Pensjonskostnader og forvaltning av pensjonsmidler Seminar om kommunesektoren og finansmarkedene Oslo, 14. desember 2011 Åmund T. Lunde, direktør Oslo Pensjonsforsikring AS
Befolkningsvekst Kollektivtransport Samhandlingsreform Kommunens pensjonsordning Plansje fra finansbyrådens finanstale Side 2
Pensjonskostnader og finansiering Pensjonskostnaden (ikke regnskapskostnaden) er en funksjon av pensjonsplanen. I offentlige ordninger blir det: Prosenten Pensjonsgrunnlaget Levealder Tidspunkt for uttak av tidlig-/alderspensjon Uttak av uførepensjon Finansieringen er noe annet: Premier eller Overskudd til premiefond, som i hovedsak er en funksjon av avkastning Side 3
De dyreste delene av offentlig tjenestepensjon kom da man blandet kostnad og finansiering 14 % 12 % 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % G-regulering av pensjoner under utbetaling G-regulering av oppsatte rettigheter 10 års rente G-vekst 0 % 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 Kilde: Statistisk sentralbyrå, Norges Bank Side 4
Langt færre dør tidlig, men vi blir ikke så mye eldre 0,0 Gjennomsnittlig årlig %-vis endring i dødeligheten. 2000-09 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60-69 år 70-79 år 80-89 år 90 år og over -0,5-1,0-1,5-2,0 Menn Kvinner -2,5-3,0-3,5-4,0 Kilde: Statistisk sentralbyrå Side 5
Pensjonsordningene i kommunesektoren er blitt mer kostbare fordi Dødeligheten faller (og det vil den fortsette å gjøre) Flere er omfattet av ordningen Forsikringsvirksomhetsloven av 2005 innførte rentegarantipremier og fortjenesteelementer Beregningsrenten ble senket til 3,0 prosent i 2004 og til 2,5 prosent fra 2012 Levealdersjustering og lavere pensjonsregulering fra pensjonsreformen er ennå ikke reflektert i ordningen. Det vil senke kostnaden Neste runde med tilpasning til økt levealder kan spise opp mye av denne effekten Side 6
Avkastningen i livsforsikringsselskapene er fallende med renten 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 Kostnadsføring av pensjoner 10 års rente Snitt norske livselskaper siste tre år 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Side 7
Store svingninger i finansmarkedene gjennom de siste ti år har forsterket behovet for å holde igjen avkastningsoverskudd og egenkapital 80 60 40 20 0-20 S&P 500 Oslo Børs -40-60 -80 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Kilde: Invesco, Oslo Børs Side 8
Aksjer ga svak avkastning i USA 2001-2010. Men det lønte seg likevel å ta risiko 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Corp bonds (USA) Gjennomsnittlig årlig avkastning 2001-2010 Kort stat (USA) Lang stat (USA) High yield (USA) S&P 500 Snitt Oslo Børs Kilde: Invesco, Oslo Børs, egne beregninger Side 9
Pensjonsforvalterne i kommunesektoren har levert meget god avkastning siste ti år 6 5 4 3 2 1 0 Fire norske livselskaper Kommunale pensjonskasser Statens petroleumsfond - utland Kilde: Finanstilsynet, Norges Bank, egne beregninger Side 10
Store variasjoner fra år til år i hva som er beste aktivaklasse (5=best, 1=dårligst) 5 4 3 2 1 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 0 Corp bonds (USA) Kort stat (USA) Lang stat (USA) High yield (USA) S&P 500 Kilde: Invesco, egne beregninger Side 11
Stor spredning i plasseringene bidrar til god avkastning over tid for OPF Kollektivporteføljen fordelt på porteføljer og aktivaklasser. 31.12.2010. Utlån Konvertible obligasjoner Anleggsobligasjoner Omløpsobligasjoner, utland Omløpsobligasjoner, Norge Pengemarked, Norge Infrastruktur Eiendom Realrenteobligasjoner Private equity Hedgefond Utenlandske aksjer Norske aksjer 5,1 4,3 6,5 4,5 4,5 2,5 1,0 3,2 5,5 11,8 13,3 12,8 24,7 Nominelle porteføljer Realporteføljer Aksjeporteføljer 0 5 10 15 20 25 30 Andel av kollektivportefølje, i prosent Side 12
Finansieringen av kommunale pensjonsordninger er radikalt endret fra finansinntekter til premier siste ti år Lavere renter og dermed lavere avkastning Økt behov for kapital i pensjonsinnretningene har redusert overskuddtilbakeføringen Men selskapene har levert god avkastning sammenlignet med alternative systemer som oljefondet: Det er ikke fordi det lønte seg å ta minst mulig risiko Men kanskje fordi livselskapene er svært gode på diversifisering? Side 13
Nytt EU-regelverk vil gjøre pensjoner enda dyrere Om lag dobling av kapitalkravene Vil forsterke behovet for å holde tilbake overskudd og bygge egenkapital Forvaltningen vil legges noe om, med lavere forventet avkastning som resultat Noe høyere administrasjonskostnader Og det blir vel ingen redning fra høyere renter heller? Side 14