Sak 17-17_SamUT_270917_DigiHelse.pptx Sak SamUT_270917_Regionalt fagråd digital samhandling Midt-Norge.pdf Sak og Sak

Sak 17-17_SamUT_270917_DigiHelse.pptx Sak 18-17-SamUT_270917_Regionalt fagråd digital samhandling Midt-Norge.pdf Sak 19-17 og Sak 20-17_SamUT_270917_Presentasjon Produktstyre og Henvisning 2.0.pptx Sak 20-17_SamUT_270917_Utrede henvisning 2.0.pptx Sak 21-17_SamUT_270917_ FIA Samhandling.pdf Sak 22-17_SamUT_270917_Orientering om journalinnsyn på helsenorge.pdf Sak 23-17_SamUT_270917_ Status på veileder for elektronisk meldingsutveksling.pptx Sak 25-16_SamUT_270917_Orientering - AvdelingStandardisering.pptx Sak under eventuelt_samut_270917_mf Helse i SamUT.pdf

Digital dialog kommune, DigiHelse Orienteringssak 27.09. 2017 Camilla Holm, Oslo kommune

Bakgrunn og målsettinger for tjenestene

MÅLSETTINGEN Styrke samarbeidet mellom tjenestemottakere, pårørende og ansatte i hjemmetjenesten i forbindelse med daglig utførelse av tjenester i hjemmet Ansatte i hjemmetjenestene Forenkle kommunikasjon og bedre kvalitet Involvering og trygghet Digital kommunikasjon Lettere tilgang, og mestring og medvirkning Pårørende Tjenestemottakere

DE DIGITALE TJENESTENE I FØRSTE FASE 1 Utveksle meldinger Se avtaler om hjemmebesøk og avbestille 2 3 Få varsler om utførte hjemmebesøk (SMS)

TILBUDET I KORTE TREKK Innbyggere Kommunenes helseog omsorgstjeneste Brukere Digital løsning Helsenorge.no Kommunens fagsystem Digital løsning Brukere Mottakere av tjenester fra kommunen Pårørende som har fått fullmakt til å handle på vegne av tjenestemottaker Sende og motta meldinger til og fra kommune Se avtaler om hjemmebesøk og avbestille Få varsler om utførte hjemmebesøk Helsenorge.no er et sted hvor innbyggere kan møte helsetjenesten digitalt kommune, fastlege, spesialist og andre. En slags offentlig «nettbank» for helse. Fungerer på mobil, PC, nettbrett. Helsenorge.no legger vekt på sikker håndtering av informasjon om innbyggere. Kommunene bruker sine eksisterende fagsystemer. Hver enkelt kommune bestemmer selv hvilke av sine tjenester de åpner for digital kommunikasjon med innbyggere Ansatte får ny funksjonalitet i EPJ for å ta imot og sende meldinger til innbyggere Informasjon om avtaler om hjemmebesøk hentes direkte fra EPJ og vises til innbygger på helsenorge.no. Ansatte i kommunens helseog omsorgstjeneste Side 5

EN FELLES LØSNING SOM ER LAGET FOR ALLE LANDETS KOMMUNER OG ALLE INNBYGGERE Noen kommuner går foran i å utvikle, prøve ut og vinne erfaringer til glede for resten av landet Alle leverandørene av kommunale helseog omsorgssystemer er med - CosDoc - Profil - Gerica Kommunes sentralforbund har ansvaret videre for å spre tjenestene og følge opp Direktoratet for e-helse utvikler helsenorge.no for innbyggerne Side 6

Pilot Hvem er med og hvilke funksjoner er tilgjengelig Kommune - bydel Fagsystem Start av pilot Funksjoner som innbyggere får i pilot Funksjoner som ikke er med i pilot Sende og motta meldinger. Oslo Østensjø, Frogner, Grünerløkka, Alna Gerica 1. oktober Se de regelmessige, planlagte avtalene framover i tid Se utførte hjemmebesøk. Se tildelte avtaler, dvs. avtaler som er på en arbeidsliste. Avbestille avtale om hjemmebesøk Få varsel om utførte hjemmebesøk. Sende og motta meldinger. Bergen Profil 30. oktober Se de regelmessige, planlagte avtalene framover i tid Se tildelte avtaler, dvs. avtaler som er på en arbeidsliste. Avbestille avtale om hjemmebesøk Se utførte hjemmebesøk. Få varsel om utførte hjemmebesøk. Horten og Gjerdrum CosDoc 17. april Kommer til pilot Kommer til pilot Ikke alle funksjoner er tilgjengelig for innbyggere i alle kommuner i den første piloten. Dette vil bli utbedret etter hvert slik at alle innbyggere får det samme tilbudet. Side 7

Forutsetninger for at innbyggere kan komme i gang

HVA SKAL TIL FOR AT INNBYGGER KAN BRUKE LØSNINGEN? 1. De må bo i en av kommunene/bydelene som er med i piloten og som har lagt teknisk til rette for digital samhandling Oslo bydelene: Frogner, Grünerløkka, Alna og Østensjø Bergen Kommunene på Øvre Romerike og Horten fra april 2018 2. De må motta tjenester fra kommunen 3. Innbygger må være digitalt aktiv på helsenorge.no, dvs at de har samtykket til bruksvilkårene og til «dialogtjenester og personlig helsearkiv» - dette gjøres når de logger på helsenorge.no Side 9

HVORDAN KOMME I GANG PÅ HELSENORGE.NO Gå til helsenorge.no og klikk logg inn Side 10

