Konsept. Prosessbeskrivelse og konseptskisser



Like dokumenter
TradArk. Immateriell kulturarv i Digitalt Museum. Sammendrag av konseptutvikling høsten 2013

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

MIN FAMILIE I HISTORIEN

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

H a rd u b arn på. dette trenger du å vite

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet.

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Innhold. Forord Innledning Del 1 HVORFOR SKAL DU BRUKE TID I SOSIALE MEDIER?... 15

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Barn som pårørende fra lov til praksis

Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass

Kjære unge dialektforskere,

STUDIETEKNIKK og gode vaner

God tekst i stillingsannonser

Hjemmesider og blogger

H a rd u b arn på. dette trenger du å vite

Er du oppvokst i en familie der det ble lagt vekt på humor? Hvis ja beskriv

Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Så hva er affiliate markedsføring?

Periodeevaluering 2014

Kokebok for å oppdatere språk og innhold i tekster

Et lite svev av hjernens lek

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte?

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

BEREDSKAPSPLAN. ved ulykker

Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering

Nysgjerrigpermetoden for elever. Arbeidshefte for deg som vil forske selv

Idealkvinnen For å bli bevisst eget syn på idealkvinnen

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?

FaceBook gjennomsnittsalder: år og år. 3 millioner nordmenn på FaceBook.

Første kontakt med god potensiell kunde

INNHOLDS- FORTEGNELSE

SPAR TID OG PENGER. med en bedre og mer effektiv KUNDEBEHANDLING.

Preken 8. mai Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Hvordan fasilitere frem en god prosess?

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Din Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere

Context Questionnaire Sykepleie

Transkribering av intervju med respondent S3:

Årets nysgjerrigper 2009

Brukerveiledning Bruk av siden. Når du går inn på siden får du opp følgende bilde:

Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere?

Søknadsskjema for kurs i the Phil Parker Lightning Process Instruktør Live Landmark

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Friskere liv med forebygging

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. praktiske undervisningsopplegg

Tips til journalister eller andre avismedarbeidere som skal på klassebesøk. Innhold

Lisa besøker pappa i fengsel

Vårt nettsted En håndbok for lokale nettredaktører i fylkes- og lokallag

Medvirkning fra personer med demens og pårørende på organisasjonsnivå

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. juni Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER. Åsveien skole glad og nysgjerrig

BRUKE ONEDRIVE OG SHAREPOINT

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 56%

Intervjuguide. Generell disposisjon. 1. Før intervjuet - Forberedelser

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

KILDEKRITIKKURS PÅ 8. TRINN

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 71%

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

Benytter du dine rettigheter?

Rapport prosjekt til fordypning

Når journalisten ringer. tips for deg som jobber med barnevern

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015

MIN FAMILIE I HISTORIEN

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 55%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26%

Brukte studieteknikker

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67%

Den motiverende samtalen

Men som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut. av det! Agenda

IBM3 Hva annet kan Watson?

Jo, Boka som snakker har så mange muligheter innebygget at den kan brukes fra barnehagen og helt opp til 10. klasse.

Hvordan få omtale i media?

Kapittel 11 Setninger

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Har du barn på sosiale medier? Dette trenger du å vite

PFU-SAK NR. 342/15 KLAGER: Odd Kalsnes ADRESSE:

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015

Learning activity: a personal survey

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015

Sjekkliste for vurdering av en kvalitativ studie

SEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

Transkript:

Konsept Prosessbeskrivelse og konseptskisser

Innhold i dette dokumentet Bakgrunn Brukere Regelverk og rammer Inspirasjon Skisseprosess Scenarios med skisser

Bakgrunn

Gjennomføring av prosjektet A1 A2 A3 K1 K2 K3 K4 Felles forståelse av samfunnsoppdrag og virksomhetsmål Rammeverk og regler - Oppsummere intervjuer - Regelverk, interessantkart - Rammeverk (DM) Konseptutvikling - Visjon for løsningen - Utforske retninger - Lage konseptvariasjoner (innen kanaler, struktur, layout eller navigasjon) Endelig konsept og prioriteringer Kartlegge brukere og verdikjede - Målgrupper - Interessentkart - Verdikjede - Intervjuguide Overordnet konsept - Presentasjon av analyse - Definere fokusområder - Inspirasjon og muligheter - Idéutvikling og gruppering Konseptutvikling - Detaljering av to-tre retninger

Bakgrunnen til prosjektet 1946-2011: papirbasert virksomhet. NEGs virksomhet må overføres til elektronisk kommunikasjon og arkiv. Store søknader til Kulturrådet 2010 og 2011. Omfattende forprosjekt vinteren 2011/2012. Vi skulle være klare til å sette i gang med utvikling hvis vi fikk penger. Vi fikk ikke penger. Beskjeden søknad til Kulturrådet 2012. Forprosjekt med begrenset fokus: Utvikling av spørreskjema. I samråd med KulturIT og dokumentasjonsavdelingen ved NF utvides prosjektet med planer om integrasjon med Digitalt Museum. Ambisjonen blir dermed å få NEG til å fungere som et elektronisk tradisjonsarkiv.

