9.0 Serviceelementer. 9.1 Klimabeskyttelse

Like dokumenter
5.0 Adkomst trafikkplass

6.0 Adkomst plattform og stasjonsbygg

11.0 Verktøy Sjekklister Sjekkliste for innhenting av informasjon

KRAVOVERSIKT FOR HÅNDBOK FOR STASJONER

Søknad om avvik der Teknisk regelverk ivaretar krav, gjøres gjennom Teknisk regelverk.

6.0 Adkomst plattform og stasjonsbygg

Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 14 Infrastruktur Regler for prosjektering Utgitt:

Vår saksbehandler Vår referanse Vår dato R. Sand _Passasjerflyt_V ossstasjon_n001_rev1209

Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 14 Infrastruktur Regler for prosjektering Utgitt:

STASJONSUTVIKLING. FORELESER: Tidl. avdelingsdirektør Anne Underthun Marstein Bane NOR, Plan og teknikk

FORELESER: Landskapsarkitekt MNLA Christian Wesenberg, seniorarkitekt i Jernbaneverket Utbygging, Plan og analyse.

Norges Blindeforbunds kvalitetskrav til bygg

8.0 Informasjonselementer

Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 14 Banedivisjonen Regler for prosjektering Utgitt:

Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 14 Banedivisjonen Regler for prosjektering Utgitt:

TEK 10 Kapittel 8 - Uteareal - krav om universell utforming.

UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER

Universell utforming av uteområder Regjeringens mål: Alle kommuner skal ha minst ett uteområde som er universell utformet.

Utgave U n i v e r s e l l u t f o r m i n g p u b l i k u m s b y g g

TANGEN GRØNN_STREK 2010

Tilgjengelig bolig. Sjekkliste alle rom i bolig Direktoratet for byggkvalitet Les mer på Utforming/

UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG

Uteoppholdsareal 01:03 SIDE Utgave

1. Hensikt og omfang. Håndbok for stasjoner beskriver også avvik fra krav og planprosess. 2. Beskrivelse

Universell utforming av knutepunkter

Krav og anbefalinger til universell utforming av gågate, fortau og gang/sykkelveg i tettbygde områder/by

Er biblioteket tilgjengelig for alle?

TEK17 for planleggere Praktisk tilnærming til hvorfor planleggere bør kjenne til bestemmelser i TEK17

1. Hensikt og omfang. Håndbok for stasjoner beskriver også avvik fra krav og planprosess. 2. Beskrivelse

Toginformasjonsanlegg Side: 1 av 7

«Hit eit steg, og dit eit steg»

Grålum Alle 2 og Tunevein 97 RENOVASJONSTEKNISK PLAN

Stasjonshåndboka beskriver den standard Jernbaneverket har som ambisjon å tilby på stasjoners publikumsområder.

Universell utforming

Brukbarhet TEK 10-1 Generelle krav til brukbarhet TEK 10-2 Generelle krav til utearealer

Hovedkontoret Regler for prosjektering Utgitt:

TREBØLGEN. Sykkelhoteller TREBØLGEN. Designkonsept

8-4. Uteoppholdsareal

Tilstandsrapport for Odda kino Dato/tid: mandag, 2. oktober 2017, 12:59

Utgave Planløsning Størrelse Innredning Utstyr

Universell utforming av transportsystemet

KONTEKST. Problemstillinger: I aksen Rådhusplassen - ny bydel - betydningen av byrommene på hver side

12-6. Kommunikasjonsvei

Høgskole Harstad. Havnegata Harstad. Kompleksnr Bygg nummer: Rapportdato: 27. oktober ,4 m 2 Kompleksnavn: Adresse:

Universell utforming Visjoner, formål, mål, verktøy, kompetanse TONE RØNNEVIG

Evaluering av standarder, håndbøker og veiledere. Aud Tennøy Nils Fearnley Kjersti Visnes Øksenholt

Eksempeltoppen Panorama Renovasjonsteknisk Plan Dato:

B U S S K U R I ALTA. RAPPORT ETTER B EFARI N G Rådet for funksjonshemmede, 2017

Byggteknisk forskrift (TEK17)

VIKTIGE FERDSELSÅRER STORGATA

Følgende notater er gjort i forbindelse med befaringer på kommunale bygg på Inndyr:

Løsningsvalg - Ombygging av mastearrangement (nettstasjon i mast) REN blad 6050 (Prosjektering) REN blad 6015 (Montasje)

Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Planløsning Orientering Skilting Heis Trapp Belysning Lydforhold

UTENDØRS TRAPP (KRAV TEK10)

Hepro Air. Mestring- Trygghet - Trivsel Se og kjøp våre produkter på hepro.no

Byens minst tilgjengelige friluftstoalett. Utarbeiding av normaler for utomhusanlegg i Kristiansand, med vekt på universell utforming

Kapasitet versus komfort Kollektivtransportforum årskonferanse Plandirektør Johan Selmer, NSB

Bergen kommune og Statens vegvesen Region Vest Bergen distrikt har utarbeidet regler for plassering av container, lift, kranbil og stillas m.v.