HVORDAN KOMME I GANG PÅ HELSENORGE.NO Klikk på «Helsekontakter» Har innbygger tjenester fra kommunen vil de være synlige her under seksjonen «Kommunal helse og omsorg» Her kan de også starte meldinger fra. Side 11

Utveksling av meldinger mellom innbyggere og ansatte i kommunen

SENDE OG MOTTA MELDINGER Besvarelse av meldinger fra innbygger Tjenesten skal etterstrebe å svare innbyggere innen neste virkedag. Dette er regnet fra tidspunktet for når meldingen er sendt av innbygger. Innbygger vil få informasjon om at de kan forvente å svar innen den tid. Midlertidig svar. Hvis man ikke er i stand til å gi et endelig svar innen fristen, skal det gis et midlertidig svar. Dette skal si noe om når innbygger kan forvente videre svar. Hver tjeneste må finne måter å organisere seg på som gjør at de kan svare innbyggere raskt nok, og med god kvalitet. Side 13

ANSATTE I KOMMUNEN STARTER EN DIALOG Ansatte i tjenesten kan også starte en ny melding til innbygger på helsenorge.no. Hva kan tjenesten sende melding om? Praktiske beskjeder kjøpe inn flere støvsugerposer Rundt oppfølging og helse - liten «statusrapport» til pårørende av personer som har demens - etter at man først har gjort spesiell avtale om dette. Andre muligheter? Dette er en av formålene med piloten å belyse. Hvilke muligheter ser du? Side 14

Fullmakter på helesnorge.no For involvering av pårørende

HVA ER FULLMAKT PÅ HELSENORGE.NO? Det er mulig å gi andre fullmakt til å bruke helsenorge.no på vegne av deg. Å gi fullmakt kan gjøres digitalt på helsenorge.no. Det jobbes med en manuell rutine for å gi fullmakt for de som ikke har forutsetninger for selv å gå inn på helsenorge.no Innbygger står selv helt fritt til å bestemme hvilke personer de ønsker å gi fullmakt til. Det må være en person som finnes i Folkeregisteret og som er over 18 år. Det er ingen begrensning på antall personer som kan få fullmakt. Side 16

Se avtaler om hjemmebesøk

AVTALER PÅ HELSENORGE.NO Kvaliteten på informasjonen innbyggere får se vil avhenge av hva tjenesten i kommunen legger inn Side 18

OVERSIKT OVER AVTALER Innbygger kan se timer og avtaler på helsenorge.no i en kalender eller en liste. Innbygger logger på helsenorge.no og klikker på «Timeavtaler» for å se sine avtaler om hjemmebesøk Side 19

DETALJER FOR KOMMUNEAVTALER Innbygger kan klikke seg inn og se på detaljer for en avtale, både planlagte og utførte Ansatt vises kun for utførte og tildelte avtaler Beskrivelse sier hva som skal skje eller har skjedd under besøket Side 20

Varsler om utførte hjemmebesøk

HVORFOR VARSLER OM UTFØRTE BESØK? I hovedsak av interesse for pårørende som har fullmakt, ikke for den som selv mottar tjenester. Tjenesten er av særlig interesse for pårørende av tjenestemottakere som har kognitive utfordringer. Typisk interessant i en periode hvor det kan være usikkerhet rundt utførelse av tjenester. Derfor vil man ønske å skru av og på. Side 22

HVORDAN FUNGERER DET? 1 Ansatt utfører hjemmebesøk hos tjenestemottaker 2 Ansatt registrerer i sin mobile enhet at besøk er utført 3 Helsenorge.no får med en gang beskjed om at besøk er utført. Dette er synlig også i kalenderen. 4 Innbygger (pårørende) mottar beskjed på SMS eller e-post om utført hjemmebesøk Side 23

Live visning av løsningen

REGIONALT FAGRÅD DIGITAL SAMHANDLING MIDT-NORGE SAMUT 27.09.17 A S L A U G S K A R S A U N E S V E N N I N G R E G I O N A L K O O R D I N A T O R E - M E L D I N G E R H E L S E M I D T - N O R G E

PROSESS FOR ETABLERING OG FORANKRING AV REGIONAL FAGRÅD - Fagrådene for digital samhandling i hvert fylke - Regional arbeidsgruppe digital samhandling Midt-Norge - Styringsgruppe Samhandling - Ledermøte Helseplattformen - Tilslutning gitt: - OSU Møre og Romsdal 18.05 - ASU Nord-Trøndelag 15.06 - ASU Sør- Trøndelag 20.06

BAKGRUNN FOR ETABLERING - videre regional forankring - ivareta opparbeidet kunnskap om digital samhandling og samhandlingskompetanse fra prosjekt og nettverk. - for å sikre at regionen kan fortsette fremdriften i utviklingen - Pasienten er både lokal og regional, arbeide for regionale retningslinjer som fremmer pasientsikkerhet, samhandling og kvalitet. - Grenseoppgang mellom dagens digitale samhandling og Helseplattformen: - Helse Midt-Norge har i dag gjennomgående felles IKT-løsninger for alle helseforetak i regionen, endringer og tilpasninger i disse systemene, knyttet til digital samhandling med kommunene, påvirker dermed alle kommunene i Midt-Norge. - Helse Midt-Norge og kommunene i regionen har inngått avtale om anskaffelse av et nytt felles PAS/EPJ; Helseplattformen. Fagrådet skal bidra med kompetanse, kunnskap og erfaring av IKT-samhandling mellom HF og kommuner ved innføring av Helseplattformen.

