sanitær ventilasjon varme og energi byggautomasjon vann og avløp Nr. 6-2015 27.årgang Et produkt fra Byggfakta The Well: Spa-nytelse til 300 millioner Porselensfabrikk forvandles Inneklima vs passivhus 80-åringen Randem & Hübert
OSO OPTIMA Verdensledende kvalitet produsert i Norge av familiebedriften OSO Optima (pat.) er markedets mest avanserte varmesentraler, og øker COP for alle typer varmepumper. 3 x større varmtvannskapasitet med patentert design Unik korrosjonsmotstand / rustfritt yttermagasin Elektrisk backup / kalkbestandig 5/4 element Markedets laveste varmetap / skumisolert OPTIMA COIL - EPC 300 / 360 for VP uten tappevannsprioritering >> Varme for boliger inntil 300 / 400 m² Tappevann for inntil 6 / 8 personer Varmepumpe inntil 12 / 15 kw OPTIMA COIL INSIDE - EPCI 360 for VP med tappevannsprioritering >> Varme for boliger inntil 350 m² Tappevann for inntil 6 personer Varmepumpe inntil 12 kw ISO 9001+14001 OHSAS 18001 ISO 3834-2 LES MER OM OPTIMA- PRODUKTENE PÅ WWW.OSO.NO
Nr. 6-2015 The Well S 33 Gustavsberg-forvandling S 48 Tema Inneklima S 8 Brukerkontroll er best S 10 Robuste klimaskjermer S 15 Energieffektivitet til besvær S 16 Gjennombrudd for Solus S 18 Inneklima vs passivhus S 24 Kommunen sitter på løsningen S 26 Bedre kjøleregulering S 24 Biltest S 78 Sanitær S 33 The Well S 41 Fritt fram for tidstyvene S 42 VVS-bransjen er rause S 44 Ordfører tok utfordringen S 48 Gustavsberg-forvandling Faste spalter S 72 Innspill S 74 VVS aktuelle prosjekter S 78 Bil Vann og avløp S 82 Innovatørene på Løken Byggautomatisering S 66 Byggherren har ansvaret S 68 Sensor-satsing i Moss Varme og energi S 53 Lønnsomt med EPC? S 54 Thunes-intervju S 59 Smarte bygg Profiler S 28 Bedriftsprofilen Randem & Hübert AS «Påstand om at nye bygg ikke trenger energi til oppvarming og kjøling, kan i dag ikke dokumenteres» S 72 MICRO MATIC NORGE AS NYE VAKÅSVEI 28, HVALSTAD TELEFON: 66 77 57 50 FIRMAPOST@MICRO-MATIC.NO MICRO-MATIC.NO Bannspjeld på lager! MicroSafe sirkulære brannspjeld i alle størrelser på lager MicroSafe firkantet brannspjeld leveres på forespørsel Safegard: Komplett system for intelligent brannspjeldstyring Micro Matic - din kompetansepartner på brannsikkerhet EI60/90 EI120 micro-matic.no
Besøk oss på stand B03-23
vikingbad.no Hvorfor velge VikingBad? spa for nordiske forhold! Stort utvalg i alle prisklasser Enkelt vedlikehold Fantastiske massasjefunksjoner Laget for vårt nordiske klima Støysvakt renseanlegg Lavt strømforbruk Landsdekkende serviceapparat Personlig oppfølging og nettløsning med full oversikt Bransjetro, vi leverer KUN til fagfolket Baderomsmøbler Badekar Massasjebad Steambad Dusjløsninger Massasjedusj Steamdusj Dusjkabinett Blandebatterier Utendørs massasjebad Pleiemidler
Pilen som viser vei til god besparing! Energimerking av varmeprodukter opptil 70 kw fra 26.09.2015 Hvilken merking (bokstav/farge) varmepumpen får avgjøres av hvor energieffektiv den er under ett helt år. Årsvarmefaktoren (SCOP) viser hvor mye ett normalhus sparer under et normalår. Vår topptestede luft/vannvarmepumpe Compress 6000 AW har f.eks. en SCOP på 4,89 noe som innebærer at den i løpet av et år avgir nesten 5 ganger mer energi enn den forbruker. Hvordan man måler SCOP er klart regulert og gir et bra og ærlig bilde av virkelig besparing. Compress 6000 AW får A++ www.bosch-climate.no
