Ark.: M80 &85 Lnr.: 7243/11 Arkivsaksnr.: 11/264-13 Saksbehandler: Gudbrand Aanstad FELLES BRANN- OG FEIERTJENESTE FOR GAUSDAL, ØYER OG LILLEHAMMER Vedlegg: 1. Vedtekter - forslag 2. Samarbeidsavtale - forslag 3. Drøftingsnotatet til formannskapene 23. august 2011 4. Utredning fra arbeidsgruppe 5. Uttale fra tillitsvalgte i Gausdal brannvesen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen. SAMMENDRAG: Det foreslås at felles brann- og feiertjeneste for Lillehammer, Øyer og Gausdal blir etablert fra 01.01.2012, som et samarbeid etter Kommunelovens 27. Staten understreker nødvendigheten av samarbeid, og dette samarbeidet vil styrke brann- og beredskapsarbeidet i Lillehammer-regionen. Formannskapene i de 3 kommunene har behandlet saken i 2 omganger (august og september 2011), og saken med vedtekter for samarbeidet og samarbeidsavtale går nå til sluttbehandling. SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn for saken: Øyer og Lillehammer kommuner har hatt samarbeid om brannvesen siden 1992. Samarbeidet ble utvidet til også å omfatte feiervesenet fra 2001. Med hjemmel i Kommunelovens 27 om interkommunalt samarbeid og Lov om brann- og eksplosjonsvern av 14. juni 2001, ble brannog feiervesenet for disse 2 kommunene organisert som et interkommunalt brannvesen fra 01.01.2003 (LØB). I forbindelse med behandling av handlingsprogram 2010-2013 og årsbudsjett 2010 vedtok Gausdal kommunestyret at følgende skal utredes:
Innen teknisk: Vurdere regionalt samarbeid på ( ) brannberedskap. Saken ble utredet, og Gausdal kommunestyret behandlet saken igjen den 17.06.2010 sak 43/10, med følgende vedtak: Gausdal kommune innleder forhandlinger med Lillehammer og Øyer kommuner med sikte på å få en avtale om felles brann- og redningstjeneste for de 3 kommunene i Lillehammer-regionen. Regional rådmannsgruppe fulgte opp vedtaket på møte den 9. september 2010 med å oppnevne ei arbeidsgruppe som skulle utrede felles brann- og feiertjeneste for de 3 kommunene, - med vekt på: o Nødvendig dimensjonering av mannskap og materiell. o Økonomiske forutsetninger/konsekvenser for alle tre kommunene. o Konsekvenser for de ansatte. Arbeidsgruppen har bestått av: Alexander Linn Thor Veen Knut Birger Bakken Trond Pedersen Anne Dina Bjerke Stein Øyhaugen Egil Ole Murland Gudbrand Aanstad LØB LØB LØB LØB Tillitsvalgt Fagforbundet i Gausdal kommune Tillitsvalgt for brannkonstabler i Gausdal Gausdal brannvesen og enhetsleder teknisk Konstituert brannsjef i Gausdal brannvesen Arbeidsgruppen har gjort et godt grunnlagsarbeid for viktige elementer i en eventuell avtale om felles brann- og feiervesen for Lillehammer-regionen. Arbeidsgruppen legger vekt på at dette vil styrke brann- og redningsarbeidet i regionen. De tillitsvalgte i Gausdal brannvesen støtter også denne løsningen. Politisk prosess: Saken Samarbeid om brann- og beredskap i Lillehammer-regionen ble behandlet i formannskapene i de 3 kommunene 23. august 2011. Formannskapene vedtok følgende: 1. Felles brann- og feiertjeneste for Lillehammer, Øyer og Gausdal etableres fra 01.01.2012. 2. Avtaledokument med vedtekter blir utarbeidet og legges fram for de 3 kommunestyrene i september 2011. 3. Brann- og feiervesenet for de 3 kommunene i Lillehammer-regionen organiseres som et interkommunalt samarbeid etter Kommunelovens 27. 4. Utredning av august 2011 om felles brann- og feiertjeneste for de 3 kommunene i Lillehammer-regionen legges til grunn for dimensjoneringen.