FORMÅL - ett koordinere bindeledd for bruk og utvikling av IKT-løsninger og e-meldinger mellom kommuner og helseforetak i regionen. - Målsetningen er at det er like retningslinjer for digital samhandling for alle HF og alle kommuner i Midt- Norge i tråd med nasjonale føringer. - Fagrådets arbeid skal medvirke til utvikling og implementering av felles elektroniske verktøy som understøtter arbeidsprosesser og pasientforløpet. OPPGAVER - Koordinere saker av regional betydning fra de HFvise fagråd før behandling i HFvise ASU/OSU. - Koordinere og prioritere regionale handlingsplaner basert på innspill fra de lokale fagrådene - Synliggjøre behov for harmonisering av samhandlingsavtaler og bidra til å implementere samhandlingsavtaler som påvirker digital samhandling. - Koordinere og gi råd for retningslinjer for meldingsutveksling

Oppnevnte representanter Regionalt fagråd digital samhandling Midt-Norge Oppnevnt av: Representant Organisasjon Vara Organisasjon Fagråd digital samhandling Møre og Romsdal Britt Tyrholm Valderhaug Helse Møre og Romsdal Ikke avklart enda Asbjørn Kjelsvik Helse Møre og Romsdal Ikke avklart enda Evelyn Haram Larsen Søre Sunnmøre IKT Irene Glærum Molde Kommune Atle Betten IKT Orkide Ann Elin Myklebust Ålesund kommune Fagråd digital samhandling Nord- Trøndelag Olav Bremnes Helse Nord-Trøndelag Tone Skrove Haugan Helse Nord- Trøndelag Jan Ove Heggdal Helse Nord-Trøndelag Grete Burmo Helse Nord-Trøndelag Fagråd digital samhandling Sør- Trøndelag Elin Jegersen Steinkjer kommune Eyvind Gartland Grong kommune Tanja Skjevik Værnesregionen Kristin Haugdahl Nøst Levanger kommune Rut Naversen St. Olavs Hospital Karina Danielsen St. Olavs Hospital Marit Øverås St. Olavs Hospital Merete Knudsen St. Olavs Hospital Trine Hansen Trondheimsområdet Heidi Selboe Welve Værnesregionen Grete Nyborg Orkdalsregionen Frode Overvik Trondheimsområdet Ledermøte Helseplattformen Tor Erling Evjen Helseplattformen Hilde Grimnes Olsen Helseplattformen Tjenesteteam E-melding Hemit Bente Monica Bredholt Helse Midt-Norge IT Trond Kvaal Helse Midt-Norge IT Regional koordinator for e-meldinger Midt-Norge Aslaug Skarsaune Svenning Helse Midt-Norge

REPRESENTANTER 1 HF representant oppnevnes av hvert av de HFvise fagrådene (med personlig vara) 2 kommune representanter oppnevnes av hvert av de HFvise fagrådene (med personlig vara) 1 representant fra Hemit (med personlig vara) Regional koordinator e-meldinger 1 representant fra Helseplattformen (med personlig vara) 1 representant fra samhandlingsavdelinga fra hvert helseforetak (kjenne avtaleverket) Arbeide for å inkludere fastlege-representant(er) Fagrådet kan knytte til seg ressurspersoner fra ulike fagområder og sette ned partssammensatte arbeidsgrupper Medlemmene har ansvar for å: Drøfte saker som skal behandles i sitt HFvise fagråd og i sin organisasjon i forkant av møtene Informere organisasjon man representerer om referat fra møtene, samt følge opp saker der virksomhet/organisasjon står som ansvarlig

SAKER TIL BEHANDLING Godkjenne regional rutine for varsling til/fra kommuner i Midt- Norge Brev ut til kommuner for å sikre at ergo/fysio opprettes for å kvalitetssikre meldingsflyt fra HF SAK til ASU/OSU om regionalt arbeid mal for innhold SAK til ASU/OSU om regionalt arbeid ift meldingsflyt psykiatri

SEKRETARIAT - Regional koordinator for e-meldinger. Observatør-rolle i de HFvise fagrådene. - Ledelse av fagrådet rulleres, hvert andre år, mellom de HFvise fagrådene. - Mandatet gjennomgås ved bytte av ledelse, og ved vesentlige endringer i rammebetingelser i regionen. - Fagrådets medlemmer er ansvarlig for innmelding av saker til sekretariatet. ØKONOMI - Helse Midt-Norge IT dekker stillingen som Regional koordinator gjennom e-meldingstjenesten som ytes til Helseforetakene. - Det arbeides videre med å finne en ordning for finansiering av fastlegerepresentant. - For de øvrige medlemmene står organisasjonene for egen reisekost/tid. Det legges opp til 3-4 møter i året for det regionale fagrådet. RAPPORTERING Det regionale fagrådet rapporterer til de Hfvise fagrådene for digital samhandling og til de tre Hfvise ASU/OSU.

Orientering fra møte i Produktstyret 14. juni

Møte i Produktstyret 14. juni Sak 4/17 Orientering fra Direktoratet Komparativ analyse av de regionale helseforetakene på IKT-området Direktoratet foreslo at programleder for EPJ-løftet blir representant i Produktstyret Møtedokumenter tilgjengelig på ehelse.no Sak 5/17 Prioritering av standarder Direktoratet anbefalte å prioritere henvisning 2.0, med bakgrunn i blant annet o Potensiale til å kutte ut papir o Overgang fra henvisning 1.x til henvisning 2.0 gir mer ny funksjonalitet enn f.eks. overgang fra PLO 1.x til 2.0 Produktstyret var samlet sett enig i prioriteringen, inkludert å utrede alternativer for innføring Sak 6/17 Forslag til innhold i FIA Samhandling 2018 2020 Prosjektet presenterte bruttoliste med forslag til tiltak for 2018-2020 med prioritet Side 2