Nettstasjon - Fundamentering

PARKERINGSANLEGG Innhold

Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk

Plassering av søppelkassene til hus nr 21, 23, 25 og 27

SKILTMAL for. bygg. November Foto: Crestock.com

Punkt Krav Ja Nei Leverandørens merknad 1 1 GENERELT 2 OPPDRASGIVER ØNSKER TILBUD PÅ FØLGENDE: Bilag 2

Vurdering av tiltak for å oppnå bedre universell utforming av Storgata i Son sentrum

Utgave Planløsning Størrelse Innredning Utstyr

Nova Friløfter en stabil løfter for forskjellige miljøer

Anbudskonkurranse 2014 Vestfold Vedlegg 2 Materiellbeskrivelse

Brukbarhet. Brukbarhet 1

Ved å sette inn et takelement i mellom basismodulene kan busstoppene tilpasses kurver alt etter behov.

RETNINGSLINJER FOR RENOVASJONSTEKNISK PLAN. 1. Innledning Løsninger for avfallshåndtering skal tas hensyn til så tidlig som mulig i planarbeider*.

Universell utforming kollektivtrafikk

Midtsenket VW Caravelle T6, Colorado

10 råd for universell utforming av turveger. - en praktisk tilnærming sett fra en landskapsarkitekt / vegplanlegger

Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk. Statens bygningstekniske etat

Kriterier for gode turveier. Gardermoen Helmer Espeland, Kristiansand kommune, Parkvesenet

Midtsenket VW Caravelle T6, Colorado

Brukbarhet. Brukbarhet 1

Byggesak og tilsyn. Universell utforming. seniorrådgiver Ivar Sannerud, byggesak, Ullensaker kommune

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Overordnede spesifikasjoner 1. Overbygning 6. Plattformer

Kg Art. nr. Utbygging i høyden 1m for , m for m for m for m for

Synshemmet i byen. Hva er viktig for god orientering? Liv Bente Belsnes

Dusj og-toalettstol HD

UTSTYR. Til kildesortering

Delutredning til reguleringsplan med konsekvensutredning Ellen Haug 8. juni 2011

Tilbakeblikk. KFU- møte Ivar Arne Devik Leder for sykkelgruppa i MP. Stasjonsutforming tenk bane bygg buss

Hva er gråsonen mellom pbl s plandel og TEK10 - og hvordan fargelegger vi denne? FAKTAGRUNNLAG FOR WORKSHOP

Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10, 8 og februar 2016

Linje 14. Vi kjører for deg! Stavern - Larvik - Rv303 - Sandefjord - Kopstad - Drammen - Oslo. med forbindelse Oslo - Oslo lufthavn Gardermoen ƒ

Fra tak til gulv. vårt mest fleksible gardinkonsept! Hent ut det beste av rommet! multi skinnesystem

I LY. Bussveien plan og designkonkurranse 15/ Februar 2016

Tilgjengelighet til og universell utforming av hotell i trondheim

PERI UP. Et komponentsystem for stillas i metriske moduler på 25 cm. PERI Norge AS

Enhet for legetjenester og smittevernarbeid. Legesenter. - tilgjengelig for alle

U n i v e r s e l l U t f o r m i n g

Tilrettelegging av uteområder i Kristiansand fra premiss til drift

Brannredningsarealer og tilrettelegging for brannvesenets innsats

Estetisk, trygt og tilgjengelig En kortversjon

3. UTSTYR OG ELEMENTER

Bygg og uteområder. Gunnar T. Isdahl. K5- instruktør Rogaland. Leikanger 24. oktober Direktoratet for byggkvalitet

Transkript:

9.0 Serviceelementer Serviceelementene skal bidra til å øke de reisendes komfort. Serviceelementene representerer både lovpålagte og nødvendige tiltak som en del av basisstandard, men også elementer som inngår i tilleggs- og supplerende standard. Hensikt og krav beskrives i dette kapitlet. om plassering gis i kapittel 10, Plasseringsveileder. 9.1 Klimabeskyttelse