5. Feiing: gjennomgang av kostnadene (selvkost) og utarbeidelse av et felles gebyrregulativ, inkludert feiervesen, med sikte på å gi like gebyrsatser for innbyggerne i de 3 kommunene tas i forbindelse med årsbudsjett for 2012. 6. Følgende prinsipper legges til grunn for fordeling av kostnadene for finansiering av brann og redningstjenesten for de 3 kommunene pr 01.01.2012: a. Lillehammer kommune betaler forlots andel som tilsvarer gjeldende avtale. b. Øvrige driftsutgifter og inntekter fordeles iht. innbyggerantall. c. Etterslepet Gausdal kommune har på opplæring etter forskriften, dekkes av Gausdal kommune alene. 7. Kostnadsnøkkelen vurderes etter 2 regnskapsår (fra 01.01.2012). Ved behandlingen av saken var formannskapet i Lillehammer kommune opptatt av å få fremlagt til drøfting forslaget til vedtekter og samarbeidsavtaler før en lager sin innstilling til kommunestyret. Det skal legges fram 3 like saker til kommunestyrene, og da er det vanskelig å komme med eventuelle korrigeringer som en del av den formelle behandlingen. Drøftingsnotat til de 3 formannskapene ble utarbeidet og lagt fram medio september 2011. Notatet inneholdt utkast til vedtekter for samarbeidet etter Kommunelovens 27 og samarbeidsavtale. Notatet omhandlet også økonomiperspektivet, slik at det skulle bli avklart hvilke element en gikk videre med og eventuelt hva som måtte avklares før sluttbehandling i september i formannskap og kommunestyre. Notatet ble lagt fram med følgende drøftingspunkt: o Økonomiperspektivet, med sikte på å få fram synspunkt og evt. hva som må avklares før sluttbehandling i september. o Vedtektene og samarbeidsavtalen, - er det ønsker om korrigeringer til foreliggende utkast? Formannskapet i Gausdals behandling av drøftingsnotatet 13. september 2011, - konklusjon: Gausdal formannskap viser til behandling i formannskapet 23. august. Forslag til vedtekter og samarbeidsavtale slik de framgår av drøftingsnotatet kan legges til grunn for samarbeidet. Formannskapet i Øyers behandling av drøftingsnotatet 13. september 2011: Formannskapet har drøftet forslag til vedtekter m.m., og ønsker saken til sluttbehandling i september. Formannskapet har en merknad; Det forutsettes at Gausdals inntreden i samarbeidet ikke medfører økt kostnad for Øyer (jfr forlodds andel). Formannskapet i Lillehammers behandling av drøftingsnotatet 13. september 2011, - signaler: Økonomi: Lillehammer kan dekke en forlots andel oppad til 15% av faste lønninger for mannskapene ved Lillehammer brannstasjon.
På bakgrunn av drøftingene i formannskapene 13. september er det laget en felles sak med vedtekter for samarbeidet etter Kommunelovens 27 og samarbeidsavtale som behandles i formannskapene 27. sept (i Øyer og Lillehammer) og 29. sept. i Gausdal, - før saken går til sluttbehandling i kommunestyrene 29. september 2011. Interkommunalt brannsamarbeid Kommunenes ansvar for brann- og redningsvesen er en del av den samlete nasjonale rednings- og beredskapstjenesten. De overordnete bestemmelsene om dette står i Brannloven slik: Kommunens plikter og fullmakter ( 9) Kommunen skal sørge for etablering og drift av et brannvesen som kan ivareta forebyggende og beredskapsmessige oppgaver etter loven på en effektiv og sikker måte. Kommunen skal gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse slik at brannvesenet blir best mulig tilpasset de oppgaver det kan stå overfor. To eller flere kommuner kan avtale å ha felles brannvesen eller felles ledelse av brannvesenet. Kommunen kan gjennom avtale overlate brannvesenets oppgaver og ledelse helt eller delvis til en annen kommune, virksomhet e.l. Kommunen må i slike tilfeller etablere ordninger som sikrer at all myndighetsutøvelse etter loven skjer under kommunens formelle ansvar. Brannvesenets oppgaver ( 11) Brannvesenet skal: a) Gjennomføre informasjons- og motivasjonstiltak i kommunen om fare for brann, farer ved brann, brannverntiltak og opptreden i tilfelle brann og andre akutte ulykker b) Gjennomføre brannforebyggende tilsyn c) Gjennomføre ulykkesforebyggende oppgaver i forbindelse med håndtering av farlig stoff og ved transport av farlig gods på veg og jernbane d) Utføre nærmere bestemte forebyggende og beredskapsmessige oppgaver i krigsog krisesituasjoner e) Være innsatsstyrke ved brann f) Være innsatsstyrke ved andre akutte ulykker der det er bestemt med grunnlag i kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse g) Etter anmoding yte innsats ved brann- og ulykke i sjøområder innenfor eller utenfor den norske territorialgrensen h) Sørge for feiing og tilsyn med fyringsanlegg i) Kommunen kan legge andre oppgaver til brannvesenet så langt dette ikke svekker brannvesenets gjennomføring av oppgavene i første ledd. Sentrale myndigheter er opptatt av økt samarbeid mellom kommuner innen brann- og redningstjenestene, gjerne ved etablering av større regionale brannvesen. Krav til bl.a utstyr, kompetanse, internkontroll og HMS er etter hvert blitt så omfattende at små organisasjoner har problemer med oppfylle alle krav. Dette gjelder både på forebyggende / tilsynsområdet og på beredskapsområdet.