www.vvsaktuelt.no Leder Utgiver Byggfakta Docu AS Værftsgaten 7, Postboks 1024, 1510 Moss Redaksjon Redaktør Bjørn Laberg bjorn.laberg@byggfaktamedia.no tlf 69 91 24 56, mobil 936 00 518 Ansvarlig redaktør Pål Engeseth ple@byggfakta.no tlf 69 91 24 02, mobil 95 84 97 11 Journalist Tore Kobberød tlf 91 38 20 25, tko@byggfakta.no Journalist Odd Borgestrand tlf 90 62 00 28, odd@borgestrand.no Marked/annonser Seniorkonsulent Ketil Sterner kst@byggfaktamedia.no tlf 69 91 24 57, mobil 95 76 65 66 Seniorkonsulent Merethe Brattsti Songli mbr@byggfakta.no tlf 69 91 24 29 Seniorkonsulent Solveig Storlien sgs@byggfakta.no tlf 69 91 24 41 Markedskonsulent Anita Sohlman Lund asl@byggfakta.no tlf 69 91 24 53 Abonnementspris 600,- per år ex. mva Annonsemateriell sendes til kst@byggfaktamedia.no Materiellfrist 20. oktober VVS aktuelt nr.7 kommer 10 november Hovedtema: Rør Produksjon Ombrekk Svenska Media Docu AB tlf +46 651-150 50 Om utvortes sjokolade, døde hudceller og massedeponi Stein Erik Hagen har skjønt det. De hvite badekåpers forkjemper har igjen lyttet til eteriske oljeanalytikere, kaldkulpkonsulenter og rådgivere innen utvortes sjokolade: Hvorfor ikke bare bygge det råeste spaanlegget som Norge noen sinne, noen gang har sett? På Sofiemyr, bare få, subbende badetøffelskritt utenfor Oslo, har Hagen-eide Canica AS investert nærmere 300 millioner kroner i et gigantisk våtrom for velværetrengende. «The Well» åpner dørene 4. desember, og her har det ikke blitt spart på noe. Vi nevner i fleng: Hamam-behandling, Japansk meditasjonsbadstue med eget peisrom og utendørs japansk hage, Russisk badstue i to etasjer, Rhassoul-behandling med dampbad, leireinnpakning og tropedusj. Dessverre utgjør forbruket av nevnte leire ingen håndsrekning til de av dere i Oslos bygge- og anleggsbransje som savner et kortreist massedeponi. Tvert i mot. «Leiren som blir brukt kommer fra Atlasfjellene og har en fuktighetsgivende, eksfolierende, rensende og beroligende effekt», skriver «The Well» på sine hjemmesider. Personlig har jeg aldri satt mine u-eksfolierte ben i et spaanlegg, tross utilbørlig press fra «regjeringen». Nei, i min verden bør døde hudceller få hvile i fred. Ikke omstruktureres og bearbeides av vilt fremmede. Men heldigvis for Hagen er ikke alle som undertegnede. Markedet for spa- og velværebehandlinger synes å være i vekst, og investoren håper årlig å lokke 100 000 besøkende til Sofiemyr. For byggenæringen er det selvsagt positivt at Hagen investerer tungt i slike gigantanlegg. Det er dessuten prisverdig at det i et vanskelig arbeidsmarked skapes 60-70 årsverk ved «The Well», i ulike funksjoner. Så gjenstår det å se om Hagen lykkes med å gjøre lønnsom butikk ut av dette. Så lykke til Stein Erik! Omtale i bladet skal du få, men stressnakken min får du aldri.. Trykk V-TAB Vimmerby ISSN 0802-5258 Ettertrykk kun etter skriftlig tillatelse. Bjørn Laberg, redaktør Oppdatert_annonse210x75_Layout 1 22.09.14 13:39 Side 1 En real utblåsning...... som tar vare på husvarmen Lunos e 2 desentral ventilasjon godt ventilert! Enkle lufteluker og vindusspalter gir ikke nok frisk luft til å sikre et godt inneklima, uten at husvarmen samtidig luftes ut. Lunos e2 er et komplett ventilasjonssystem, spesielt egnet ved rehabilitering og oppgradering. Ventilatorene monteres i ytterveggene. De gir i snitt over 90 % varmegjenvinning og du slipper å bygge om boligen! www.lavenergisystemer.no Tel. 944 76 073
Brukerkontroll fungerer best Vi vil selv kontrollere temperatur, ventilasjon og belysning. Det gir også best resultat for energi og inneklima. Av Jan Vilhelm Bakke, Phd, overlege i Arbeidstilsynet. 8 Tema Inneklima Nyheter på nett