Hensikt/mål Klimabeskyttelse er en konstruksjon som gir ly for regn, vind, sol, snø og kulde. Klimabeskyttelse skal bidra til en viss komfortstandard. Funksjon og utforming (: 4.2.1.7, ) Klimabeskyttelse inngår i stasjonens basisstandard. Utforming av klimabeskyttelse velges innenfor rammen av s designhåndbok. Ønske om avvik søkes godkjent av designenheten i. Eksterne kilder

Håndbok for design Krav Alle stasjoner skal ha klimabeskyttelse. Klimabeskyttelse skal være utstyrt med sitteplasser og være tilgjengelig for rullestolbrukere. Adkomst til klimabeskyttelse inngår i hinderfri gangvei. Klimabeskyttelse kan utformes som venterom, leskur, levegger under plattformtak, eller kun som plattformtak. Valg av løsning tilpasses den enkelte plattformsituasjon (klimaforhold) og velges slik at de ventende i minst mulig grad utsettes for regn og snøføyke. Leskuret er skreddersydd. Leskurets ulike le-elementer er designet for å kunne brukes sammen med informasjons- og serviceelementer. For tilpassing til flest mulige stasjoner, er le-elementene modulbaserte og fleksible. Systemet er basert på et prinsipp der levegger og bæring av takkonstruksjon både kan integreres og løsrives fra hverandre. Systemet gir muligheter for å sette sammen le-elementene på flere måter for å variere grad av lefunksjon,tilpasse dimensjonering og materialvalg. Leskur monteres til betongsåle etter tegninger og spesifikasjoner utarbeidet av leverandør. Belysning er integrert som standard. Dimensjonering Dimensjonering og plassering av klimabeskyttelse inngår i skilt- og møbleringsplan for stasjonen og gjøres med utgangspunkt i Plasseringsveileder, se kapittel 10. Krav Alle plattformer og alle venteområder, skal ha minst ett klimabeskyttet område. Stasjoner som er knutepunkt med stopp av regiontog og/eller med overgang til andre reisetilbud, skal ha oppvarmet venteareal. Samlet klimabeskyttet areal bør dimensjoneres etter togavganger med flest passasjerer. Retningsgivende er å huse 75 % av maksimalt antall passasjerer samtidig på plattform. Dimensjonerende plassbehov er 0,5 m2 pr. person.

Oppvarmet areal bør dimensjoneres for å huse 50 % av maksimalt antall passasjerer samtidig på plattformen. Dimensjonerende plassbehov: 0,5 m2 pr. person. Det kan være hensiktsmessig å plassere flere leskur utover plattformen, for å oppnå spredning av passasjerer, f.eks. pr. 80 m. Klimabeskyttelse plasseres tilstrekkelig langt unna kontaktledningsmaster (KLmaster), benker, avfallsbeholdere, valideringsautomater o.l. slik at adkomst til taket er hindret (jf. generelle krav til sikker utforming, samt krav til avstand til høyspenningsinstallasjoner/kontaktledning.). Spesielle klimatiske forhold kan gi behov for oppvarmet venterom også på stasjoner med basisstandard. 9.2 Sitteplasser

Hensikt/mål Benker og sitteplasser inngår i oppholds- og venteareal for publikum og skal holde en minste definert kapasitets- og komfortmessig standard. Funksjon og utforming (: 4.2.1.7, ) Sitteplasser inngår i stasjonens basisstandard. s designhåndbok fastsetter utforming av benker. Illustrasjonen viser typer benker og monteringsprinsipp. Til sargen monteres ulike koplingselementer for: Montering til dekke/gulv -enkel benkerad Montering til dekke/gulv -dobbel benkerad Frittstående fot Veggmontering/leskur Konstruksjonssprang i vegger og murer, samt steiner og gjerder, kan også fungere som utgangspunkt for sitteplasser. Eksterne kilder Håndbok for design Dimensjonering og plassering Dimensjonering og plassering av benker inngår i skilt- og møbleringsplan for stasjonen og gjøres med