Lover og forskrifter er klare på kravet om samarbeid: I Brann- og eksplosjonsvernloven 15 heter det: "Kommunene skal samarbeide om lokale og regionale løsninger av forebyggende og beredskapsmessige oppgaver med sikte på best mulig utnyttelse av samlede ressurser." I Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen, 3-1 og 4-1, heter det at "Kommunen skal søke samarbeid med andre kommuner for best mulig å utnytte samlet kompetanse i regionen (...)". I St.meld. nr 35 (2008-2009); Brannsikkerhet - forebygging og brannvesenets redningsoppgaver, blir dette understreket ytterligere: "For å få mer utnyttelse av ressursene, og sikre en fremtidsrettet, moderne og mobil brannog redningsberedskap, vil samarbeid mellom kommuner om etablering av større regionale brannvesen være en mulighet." Selskapsform Øyer og Lillehammer kommuner har hatt samarbeid om brannvesen siden 1992. Fra 01.01.2003 ble det organisert som et interkommunalt samarbeid med hjemmel i Kommunelovens 27. Ved Gausdals inntreden i samarbeidet kan det være på sin plass å vurdere selskapsformen. De 3 kommunene i Lillehammer-regionen har mange ulike samarbeid og de har ulik organisering. Aksjeselskap (AS) Det som først og fremst kjennetegner et aksjeselskap fra andre måter å organisere virksomhet på, er aksjeeiernes begrensede ansvar for selskapsgjelden. Dette innebærer at aksjeeierens ansvar er begrenset til det aksjeinnskuddet som er innbetalt ved tegning av aksjer i selskapet. Styret har det overordnete ansvar for forvaltningen av selskapet, og eierne har myndighet gjennom generalforsamlingen. Eierne kan gjennom vedtekter, instrukser og andre vedtak fattet i generalforsamlingen fastsette rammer og gi nærmere regler for styrets ledelse av selskapet. Kommunen som aksjeeier kan ikke gi pålegg til selskapets styre uten at dette skjer i form av en beslutning fra generalforsamlingen. Nivået på eierandelen må derfor tilpasses kommunens mål med eierskapet. Organisering av virksomhet i aksjeselskap er egnet når: o Det er ønskelig å redusere risiko for kommunen. o Det er behov for å fristille virksomheten fra kommunens organisasjon for å bedre virksomhetens rammebetingelser. Eksempler på aksjeselskap: o Ikomm AS o LGE Holding AS
Interkommunalt selskap (IKS) Innen spesielle fagfelt kan det være mest hensiktsmessig for nabokommuner å samarbeide gjennom å danne et interkommunalt selskap. Flere kommuner eier da selskapet sammen. Interkommunale selskap er rettslig og økonomisk skilt fra deltakerkommunene. Hver av deltakerne har et ubegrenset ansvar for en andel av selskapets samlede forpliktelser. Dette skiller interkommunale selskaper fra aksjeselskap, hvor deltakeransvaret er begrenset. Deltakerkommunene får imidlertid større innflytelse over forvaltningen av det interkommunale selskapet. Selskapets øverste myndighet er representantskapet som består av minst ett medlem fra hver kommune. Representantskapet kan omgjøre styrets vedtak. Interkommunalt selskap (IKS) er aktuelt når: o Hovedformålet er å ha et tjenestetilbud inn mot de kommunale organisasjonene o Det er ønskelig med stor grad av fristilling o Det utføres lovpålagte oppgaver der det kan være strategisk å løse oppgavene felles. o Det kun er aktuelt med offentlig eierskap Eksempler på IKS: o Innlandet revisjon IKS o GLØR IKS Interkommunalt samarbeid Flere kommuner kan inngå avtale om å løse oppgaver i fellesskap uten at det dannes et interkommunalt selskap. Dette kan løses på to måter: a) Vertskommunesamarbeid Innebærer at en kommune kan avtale med en annen kommune at vertskommunen skal utføre oppgaver og treffe avgjørelser etter delegert myndighet fra samarbeidskommunene i enkeltsaker eller typer saker som ikke er av prinsipiell betydning. Det