Metode NEG skal samle dokumentasjon om tradisjoner og skikker i Norge samle dokumentasjon om kulturelle forhold i samtiden med bruk av spørrelister med oppdatert elektronisk kommunikasjons- og arkivteknologi som kilder til utforsking av kultur og samfunn Bakgrunnsdokumentasjon: Artikkelen Hvorfor spørre av Audun Kjus for Tidsskrift for Kulturforsking

Mål: demokrati og ytringsfrihet NEG skal gi anledning til å delta i å danne samfunnsminnet gi adgang til kulturarven arkivet representerer fremstille nasjonen som et historisk skjebnefellesskap som rommer et mangfold av nyanser og uenighet ivareta den personlige integriteten til menneskene som skriver for oss

Nettverk De som jobber i større nordiske tradisjonsarkiv møtes med ujevne mellomrom, kjenner og kjenner til hverandre Nordisk gruppe for koordinering av fremstøt med elektroniske spørrelister er dannet men ikke aktivert Nettverk mellom tradisjonsarkivene i Norge er svekket ved omdefineringen av tradisjonsfagene, men et visst nettverk finnes ved internasjonale konferanser. Inspirert av Kulturutredningen 2014 tar NEG og Norsk Folkeminnesamling initiativ til å danne en styringsgruppe for et nasjonalt løft for norske tradisjonsarkiv.

Virksomhetsmål Med utgangspunkt i NEG s samfunnsoppdrag

Mål OVERORDNET Vi skal samle bred og dyp innsikt innen ulike tema - verdier for fremtiden - gjennom dialog mellom samlende institusjon og publikum. Vi vil gjøre bruken av materialet tydeligere. RETTET MOT RESPONDENTENE De som kan ønske å dele historier med oss skal vite at de har muligheten, og det skal være attraktivt for dem både å begynne og fortsette med det. Vi skal legge til rette for at respondenter skal kunne gi fyldige og gjennomtenkte svar. UTADRETTET Vi ønsker å gjøre eldre materiale tilgjengelig for publikum Materialet skal være interessant og tilgjengelig som en minnebank for fremtidige generasjoner, og inspirere til dialog mellom generasjonene Vi ønsker lage en løsning som er attraktiv for andre arkiver og muséer

Brukere Hvem er det vi designer for?

Personas Personas er hypotetiske personer, men arketypiske for de viktigste brukergruppene. De baseres ofte på den kunnskap som man har om brukeren, som ved behov komplementeres med intervjuer. Personas skaper økt empati og forståelse for brukerens situasjon og behov, og brukes av hele teamet i designprosessen. I dette prosjektet har vi justert personas som er utviklet ved en tidligere anledning, og sparer dem til fremtidig bruk av scenarier i konseptutviklingen. For å kunne gjøre de riktige prioriteringene lenger frem i prosessen, mener vi at det er viktig med reelle behov og ønsker fra faktiske brukere. Disse skal vi innhente ved dybdeintervjuer.

Forsker Grete, 21 Masterstudent, interessert i materiale fra flere spørrelistesvar som har tema fra familieliv. Har hørt om NEG via veileder på universitetet. Overordnet mål Se hva folk forteller om familielivet med kjønnsperspektiv som brille. Scenario: Tar kontakt med NEG via e-post Kommerpå besøk 4 dager, sitter med tekster foran seg. Sliter med utvalget, det er for stort. Bruker første dag på å bestemme seg for et lite utvalg kommuner og konsentrere seg om dem. Tar kopier og skriver notater dersom noe er interessant Etter 6 mnd spør hun om å få tilsendt kopi av ytterligere materiale Får dette, med faktura Betaler med nettbank Analyserer Glemmer å sende kopi av masteroppaven til NEG

Forsker Geir Dysvik, 50 Forsker ved Botanisk Insitutt i Tromsø. Spesielt interessert i blomster. Har hørt om NEG av en kollega i lunsjen. Overordnet mål Undersøke landskapsendringer over tid Scenario: Har overiskt over spørrelistene Ønsker å se på de som har med natur å gjøre eng, beit/ bram, gjerder, bruk av naturen (jakt/fangst) Etterspør spørrelsiter om blomster NEG har om hager. Vil lage spørrelsite om «ville» blomster Skal også innhente opplysninger fra «eget» forskningmiljø.

Forsker Per Petterson, 48 Forbruks-sosiolog som er bekymret for søppelberget som vokser. Får kjennskap til NEG via kildeliste i en forskningsrapport. Overordnet mål Å få vite mer om hvorfor folk kaster brukbare ting, hvorfor noen brukte ting ikke blir kastet. Scenario: Gjennomfører nettsøk knyttet til forskningtemaet. Finner et prosjekt som har jobbet med lignende tema. I kildehenvisningen ser har NEG er referert til. Lurer på om NEG kan være interessant for ham også.