utgangspunkt i Plasseringsveileder, se kapittel 10. Det er viktig å vurdere monteringsprinsipp, type benk, antall og plassering. Krav til dimensjonering Alle stasjoner skal ha sitteplasser. Der det finnes oppholdssone skal det være minimum 3-5 sitteplasser. Benker skal ha ryggstøtte og minst 1/3 skal ha armlener. Benker bør finnes i klimabeskyttelse og på plattform i oppholdssonens serviceområde. Der det finnes oppholdssone skal det være minimum 3-5 sitteplasser. Benker bør monteres fast, av hensyn til hærverk og orden. Krav til plassering Benker skal plasseres slik at de står i kontrast mot bakgrunn. Benker skal ikke stå i veien for blinde eller synshemmede, og de skal kunne oppdages av svaksynt eller blind person som bruker stokk. Det samme gjelder utstikkende og opphengte objekter. Benker skal ikke plasseres i nærheten av kontaktledningsmaster (KL-master) før det er godtgjort at klatrevern i KL-mastene gir tilstrekkelig beskyttelse. Benker bør plasseres slik at det er mulig å sitte i rullestol ved siden av benkene. Benker bør være fastfundamentert. For eventuelt behov for jording, se sjekkliste montering av utstyr på plattform, kapittel 11.

9.3 Avfallsbeholdere Hensikt/mål Utplassering av avfallsbeholdere skal bidra til å gjøre stasjoner rene og ryddige. Funksjon og utforming (: ) Avfallsbeholdere inngår i stasjonens basisstandard. s designhåndbok fastsetter utforming av avfallsbeholdere. Det er tre fraksjoner avfallsbeholdere: papir, restavfall, flasker/bokser. En miljøstasjon omfatter de tre fraksjonene: papir, restavfall, flasker/bokser.

Dimensjonering og plassering Dimensjonering og plassering av avfallsbeholdere inngår i skilt og møbleringsplan for stasjonen og gjøres med utgangspunkt i retningslinjer i Plasseringsvelederen, se kapittel 10. Eksterne kilder Håndbok for design Krav Alle stasjoner skal ha avfallsbeholdere. Ved nybygging eller ombygging skal det avklares eventuelle krav om kildesortering. Avstand mellom sitteplasser og avfallsbeholdere skal være stor nok til at publikum ikke sjeneres av vond lukt. Antall avfallsbeholdere sees i forhold til planlagt drift og dimensjoneres med utgangspunkt i trafikkvolum: Årsdøgntrafikk (ÅDT) < 50: 1 miljøstasjon Årsdøgntrafikk (ÅDT) 50-275: 2 miljøstasjoner Årsdøgntrafikk (ÅDT) > 275: 1 miljøstasjon hver 25 m., samlet i soner. Det bør være avfallsbeholdere nær alle adkomster til plattform. Avfallsbeholdere plasseres med stabil fundamentering. Ved behov kan en miljøstasjon utvides etter behov med 1 ekstra fraksjon (eks. papir eller restavfall). Avfallsbeholdere plasseres etter behov rundt og i stasjonsbygning. Hvis det er serveringssted i, eller i umiddelbar nærhet av stasjonen, vurderes antall avfallsbeholdere. 1 miljøstasjon settes sammen slik at fraksjonen for restavfall alltid står i midten. Dette gir forutsigbarhet og er forenklende for passasjerene.

Hvis det er behov for ekstra fraksjoner, kan det settes inntil 4 fraksjoner i en og samme miljøstasjon (f.eks. 2 stk. restavfall ved siden av hverandre og 2 flasker/bokser på hver sin side). Stasjoner er røykfrie. Askebeger inngår således ikke i avfallsbeholdere. For jording av fundamenterte metalliske objekter på plattform, se Teknisk regelverk 9.4 Bagasjetraller Hensikt/mål Utplassering av bagasjetraller skal bidra til å gi et nødvendig og forventet servicetilbud for bagasjehåndtering. Funksjon og utforming Bagasjetraller kan inngå i stasjonens tilleggsstandard. Utplassering av bagasjetraller er aktuelt å vurdere på stasjoner av en viss størrelse/betjente stasjoner. Bagasjetraller vil inngå i stasjonens driftsrutiner. Bagasjetraller utformes etter følgende krav: (: ) Eksterne kilder

Krav Bagasjetraller skal ha fire hjul og brems. Bagasjetraller skal ha piktogram som forteller om forbud mot bruk av bagasjetralle i rulletrapp og på rullebånd. Dimensjonering og plassering Dimensjonering av bagasjetraller inngår i skilt og møbleringsplan for stasjonen og gjøres med utgangspunkt i retningslinjer i Plasseringsveileder, se kapittel 10. Krav Bagasjetraller skal plasseres i samlestativ. Bagasjetraller plassert på plattform skal plasseres parallelt med plattformlengde. Aktuelle plasseringssteder er bussholdeplass, taxiholdeplass og plattform. Utplasseringssted bør skiltes. Antall bagasjetraller vurderes ut fra antall togavganger: Maks avgang 0-50: antall vurderes. Maks avgang 50-150: 20 stk. Maks avgang 150-300: 30 stk. \\Maks avgang over 300: 40 stk. Store gangavstander kan gi behov for flere bagasjetraller. 9.5 Oppbevaringsbokser