skal utarbeides samarbeidsavtaler ved slike samarbeider. b) Samarbeid etter Kommunelovens 27. Har regler for samarbeidsavtaler mellom kommuner og/eller fylkeskommuner når samarbeidet er organisert med eget styre. Kommunelovens 27 gjelder bare for samarbeid som ikke er organisert som egne rettssubjekt. Styret har begrenset avgjørelsesmyndighet og myndighet til å ta avgjørelser bare i saker som angår virksomhetens drift og organisering. Det skal derfor utarbeides vedtekter/samarbeidsavtaler for slike interkommunale samarbeider. Interkommunalt samarbeid er aktuelt når: o hovedformålet er å ha et tjenestetilbud rettet inn mot de kommunale organisasjonene o det er ønskelig med stor grad av administrativ styring og mindre grad av fristilling. Eksempler på interkommunalt samarbeid: o Felles landbrukskontor for Lillehammer-regionen (vertskapskommunesamarbeid) o Fellesenhet økonomi (vertskapskommunesamarbeid) o Fellesenhet skatt/innfordring (vertskapskommunesamarbeid) o Kontrollutvalgssekretariatet for Innlandet ( 27) o Lillehammer og Øyer brann- og feiervesen ( 27)
Kommunale foretak (KF) Kommunale foretak er en del av kommunen og hjemlet i kapitel 11 i Lov om kommuner og fylkeskommuner (Kommuneloven). De kommunale foretakene har ikke selvstendig partsstatus i forhold til domstoler og offentlige myndigheter. Alle lover som er gjeldende for kommunal virksomhet, som Kommuneloven, Forvaltningsloven og Offentlighetsloven, gjelder for de kommunale foretakene. Hovedformålet bak organisasjonsformen kommunalt foretak er å gi deler av kommunal virksomhet større grad av fristilling fra de politiske beslutningsprosesser enn andre organisasjonsformer etter Kommuneloven. Til forskjell fra kommunalt eide aksjeselskaper, som er rettslig og økonomisk atskilt fra kommunen, er kommunalt foretak en del av kommunen. Kommunalt foretak er ment å balansere kommunal styring og kontroll på den ene side og frihet for foretaksledelse på den andre siden. Rådmannen har ingen instruksjons- og omgjøringsmyndighet overfor styret og daglig leder. Rådmannen har rett til å legge en sak som er eller har vært til behandling i foretaket, fram for Kommunestyret med sin innstilling. Rådmannen kan beslutte at vedtak som er truffet av foretaket skal utsettes til etter at Kommunestyret har behandlet saken, slik at Kommunestyret kan få reell mulighet til å overprøve foretakets vedtak. Kommunale foretak er aktuelt for: o virksomheter som ikke har stort omfang av offentlig myndighetsutøvelse og hvor kommunen vil ha fullt ansvar. Denne selskapsformen er utfordrende styringsmessig i og med at det samtidig skal fristilles og være kommunens fulle ansvar. Dersom det er ønskelig med større grad av fristilling av virksomhet er aksjeselskap eller IKS å foretrekke. Vi har ingen kommunale foretak i Lillehammer-regionen. ---- Brann- og feiervesenet for de 3 kommunene i Lillehammer-regionen foreslås organisert som et interkommunalt samarbeid etter Kommunelovens 27. Kommunelovens 27 sier følgende: 27. Interkommunalt og interfylkeskommunalt samarbeid. 1. To eller flere kommuner, to eller flere fylkeskommuner, eller en eller flere kommuner og en eller flere fylkeskommuner, kan opprette et eget styre til løsning av felles oppgaver. Kommunestyret og fylkestinget gjør selv vedtak om opprettelse av slikt styre. Til slikt styre kan kommunestyret eller fylkestinget selv gi myndighet til å treffe avgjørelser som angår virksomhetens drift og organisering. Kongen kan gi pålegg om opprettelse av styre som nevnt i første ledd. 2. Vedtektene for det interkommunale styre skal inneholde bestemmelser om: a. styrets sammensetning og hvordan det utpekes, b. området for styrets virksomhet, c. hvorvidt deltakerkommunene skal gjøre innskudd til virksomheten, d. hvorvidt styret har myndighet til å ta opp lån eller på annen måte pådra deltakerne
