Ved: Marianne Volden Kjersti Hildonen familieterapeut psykologspesialist 1
Vellykket og ulykkelig? Mange unge oppgir at de er utmattet og stresset på grunn av høye krav til prestasjon Vellykkethet vurderes i vår tid ut ifra eksepsjonelle prestasjoner Kroppen og våre prestasjoner har fått en sentral betydning for selvfølelsen Vi sammenligner oss med andre 2
Samfunnsutvikling Det vestlige samfunnet, stiller krav om autonomi Økende fokus på enkeltmennesket Det forventes at ungdom hevder seg som individer og tar ansvar for seg selv Valgmuligheter Informasjonsflyt 3
Samfunnsutvikling Målet er at alle skal være bedre enn gjennomsnittet Lykkelig middelmådig ikke lengre bra nok? Forfatteren Johan Harstad har sagt: «Jeg var nesten det verste av alt. Jeg var alminnelig. Jeg var nesten usynlig, var jeg ikke?» 4
Vellykket og ulykkelig? Er ungdomstiden ikke lenger en tid der en skal eksperimentere, gjøre feil og utforske? Er de første 18 år en test en skal bestå for at de neste 18 årene skal bli vellykket? Handler det om å glede seg over å være ung eller bekymre seg over å bli voksen? Du kan bli smartere, mer effektiv, verdens mest balanserte og lykkelige menneske. «Du har alle muligheter til å bli den beste utgaven av deg selv!» Det perfekte menneske! 5
«Å ha evnen til å være fornøyd er den største prestasjonen av dem alle» (Ref: Blogger Emilie) Kan det være like mye suksess i å være fornøyd med livet sitt, vennegjengen, og å ha en god og støttende familie? Hva med å velge et studie der du kan gjøre noe for andre? Studere noe du liker å lese om? Ha de bra inni seg? 6
Sentral ungdomstematikk Å være ungdom innebærer løsrivelse, selvstendighet og det søkes svar på spørsmål som: «Hvem er jeg»? «Hva vil jeg?» «Hvem er jeg i forhold til andre?» Disse spørsmålene besvares på ulike måter gjennom hele livet men de ilegges størst vekt i tenårene 7
Ungdomshjernen «Midlertidig stengt for ombygging» (Finn Skårderud) Frontallappene (frontal lobe) spiller en sentral rolle i å knytte sammen tanker, følelser og handlinger Frontallappene er først ferdig utviklet i 23-25 års alderen «Ungdomstiden er som et orienteringsløp uten kart for både barnet og foreldrene» (Guro Øiestad) Det kan være vanskelig å forstå ungdommen sin Foreldrerollen kan være ekstra utfordrende 8
Hjernen arbeider på høygir! Ungdommene skal være perfekte, som alle andre, samtidig som de skal være unike og selvstendige Følelseslivet kan være intenst og kaotisk Ungdommene har behov for hjelp til å organisere følelsene de har, samt aksept og forståelse Ungdommene trenger både nærhet og avstand til sine tilknytningspersoner 9
Den nasjonale ungdataundersøkelsen (ungdomsskole/videregående) Dagens unge er optimistiske med tanke på framtiden To av tre tror de kommer til å ta høyere utdanning Enda flere tror de kommer til å få et lykkelig liv 10
Den nasjonale ungdataundersøkelsen (ungdomsskole/videregående) Norske ungdom er mer lydige og «skikkelige» enn før. De ruser seg mindre, begår færre lovbrudd og skulker mindre. Flere bruker mye tid på lekser og trener mer Ni av ti ungdommer sier de er fornøyde med foreldrene sine Samtidig oppgir et økende antall ungdommer psykiske helseplager sammenlignet med tidligere målinger 11
Den nasjonale ungdataundersøkelsen (ungdomsskole/videregående) Flere sliter med dårlig selvbilde Flere har symptomer på stress og svarer bekreftende på utsagn som; «alt er et slit» og «bekymrer seg for mye om ting» Jenter mer utsatt for denne typen problemer enn gutter 12
Relasjonen mellom foreldre og ungdom Tiknytningen mellom foreldre og barn er annerledes nå enn da de var barn Venner, nettverk, kjæreste, nye venner fritidsaktiviteter kan virke som det aller viktigste for ungdommen Som foreldre har man ikke lenger full innsikt i ungdommens liv og hverdag Samtidig trenger ungdommen støtte og omsorg fra sine tilknytningspersoner 13
«Å sitte på bryggekanten» Ungdommene kommuniserer på en annen måte Sender andre signaler til hverandre Hvordan tåle å bli valgt bort, avvist og føle seg upopulær som foreldre? «Tillit er nærvær, ikke fravær» Forelderen er «havna» og ungdommen er «skipet» (Guro Øiestad) 14
15
Forebyggende psykisk helsetjeneste(fph) Større, sterkere, klokere og god Bevisst foreldreskap! Større: Ikke kompis, men ansvarsfull voksen Sterkere: Sterkere emosjonelt, tåle at det raser uten å rase tilbake Klokere: Hjelpe til refleksjon, være en god rollemodell, be om unnskyldning God: Sette egne behov til side, varm støtte i utviklingen, emosjonelt ta imot 16
Selvfølelse Hvordan vi føler om oss selv utvikles gjennom relasjoner hele livet! Å anerkjenne og ha et utforskende forhold til seg selv, i motsetning til et kritisk og fordømmende Selvfølelsen hviler på den grunnleggende tilliten om at andre vil deg vel, og mottar deg som den du er Selvfølelsen kan bygges opp eller brytes ned i tenåringsfasen 17
Lav selvfølelse Vi bøter ofte på lav selvfølelse ved å være en annen enn den vi er, i forsøk på å slippe unna frykten for å være oss selv Disse forsøkene er ikke alltid sunne og resultatet blir utvikling av uekte selv og ulevde liv 18
Aksept! Livet er oppturer og nedturer Lære aksept for også de dårlige dagene Er jeg god nok som jeg er uavhengig av mine prestasjoner? 19
Gode nok! Det å være foreldre handler heller ikke om å være perfekte! Men det handler om å være «gode nok» Hvordan være gode rollemodeller i å ikke være perfekte, men gode nok? Hvilke verdier vil vi at barna skal ha med seg? Hvordan er din egen indre dialog? Er du krass og nedvurderende eller vennlig og god? 20
Du er viktigere enn du tror for ungdommen din! Takk for oss! Marianne Volden familieterapeut Kjersti Hildonen psykologspesialist 21