Henvisning 2.0 Utrede innføring av Henvisning 2.0

Litt historikk «Henvisning mellom HF» ble prioritert som et NUIT tiltak i 2013 Nasjonal IKT (NIKT) var tiltakskoordinator, og Helse Sør-Øst fikk ansvar for gjennomføring av prosjekt. Standarden ble utarbeidet av direktoratet, og den ble pilotert mellom Vestre Viken og OUS i regi av NIKT. Basert på erfaringen fra piloten, ble en oppdatert versjon av Henvisning 2.0 utarbeidet og var klar i 2017. Produktstyre e-helsestandarder prioriterte utredning av innføring i juni 2017. Side 4

Oversikt over meldingsstandarder i forvaltningsprosessen BP1 BP2 BP3 BP4 BP5 Identifisere behov Utrede Spesifisere Utprøve og evaluere Planlegge innføring Innføre Vedlikeholde PLO PLO 2.0 PLO 1.6 Henvisning Henvisning 2.0 Henvisning v1.1 Henvisning v1.0 PLO 1.5 PLO 1.6 Henvisning v1.1 Henvisning v1.0 Tilbakemelding henvisning Tilbakemelding på henvisning v0.9 Fødselsepikrise Fødselsepikrise v1.3 Dialogmelding Dialogmelding v1.1 Dialogmelding v1.0 Dialogmelding v1.1 Vedlegg Vedlegg Vedlegg Epikrise Laboratoriesvar Epikrise v1.1 Epikrise v1.2 Rekvisisjon lab v1.6 Rekvisisjon rad.1.6 Svarrapport lab v1.4 Svarrapport lab v1.3 Epikrise v1.1 Epikrise v1.2 Rekvisisjon lab v1.5 Rekvisisjon rad.1.5 Svarrapport lab v1.4 Svarrapport lab v1.3 Applikasjonskvitt. v1.0, Applikasjonskvitt. v1.1 Kritisk info KJ Tjenestebasert adressering Kommunikasjons -parametere Kritisk info kjernejournal Del 3 Laboratorierekvisisjon Applikasjonskvittering Kommunikasjonsparametere Del 1 og 2 Side 5

Hvorfor utredning nå? Henvisning 2.0 er pilotert mellom helseforetak, men ikke innført. Dersom Henvisning 2.0 skal ferdigstilles i henhold til piloteringen og kun omfatte helseforetak, vil resultatet bli tre gjeldende versjoner av standarden (og avtalespesialistene vil ikke dekkes) Utredningen skal vurdere om Henvisning 2.0 bør innføres for alle virksomhetsområder, dette inkluderer også ev. videre pilotering Utredningen inkluderer kost-/nyttevurderinger og konsekvensanalyser av ulike alternativ. 6

Funksjonalitet i henvisning Funksjonalitet Henvisning 1.0 Henvisning 1.1 Henvisning 2.0 Tradisjonell henvisning Hodemelding X X Vedlegg X (X) Viderehenvisning X X Pasient- og brukerrettighetsloven, blant annet ansiennitetsdato, vurderingsdato og frister X X Side 7

Nasjonal e-helsestrategi Innsatsområde #2.2: Sikre kontinuerlig ansvarsoverganger «En sammenhengende pasientadministrasjon gjennom spesialisthelsetjenesten er nødvendig for å sikre pasientforløpet mot brudd og mangelfull oppfølging. Det er en særlig risiko knyttet til pasientadministrasjonen ved inngangen til spesialisthelsetjenesten og viderehenvisning innenfor spesialisthelsetjenesten.» Fra Handlingsplanen «I løpet av perioden skal elektronisk henvisingsmelding innføres for henvisning internt i spesialisthelsetjenesten. Helseforetak og avtalespesialister er prioriterte grupper for innføring. Tiltaket skal bidra til å sikre at henvisningene kommer frem slik at kritiske pasientadministrative variabler ikke manuelt inntastes på nytt i forbindelse med ansvarsoverføring.» Side 8

Mål nasjonal e-helsestrategi I all hovedsak avvikle papir i utlevering av helseopplysninger i pasientforløp Utlevere nødvendige pasientadministrative data elektronisk mellom behandlingssteder i hele pasientforløpet Sikre enhetlig bruk av eksisterende Alternativene for henvisning 2.0 vil vurderes opp mot blant annet disse målene standarder for meldingsutveksling og adressering Side 9

Alternative tiltak for innføring av Henvisning 2.0 Tiltak 0 Tiltak 1 Tiltak 2 Tiltak 3 Henvisning 1.0 og 1.1 Henvisning 1.0 og 1.1 Henvisning 1.0 og 1.1 Henvisning 1.0 og 1.1 Fases ut Fases ut Henvisning 2.0 Henvisning 2.0 Henvisning 2.0 Henvisning 2.0 Pilotert mellom HF Side 10

UTREDE HENVISNING 2.0 SamUT, 27.09.2017

MÅL Avvikle papir Økt digitalisering i pasientforløp Enhetlig bruk av eksisterende standarder

PROBLEMSTILLINGER Hvilke konsekvenser får de fire ulike alternativene for virksomhetene? - Nullalternativet? - Innføre 2.0 kun mellom HF? - Innføre 2.0 for alle? - Innføre 2.0 for alle og funksjon for tilbakemelding på henvisning?