økonomiske forpliktelser, e. uttreden fra eller oppløsning av samarbeidet. 3. Den enkelte kommune og fylkeskommune kan i alle fall med ett års skriftlig varsel si opp sitt deltakerforhold i det interkommunale samarbeid og kreve seg utløst av det. Utløsningssummen fastsettes til andelens nettoverdi ved oppsigelsesfristens utløp, men ikke til mer enn verdien av de midler vedkommende kommune eller fylkeskommune har skutt inn. Interkommunalt samarbeid er en organisering som passer godt for disse tjenestene, og erfaringene fra samarbeidsmodellen mellom Øyer og Lillehammer har utelukkende vært gode. De eksisterende vedtektene for dette samarbeidet og samarbeidsavtalen er gjennomgått nå, og ligger som hovedsak til grunn for forslag til vedtekter og samarbeidsavtale for det nye samarbeidet mellom de 3 kommunene. Avtaledokumentene (forslag) er vedlagt slik: Vedtekter Samarbeidsavtale Vurdering av vedtekter og samarbeidsavtale: I dag (med 2 kommuner) er styret sammensatt av 2 representanter fra Lillehammer kommunestyre og 1 fra Øyer kommunestyre. I tillegg er de 2 rådmennene med i styret, pluss en representant fra de ansatte. I forslag til vedtekter for samarbeidet mellom de 3 kommunene er styret sammensatt med 5 politiske representanter (3 fra Lillehammer og 1 fra de 2 andre kommunene), 1 rådmann og 1 representant for de ansatte. Antallet styremedlemmer bør ikke være mer enn 7 for å fungere hensiktsmessig, og med denne sammensetningen er alle kommunene representert fra politisk nivå. Rådmennene har et tett samarbeid med faste møter hver 3. uke, og den ene som er representert i styret har ansvar for å samrå seg med de 2 andre før styremøter, i budsjettprosesser og ved andre større saker. Utover dette punktet er vedtektene for 3-kommunesamarbeidet ikke substansielt endret i forhold til dagens vedtekter mellom Lillehammer og Øyer. Noen små endringer og oppdateringer i forhold til dagens lov- og avtaleverk er foretatt. Når vedtektene og samarbeidsavtalen er på plass blir brannordningen gjennomgått og Gausdal kommune implementert. Ved overgangstidspunktet blir det avklart hvilket utstyr og materiell fra Gausdal kommune som skal være med inn i samarbeidet. Alt materiell og utstyr blir deretter en del av det interkommunale samarbeidet, jfr. vedtektene. Rådmannen foreslår derfor at et utvidet samarbeid som omfatter Gausdal kommune blir organisert etter samme modellen, - det vil si etter 27 i Kommuneloven. Formannskapene i
de 3 kommunene har sluttet seg til dette. Vedtekter og samarbeidsavtale er utarbeidet med dette som utgangspunkt. Ansettelsesforhold Ved sammenslåing vil hele mannskapsstyrken få et ansettelsesforhold til Lillehammer kommune. For befal og andre som er ansatt i Gausdal kommune vil Gausdal kommune inngå en individuell avtale med den ansatte. Økonomi Driftsbudsjett for LØB framkommer som summen av flere ulike deler: Tilskudd fra kommunene Gebyr fra feiing og tilsyn Salg av tjenester. I 2010 gav Lillehammer og Øyer kommune tilskudd på til sammen 21 440 000.- til LØB Nærmere om økonomien i samarbeidet: Samla tilskudd - nivå 2010 Gausdal (korrigert) 3 854 000 Øyer 3 212 000 Lillehammer 18 228 000 Totalt budsjett brannsamarbeid 25 294 000 Forutsetninger. Regnskapstall for 2010 ble benyttet som sammenligningsgrunnlag i utredningen og sak for formannskapene, jfr. tabellen over. Dette grunnlaget benyttes også her da det anses for å være det mest presise sammenligningsgrunnlaget per dags dato. Pris- og lønnsvekst for 2011 og 2012 vil komme i tillegg. Denne kommer uavhengig av samarbeidet, og er derfor ikke inntatt i tallmaterialet nedenfor, da det ikke vil påvirke sammenligningsgrunnlaget. Innbyggertall 01.10.2010 ble lagt til grunn i utredningen, og benyttes også her. Befolkningstallene er noe endret, men det gir seg kun mindre utslag, jfr. tabellen nedenfor. Selv om Lillehammer har den sterkeste befolkningsveksten i antall personer, ser en at den prosentvise fordelingen er forholdsvis stabil. 