Fast respondent Berit, 70 år Har sagt ja til å besvare spørrelisten digitalt for første gang. Den handler om «Kunnskap om seksualitet». Har vært fast respondent Overordnet mål Vil prøve å svare så grundig som mulig, og fortelle om hvordan det var i hennes ungdom. Det er viktig at det hun skriver er sant og at det er pent (tekstlig formulert og form-estetisk). Scenario: Litt uvant å gå over fra å sitte med kjøkkenbordet med en kopp kaffe, med penn og papir og tenke på livet, mens hun fester det til papiret til å plassere seg foran Pcen og skrive inn i ulike felster Skal hun kladde først? Etterhvert går det bedre Hun kan også gå tilbake og fylle ut svarene på tidligere spørsmål etter hvert som hun minnes eller kommer på detaljer

Fast respondent Margit, 58 år Har vært fast respondent siden 2008 da det kom en spørreliste hun var svært interessert i, som hun så en annonse om i et ukeblad. Har lenge vurdert å slutte da listene hoper seg opp, da det tar lang tid og er tungvindt. Hun sliter med motivasjonen til å skrive i en hektisk hverdag. Overordnet mål Scenario: Ønsker å bidra til noe hun ser som interessant, liker å være del av noe større, men føler at hun ikke har tid Med lista om kaffe følger det med en utgave av sneglen, nyhetsbrevet fra NEG. Får informasjon om at NEG nå prøver seg på det digitale, og at hun ved å gå på folkemuseet sine nettsider kan svare der isteden. Neste dag på ferga på vei til jobb svarer hun på ipaden sin, ble ikke ferdig og tok resten på hjemveien. På spørsmål om hun kunne tenke seg å motta mer elektronisk svarer hun ja, og legger igjen e-postadressen sin. Men, men, tenker hun, vil jeg nå slutte å får de koselige julehilsnene og sneglene i posten?

Fast respondent Hans Martinsen, 64 Lærer som liker å skrive, blir stimulert av å få spørsmål om ulike temaer. Aktiv vervet etter en tidligere undersøkelse. Overordnet mål Liker å skrive og synes det er viktig å fortelle om minner og historier fra gamle dager Tar vare på alt, kanskje for å bearbeide videre, kanskje for å gi til barnebarna Scenario: Skriver gjerne om de fleste temaer som NEG presenterer Skriver på PC, men sender utskrift Synes godt vi kunne skrevet mer kommentarer til de enkelte svarene trigges av dialogen som noen ganger oppstår Skulle gjerne bidratt med bilder og vært med på å diskutere på undersøkelsessidene

Potensiell respondent Pia, 22 Student som jobber ekstra på Kaffebrenneriet. Hører om undersøkelsen gjennom en kollega. Overordnet mål Dele med seg av fagkunnskap Fortelle om et tema som hun kan mye om Scenario: Har fått melding fra en kollega som sier at det ligger en interessant undersøkelse om kaffe på web Går inn på denne siden. Ser at hun vil svare på dette temaet. Hun kan selv alt om kaffe jobber på Kaffebrenneriet 2 dager i uken Sender inn besvarelsen, ønsker å dele muligheten å svare med flere kollegaer Vil ikke ha flere lister har for mye å gjøre til å være fast medarbeider (og skjønner ikke hva fast medarbeider er)

Fast respondent Olga, 87 Har vært medarbeider siden 1988. Likte spesielt godt temaer om Rydding og renhold og Bil og bilkjøring. Ble rekruttert av en nær slektning som hadde skrevet før. Overordnet mål Vil sende et så fyldig svar som hun kan om oppdragelse før og nå. Undersøkelsen ble opprinnelig sendt ut for to år siden. Scenario: Olga har fått nytt digitalkamera. Hun leser det gamle svaret sitt på Min side og kommer på at hun i sitt fotoalbum har noen fine bilder som illustrerer oppdragelse før. Hun vil gjerne sende oss disse bildene som tillegg til sitt tidligere svar. Når hun leser gjennom svaret syns hun det er noen ting hun ikke fikk klart nok frem og hun vil gjerne endre på dette. I første omgang sender hun oss (fra Min side) bildene som tillegg til det gamle svaret. For å få sendt bildene må hun fylle ut en av avtale om bruk av foto. I tillegg har hun kommet frem til at hun ønsker å trekke sin besvarelse på en undersøkelse i 1989, som hun mener hun besvarte altfor personlig.

Publikum Mons, 13 Går i åttende klasse på Sagene skole Overordnet mål I Nansen-året skal han skrive særoppgave om Nansen, og han leter etter stoff. Scenario: Mons leter etter stoff på nettet og får treff på NEG/Digitalt Museum i en tekst om Helter og forbilder (julehilsen). Her finner han noen fine avsnitt som han kan klippe og lime rett inn i særoppgaven.