Hvilken nytte vil virksomhetene få ved en overgang fra henvisning 0.9 / 1.0 / 1.1 til henvisning 2.0? (sparte penger, spart tid, enklere arbeidshverdag?) - Hva kan virksomhetene tallfeste av dette? Hvilke kostnader vil virksomhetene få ved en overgang fra henvisning 0.9 / 1.0 / 1.1 til henvisning 2.0? (leverandørkostnader, personell osv.?) - Hva kan virksomhetene tallfeste av dette?

Hvor forventer dere at kostnadene og nytten blir størst hvis alternativ 2 eller 3 blir gjennomført? - Hvilke aktører i sektoren vil få mest nytte av innføring av henvisning 2.0?

Hva er omfanget på bruk av henvisning i de ulike virksomhetene? (både papir og elektronisk) - Bør tallfestes - Hvem sender flest henvisninger? - Hvem har størst behov for å sende med vedlegg?

Hva må til for å lykkes med innføringen? Noe som ikke er nevnt?

VEIEN VIDERE Innhenting av data Behov for ytterligere informasjon/detaljering? Konsekvensanalyse og kost/nyttevurdering ferdigstilles i uke 45 (10.nov.)

FIA Samhandling SamUT 27. september 2017

FIA Samhandling Bruttoliste for FIA Samhandling 2018 og fremover Status innføring av tjenestebasert adressering del 2 og bruk av meldingsvalidatoren Side 2

Bruttoliste prosjekter FIA Samhandling 2018 Leveranser/aktivitet Styrke dagens samhandling Forslag prioritet 1 2 1 1 3 Status 1. Videreføre innføring av tjenestebasert adressering Påbegynt 2. Piloteriong av CPP/CPA kommunikasjonsparametere Påbegynt 3. Ferdigstille utvalgt meldingstyper (Henvisning 2.0) 4. Utvikle verktøy for overvåking av meldingsversjoner i bruk 5. Utrede: Modernisering av meldingsstandarder 6. Evaluering av referansekatalogen og IKT forskriften 1 7. Utrede: Strategisk innretning for e-helsestandardisering i Norge. Vurdere ulike modeller internasjonalt 1 Nye samhandlingsområder 8. Utrede: Data-/dokumentdeling 1... Felleskomponenter 9. Utrede: Nasjonal virksomhetsstruktur for aktører i sektoren (RESH) 2... Side 3

FIA Samhandling Bruttoliste for FIA Samhandling 2018 og fremover Status innføring av tjenestebasert adressering del 2 og bruk av meldingsvalidatoren Side 4

Status Tjenestebasert adressering og Meldingsvalidator 2017 2018 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Tjenestebasert adressering del 2 Innføre Tjenestebasert adressering - del 3 Spesifisere Meldingsvalidatoren Innføre Vedlikeholde Test- og godkjenning Innføre Vedlikeholde AppRec Innføre Vedlikeholde

Tjenestebasert adressering del 2 Status Side 8

Helse Nord HF og fokus på adressering Viser antall meldinger med Avvik. Grønn linje viser korrekte meldinger Grå viser totalt antall meldinger Side 9

Helse Sør Øst HF og fokus på Signering og Xpath Side 10

En kommune Side 11

En enkelt leverandør - 15 forskjellige tjenester Side 12

Q1 2017 (HF Epikrise) (Alle private Leger APPREC) Side 13

Fokus på adressering Q1-Q3 for Basis, Dialog og PLO meldinger Kommuner Leger HF Q1 HF Q3 Side 16

Orientering om løsningene på helsenorge.no for innbyggers innsyn i egne journaldokumenter SamUT 27.09.17 Nina Linn Ulstein Direktoratet for e-helse

Bakgrunn og begrunnelse for saksinnmeldingen: Dette er oppfølging av sak 13/17 fra SamUT-møtet 14. juni. På dette møtet ble dette tatt opp en problemstilling rundt «Manglande funksjonalitet for å halde tilbake journaldokument frå visning på nett». På møtet vil Direktoratet for e-helse presentere og orientere om løsningene på helsenorge.no for innbyggers innsyn i egne journaldokumenter. En vil her komme innom problemstillingene rundt det å holde tilbake journaldokumenter slik at de ikke vil vises for innbygger. Side 2

Politiske føringer vedrørende digitalt innsyn Selvbetjeningsløsninger for elektronisk innsyn i journal er omtalt som et konkret virkemiddel for å gjøre pasientens kontakt med helseog omsorgstjenesten lettere i blant annet Meld. St. 9 (2012-2013) En innbygger en journal. Det vises videre til sykehustale i 2016 fra helseog omsorgsminister Bent Høie https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/sykehustalen-2016/id2470065/. Side 3

Om løsningen for innsyn i journal på helsenorge.no Hvordan virker den? Samspillet mellom journalsystem og helsenorge.no

Vis pasientjournal i testmiljøet til helsenorge.no Side 5

Rett til innsyn i journal og digital tilgang til journal Rett til innsyn i journal Hovedregel er rett til innsyn, med mindre Det er nødvendig å holde tilbake for å hindre fare for pasienten sitt liv eller alvorlig helseskade. Dersom det er utilrådelig av hensyn til personer som står pasienten nær... Samt adgang til midlertidig å holde tilbake gitt visse forutsetninger. Tilbud om digitalt innsyn Det å legge til rette for at pasienter kan få innsyn i egne journaler på en enkel måte via elektroniske innsynstjenester, er et gode for pasienter og en utvikling som både er ønsket, etterspurt og forventet. Gir innsyn i helseopplysninger som helsepersonellet vurderer er hensiktsmessig og forsvarlig at pasienten kan få se gjennom en slik elektronisk løsning. For mange pasienter vil en elektronisk innsynsløsning bare inneholde helseopplysninger fra en del av pasientjournalen. Dersom pasienten ønsker å få innsyn i hele pasientjournalen, må han/hun ta kontakt med helsetjenesten på vanlig måte. Side 6