01.okt.10 01.jan.11 01.jul.11 Lillehammer 26442 70,25 % 26571 70,29 % 26640 70,31 % Gausdal 6131 16,29 % 6141 16,24 % 6146 16,22 % Øyer 5067 13,46 % 5092 13,47 % 5101 13,46 % Sum 37640 100,00 % 37804 100,00 % 37887 100,00 %
Fordeling av kostnadene %-andel forlodds Gausdal kommune Øyer kommune Lillehammer kommune Dagens, uten samarbeid 3 854 000 3 212 000 18 228 000 25 294 000 Forlots andel kr 0.- 0 4 120 019 3 405 013 17 768 968 25 294 000 Forlots andel kr 981 000.- 10,0 % 3 960 229 3 272 954 18 060 818 25 294 000 Forlots andel kr 1 430 000.- 14,6 % 3 887 093 3 212 510 18 194 397 25 294 000 Forlots andel kr 1 500 000.- 15,3 % 3 875 691 3 203 087 18 215 222 25 294 000 Forlots andel kr 1 600 000.- 16,3 % 3 859 403 3 189 625 18 244 972 25 294 000 Forlots andel kr 2 000 000.- 20,4 % 3 794 249 3 135 778 18 363 973 25 294 000 Tabellen over viser kostnadene for hver av de tre partene slik de er uten at Gausdal inngår i brannvernsamarbeidet, jfr. øverste linje. Videre framgår det at ved å benytte forlodds andel som i dag, på 10 % av faste lønninger ved Lillehammer brannstasjon, vil kostnadene for Øyer og Gausdal øke med hhv. ca kr 60 000.- og 100 000.-, jfr. linje 3. Dersom forlodds andel økes til om lag 15 %, vil kostnadsfordeling mellom de tre partene, i stor grad tilsvare dagens kostnader, jfr. linje 4. I tabellen er det også tatt inn kostnadsfordeling med en høyere forlodds andel. I tillegg til dette vil Gausdal kommune uansett samarbeide eller ikke ha en engangskostnad i størrelsesorden 0,7 mill. til utdanning av brannkonstabler. Dersom man velger å benytte samme prinsipp som i dag for kostnadsdeling, er det mulig å justere størrelsen på forlots andel, slik at de totale kostnadene blir tilnærmet som i dag for alle tre kommuner. Dette vil i tilfelle medføre at den forlots andel som Lillehammer i dag betaler, økes fra ca 1 mill til ca 1,5 mill. Ved å beholde forlots andel på dagens nivå, vil Lillehammer redusere sine kostnader med ca kr 160 000.-, mens Øyer og Gausdal øker sine kostnader med henholdsvis kr 60 000.- og kr 100 000.- (forutsatt uendret kostnadsnivå og innbyggertall.) En gjennomgang av kostnadene (selvkost) og utarbeidelse av et felles gebyrregulativ, inkludert feiervesen, med sikte på å gi like gebyrsatser for innbyggerne i de 3 kommunene bør tas i forbindelse med årsbudsjett for 2012. Etter behandlingen av drøftingsnotatet i formannskapene er det klart at Lillehammer kommune, på bakgrunn av Øyer formannskaps holdning, er innstilt på å øke forlodds andel til 14,6 %, slik at kostnadsfordeling mellom de tre partene, i stor grad tilsvarer dagens kostnader (linje 4 i tabellen). Kostnadsnøkkelen bør kunne vurderes etter 2 år regnskapsår (fra 01.01.2012) når samarbeidet har gått seg til. VURDERING: Lillehammer kommune og Øyer kommune har hatt samarbeidsavtale om felles brann- og redningsvesen siden 1992. Gausdal kommune var med i utredningsarbeidet i1992, men valgte Sum