Presse Lisbeth David Andersen, 36 Jobber i Kulturnytt på NRK-p2 Overordnet mål I det Nasjonale Språkåret 2012 vil Lisbeth lage et program om endringer i språket, og er interessert i personer og aktører som kan si noe på radioen om temaet Scenario: Hun ringer innimellom til NEG om forskjellige tema, og tenker at vi kan ha noe om språk. Hun følger jevnlig med på smakebiter og små stykker lagt ut på Folkemuseets nettsider. Kontaktdetaljer og hva vi kan være til hjelp med finner hun også her. Gjennom telefonsamtalen til Eli får hun vite at det finnes mye om språk, men hun er ikke interessert i å lese selv. Hun vil ha noen til å komme i studio og snakke om temaet. NEG hjelper henne med å kontaktinformasjonen til en ekspert.

Næringsliv Kristian (33) Arbeider med samfunnsansvar (csr) i Sparebankstiftelsen Overordnet mål Stadig på jakt etter potensielle samarbeidspartnere (eller sponsorobjekt ) som kan ha nytte av finansiering fra fondet han er med på å drifte. Samarbeidspartnerne må være slik at det kan forsvares overfor styre, aksjonærer og småsparere. Scenario: NEG kontakter Sparebankstiftelsen med spørsmål om de vil være interessert i å delta i å bygge opp en undersøkelse om mine første penger og sparing gjennom livet. NEG ønsker dialog til å utvikle prosjektet, og lurer på om bankene kan bruke kontaktflatene med sine kunder til å få folk til å svare på spørsmålene våre. Målet er å får penger til arrangementer/publikasjon som kan nå et bredere publikum. Til å begynne med er han avmålt, men når han går inn på Digitalt Museums hjemmeside, finner han en godt formulert tekst som beskriver hva spørreundersøkelsene er. Ved å lese om historien til NEG og Norsk Folkemuseum får han tillit til at det er et prosjekt med god troverdighet. Han lufter for sine overordnede om et slikt samarbeid med Folkemuseet kan være av interesse. Når det vellykkede prosjektet er godt gjennomført syns han at han har fått mye tilbake for relativt lite penger, og han kommer med et utspill med tanke på et mer varig samarbeid.

Målgrupper INITIATØRER RESPONDENTER KONSUMENTER Eksterne forskere Interne forskere på NEG/ Folkemuseet Samarbeidspartnere innen interesseforeninger, næringsliv e.l. Faste respondenter Potensielle respondenter Forskere Respondenter Samfunnsinteresserte Journalister Forfattere Studenter Næringsliv (Disse er hovedbrukere i dagens løsning)

HELE TJENESTEREISEN - arbeidsdokument Foto av tjenestereisen

Intervjuer Kartlegging av behov og motivasjon hos brukere i dagens løsning.

Intervjuer av eksisterende brukere Vi har valgt å gjennomføre intervjuer med de viktigste brukerne av dagens løsning; respondenter og konsumenter (som i noen tilfeller også er initiatører). Personene er valgt ut med tanke på bred spredning innen alder, kjønn og bakgrunn som mulig. Vi har kun intervjuet eksisterende respondenter, fremst digitalt men også en analog medarbeider. Forskerne vi intervjuet har alle brukt data fra NEG på forskjellige måter i sitt arbeid. Haakon Respondent M 30 Digital respondent Ole Respondent M 50 Digital respondent Tormod Respondent M 56 Digital respondent Ragnhild Respondent K 62 Digital respondent Aud Resp K 83 Har skrevet for NEG på papir i mange år Ingun Konsument+Initiatør Etnolog, forbruksforsker (SIFO) Olaf Konsument+Initiatør Religionssosiolog (KIFO) Geir Konsument Pensjonert språkviter (UIO)

Gjennomføring av intervjuer Vi har gjennomført alle intervjuer med brukerne direkte (ansikt til ansikt), fordi erfaringen sier at det gir oss best kvalitet. Intervjuene har hatt formen av en samtale, der vi samtidig krysset av for viktige spørsmål mot slutten. Vi har valgt å ta med kunden (Audun Kjus fra NEG) på de fleste intervju for å dele funnene bedre gjennom en direkte opplevelse, slik at kunnskapen slipper videreformidles i en analysert form. To-tre personer til stede ved hvert intervju, alltid med forskjellige roller (intervjuer, notatfører, kvalitetssikrer). Intervjuene har blitt dokumentert med notater, lydopptak og foto. Sammenfatningene av hvert intervju i detalj er bakgrunnsmateriale, og skal ikke brukes utenfor arbeidsgruppen.

Analyse av funn i intervjuene Arbeidsgruppen har gått gjennom en skriftlig sammenfatning av hvert intervju i fellesskap, diskutert og notert alle funn på flipp-ark. Det vi finner av fellestrekk mellom intervjuene blir forsterket. Overordnede funn presenteres sammen med utvalgte sitater, for å beholde det kvalitative preget ved intervjuer som kilde.

