget stasjoncer i denne årstiden. Da den er fredet fra 1. mars ti. juni vi det være 'parsomt med gjenfangster i denne tiden merke- Fig. 6. Gjenfangster av gufyndre merket utenfor Kabevåg ingene har gitt få Om vandringene i mars 1932 (Etter BJERKAN, 1934, omarbeidet). Symboer som gyteområdet. Merkingene på gytefetet om våren gir i fig. 2.
SUMMARY In 1960, 147 paice were tagged on the coast of Finnmark. Unti juy 1965, 45 tags were returned. During the years 1964-65, 1026 paice wcre tagged in coasta waters off Lofoten and Møre. Unti juy 1965, 290 tags were returned. Boti this and earier experiments indicate a southward migration to the spawning grounds in winter and a return after spawning. This migration apparenty counterbaances the drift northwards of eggs and fry xvith the current. In summer the paice is stationary. LI'TTERATUR BJERKAN, P. 1926. Merkning av gudfyndre (rødspette) i Lofoten. drsberetn. Norg. Fisk., 192.5 (1): 137-139. BJERKAN, P. 1928. Merkning av gufyndre (rødspette) i Lofoten. Årsberek. Notg. Fisk., 1927 (1): 127-150. BJERKAN, P. 1934. Marking experiments of paice (Peuronectes patessa). Rapp. P.-v. Riun. Cons. perm. int. Expor. iter, 80 (6): 3-6. DEVOLD, F. 1942. Contributions to the paice investigations in Norwegian M'aters. FiskDir. Skr., Ser. HauUt~rers., 7 (3): 6-83, 4 p. KOLSTAD, K. 1953. Oinpantningene av danske rødspetter (Peuroizectes patessa) ti Osofjordei og Skagerak 1934 og 1936. FiskDir. Skr., Ser. HavUnders., 9 (15): 5-76. NORDGAARD, 0. 1914. Beretning oin forsøk med utkækking av gudfyndre (Pe~~ro?zectes iatessa Lin.) vcd Trond~jems bioogiske statioi i aarene 1910-1914. K. norske Videruk. Sesk. Skr., 6: 3-104. SOOT-RYEN, T. 1941. Resuts of the marking experiinents with paice (P. patessa) in the Tromsø district 1935. Tromse i44zcs. ifrsz., 60 (1) : 3-16. TÅNING, Å. V. 1929. Paice investigatioris in Iceandic M'aters. Rapp. P. - u. RLLL~. Cotu. perm. iizt. Expor. Mer 57 : 3-134. WOLLEBÆK, A. 1908. Ompantning af Rødspatter. Norsk Fisk. Tid., 27: 254-256.