Vi må på få tiår redusere utslipp av drivhusgasser til en femtedel. Bygningsmassen står for om lag to femtedeler av totalforbruket. Derfor må energiforbruket reduseres enda mer både i nye og eksisterende bygninger og i det bygde miljøet. Best totaløkonomi Mesteparten av bygningsmassen er bolig, oppholds- og arbeidssted for mennesker. Heldigvis skjer det en rask utvikling av energieffektiv og bærekraftig teknologi i form av lavenergi-, passiv- og pluss-hus. Pluss-hus kan i løpet av livsløpet levere mer ressurser tilbake til samfunnet enn de forbruker! Utvikling av moderne massivtreteknologi gjør det mulig fjerne mer CO2 fra kretsløpet i stedet for å bruke sterkt energikrevende bygningsteknologi og materialer. Bygninger er til for mennesker - ikke for å få lavt energiforbruk. Mange energitiltak er bra for helse, mens andre kan være direkte skadelige. De energitiltakene som er bra for helse gir også best totaløkonomi i følge WHO 2011. Helseskadelig mangel Sunn inneluft er en menneskerettighet som i følge WHO 2000 krever at folkehelse og energipolitikk koordineres. Så lenge bygg-, energi- og miljøsektorene er alene om FoU-arbeidet uten at helseperspektivet tas med vil det gjøres unødvendige og kostbare feil. Et ferskt og svært kostbart eksempel i Norge er helseskadelig mangel på dagslys og utsyn i flere helt nye og store skoler utført som kompaktbygg. Moderne styringsteknologi og standarder for inneklima i bygninger gir gode muligheter for automatisering for å optimalisere inneklima. Men vi er ulike både i fysiologi og psykologi og har forskjellige behov for temperatur, luft, lys og lyd og dessuten behov for å kontrollere det selv. Mestring og kontroll Dette fremgår også klart i mange av standardene. Mestring og kontroll over livet er grunnleggende for helse, trivsel og velvære. Det gjelder også klimafaktorene der vi er. Hvis vi fryser, er for varm, utsettes for ubehagelig trekk eller dårlig luft så prøver vi å gjøre noe med det. Når vi skal starte bilen en kald vintermorgen begynner vi med å kle godt på oss før vi går ut av huset. Vi skrur straks setevarme og varmeanlegg på fullt. Når vi er blitt komfortabelt varme merker vi plutselig at den varme luften mot ansiktet er ubehagelig og setter straks ned lufttemperaturen på luftstrømmen som treffer ansiktet slik at den blir lavere enn den som varmer oss på beina. Luftkvaliteten blir umiddelbart bedre. Feilhandlinger og ulykker At vi kan gjøre det raskt og effektivt er viktige kvaliteter for oss. Vi fungerer også bedre i trafikken når reguleringen virker raskt og effektivt. Vi vet at det også reduserer fare for uoppmerksomhet, feilhandlinger og ulykker i trafikken. Bygninger kan ikke gi det perfekte inneklima, men fremtidens bygninger kan gi brukeren effektiv mulighet til selv å oppnå godt inneklima for helse, trivsel og produktivitet med lavt energiforbruk. Spørsmålet er hvor mange unødvendige blindveier vi må ta før vi kommer dit. Tilfredshet og energiforbruk Professor Yi Jiang på forskningssenter for bruk av energi i bygninger ved Tsinghua Universitet i Beijing, har studert alt fra topp moderne, avanserte, høyisolerte bygg med sentral styring og automatikk, til helt enkle bygg hvor brukerne selv har kontroll. Muligheten for egen kontroll av EC GRILL GARANTERER ENERGIEFFEKTIVITET SAMT ET TREKKFRI INNEKLIMA. inneklima var det viktigste kravet fra brukeren, både for tilfredshet og energiforbruk. Brukeren ønsker selv å