Jeg tror mange ikke vet om NEG Kunne ønske jeg hadde visst om muligheten til å bruke NEG som innsamlingshjelp, både som student og nå. Dette er nok mest interessant til bruk innen forskning, men kanskje også i produktutviklingssammenheng De som skriver kunne fått i oppgave å verve dem som trengs, gjerne med gavekort på Nordli som vervepremie "En venninne sa at jeg ikke måtte finne på å kaste kofferten med gamle brev og dagbøker, men at jeg måtte gi dem til NEG. ( ) Jeg tenkte jeg burde sorterte materialet, så jeg laget en oversikt, og dro på kontoret på Blindern og leverte materialet. Etterpå spurte NEG om jeg ville være medarbeider." "(...) Jeg lurte på hvorfor NEG kunne være interessert i kofferten med gamle brev og dagbøker..." Jeg så at en kamerat likte NEG på Facebook, så jeg ble nysgjerrig og gikk inn Jeg var i kontakt med en av veteranene innen norsk etnologi, som jobbet på NEG. Brukte de gamle spørrelistene hans. Jeg søkte på nettet om mitt forskningstema nøding, og fant NEG i en kildehenvisning i en tekst. Ellers har jeg kjent til NEG gjennom fagmiljøet og har tidligere også vært respondent. Jeg har mange forskningskollegaer som ikke har visst om NEG. Det må gjøres mer kjent, NEG må: 1) Fortelle at de har et materiale. 2) Fortelle hva slags materiale. Jeg oppfatter materiale som en gullgruve, men altfor mange vet ikke om det. Tom. mine egne proffessor kollegaer, de sier:..nei, NEG.. hva er det?.. Hadde ikke jeg funnet det ene spørsmålet, så hadde jeg ikke visst om det. Det er så mye kunnskap som ligger i NEG-arkivet som har vært oversett Sterkere tilknytning til forskningsmiljøet for innspill på temaer og idéer, f.eks ved konferanser NEG er en naturlig del av undervisningen, jeg har visst om dem så lenge som jeg har vært en del av faget Jeg mottar undersøkelsen i posten, er veldig nysgjerrig så jeg åpner konvolutten med en gang, ser temaet og leser gjennom spørsmålene. Det interesserer meg - det er noe du har minner om. Det er også preget av nyskjerrighet; hva lurer de på og hvorfor stiller de disse spørsmålene. Å svare på undersøkelser er lystbetont og nysgjerrighetsdrevet Jeg skriver relativt lange svar Det kunne vært interessant å lese andres rapporter å se hvilken språkstil de legger seg på, om det er strukturert eller stream of conciousness Er fint å bli tvunget til å tenke på det som ikke streifer deg i hverdagen. Dette får meg å tenke gjennom ting som jeg kanskje ikke tenkt gjennom før Det er en personlig gevinst å bli tvunget til å reflektere, tenke gjennom hvilken relasjon man har til ting, eller tenke tilbake til barndommen Jeg svarer iblant på andre type undersøkelser, men avbryter da de tar lenger tid enn anslått. Men dette gjelder ikke for NEG. Har tenkt på å anbefale det til sønnen og mannen min, men tror ikke de vil bruke tid på det. Vil heller sitte og google el. For sånne som dem er det kanskje alright med en liten premie, hva enn det måtte være. Det finnes andre tjenester, feks. personer til fokusgrupper, men jeg har ikke benyttet meg av det fordi jeg er usikker på kvaliteten. NEG er unikt fordi det er noen andre som gjør jobben for deg, det gjør at man sparer tid og penger. Har ikke tenkt på muligheten til å få NEG til å spørre for meg. Jeg kunne tenkt meg at de svarer med annet enn ord, feks. bilder å dokumentere en oversikt over alle sine klær. Tror det ville blitt mindre hvordan man snakker om det og mer om hva man faktisk gjør. Den typen materiale ville vært mulig å utvikle i samarbeid med NEG Tenker det er motiverende å bidra dersom du har et hjerte for forskning eller det samfunns- nyttige. Men det er kanskje mer for min generasjon. For andre er det kanskje alright med en liten premie, hva enn det måtte være. Jeg liker å repetere min egen hukommelse, og samtidig bidra til prosjektet til NEG. Jeg har stor tro på muntlige betraktninger som kildemateriale, rundt ting som hører hverdagslivet til Som forsker vet jeg at data er viktig, at man er avhengig av folks goodwill. Jeg føler kollegialt ansvar Jeg føler meg forpliktet til å svare. Jeg er lei meg nå som jeg ikke har hatt tid til å svare, har lyst til å svare på alle. Særlig den om katter. Har ikke kastet den, har det i bunken min. Svarer samme dag, eller dagen etter. Ellers blir det noe som henger over meg Man blir en stemme i en sammenheng Det er gøy å