Tjenestens muligheter for å gi innsyn og unnta for innsyn Visningstjenesten på helsenorge.no tilgjengeliggjør kun den informasjonen som helsevirksomheten tillater vist Ansvar for å vurdere hva som tillates vist ligger hos virksomheten som tilbyr innsynstjenesten For utdyping av ansvar, se «Brev til landets RHF om juridiske vurderingstemaer knyttet til elektroniske innsynstjenester i pasientjournal, fra Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse, datert 15.09.2016 7

Avgrensinger i digital tilgang Ikke alle dokumenter vises digitalt. Dette kan skyldes: Format og tekniske begrensinger Dokumenter som ikke er signert Fullstendig journal Tilgjengelig ihht innsynsrett x x Tilgjengelig via digitalt innsyn x x At de er sperret for innsyn ihht pasient og brukerrettighetsloven ( 5-1, 1. ledd) x x At de er vurdert ikke egnet for digital tilgang Tilbudet om digitalt innsyn omfatter også tilgangsloggen: Pasienter i Helse Nord og Helse Vest kan via tilgangsloggen se hvilke sykehusansatte som har gjort oppslag i pasientjournalen. 8

Videre behov Målbildet for den nye pasientrollen er ikke avgrenset til spesialisthelsetjenesten. Digital tilgang bør være tilgjengelig på tvers av helsetjenestene du benytter. Det pågår et løft på arkitektur på etablerte tjenester for journalinnsyn - Nasjonalt skalerbar løsning - Innebærer bruk av sentral XDS-komponent for journalinnsyn - Mulighet for gjenbruk for tilgang for behandlere via kjernejournal - Demonstrasjon på e-hin-konferansen Tekniske forutsetninger i journalsystemene: - Støtte for å vurdere tilgang/sperrer for journaldokumenter - Støtte for XDS-standard - At informasjon om tilgang/sperrer følger med data og meldinger som utveksles Nye rutiner og prosesser 16

Spørsmål? 17

SAMUT SAK 23/17 STATUS PÅ VEILEDER FOR ELEKTRONISK MELDINGSUTVEKSLING Status fra KomUT 26.september 2017

STATUS FORRIGE SAMUT MØTE (SAK 16/17): Alle arbeidsgruppene vil før sommeren sende ut første utkast til referansegruppen. I dette møte ble vi også enig om at SamUT skulle få mulighet til å komme med innspill på «råmaterialet» som ble sendt til referansegruppen Videre oppfølging i referansegruppen KomUT vil jobbe videre med flere tjenesteområder KomUT holder SamUT orientert

Det har skjedd MYE siden sist.

DAGENS STATUS Hvordan ser veilederen ut nå? Del 3 Del 1 og 2 små justeringer fra sist Del 3 (tjenesteområder) STORE justeringer fra sist (både meldingsflyt og innhold) Behov for å dele innholdet i flere dokumenter: 1) Det som skal i veilederen Ny mal for å strukturere innholdet til veileder 2) Behov og utfordringer i tjenesten - som skal adresseres videre 1 sides notat Underlag

DIGITAL UTGAVE EKSEMPEL

VIDERE PROSESS NHN jobber videre med alle deler av veilederen som en helhet ØNSKE om å få inn 2 RHF-representanter i referansegruppen (helst 2 av de som er i SamUT) Når vi har et digitalt utkast av veilederen tilgjengelig (ca slutten av oktober) Videomøter med arbeidsgruppene og referansegruppen hvor vi har fokus på: Gjennomgang av del 1,2 og aktuelt tjenesteområde (hele del 3 for referansegruppen) Notat(ene) og deler av underlagsdokumentet hvis det er behov for dette Vi ønsker konkrete tilbakemeldinger på om det vi har presentert er forståelig og når målgruppen, og om vi evt. mangler noe Sendes til SamUT og KomUT på innspillsrunder etter forankring i arbeidsgruppene og referansegruppen

Fortsettelse følger

Orienteringer fra Direktoratet for e-helse, Avdeling standardisering SamUT 27. september 2017

Agenda Oppdatering fra referansekatalogen Helsefaglig dialog - profil av dialogmelding Status på del 3 av standarden for tjenestebasert adressering Side 2

Statusoppdatering fra Referansekatalogen for e- helse

Referansekatalogen for e-helse Addendum, errata, presiseringer og oversikt over kjente feil Endringer siden forrige SamUT: Rekvisisjon laboratoriemedisin v1.5 (HIS 1160:2008) Rekvisisjon laboratoriemedisin v1.6 (HIS 1160:2014) Applikasjonskvittering v1.0 (HIS 80415:2004) Forespørsel og svar på forespørsel (HIS 1152:2006) Dialogmelding (HIS 80603:2006) Epikrisemelding v1.2 (HIS 80226:2014) Henvisning v1.1 (80517:2014) Standard for hodemelding (HIS 80601:2006) Rekvirering av medisinske tjenester v. 1.5 (HIS 80821:2008) Rekvirering av medisinske tjenester v1.6 (HIS 80821:2014) Svarrapportering av medisinske tjenester (v1.4) (HIS 80822:2014) Svarrapportering av medisinske tjenester (v1.3) (HIS 80822:2008) Side 4

Referansekatalogen for e-helse Oversikt over endringer ligger på ehelse.no https://ehelse.no/standarder-kodeverk-og-referansekatalog/standarder-ogreferansekatalog/endringer-i-referansekatalogen Side 5