da å ikke bli med i samarbeidsselskapet. Senere har saken vært behandlet i kommunestyret i Gausdal i 2001 og 2005 uten at den gikk videre da heller. Nå har Gausdal kommunestyret gjennom sitt vedtak i 2010 om å innlede forhandlinger med Lillehammer og Øyer kommuner med sikte på å få en avtale om felles brann- og redningstjeneste for de 3 kommunene tatt et viktig steg videre. Lover og forskrifter er klare på kravet om samarbeid. "Kommunene skal samarbeide om lokale og regionale løsninger av forebyggende og beredskapsmessige oppgaver med sikte på best mulig utnyttelse av samlede ressurser." Lillehammer-regionen har mange og solide samarbeid, og nå ligger alt til rette for å opprette et formalisert samarbeid om brann- og redningstjenesten som omfatter alle 3 kommuner. Det vil være en framtidsrettet løsning for alle. Tidligere har ikke Gausdal inngått i samarbeidet pga økonomi. Noen av de elementene en sparte på ved å være alene før er ikke der lenger. Gausdal kommunestyre har ved denne siste anledningen 2 positive kommunestyrevedtak om samarbeid, så det er viktig at en nå står løpet ut. Mange fra de 3 kommunene og brannvesenene har vært involvert i arbeidet, og de ansatte / mannskapene er gjennomgående positive til at dette skjer nå, - det vil si fra 01.01.2012. Over hele landet blir det etablert interkommunale samarbeidsformer innen brann- og redningstjenesten, som stadig flere slutter seg til. Mindre kommuner må etter hvert erkjenne at de alene vanskelig klarer å oppfylle forskriftskrav og de krav til kvalitet som kreves for tjenesten. Samarbeid i større enheter er etter rådmannens vurdering eneste muligheten til å utnytte samlet kompetanse og ressurser i regionen. Lillehammer og Øyer står slikt sett bedre rustet med sitt etablerte samarbeid, men en utvidelse av samarbeidet med Gausdal vil være en god utvikling. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har ved tilsyn med kommuners brannvesen understreket nødvendigheten av samarbeid. På denne bakgrunn, og etter prosessen som nå er kjørt inn mot de ansatte og mannskapene, framstår dette som riktig nå. Et interkommunalt samarbeid har flere store fordeler: o felles risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) / dokumentasjon av brannvernet (brannordning) o felles forvaltning (penger, ansatte, utstyr), som gir langt større handlingsrom o større fagmiljø, både innen forebyggende arbeid og beredskap, med tilgang på spisskompetanse o innenfor ulike områder (juridisk bistand, heltidsansatte innen HMS og opplæring mv) o felles rutiner og prosedyrer for internkontroll og HMS (helse, miljø og sikkerhet) o felles innkjøp og vedlikehold, med raskere utskifting av biler og utstyr o bedre og samordnet opplæring og øvingsvirksomhet o større frihet og større ansvar i et interkommunalt samarbeid
Hva skal samarbeidet hete? Forslaget går på at samarbeidet blir kalt Brann- og feiervesenet i Lillehammer-regionen, forkortet til BIL. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Felles brann- og feiertjeneste for Lillehammer, Øyer og Gausdal etableres fra 01.01.2012. 2. Utredning av august 2011 om felles brann- og feiertjeneste for de 3 kommunene i Lillehammer-regionen legges til grunn for dimensjoneringen. 3. Brann- og feiervesenet for de 3 kommunene i Lillehammer-regionen organiseres som et interkommunalt samarbeid etter Kommunelovens 27. 4. Vedtekter og samarbeidsavtale blir vedtatt slik de framgår av vedlegg 1 og 2. 5. Feiing: gjennomgang av kostnadene (selvkost) og utarbeidelse av et felles gebyrregulativ, inkludert feiervesen, med sikte på å gi like gebyrsatser for innbyggerne i de 3 kommunene tas i forbindelse med årsbudsjett for 2012. 6. Følgende prinsipper legges til grunn for fordeling av kostnadene for finansiering av brann og redningstjenesten for de 3 kommunene pr 01.01.2012: a. Lillehammer kommune betaler forlots andel som tilsvarer 14,6% av faste lønninger ved Lillehammer brannstasjon. b. Øvrige driftsutgifter og inntekter fordeles iht. innbyggerantall. c. Etterslepet Gausdal kommune har på opplæring etter forskriften, dekkes av Gausdal kommune alene. 7. Kostnadsnøkkelen vurderes etter 2 regnskapsår (fra 01.01.2012).