kunne uttale seg om hva man mener og tenker Jeg kom på temaet nøding under en julemiddag. "Helt opplagt interessant å få vite hva som skjer. Jeg kan ikke være den eneste som lar seg inspirere av kunnskap; for hvor kommer egentlig emnene fra?? Det finnes to hovedkategorier forskere: de som er gift med et emne eks. bananfluer - og de som har en bred parabol og opptatt av det som rører seg i tiden eks. ved middagsbordet. Og der har du meg. Jeg plukker opp de emnene som kommer, og jeg er helt sikker på at det er mange som meg som er opptatt av mye forskjellig og opptatt av å lære hele tiden, og inspireres. Så selvfølgelig ønsker jeg å få vite hva som skjer. Oppfatter fort hva undersøkelsene handler om. Men jeg er usikker på, eller husker ikke, hvor dette oppgis informasjon om. Har ikke forhold til hvem som setter opp undersøkelsene, tenker det er etnologer osv. Vet ikke hva undersøkelsene skal brukes til. "En bør få vite hvorfor dette er interessant å få svar på!" Jeg bruker mye lenger tid på de første svarene. Etter 30-45 min blir svarene merkbart kortere, da får jeg dårlig tid, blir utålmodig "Jeg vet godt at det ofte er forskere som står bak spørrelistene, det står på forarket til katteoppgaven. Men jeg vet ikke hva de gjør med materialet. Jeg har en anmerking på det som på på forarket kalles Oppskrift etter egen kunnskap. Jeg synes det var så krøkkete. Matoppskrift? Oppskrift etter andre?..? Jeg har måttet skrive eller ringe til NEG for å vite hva det betyr. Og svaret har jeg tatt vare på og tar det frem hver gang. Hadde vært bedre hvis de hadde sagt intervju med andre eller manglende egen erfaring... Noen ganger ønsker man seg et svar, og noen ganger gir materialet et spørsmål. Metoden gjør at det går an å finne en problemstilling i materialet NEG har en særlig mulighet (og ansvar) til å snu seg rundt når noe må skje fort. Jeg skriver rett fra tankene og strukturerer, fyller inn og retter etterpå så det blir en rød tråd "Jeg kladder ikke, skriver rett inn. Tenker på hvilken historie jeg skal hente frem." "Hender jeg skriver ned noen punkter som jeg sikkert kommer til å glemme. Merker meg masse underveis så når jeg først setter meg ned å skrive har jeg masse allerede." Jeg bruker ikke veldig lang tid, men undersøkelsene er til dels veldig spørmålsrike så kan nok tenke Dette var veldig langt!. Jeg bruker 20-40 minutter - og det er mye å bruke på en undersøkelse. Jernia hadde en kortere undersøkelse og da fikk jeg til og med et gavekort. Jeg svarer relativt raskt. Ellers blir det noe som henger over meg Jeg kladder ikke, skriver "fort og lett. Legger det fra meg og går gjennom dagen etter for å korrekturlese. Jeg er nøye med å rette skrivefeil og lage gode formuleringer. Å kunne mellomlagre ville vært en klar forbedring, da kunne man kommet tilbake dagen etter. En MinSide? Det ville absolutt vært interessant Jeg spurte om å få materialet fra spørreliste nr.23. spørsmål 40. Skulle ta noen dager og så dro jeg til NEG. Jeg ville ringt og spurt, fek.s om vi kunne lage noe på bærplukking, som jeg tror ville vært et veldig egnet tema Dette er historisk viktig materiale for en unik dag/hendelse. Dette bør vi være med å dokumentere, og jeg synes NEG er et egnet sted for dette Det kan være nyttig å bruke spørsmålene som disposisjon. Jeg skriver alt i ett; er ikke bare løsrevne spørsmål, jeg liker å binde sammen teksten. Det burde kommet frem hvor opplysningene kommer fra, jeg føler at det burte kommer fram at jeg er dansk. Det gjelder jo også andre svensker, andre innvandrere. Jeg skriver dette i svaret innimellom. Ettersom spørsmålene trigger en assosiativ tenkemåte kan et spørsmål lede til svar på flere av de kommende spørsmålene Noen ganger refererer jeg til tidligere svar jeg allerede har skrevet i spørsmål som kommer mot slutten Bilder? Har aldri hatt behov for det, det er kun hvis det er viktig for materialet som samles inn, for forskerne, å få dette Hvis det spørres om noe jeg ikke har noe synspunkter på så blir det lite utfyllende eller jeg hopper over spørsmålet. Men hva som trigger hvem, vil jo være veldig forskjellig. Det jeg skriver for NEG er veldig personlig og forteller mye om meg og mine interesser. Barndomsskildringen som jeg skrev til familien delte jeg også med NEG Jeg føler ikke at det er så personlig at det kan spores tilbake