: Økt fyllingsgrad og lavere kraftpriser Mildt vær og mye regn har ført til tilsig som er større enn normalt de siste ukene. I uke 45 var tilsiget til de norske vannmagasinene 3, TWh, og det er 6 prosent mer enn normalt. Samtidig falt den norske kraftproduksjonen med nesten fem prosent. Det førte til at fyllingsgraden i norske vannmagasiner økte med,8 prosentpoeng fra uke 44 til uke 45, og ved utgangen av uken var fyllingsgraden 65,1 prosent. Fyllingsgraden er likevel fremdeles under minimumsverdien fra 1996. Så langt i år har tilsiget vært 16 prosent lavere enn normalt. I Sverige falt fyllingsgraden med,4 prosentpoeng til 67,8 prosent. Prisene ved den nordiske kraftbørsen, Nord Pool, falt ytterligere fra uke 44 til uke 45. Børsprisen på elektrisk kraft i Sør-Norge ble 42,2 øre/kwh, og det er en nedgang på seks prosent fra den foregående uken. Mildt vær og mye nedbør har bidratt til prisnedgangen. I det finansielle kraftmarkedet ble kontrakten for levering av kraft i første kvartal 27 omsatt for 44,7 øre/kwh ved inngangen til uke 46. Prisen på denne kontrakten er dermed falt med en tredjedel siden slutten av august.
Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 2 Innhold 1. Magasinfylling...3 2. Tilsig og nedbørforhold...4 3. Produksjon, forbruk og utveksling...6 4. Kraftpriser...1 5. Kraftforbruk...15 6. Kraftsystemets tilstand...18
Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 3 1. Magasinfylling Fortsatt økning i fyllingsgraden Ved utgangen av uke 45 var fyllingsgraden i norske magasiner 65,1 prosent. Gjennom uken økte fyllingsgraden med,8 prosentpoeng. Uken før var det en økning på,3 prosentpoeng. Magasinfyllingen er nå 1,4 prosentpoeng under minimumsverdien for uken fra tørråret 1996 og 26,9 prosentpoeng under fjorårets nivå. I elspotområde NO1 (Sør-Norge) var fyllingsgraden 64,3 prosent, en økning på 1,6 prosentpoeng. I elspotområde NO2 (Midt- og Nord-Norge) var fyllingen 66,9 prosent. Det er en nedgang på,7 prosentpoeng fra foregående uke. Figur 1 Vannmagasinenes fyllingsgrad i Norge. Prosent. Kapasitet=84,3 TWh. Kilde: NVE 1 9 8 7 6 Median (199-25) 26 25 Maks. (199-25) Min. (199-25) Prosent 5 4 3 2 1 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49 51 Uke nr. Svenske magasiner hadde en fyllingsgrad på 67,8 prosent, en nedgang på,4 prosentpoeng fra uken før. Figur 2 Vannmagasinenes fyllingsgrad i Sverige. Prosent. Kapasitet=33,8 TWh. Kilde: Svensk Energi 1 9 Prosent 8 7 6 5 4 Median (195-21) 26 25 Maks. (195-21) Min. (195-21) 3 2 1 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49 51 Uke nr.
Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 4 2. Tilsig og nedbørforhold Beregnet nyttbart tilsig for uke 45 var 3, TWh, eller vel 16 prosent av normalt. Summert hittil i år har tilsiget vært 92 TWh eller 17 TWh mindre enn normalt. Basert på dagens meteorologiske prognoser ventes et energitilsig på 2,1 TWh for inneværende uke, eller omtrent 16 prosent av normalt. 1 Figur 3 Nyttbart tilsig i Norge i 25 og 26, maks, min og gjennomsnitt for perioden 197-1999,. Kilde: Nord Pool og NVE 15 1 75 Maks 197-1999 Gj.snitt 197-99 Min 197-99 25 26 125 1 75 5 5 25 25 1 4 7 1 13 16 19 22 25 28 31 34 37 4 43 46 49 52 197-99 25 26 Årstilsig Tilsig til og med uke 45 I uke 45 kom det mest nedbør på Vestlandet og i Nordland med 1-18 mm mange steder. Omregnet i nedbørenergi kom det 3,4 TWh eller ca 14 prosent av normalt. Sum nedbørenergi hittil i år er 88 TWh, eller 11 TWh mindre enn normalen. For inneværende uke ventes det mest nedbør på Vestlandet med 1-14 mm. For øvrig ventes det 2-5 mm flere steder i Sør-Norge. Totalt ventes nær 5 TWh, eller nesten det dobbelte av normalen. Det understrekes imidlertid at det er betydelig usikkerhet knyttet til nedbørmengdene i prognosen. Figur 4 Nedbør i Norge i 25 og 26, og gjennomsnitt for perioden 197-1999,. Kilde: NVE 1 75 Gj.snitt 197-99 25 26 125 1 75 5 5 25 25 1 4 7 1 13 16 19 22 25 28 31 34 37 4 43 46 49 52 197-99 25 26 Årsnedbør Nedbør til og med uke 45 1 For flere detaljer når det gjelder vannføring i Norge se: http://www2.nve.no/h/hd/plotreal/
Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 5 I sum for uke 45 var temperaturen ca en grad over normalen på Sør- og Østlandet, i Midt- Norge og Nord-Norge, mens den var ca to grader over normalen på Vestlandet. For inneværende uke ventes høye temperatur i stort sett hele landet. I sum for uken forventes temperaturen å bli 3 til 5 grader over normalen i hele landet. I uke 45 la det seg en god del snø i høyfjellet på Vestlandet og i Nordland, mens det har smeltet noe i lavereliggende vassdrag langs kysten av Trøndelag og Nordland. For inneværende uke vil temperaturen mange steder variere omkring null grader, og både tilsig og videre utvikling av snømagasinet vil være svært følsomt for temperaturendringer. For flere detaljer om snø, smelting, nedbør og temperatur henvises det til: www.senorge.no
Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 6 3. Produksjon, forbruk og utveksling Redusert norsk produksjon og forbruk av kraft Det nordiske totalforbruket av kraft var 873 i uke 45, og dette er tre prosent lavere enn i uke 44. Kraftforbruket falt i alle de nordiske landene, og generelt høyere temperaturer kan ha bidratt til nedgangen. Det nordiske kraftproduksjonen var 7953 i uke 45, og det innebærer også en nedgang fra foregående uke. Reduksjonen var størst i Norge med 112 til tross for økt tilsig. I Sverige økte imidlertid kraftproduksjonen som følge av økt kjernekraftproduksjon. Gjennom uke 45 har de svenske kjernekraftreaktorene stort sett produsert for 93 % av full kapasitet. Det er kun Oskarshamn 1 (487 MW) som ikke er i full drift. Oskarshamn 1 er forventet å være tilgjengelig for markedet 19. januar 27. Natt til tirsdag i uke 46 brøt det ut brann ved Ringhals 3 (917 MW), og det er forventet at enheten er utilgjengelig for markedet i to uker Den nordiske nettoimporten av kraft var 12 i uke 45. Økte kraftpriser i Tyskland har medvirket til at den nordiske importen fra Tyskland falt med 144. Danmark er fremdeles det eneste nordiske landet med nettoeksport gjennom uken. Økt kjernekraftproduksjon i Sverige har trolig også medvirket til den reduserte svenske nettimporten. Norge økte sin nettoimport fra 151 til 186. På denne tiden i fjor eksporterte Norge 289. Tabell 1 Nordisk produksjon, forbruk* og kraftutveksling i uke 45 i 25 og i uke 44 og 45 i 26. Alle tall i. Kilde: Nord Pool År 25 26 Endring Uke 45 44 45 Uke 44-45 Produksjon Norge 2647 239 2278-112 Sverige 399 293 2947 44 Finland 131 1792 1767-25 Danmark 668 955 961 6 Jylland 422 58 566-14 Sjælland 246 375 395 2 Nordisk totalproduksjon 7724 84 7953-87 Forbruk Norge 2358 2541 2464-77 Sverige 287 383 2969-114 Finland 1737 195 1913-37 Danmark 712 73 727-3 Jylland 426 433 431-2 Sjælland 285 297 296-1 Nordisk totalforbruk 7614 834 873-231 Import Norge -289 151 186 35 Sverige -292 18 22-158 Finland 427 158 146-12 Danmark 44-225 -234-9 Nordisk nettoimport -11 264 12-144 *Ikke temperaturkorrigerte tall Utviklingen i kraftproduksjon og forbruk Den nordiske kraftproduksjonen har så langt i år vært 323,2 TWh. Dette er om lag 5,2 TWh lavere enn tilsvarende periode i 25. I Finland og Danmark er kraftproduksjonen økt betydelig sammenliknet med i fjor, noe som har sammenheng med at termiske kraftverk har økt sin andel av den nordiske kraftproduksjonen. I Sverige og Norge er kraftproduksjonen falt fra i fjor som følge av hendelsene med de svenske kjernekraftverkene samt høye vannverdier.
Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 7 I Norge er det hittil produsert 13,7 TWh elektrisk energi, og dette innebærer en reduksjon på 1,3 TWh fra 25. Figur 5 Produksjonsutvikling i de nordiske landene, 25 og 26,. Kilde: Nord Pool 4 NORGE 4 SVERIGE 3 3 2 2 1-26 25 1 4 7 1 13 16 19 22 25 28 31 34 37 4 43 46 49 52 1-26 25 1 4 7 1 13 16 19 22 25 28 31 34 37 4 43 46 49 52 2 FINLAND 12 DANMARK 1 5 8 1 5-26 25 1 4 7 1 13 16 19 22 25 28 31 34 37 4 43 46 49 52 4 26 25 1 4 7 1 13 16 19 22 25 28 31 34 37 4 43 46 49 52 Det nordiske forbruket av kraft har så langt i år vært 333,6 TWh, mens tilsvarende forbruk for 25 var 327,6 TWh. Flere faktorer kan bidra til å forklare denne økningen. Blant annet var det relativt kaldt i årets første kvartal, kraftprisene er økt fra i fjor samtidig som det generelt er høy økonomisk aktivitet i samfunnet. I tillegg var det finske forbruket i 25 påvirket av streik i papirindustrien. Man ser også at forbruket i Sverige og Norge de siste ukene stort sett har ligget under fjorårets nivå. I Norge har kraftbruket så langt i år vært 13,1 TWh. Sammenliknet med i fjor er dette en nedgang på 1,4 TWh. Figur 6 Forbruksutvikling i de nordiske landene, 25 og 26,. Kilde: Nord Pool 4 NORGE 4 SVERIGE 3 3 2 2 1 26 25 1 4 7 1 13 16 19 22 25 28 31 34 37 4 43 46 49 52 1 26 25 1 4 7 1 13 16 19 22 25 28 31 34 37 4 43 46 49 52 25 FINLAND 12 DANMARK 2 15 1 5 26 25 1 4 7 1 13 16 19 22 25 28 31 34 37 4 43 46 49 52 8 4 26 25 1 4 7 1 13 16 19 22 25 28 31 34 37 4 43 46 49 52
Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 8 Kraftutveksling Hittil i år har Nordens nettoimport av kraft vært 1,4 TWh. I fjor på denne tiden var det en samlet nettoeksport fra Norden på,9 TWh. Det er i første rekke kraftutvekslingen med Tyskland som er endret. Norge har så langt i 26 eksportert netto,7 TWh. I løpet av de siste åtte ukene har Norge importert netto om lag 1,4 TWh. Over samme periode i fjor eksporterte Norge netto 1,8 TWh elektrisk energi. Figur 7 Nettoutveksling pr. uke for Norge og Norden, 25 og 26,. Kilde: Nord Pool 75 5 25-25 -5-75 Import NORGE Eksport 26 25 1 4 7 1 13 16 19 22 25 28 31 34 37 4 43 46 49 52 75 5 25-25 -5-75 Import Eksport NORDEN 26 25 1 4 7 1 13 16 19 22 25 28 31 34 37 4 43 46 49 52 Norge økte sin samlede nettoimport av kraft fra Sverige fra uke 44 til uke 45. Totalt importerte de to norske elspotområdene om lag 16 fra Sverige i uke 45. En av årsakene til økningen kan være økte kjernekraftproduksjon i Sverige. Også i uke 45 har det vært begrenset overføringskapasitet fra Sverige til Sør-Norge i timer med lavlast. Disse begrensningene har medvirket til prisforskjellene man ofte observerer mellom Sør-Norge og Sverige i disse timene, og dempet den norske importen. Endret prisforhold mellom Sør-Norge og Jylland har medvirket til en mer balansert utvekling mellom Sør-Norge og Jylland. I ukedagene har den norske importen i lavlast vært omtrent lik den norske eksporten i høylast. I helgen har nettoimporten til Sør-Norge imidlertid vært om lag 19. Økte kraftpriser i Tyskland har medvirket til at Norden igjen var netteksportør av kraft til Tyskland.
Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 9 Figur 8 Import og eksport mellom de nordiske land og fra/til tilgrensende områder i uke 45 (uke 44) i 26. Alle tall i. Kilde: Nord Pool* Ukentlig utveksling () 4 (3) NO2 6 (9) 88 (65) 5 (6) () RU 6 () 3 (48) NO1 18 (12) 29 (74) 19 (14) SE 3 (8) 8 (66) FI 232 (227) 2 (17) 4 (56) DK1 132 (176) DK2 26 (31) 3 (56) TY 131 (8) 45 (11) 32 (44) () PO * Tallene i figur 8 er ikke avstemt mot tallene i tabell 1, og det eksisterer avvik i forhold til nettohandelstallene i tabell 1.
Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 1 4. Kraftpriser Engrosmarkedet Kraftprisene ved den nordiske kraftbørsen, Nord Pool, falt ytterligere fra uke 44 til uke 45. Kraftprisen for Sør-Norge ble 422 kr/mwh, og den er nå nesten 2 kroner under nivået i uke 34. En årsak til fallet i kraftprisene kan være det relativt milde været i kombinasjon med en del nedbør. I Tyskland økte kraftprisene betydelig fra uke 44 til uke 45. Deler av forklaringen kan være kraftprisen i time 19 på tirsdag ble over 2 kr/mwh, noe som naturligvis bidrar til å trekke det ukentlige gjennomsnittet betydelig opp. Den tyske kraftprisen for uke 45 ble 539 kr/mwh, og det er en økning på 165 kr/mwh fra den foregående uken. Katolsk helligdag i deler av Tyskland i uke 44, kan også ha medvirket til en prisoppgang i forhold til uke 44. Figur 9 Ukegjennomsnitt for døgnmarkedspris (elspotprisen) for prisområde NO1 og European Electricity Exchange (EEX), 25 og 26, NOK/MWh. Kilde: Nord Pool og EEX 11 1 9 26 Nord Pool NO1 25 Nord Pool NO1 26 EEX Tyskland 25 EEX Tyskland 8 7 kr/mwh 6 5 4 3 2 1 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49 51 Uke nr. Gjennomsnittlig kraftpris for NO2 ble 5 kroner høyere enn i NO1 i uke 45. Prisforskjellene har i hovedsak oppstått i lavlast da kraftprisene i NO1 falt mer enn i NO2. Det har skjedd når også de svenske kraftprisene faller betydelig i lavlast, slik som natt til tirsdag, onsdag og torsdag. Fallet i de svenske kraftprisene i lavlast er tydeligst ved relativt milde netter og tilhørende lavt kraftforbruk. Tilsiget i Norge var også størst i begynnelsen av uken, noe som kan ha medført relativt høy kraftproduksjon fra vannkraftprodusenter uten reguleringsevne. Begrensinger i overføringskapasiteten inn til Sør-Norge fra Sverige og Danmark medvirker trolig til å dempe prisfallet i Norge i lavlasttimene. Man registrerer også at det på onsdag og fredag var relativt lite vind på Jylland slik at prisene i høylast var høyere enn ellers i uken. Norge var som følge av dette nettoeksportør til Danmark disse to dagene. I helgen økte vindkraftproduksjonen igjen, og man fikk enkelte timer med null-priser på søndagen.
Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 11 Figur 1 Spotpriser i Norden og Tyskland i uke 45, 26, NOK/MWh. Kilde: Nord Pool og EEX 8 7 6 NO1 NO2 Sverige Finland Jylland Sjælland Tyskland (Kontek) Tyskland (EEX) 5 NOK/MWh 4 3 2 1 Man Tir Ons Tor Fre Lør Søn Kraftprisene i det finansielle markedet har falt gjennom uke 45. På kontrakten som omfatter månedene januar til og med mars endte sluttprisen mandag 13. november på 447 kr/mwh og det er den laveste prisen på denne kontrakten siden slutten av juni 26. Også kvartalskontrakten som dekker månedene april til juni har falt gjennom foregående uke og endte denne mandagen på 35 kr/mwh. Nedgangen i det finansielle markedet skyldes i hovedsak fortsatt våte og milde værvarsler, samtidig som kvoteprisen på CO2 kvoter har falt med 17 kr/tonn i samme periode. Ved den tyske kraftbørsen EEX var prisen på første kvartalskontrakten mandag 13. november 565 kr/mwh, etter på ha notert den høyeste sluttprisen på denne kontrakten onsdag i uke 45 på 591 kr/mwh. Prisforskjellen mellom første kvartalskontrakten i det nordiske og tyske markedet var dermed 118 kr/mwh.
Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 12 Figur 11 Daglige sluttpriser for enkelte kontraktstyper i det finansielle kraftmarkedet siste tolvmånedersperiode, NOK/MWh. Kilde: Nord Pool og EEX 8 7 6 5 kr/mwh 4 3 2 NP 1. kvartal 7 NP 2. kvartal 7 EEX 1. kvartal 7 1 2.1.26 2.2.26 2.3.26 2.4.26 2.5.26 2.6.26 2.7.26 2.8.26 2.9.26 2.1.26 2.11.26 Figur 12 Daglige sluttpriser for utslippskvoter på CO 2, /tonn. Kilde: Nord Pool 35 3 25 /tonn 2 15 1 5 CO2 25 3.1. 17.1. 31.1. 14.2. 28.2. 14.3. 28.3. 11.4. 25.4. 9.5. 23.5. 6.6. 2.6. 4.7. 18.7. 1.8. 15.8. 29.8. 12.9. 26.9. 1.1. 24.1. 7.11. 21.11. 5.12. 19.12. CO2 26
Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 13 Sluttbrukerprisene Mandag i uke 46 var prisen på standard variabel kraftleveringskontrakt som tilbys for uke 48, i snitt 69,6 øre/kwh. Dette er ned 2,2 øre/kwh fra pristilbudet i uke 45. Utviklingen i standard variabel kraftpris er beregnet på bakgrunn av et volumveid snitt for dominerende kraftleverandører i 22 nettområder. Til sammenligning vil gjennomsnittlig pris for de 15 rimeligste landsdekkende kraftleverandørene som tilbyr standard variabel kontrakt, være 68,8 øre/kwh for levering i uke 48, ned 1,4 øre/kwh i forhold til pristilbudet for uke 47. Dette betyr at gjennomsnittsprisen hos de landsdekkende leverandørene vil være,8 øre/kwh billigere enn gjennomsnittet blant de dominerende for levering i uke 48. En markedspriskontrakt med et påslag på 2,2 øre/kwh ville i uke 45 gitt en pris til sluttbruker på 54,9 øre/kwh, noe som er ned 3,7 øre/kwh fra uke 44. Prisen i uke 45 var 19, øre/kwh lavere enn standard variabel pris blant de dominerende kraftleverandørene for samme uke, og 18,1 øre/kwh lavere enn gjennomsnittet for de landsdekkende leverandørene. Figur 13 Utviklingen i standard variabel kraftpris siste 52 uker for dominerende leverandør (volumveid snitt), gjennomsnittet av landsdekkende leverandører og en tenkt spotpriskontrakt med påslag på 2,2 øre/kwh. Alle priser inkludert mva. Kilde: Konkurransetilsynet og NVE 8 7 6 5 øre/kwh 4 3 2 1 Standard variabel pris - dominerende leverandører Standard variabel pris - gjennomsnitt av landsdekkende leverandører Spot pluss påslag (2,2 øre) 49 51 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 Uke nr. Når det gjelder 1-års fastpriskontrakt går de norske prisene ned fra uke 45 til uke 46. Gjennomsnittsprisen på 1-års fastpriskontrakt i Norge er 62,7 øre/kwh, ned 2,1 øre/kwh fra forrige uke. I Sverige er prisen for 1-års fastpriskontrakt 63,7 øre/kwh målt i norsk valuta. Det er ikke innhentet nye svenske priser siden forrige uke. Gjennomsnittsprisen for de fem landsdekkende leverandørene som tilbyr 3-års fastpriskontrakt er 57, øre/kwh i uke 46, ned 1,8 øre/kwh fra forrige uke.
Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 14 Figur 14 Utviklingen i 1-årige norske og svenske fastpriskontrakter med årsforbruk på 2 kwh for siste 52 uker. Alle priser inkl. mva. Aritmetisk gjennomsnitt for32 svenske og 17 norske leverandører, norske øre/kwh. Kilde: Montel og Konkurransetilsynet øre/kwh 8 75 7 65 6 55 5 45 4 35 3 25 2 15 1 5 Norsk 1-års fastpris Svensk 1-års fastpris 47 49 51 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 Uke nr.
Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 15 5. Kraftforbruk Det temperaturkorrigerte totalforbruket i Norge var 256 i uke 44. Det er omtrent seks prosent lavere enn i samme uke i 25, men omtrent identisk med kraftforbruket i 24. Det akkumulerte totalforbruket etter korrigering for temperaturer er nå 12,8 TWh. Det er en nedgang på ca 2, TWh, eller 1,9 prosent fra tilsvarende periode i fjor. Sett opp mot samme periode i 24 har det temperaturkorrigert forbruket av kraft økt med 2, TWh. I løpet av de siste 12 ukene er det temperaturkorrigerte totalforbruket redusert med 1,3 TWh fra i fjor. Figur 15 Temperaturkorrigert totalforbruk, Norge. 24, 25 og 26,. Kilde: Nord Pool 35 14 3 12 25 1 8 2 6 15 4 1 26 2 5 25 24 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49 51 24 25 26 Årsforbruk Forbruk til og med uke 44 Figur 16 Temperaturkorrigert forbruk i alminnelig forsyning, Norge. 24, 25 og 26.. Kilde: Nord Pool 25 1 9 2 15 8 7 6 5 4 1 3 2 5 26 25 24 1 24 25 26 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49 51 Årsforbruk Forbruk til og med uke 44
Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 16 I alminnelig forsyning har det temperaturkorrigerte forbruket så langt i år vært 7,7 TWh. Sammenlignet med samme periode i fjor er det en økning på,9 TWh, eller 1,3 prosent. Forbruket i den kraftintensive industrien har vært 27,4 TWh og det er 1,4 TWh mindre enn i samme periode i fjor. Også kjelforbruket har falt og var,4 TWh lavere enn i fjor ved utgangen av uke 44. Figur 17 Forbruk i kraftintensiv industri i Norge, 24, 25 og 26,. Kilde: Nord Pool 7 4 35 65 6 3 25 2 55 15 1 5 5 45 26 25 24 24 25 26 Årsforbruk 4 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49 51 Forbruk til og med uke 44 Figur 18 Forbruk i elektrokjeler, Norge, 24, 25 og 26,. Kilde: Nord Pool 14 45 12 4 35 1 3 25 8 2 6 15 1 4 26 5 2 25 24 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49 51 24 25 26 Årsforbruk Forbruk til og med uke 44
Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 17 I Sverige var det temperaturkorrigerte totalforbruket 284 i uke 44. Hittil i år har det vært et samlet svensk forbruk på 122,5 TWh. Det er,3 TWh mer enn i tilsvarende periode i fjor. Figur 19 Totalt kraftforbruk i Sverige, temperaturkorrigerte tall, 24, 25 og 26,. Kilde: Svensk Energi 4 16 14 35 12 1 3 8 6 25 2 15 26 25 24 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49 51 4 2 24 25 26 Årsforbruk Forbruk til og med uke 44
Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 18 6. Kraftsystemets tilstand 2 Vedlikeholdsarbeider på linjenett og ved kraftstasjoner pågår nå flere steder i Norden. For mer informasjon om linjer og kraftverk som er berørt, vises det til Nord Pools hjemmesider. Vedlikeholdsarbeide i Polen innebærer redusert utvekslingskapasitet over Swe-Pol kabelen mellom Polen og Sverige. Dette kan innebære reduksjoner ned mot -2 MW på den svenske importkapasiteten. Redusert overføringskapasitet på mellom Finland og Sverige som følge av vedlikehold i nettet framt til 3. november. Kapasiteten kan bli redusert fra 165 MW til 115 MW fra Finland til Sverige og fra 25 MW til 14 MW fra Sverige til Finland. Overføringskabelen Skagerrak pol 3 (5 MW) mellom Norge og Jylland forventes å være tilbake i drift medio desember. Som følge av at Kyndbyværket er ute av drift er overføringskapasiteten fra Sverige til Sjælland redusert fra 13 MW til 11 MW frem til 1. februar 27. Oppstart av Estlink (mellom Finland og Estland) er utsatt på ubestemt tid. Den var planlagt idriftsatt 29. november 26. Den har en kapasitet på 35 MW. Det svenske vannkraftverket Porjus 235 (MW) er ute av drift mellom 31. oktober og 1. desember 26. Vannkraftverket Svartisen (35 MW) er ute av drift til 17. mars 27 som følge av feil. Det svenske kjernekraftverket Oskarshamn 1 (487 MW) er forventet å være ute av drift til slutten av desember 26. Fra 2. november blir det tre elspotområdet i Norge. Det sørligste markedsområdet, NO1, beholdes slik det er i dag og dekker Sør-Norge sør for Dovre. Dagens NO2, som nå dekker Norge nord for Dovre, blir delt i to, med ny grense ved Tunnsjødal i Nord- Trøndelag. Det nye NO2 vil da i hovedsak dekke Midt-Norge, mens NO3 i hovedsak vil dekke de tre nordligste fylkene. 2 Kilde: http://www.nordpool.no ( Urgent Market Messages (UMM) ).