Helsefaglig dialog - Profil av dialogmelding

Helsefaglig dialog - historikk Helse Vest gjennomførte en pilot i 2015 som et NUIT tiltak i regi av Nasjonal IKT Pilot Frittstående Dialogmeldinger med sluttrapport som påpeker flere svakheter Helse Vest beslutter å bredde løsningen i 2017 med kjente svakheter Helse Nord ønsker også å kunne benytte dialogmelding mellom fastleger og helseforetak Nasjonal handlingsplan for e-helse 2017-2022 har følgende tiltaksområde under elektronisk meldingsutveksling: Digital dialog mellom helsepersonell EPJ løftet Prioritert prosjekt i EPJ-løftet ifm takstforhandlingene i 2016 EPJ-løftet kan bidra til å få på plass profil som leverandørene trenger for implementering EPJ-løftet kan bidra til at leverandørene får implementert profilen 7

Helsefaglig dialog - behov Det er et stort behov for å kunne ha en sikker dialog mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten Fastleger trenger ofte mer informasjon knyttet til behandling av en pasient på sykehuset. Dette kan for eksempel være knyttet til Etterspørre status på en henvisning Spørsmål knyttet til en epikrise etter et sykehusopphold Spørsmål og svar knyttet til oppfølging av pasienter med kroniske sykdommer Ettersende tilleggsopplysninger Tilsvarende kan sykehuset ønske mer informasjon fra fastlegen for eksempel for å Innhente tilleggsinformasjon om mottatt henvisning for å kunne gi riktig vurdering og prioritet Etterspørre opplysninger om en inneliggende pasient, eller et poliklinisk forløp Spørsmål og svar knyttet til oppfølging av pasienter med kroniske sykdommer 8

Bruk av helsefaglig dialog Meldingen skal ikke erstatte andre faglige meldinger (henvisning, epikrise mv) Meldingen skal ikke benyttes til lange faglige utredninger, men kun korte avklaringer. Viktig med konsise og konkrete spørsmål og svar God bruk av emnefeltet kan bidra til målrettet oppfølging og god sortering i EPJ Viktig med rask responstid (3-5 dager) Meldingen skal ikke benyttes til hasteavklaringer og øyeblikkelig hjelp Meldingen kan benyttes av andre faggrupper enn leger Tilgang avgjøres av den enkelte virksomhet 9

Helsefaglig dialog profil av dialogmelding Ny profil er utarbeidet Planlegges implementert gjennom EPJ-løftet Profilen har en egen «tag» som skiller denne fra andre bruksområder: Helsefaglig dialog Kommunikasjonen foregår i EPJ, og dokumenteres her Meldinger blir liggende i pasienten sin journal Helsefaglig dialog kan bidra til Bedre kvalitet på henvisninger til sykehus Bedre kommunikasjon mellom innleggende lege og sykehus. Understøtter kravene i ny prioriteringsforskrift om kortere vurderingsfrist av henvisninger til sykehus Erstatte telefoner og brev Helsefaglig dialog har krav om å støtte mottak av vedlegg Helsefaglig dialog inkluderer ikke kopimottakere 10

Status på del 3 av standarden for tjenestebasert adressering

Ønskes vedtatt nå Del 3 Innhold Ble vedtatt oktober 2016 Del 2 Teknisk Del 1 Konsept Standard for tjenestebasert adressering består av tre deler. Hovedinnhold Primær målgruppe Del 1 (HIS 1153-1:2016) inneholder termer og definisjoner som benyttes i alle delene av standarden. I tillegg beskrives konseptet tjenestebasert adressering og bruk av Adresseregisteret som kilde til adresseinformasjon. Del 2 (HIS 1153-2:2016) inneholder krav til bruk av identifikatorer i den elektroniske meldingsutvekslingen. Virksomheter og Systemleverandører Systemleverandører, samt personell som har ansvar for vedlikehold eller drift Del 3 (HIS 1153-3:2017) inneholder krav til bruk av tjenestetyper i den elektroniske meldingsutvekslingen. Virksomheter 12

Høringen viste at sektoren støtter standarden i all hovedsak Høringsrunden viste tydelig at sektoren støtter etableringen av standarden. Det kom imidlertid mange innspill til krav AD3.2 om bruk av avsenderadressen o I høringsutkastet var kravet AD3.2 satt til anbefalt, men det kom mange innspill om at kravet burde settes til obligatorisk. Regionale møter, samt med arbeidsgruppen, for å kartlegge behov og krav knyttet til avsenderadresse 4. mai 21. juni 17. august 6. September 11. September Møte med Helse Nord Møte med Helse Vest Møte med Helse Sør-Øst Møte med Helse Midt- Norge Møte med arbeidsgruppen del 3 Kartleggingen viser at de fleste ønsker prinsippet om at avsenderadressen bør representere tjenesten. Noen HF ser det imidlertid som utfordrende å oppfylle kravet, samtidig som de ser liten nytteverdi Kartleggingen har vist at kontaktopplysninger i selve fagmeldingen kan dekke behovene hos mottaker godt nok. Vi mener det vil øke risikoen for å få innført standarden dersom en gjør kravet obligatorisk. For å sikre at standarden for tjenestebasert adressering blir implementert i sektoren mener Direktoratet for e-helse totalt sett at kravet må settes til anbefalt. 13