til meg. Jeg ville ikke ha skrevet så veldig personlige ting. Jeg fortsetter å reflekterer etter jeg har fylt ferdig en undersøkelse, gjennom tanker eller drømmer. Det må være raskt og enkelt å få vite om materialet har en relevans for meg. Eks. bli ledet til materialet fra tematiske søk. Jeg ønsker søk i svar, ikke bare i spørsmål. God tagging er derfor viktig. Siden dette nå skal på nett, tenker jeg at man skal kunne søke både i emneord og fritekst. Det viktigste er at det er funksjonelt og et godt verktøy å jobbe med Synes spørreskjemaet burde kommunisere nøkternhet og se saklig ut. Ikke fancy og flash. Jeg fikk det digitale skjemaet tilsendt en gang. Jeg åpnet lenken, men jeg likte det ikke, følte ikke det fungerte for meg. Kan ikke si deg hvorfor, husker ikke. Har ikke ønske om å legge inn bilder. Jeg er en datakløne, så vil nok bli teknisk for vanskelig for meg." Bilder tror jeg ville vært litt mye styr å holde på med. Da blir det ikke lavterskel lenger Jeg tror bildene på Lumpenminnen hjelper med å fremkalle minnene. For meg hjelper bilder på hukommelsen. Og hadde nok kost meg mer med å fylle ut skjemaet. Kunne kanskje hatt et lite videoklipp av mennesker som forteller litt om temaet?.. Det er irriterende å måtte fylle ut de samme opplysningene hver eneste gang. Det er jo mye lettere å bli intervjuet enn å sette seg ned og skrive selv, det er mer tiltak og tidkrevende. Også inspirerende at noen kommer på besøk til deg. Har tenkt det ville være motiverende for moren min å delta pga. hennes dårlige helse og isolerte tilværelse. Men hun skjelver på hånden og har dermed vanskelig for å skrive. Men dersom noen hadde kommet innom og intervjuet henne ville det fungere bra. Det ville i tillegg tilføre en sosial verdi for henne. Kan godt tenke meg at digital tilgjengelighet blir vurdert, med gode søkeord ovs. At det kanskje er digital når man først får det Det er ikke til å komme bort fra at det er lettere å sortere også når det er elektronisk. Det kunne vært en bedre present av undersøkelsene etter at svarene har kommet inn og de har begynt å bearbeise dem. Det kunne vært morsomt. "Svarene de gjengir i Sneglen er SÅ morsomt! Kjempemorsomt det sitatet om barkebrød - og han som ikke likte naboen: 'Han vil jeg ikke se i min begravelse!' Har husket det ordrett i mange år!" Har ikke følt interesse for å lese andres svar, ikke annet enn som sammenstilling. Kortfattet, lett tilgjengelig, populær. Det bør være mulig å se resultatene what s in it for me? Hvis man hadde fått noen undersøkelser tilbake og kunne se historier. Og kanksje være med i trekningen av en premie? Det er interessant hvis man kjenner igjen sin egen historie i det andre sier. F.eks. juletradisjoner. Da er det også interessant å se hvor historien kommer fra geografisk. Tenker det munner ut i noen rapporter jeg ikke har klart å finne. Hadde vært morsomt å se hvordan mine synsp ligger an i forhold til andres. F.eks. statistisk; hvor mange som mener det og det. "Det ville vært morsomt å se om jeg tilhørte et eller annet typisk segment av befolkningen og om vi var i flertall eller mindretall osv. Å få se hvor mitt svar ligger i landskapet. Det forteller noe om meg selv men også om folk flest. Jeg har sett gjennom den for å se om jeg er sitert der, ja, det hadde vært helt greit å bli sitert i den sammenhengen Å få sine egne tekster valgt ut vil føles som en belønning. Uavhengig av årsaken. "Åja er dette antall som har svart? Ja, det er interessant. Disse tingene her hadde vært artig!" Jeg bruker alltid kodesystem, ikke til hva det handler om, men til hva det de skriver kan brukes til å få frem i min tekst. Jeg tok stikkprøver av svarene, leste flere svar, og så en liste over temaene (for internetts tid). Jeg har mest brukt det som sitater, holdninger og emosjonelle beskrivelser. At folk forteller konkret hva de har gjort. Dette er diskursivt materiale det er styrken og svakheten. Det handler om hva de tenker og sier. Dette materialet er sluttet. Jeg kom tidlig og satt der til middag. Lite folk. Fikk en bunke og kunne ta kopier. Ofte ikke lange svar. Interesserte meg for alt relatert til spørsmål 40, som handlet om nøding. Jeg tok kopier, men skrev ned det meste for hånd, selv om jeg har PC. Gjør det også for bearbeidingens skyld. Det er greit for meg at det ligger på nett, men må