kunne åpne og lukke vinduer, vil heller regulere varme/kjøle-installasjoner enn å stille inn temperaturen vil selv skru av og på lyset, vil regulere solskjermingen selv og vil selv styre ventilasjonen med de midler som finnes Skaper fremmedgjøring Om det ikke er lagt til rette for det, bruker man om mulig likevel den energi og andre ressurser som er nødvendig for å få kontroll. Derfor må bygg og installasjoner utformes enkle, brukervennlige og ha tilstrekkelig effekt til å kunne endre forholdene raskt nok for brukeren. Vi ser alt for mange eksempler på at temperatur, luft/vindusåpning, lys, solskjerming, med mer, styres automatisk uten at brukerne har kontroll. Det skaper fremmedgjøring, irritasjon og frustrasjon. Dette er også en viktig årsak til at prosjekterte energimål ikke oppnås. De ansvarlige «ekspertene» anser oftest dette som «brukerfeil». Vanlige eksempler er at brukerne «bryter reglene» ved å ta med egne ovner når de fryser og «feilbruker» ved å åpne vinduene og dørene der det er mulig for å få nok luft. Lytt til brukerne og bruk de kunnskapene vi har om hva som gir godt inneklima, helse og trivsel! Følg dem opp over tid og lær av det! All-in-One Air-conditioner VVS_0515_Ch_90_40.indd 1 13.8.2015 15.43 www.vvsaktuelt.no Tema Inneklima 9
Robuste klimaskjermer og inneklima Fokus på inneklima er viktig ved energieffektivisering Robuste ytterkonstruksjoner med godt isolert og lufttett klimaskjerm er viktig for å redusere varmetapet i bygg. Samtidig blir sikring av et godt inneklima også viktigere ved større tetthet. Av Bjørn Laberg Fokuset på energieffektivisering av bygg blir stadig større. Flere internasjonale studier har vist at energieffektivisering er det enkleste og mest kostnadseffektive klimatiltaket. En klimaskjerm har lang levetid og danner grunnlaget for lavt energiforbruk over hele byggets levetid. Samtidig må også andre viktige faktorer, som fortsatt godt inneklima, ivaretas, sier energirådgiver Stig Allan Stokvik i Enovas svartjeneste, Enova Svarer til VVS aktuelt. Tilstrekkelig luftskifte En av utfordringene med stadig tettere klimaskall i nybygg, og eksisterende bygg som oppgraderes, er sikring av et godt inneklima. Forurenset inneluft er potensielt helseskadelig og tilstrekkelig luftskifte er derfor et generelt og viktig prinsipp for alle bygg vi skal oppholde oss i, sier Stokvik. Ved en helhetlig oppgradering vil tetthet på klimaskjerm normalt forbedres vesentlig og utilsiktet luftskifte reduseres. Men også eksisterende ventilasjonsløsning må oppgraderes for å sikre et godt inneklima. Ensidig fokus på energieffektivisering kan medføre redusert luftskifte og endrede temperaturforhold, forklarer Stokvik. 10 Tema Inneklima Nyheter på nett
CTC skaper ikke energi. Vi gjør bare mer ut av den. NYHET! CTCs varmepumper kan nå styres via appen CTC Connect. Appen lastes ned i Google Play og App Store. Med app-styring kan du enkelt styre varme- og varmtvann, og du får melding om alarmer eller annen viktig informasjon. CTC varmepumper er moderne, effektive og beregnet for nordiske forhold. Energyflex er standard for alle våre varmepumper. Dette gjør at du enkelt kan bygge på med solvarme, vedkjele, pelletskjele for å varme opp din bolig. I tillegg er våre systemer svært installasjonsvennlige. Lav installasjonstid gir en rimeligere total installasjon. Til det beste for rørlegger og for kunde. Skann koden for å lese mer Les mer om våre varmepumpeprodukter på ctc.no, eller scann QR-koden til venstre.