Veien videre Innføring av standarden er foreslått i FIA 2018. Beslutningen om å gå videre til neste fase i forvaltningsmodellen ble tatt i Prosjekteiermøtet i FIA Samhandling 17. juni 2017. Forvaltningsmodellen vil benyttes i gjennomføringen av de neste fasene: fase 4 Utprøve og evaluere og fase 5 Planlegge innføring. Del 3 av standarden påvirker de ulike virksomhetstypene ulikt og det anbefales at 1. Et utvalg virksomheter med virksomhetstype «Fastlege», «Tannlege/Tannhelse» og «Andre private virksomheter» gjennomfører en utprøving og evaluering (fase 4 i forvaltningsmodellen) 2. Det planlegges innføring (fase 5 i forvaltningsmodellen) for virksomheter av type «Kommune» og «Helseforetak». 14

Publisering av standarden ehelse.no volven.no Kodeverk Betegnelse 8660 Tjenestetyper for bildediagnostikk og laboratoriefag 8668 Tjenestetyper for spesialisthelsetjenesten 8658 Tjenestetyper for tannhelsetjenesten 8658 Tjenestetyper for statlig forvaltning 8659 Tjenestetyper for registre 8663 Tjenestetyper for kommunal helseog omsorgstjeneste mv. 8664 Tjenestetyper for apotek og bandasjister 8666 Felles tjenestetyper Publisering av selve kodeverkene på Volven avventes til innføringsløpet av avklart. Numrene på kodeverkene er under fastsettelse. 15

Viktige støttedokumenter til standard for tjenestebasert adressering Bruk av kontaktopplysninger i basismeldinger, dialogmelding og pleieog omsorgsmeldinger (HISD 1174) Beskriver hvordan kontaktopplysninger skal angis i standardene for basismeldinger, dialogmelding og pleieog omsorgsmeldinger. Kontaktopplysninger kan f.eks. være informasjon om ansvarlig avdeling i en epikrise, eller hvem som er rekvirenten i en laboratorierekvisisjon Visning av Adresseregisterets felter i sluttbrukerens fagsystem (IE-1008) Beskriver nye felter og funksjonalitet i Adresseregisteret Tydeliggjør hvilken informasjon som bør være tilgjengelig for sluttbrukerne Side 16

Nyhetsbrev

Nyhetsbrev fra direktoratet Direktoratet vil sende ut nyhetsbrev innenfor ulike kategorier Egen kategori for «E-helsestandarder og referansekatalogen» o Nyhetsbrevet vil inneholde blant annet informasjon om feilretteringer og oppdateringer i standarder o Innhold er utarbeidet og nyhetsbrev vil sendes ut o Alle oppfordres til å melde seg på nyhetsbrevet: Nyhetsbrev Side 18

Modernisering av folkeregisteret i helse Organisering av område fødsel og spesialisthelsetjenestens rolle SamUT, 27.9.2017

Samarbeidsprosjekt for modernisert folkeregister i helseog omsorgssektoren (MF Helse) Organisering i planfasen HOD Skattedirektoratets Ekstern styringsgruppe Skattedirektoratets Prosjektlederforum Ledergruppen Dir.for E-helse Prosjekteier MF Helse Styringsgruppe Prosjektleder E-helsestyret NUIT NUFA Dir e-helse Helsedirektoratet Folkehelseinstittutet Norsk Helsenett KS Skatteetaten Nasjonal IKT Skattedir. Eksternt fagråd MF Helse prosjektgruppe Arbeids gruppe pr Arbeids dokument gruppe pr Arbeids dokument gruppe pr Arbeids dokument gruppe pr Arbeids dokument gruppe pr leveranse Arkitekturstyre 2

Modernisering av folkeregisteret hos Skatteetaten

Hva betyr modernisert folkeregister for helseog omsorgssektoren? Digitalisert melding om dødsfall Oppdatert Fødselsmelding Bruk av modernisert folkeregister 4

Status for MF Helse prosjektet nå 01.03.2016 07.03.2017 01.09.2017 31.12.2021 2016 2017 2017-2021 2021 2021 -> Plan A Start gj.føring Utvikling Pilot Utrulling/ innføring Melding om dødsfall 01.10.2017 Høst 2017 Vår 2018 Høst 2018 Innført i Helse Melding om fødsel Vår 2018 Vår/høst 2018 Høst 2018 Konsument 01.01.2018 Vår 2018 Høst 2018 Prioritet. 1) Død 2) Fødsel 3) Konsument Ambisjonsnivå avhengig av bla finansiering Plan A Forutsetter satsingsforslag Plan B Kun dødsfall i 2018. 5

Hva skal innføres? Helse som enhetlig digital produsent to innføringsløp Helse Helseforetak Fødsel Død Kommuner inkl. fastleger Død Øvrige 1. Digital melding av fødsel Alle som skjer tilknyttet til HF 2. Digital melding av dødsfall Alle med F.nr/ D.nr som dør i Norge Informasjonsplattform Skatt Modernisert Folkeregister Berørte aktører i Helse: - RHF - Kommunene (sykehjem, ØHD og legevakt - Fastleger - «MF Helse»: Informasjonsplattformen 6

Hvem er brukere i Helse som konsument IKT-avdelinger er ett viktig ledd Helseforetak Kommuner Fastleger og andre private helseenheter Nasjonale løsninger og prosjekter Myndigheter og helseforvaltning Forskning og andre Leverandørermarkedet Helse Vest IKT Helse Nord IKT FIKS EPJleverandører? Helsedataprogrammet Hemit Sykehuspartner Direktoratet for e-helse Beslutningstagere må beslutte og sikre at endringer gjennomføres IKT-enhetene må tilrettelegge og blir antagelig involvert i forvaltningsregimet Personell i sektoren må læres opp (ansvaret påhviler her virksomhetene selv)