være anonymt. Jeg regner med at det er anonymt for forskere, tror jeg undertegnet på noe. Under fullt navn og adresse er ikke greit." "Dele det med andre? -Av og til ille nok at forskerne ser det!" Jeg ønsker i tilfelle at det beholdes anonymt. jeg tenker at svarene er konfidensielle i dag. Og at det ville vært noe annet å svare på undersøkelsene hvis de ikke lenger var det. Det er ikke interessant å dele svarene i sosiale medier Dagsaktuelle temaer øker NEG sin sannsynlighet for å motta bilder, fordi man har disse digitalt. Dersom NEG ønsker å legge ut sitater er det morsomt, så lenge det ikke kan spores tilbake til meg Nei, min opplevelse den er min. Så dersom det skulle publiseres på nettsidene måtte det bli anonymisert. Jeg synes undersøkelsen om 22. juli var veldig informativ og så innbydende ut å svare på, den så ikke hjemmesnekret ut Jeg tror det først og fremst skal være et materiale for fagfolk, for jeg ser for meg at materialet kan bli misbrukt, f.eks. av journalister. Bør opplyse om hvordan materialet skal brukes. Det bør være noen begrensninger - men samtidig ikke være begrensende. Eks. opplyse: "Du må huske på at dette er gitt av personer som." Når dere har pres av NEG sitt eget materiale ville personer som jeg synes det er viktig med en tydeliggjøring av andre potensielle kilder, særlig skjønnlitterære kilder. Eks. Andre kilder du kan ha nytte av er. Av en eller annen grunn har jeg ikke noe av det jeg har sendt, det ligger ikke i utboksen. Blir borte ser det ut som. Kunne vært alright å ha det siden jeg først har brukt tid på det. "Ville være alright å spare på det, ikke som utskrift, men kunne spare på det i en mappe, og hvis jeg en gang senere er interessert så kunne jeg gått tilbake." Har tatt vare på noen av bøkene fra norskstil - det er virkelig moro altså - og særlig å se på formuleringene! Har av og til lest interessante historier i juleheftene som jeg har referert til i sosiale settinger. Jeg tar vare på alle tekstene jeg skriver. Jeg printer ut to eksemplarer; sender inn et eksemplar til NEG, og legger det andre i arkivet i bokhyllen. "Jeg har tatt vare på alle svar, jeg er jo en samler! Men vet ikke riktig hvorfor jeg sparer på det jeg skriver for NEG, har enda ikke hatt bruk for det. Jeg har også brukt digitale kodeprogrammer for å søke i ord, velge ut aldersposisjoner. Det blir som at teksten ligger i lag, og kan vises fra forskjellige vinkler Det kan alltid slenge interessante aspekter i svarene, uten at det er svar på det konkrete spørsmålet. En lærer i 60-åra har et annet mediebruk enn en urban student i 30-åra Kunne kanskje ønsket litt mer bakgrunnsdata på dem, hvem de representerer I Sneglen har det vært skrevet at man kan komme innom NEG. Jeg har hatt lyst til det, men aldri tatt meg tid. Men jeg tror de må invitere folk, det er et godt tips! Hvis jeg ble invitert til NEG ville jeg vært interessert i å se hvordan de sorterer arkivene sine, og hvordan datasystemene fungerer. Prøvde å lete etter resulatet en gang, men fant det ikke. Har skjønt at man kan ringe men da må du til sentralbord og settes over osv. -DET blir for omfattende for meg. Jeg synes det er passe frekvens, men tror at jeg kunne ha svart oftere også Har ikke skrevet for en populærkultur, kun rent faglig tekst. "Jeg er ikke ferdig enda, men når den kommer, så skal jeg alltids ringe til Eli." Jeg ville tenke at boken vil være egnet som tilbakemelding til informantene, fordi NEG kom så tydelig frem og sitatene var bærende i teksten. Kunne vært morsomt for dem å se at de ikke blir borte men bevares i teksten HELE TJENESTEREISEN KARTLAGT I INTERVJUER FØR UNDER ETTER KJENNSKAP OG INTRO TIL NEG MOTIVASJON FOR Å DELTA INFORMASJON OM OPPGAVEN GJENNOMFØRINGSPROSESSEN (ØNSKER FOR UTFORMING & FUNKSJONALITET) VIDERE BRUK AV MATERIALET RELASJON TIL NEG kontakt og opplevelse RESPONDENTER Funn Eksempler Triggere til hukommelse og inspirasjon: Tidsbruk og innsats: Fleksibilitet: Temaenes appell: Resultatene av undersøkelsene: Anonymitet: Personlig bruk: Aktiv info fra NEG: Lagring: KJENNSKAP TIL NEG NEG SOM RESSURS VALG AV FORSKNINGSTEMA KONTAKT MED NEG (kanal, frekvens; service) (ØNSKER FOR DIGITALT FORMAT) BRUKEN AV MATERIALET gjennomføringsprosessen VURDERINGER AV KVALITET & RELEVANS kontakt og opplevelse FORMIDLING AV RESULTATER KONSUMENTER Funn Eksempler