Inneklima i energieffektive boliger Kunnskap om varme- og fukttekniske sammenhenger er essensielt for å unngå byggefeil og dårlig inneklima. På oppdrag fra Enova utarbeidet SINTEF Byggforsk tidligere i år en rapport som undersøkte resultatene fra flere studier av inneklimaet i energieffektive boliger. Sammenhenger mellom målt og opplevd inneklima i energieffektive hus, ble sett opp mot endringene i energikrav. Hensikten er å bidra til videre utvikling av energieffektive konsepter som samtidig er bra for helsa, har høy brukertilfredshet og høyt komfortnivå, forklarer Stokvik. Subjektivt perspektiv Rapporten fra SINTEF Byggforsk omfatter i hovedsak studier av passivhus, men også relevante studier på lavenergihus. De utvalgte studiene sammenlikner objektive målinger og brukernes subjektive perspektiv. Rapporten stiller blant annet spørsmål ved fokuset på energieffektivisering og om nye måter å bygge på kan ha negativ effekt på inneklimaet. Tilstrekkelig luftskifte, fare for fuktskader, innetemperaturer sommerstid, støy, vibrasjoner og risiko for mikrobiologisk vekst i ventilasjonsanlegg er forhold det er fokusert særlig på, forklarer Stokvik. Hovedfokus for rapporten er; Generell brukertilfredshet Termisk miljø; komfort, målt og opplevd romtemperatur Atmosfærisk miljø; luftkvalitet, luftfuktighet, luftskifte, CO2, muggsopp, skadelige stoffer Akustisk miljø: Lyd / støy Fokus på tilstrekkelig luftskifte i boliger er en forutsetning for et godt innemiljø. Balansert ventilasjon med tilstrekkelig luftskifte er blant annet avgjørende for å opprettholde god luftkvalitet og god termisk komfort i boliger med høy isolasjonsstandard og lavt luftlekkasjetall. Luftkvalitet handler derfor mer om ventilasjonsprinsipper og god funksjon på ventilasjonsanleggene enn lufttette klimaskall. Gode ventilasjonsløsninger og gode varmegjenvinnere gjør at man kan bygge robuste klimaskjermer, og likevel sikre et godt inneklima, presiserer Stokvik. Positive momenter for inneklimaet i lavenergikonsepter; Økt termisk komfort; varmere overflater på kalde dager reduserer risikoen for kondens og muggvekst Økt uttynning av forurensning og lukt; jevnt, kontinuerlig luftskifte Redusert støv- og pollenbelastning Redusert risiko for radonkonsentrasjoner; reduserte luftlekkasjer, kontinuerlig luftskifte og redusert undertrykk med balansert ventilasjon Redusert risiko for fuktskade i konstruksjoner; bedre dampsperre og utførelse Reduserte vekstbetingelser for husstøvmidd; redusert relativ luftfuktighet i oppvarmingsperioden, økt luftskifte Redusert støybelastning; mindre behov for vinduslufting Noen risikofaktorer er det likevel viktig å være klar over: Byggfukt; økte konstruksjonstykkelser øker sårbarheten i forhold til manglende uttørking Ventilasjonsanlegg; viktig med fokus på støy og vibrasjoner, mikrobiologisk vekst, feil eller manglende vedlikehold, vannansamlinger Innetemperatur; overoppheting, viktig med god solavskjerming Passivhus kan gi en fordel Passivhus har mange fordeler sammenliknet med konvensjonelle hus, såfremt byggteknisk utførelse er god. Eventuelle negative virkninger synes å være knyttet til mangler ved prosjektering, bygg og drift. Det er selvsagt fullt mulig å skape dårlige løsninger i sammenheng med arkitektur, valg av løsninger, inneklima og lignende, også i passivhuskonsepter. Det er imidlertid ingenting som tyder på at inneklimaet i lavenergikonsepter er dårligere enn i konvensjonelle boliger, heller tvert imot. Brukernes opplevelse og foretatte målinger viser stort sett positive resultater, og en stor andel av beboerne i passivhus oppgir å være fornøyde eller veldig fornøyde. Opplevelsen av høy termisk komfort, god luftkvalitet og lave oppvarmingskostnader er forhold som betyr mye for tilfredshet, tilføyer Stokvik. 12 Tema Inneklima Nyheter på nett
Takk for at du besøkte Et produkt fra Byggfakta Dersom du ble fristet til å lese mer, har vi følgende tilbud til deg: Ved abonnement på VVS aktuelts papirutgave, er e-blad inkludert. Pris: 600.- Ønsker du kun å abonnere på vår e-utgave, er introduksjonstilbudet nå kun kr. 200.- Ønsker du å supplere med et medarbeiderabonnement (magasin + e-blad), er prisen kun kr. 300.- ekstra. Send e-post til kst@byggfaktamedia.no Eller på telefon + 47 69 91 24 31 eller + 47 69 91 24 57