Hensikt/mål Utplassering av oppbevaringsbokser skal bidra til å gi et nødvendig og forventet servicetilbud for oppbevaring av bagasje. Funksjon og utforming Oppbevaringsbokser kan inngå i stasjonens tilleggsstandard. Eksterne kilder Krav Betjeningsmekanisme skal kunne brukes av blinde og svaksynte. Touch-screen betjening skal ikke benyttes Oppbevaringsbokser bør visuelt tilpasses stasjonsbygning, f.eks. fargemessig. Dimensjonering og plassering Oppbevaringsbokser inngår i skilt- og møbleringsplan for stasjonen.

Krav Innendørs plasseringssted skal skiltes og åpningstider skal opplyses. Oppbevaringsbokser er aktuelt på stasjoner tilpasset lengre opphold: Årsdøgntrafikk (ÅDT) < 275: 12 stk. Årsdøgntrafikk 275 < (ÅDT) < 1500: 18 stk. Årsdøgntrafikk (ÅDT) > 1500: Vurderes særskilt Oppbevaringsbokser bør plasseres slik at de danner minst mulig lukkede arealer uten innsyn. Eventuelt bør arealene overvåkes med kamera. Stasjoner i sentrum eller nær severdigheter kan trenge flere oppbevaringsbokser. Adkomst til oppbevaringsboks inngår i hinderfri gangvei. Plassering nær gangvei kan forenkle ledelinjesystemet. 9.6 Mobil rullestolrampe Hensikt/mål Bruk av mobil rullestolrampe skal gi sikker av- og påstiging til tog for passasjerer som bruker rullestol.

Funksjon og utforming Utsetting og bruk av mobil rullestolrampe krever at stasjonen oppfyller visse krav til tilgjengelighet. Eksterne kilder Krav ved utsetting av mobile ramper på plattform Stasjonen skal som hovedregel være klassifisert som minimum «tilgjengelig» i henhold til s kriterier. Nivå «tilgjengelig» krever at plattform som hovedregel ikke er lavere enn 55 cm og at gangadkomst til plattform er trinnfri. Eventuell gangrampestigning (dersom det ikke er heis) ikke brattere enn 1:15 eller 1:12 m/repos. For stasjoner med lavere tilgjengelighetsnivå kan det gjøres særskilt vurdering. Plattform i det aktuelle bruksområdet skal ha en nødvendig fri bredde. Retningsgivende bredde 3,5 m. ved plattformhøyde 76 cm og 4,5 m. ved plattformhøyder lavere enn 76 cm. Eventuell sikkerhetssone på motsatt side av plattform kommer i tillegg. Se veiledning Det skal være en fri plass foran rampens hensettingsstativ, retningsgivende 3 m. Se veiledning Søyle, vegg eller monteringsbrakett skal brukes for å feste hensettingsstativ for rullestolrampen. Søyle/vegg dimensjoneres for å tåle belastning av rullestolrampen. Se veiledning Hensettingsstativ skal ikke plasseres slik at det kan benyttes som klatrestativ opp til f.eks. toganvisere, klokke, leskur o.. Se veiledning Hensettingsstativ for rullestolramper skal jordes i samsvar med krav i Teknisk regelverk. Hensettingsstativ skal ikke plasseres i nærheten av kontaktledningsmaster (KL-master) og skal ha sikker avstand til høyspenningsanlegg/installasjoner. Se veiledning Lavere plattformhøyde enn 55 cm kan gi for bratt stigning ved bruk av rullestolrampen. (5.3.1.2) aksepterer en helning på inntil 18%. Dersom rullestolrampen plasseres slik at den kan tas fram i lengderetning gir det mindre sjenanse i plattformens hinderfrie sone.

Mobil rullestolrampe trengs ikke på stasjon hvor det i ordinær drift kun kjører tog med egen rullestolheis eller tog med innstigningshøyde som er tilpasset plattformhøyden. Dette kan avklares med togselskap eller s stasjonsenhet. Rullestolramper kan leveres i to lengder, normal og kort. Kort rampe er tilpasset plattformer med plattformhøyde 76 cm kombinert med smal plattform.