Samvittighetsfrihet i arbeidslivet (NOU 2016:13) Ingvill Thorson Plesner* Presentasjon for KA 26. september 2016* (*basert på presentasjoner av NOUen utviklet av bl.a. utvalgsleder Bjørn Kåre Myskja og utvalgsmedlem Tine Eidsvaag)
Utvalgets bakgrunn og mandat* Avtale mellom regjeringen og Kristelig Folkeparti (bakgrunn i debatt om reservasjon for fastleger ved aborthenvisninger) Utrede samvittighetsfrihet ved utøvelse av arbeidsoppgaver i arbeidslivet generelt, særlig om reservasjonsnekt i utførelse av arbeidsoppgaver Bidra til etisk refleksjon og praktisk hjelp for å «ivareta forholdet mellom arbeidstakeres samvittighet og virksomhetens oppgaver»
De STORE spørsmål Felles verdier og forholdet til «moralske minoriteter» I hvilken utstrekning kan og bør vi som samfunn tåle moralsk uenighet? I hvilken utstrekning bør vi tilrettelegge for livssynsmangfold i arbeidslivet? 4
Samvittighet og demokrati Samvittigheten er moralsk erkjennelse, knyttet til den enkeltes grunnleggende selvforståelse og moralske integritet Det liberale demokratiet er kjennetegnet av at man aksepterer et moralsk meningsmangfold Det innebærer en aksept av noen tilfeller av tilpasning for moralske og livssynsminoriteter: Tilpasning kan inkludere fritak for enkelte arbeidsoppgaver av samvittighetsgrunner
Utgangspunkt Et velfungerende samfunn er avhengig av et velfungerende og inkluderende arbeidsliv Viktig at arbeidstakere i utgangspunktet utfører de arbeidsoppgavene som ligger til stillingen Samvittighetsfrihet representerer imidlertid en viktig verdi i samfunnet og den bør kunne ivaretas også i arbeidslivet
Utvalgets anbefalinger tre hovedkriterier for reservasjon 1) Bygger arbeidstakers ønske om reservasjon mot å utføre bestemte arbeidsoppgaver på en dyp og viktig samvittighetsoverbevisning? 2) Kan reservasjon finne sted uten at det er inngripende for tredjepart? 3) Er reservasjon gjennomførbart i praksis uten for store ulemper for arbeidsgiver og kollegaer?
Forberedende tiltak Der det kan være aktuelt med samvittighetskonflikter, kan arbeidsgiver iverksette forberedende tiltak Hvilke samvittighetskonflikter er sannsynlige, og hvem kan bidra med løsninger trossamfunn, arbeidsgiver- og bransjeorganisasjoner etc. Samvittighetsspørsmål kan inkluderes i retningslinjer for inkluderende arbeidsmiljø Tilsvarende for publikasjoner for å bedre kunnskapen om det kulturelle mangfoldet, og veiledningsmateriell som utarbeides av partene i arbeidslivet
Ansvarlighet og samarbeid Arbeidstaker har et moralsk ansvar for ikke å påberope seg dyp samvittighetskonflikt dersom det ikke er nettopp det Arbeidsgivere har et tilsvarende moralsk ansvar for å forsøke å forstå arbeidstakerens framstilling av samvittighetskonflikten Samarbeide om å finne praktiske løsninger Bør løses på laveste nivå Trekke inn eksterne parter om nødvendig Arbeidstaker må være villig til å kompensere gjennom å ta på seg andre oppgaver
Avvisning av reservasjon Der reservasjon ikke lar seg innvilge, kan en god prosess like fullt være verdifull Det kan føre til at arbeidstaker endrer syn på hvorvidt det er mulig for vedkommende å utføre den aktuelle arbeidsoppgaven En god og respektfull prosess der arbeidstakeren opplever å bli tatt på alvor kan føre til at en eventuell avslutning av arbeidsforholdet oppleves som akseptabelt
Lik rett til arbeid Grunnloven 110,1,1 Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for at ethvert arbeidsdyktig menneske kan tjene til livets opphold ved arbeid eller næring. 11
men konsekvenser må vurderes stor andel helsepersonell som reserverer seg har ført til vansker med å få utført abort i land som Polen og Italia 12
Reservasjon og rettigheter Argumenter for reservasjonsrett Samvittighets- og religions-/livssynsfrihet Forbud mot diskriminering på grunn av religion/livssyn Retten til arbeid, hensynet til inklusjon og mangfold i arbeidslivet Argumenter mot reservasjonsrett og -adgang Avtalefrihet og styringsrett Demokratihensyn Forbud mot diskriminering på grunn av kjønn og seksuell orientering (og religion) Andres rettigheter og interesser ellers 13