Veileder Energihandlingsplan
Vi vet du vil med en god energihandlingsplan kan du få det til: Ta grep om energibruken Det sentrale elementet i et godt gjennomarbeidet energiledelsessystem er energihandlingsplanen. Dette er et verktøy som bidrar til systematisk å ta grep om energibruken både med tanke på effektivitet og sammensetning. For å hjelpe bedriften i gang med dette har vi her lagt opp til en enkel veiledning i nettopp dette arbeidet: Å etablere en tilstrekkelig energihandlingsplan for den enkelte bedrifts behov. Hovedsakelig innebærer det å systematisere den kunnskapen man har om egen energibruk og mulige tiltak og å sette det videre arbeidet i system med ansvarliggjøring, frister, prioritering og budsjetter. I første omgang er det viktigste å komme i gang. Planen kan senere videreutvikles og utfylles etter hvert som bedriften får satt energiarbeidet i system. Energihandlingsplanen skal i likhet med alle andre handlingsplaner i bedriften være forankret i ledelsen gjennom at den er støttet av omforente målsetninger og budsjetter. Normalt vil realisering av en energihandlingsplan inkludere både investeringer og disponering av personell og dette er elementer som er en naturlig del av en samlet plan for bedriften. Energihandlingsplanen skal dekke Mål for effektivisering og -omlegging Aktiviteter og prosjekter som skal bidra til å nå målene Hvordan aktiviteter og prosjekter skal gjennomføres En energihandlingsplan kan godt stå på egne ben uten å være del av noe energiledelsessystem. Men et energiledelsessystem kan ikke være uten en energihandlingsplan. Har bedriften først kommet i gang med en energihandlingsplan kan man bygge seg videre opp til enkel energiledelse og etter hvert senere vurdere å satse på sertifisert energiledelse. Energihandlingsplanen kan også benyttes som verktøy i arbeidet med klimatiltak og være en del av bedriftens systemer for å imøtekomme ulike offentlige krav og pålegg også på det området. Trondheim, oktober 2012
Innledning For å sette opp en god energihandlingsplan er bedriften avhengig av å gjøre et godt forarbeid med tanke på å etablere kunnskap om egen energibruk, hvilke mulige tiltak man har og hvilke ressurser både finansielle og personellmessige, man er i stand til eller villig til å legge inn i arbeidet. Det må settes et mål for effekten(e) av arbeidet og en plan for rapportering og oppfølging. Effektene trenger ikke bare være knyttet til redusert energibruk, det kan for eksempel også være konvertering til fornybare ressurser, redusert bruk av vann eller utslipp av avløpsvann eller reduserte klimautslipp. Med energihandlingsplanen kan den energiansvarlige systematisere energiarbeidet i bedriften og planen må og skal være forankret i ledelsen. Den bør også gjøres kjent i organisasjonen for øvrig slik at hver og en kan se hvor de berøres, og kanskje også gjør seg opp tanker for å utvikle planen videre basert på den uvurderlige kunnskap og erfaring som sitter ute i organisasjonen. Når man starter opp arbeidet med en energihandlingsplan må man ta stilling til en del spørsmål som: Hvilke nøkkelpersoner og avdelinger må involveres i prosessen? Hvordan skal vi systematisere arbeidet? Hvordan skal aktiviteter registreres, prioriteres og gjennomføres? Hvem har ansvar for registrering, prioritering og gjennomføring? Er det behov for opplæring, kurs, seminarer eller etterutdannelse for ressurspersoner? Trenges det ekstern bistand? Hvordan vil vi ta vare på de erfaringer som gjøres? Kan vi sikre at det tas med videre i den kontinuerlige utviklingen av energihandlingsplanen? Hvordan skape forankring i hele organisasjonen for det som skal gjøres? Dette er problemstillinger som må løftes opp hver gang energihandlingsplanen skal revideres. Minimum en gang i året når man skal levere inn sine planer og budsjetter for kommende år. Som utgangspunkt for arbeidet med energihandlingsplanen er det nyttig å ha på plass et sett med skjema som ivaretar systematisering av den informasjonen som trengs for å gjøre de prioriteringer man må. I det følgende presenteres forslag til et utvalg skjema som kan benyttes. Ofte har man slett ikke all den informasjonen som etterspørres da tilpasser man etter det man faktisk har og vil kanskje etter hvert kunne videreutvikle sine skjema med stadig mer informasjon. Følgende er ment som inspirasjon. Oversikt over energibruk og produksjon for en gitt periode Nøkkeltall for energi, vann og klimagassutslipp Målsetting for utvikling i energibruk og nøkkeltall for en gitt periode framover Energikostnader siste år Formålsfordeling av energibruk siste år Mulige innsatsområder Prioritering av innsatsområder Energihandlingsplan sjablong og eksempel
Status energibruk, produksjon med mer for perioden 20XX-20YY Tall som skal inn her hentes lett hvis man har godt energioppfølgingssystem. Når man skal fylle ut første gang før slikt måle og oppfølgingssystem kanskje er på plass må man lete i gamle regnskap og fakturaer for å få opp et bilde av situasjonen. Mål for produksjon må man bestemme seg for i forkant det kan variere fra bransje til bransje hva som vil være egnet. Vi anbefaler å sjekke for egen bransje (eksempelvis via bransjeforening eller Enovas benchmark for industrien) hva som er anbefalt. I enkleste form kan det være snakk om produksjonsverdi. 20XX 20.. 20YY Elbruk utstyr Elbruk kjel eller Maks effekt el kw Olje Gass Annet Ansatte Areal m2 Produksjon (enhet) Vann m3 Avløp m3 Nøkkeltall for ulike parametere (noen eksempler): Med nøkkeltall tenker vi gjerne på spesifikke tall. Der energibruk eller utslipp relateres til den produksjon som ligger bak disse utslippene. Reduksjon eller økning i absolutte tall vil man lett oppnå rett og slett ved å redusere eller øke produksjonen. Målsettinger bør knyttes til det å redusere energibruk eller utslipp per produsert enhet. Nøkkeltall Beregning Måltall Spesifikk energibruk Total energibruk/total produksjon - /enhet Andel fossil energi Fossile energibærere/total energibruk - % Spesifikt vannforbruk Vannforbruk/Total produksjon - M3/enhet Spesifikt avløpsvannutslipp Avløpsvann/Total produksjon - M3/enhet Spesifikt direkte CO2 utslipp CO2 utslipp fra fossile brensler/total produksjon - Kg/enhet.. - Målsetning for utvikling i energibruk og nøkkeltall (eksempeltall) Fra basisår Redusert med innen ett år Redusert med innen 5 år Samlet energibruk Xx xxx xxx 5 % 15 % Maks effekt X xxx kw 10 % 20 % Spesifikk energibruk Y,Z /enhet 5 % 15 % Andel fossil energi P % 30 % utfaset.. Energi- og vannkostnader siste år Kostnader her kan på enkleste vis finnes fra de fakturaer bedriften mottar fra leverandørene her framkommer det hva kjøpene koster. (Pris for el er sammensatt av flere elementer som finnes fra strømregningen: Energileddet, Nettleie som består av et fast ledd og et forbruksberegnet ledd, Elavgift og Effektledd som slår ut som følge av maks effektuttak for gitte perioder. Det er nyttig å sette seg inn i hvordan de enkelte slår inn på totalen.) El Olje Gass Annet Vann Avløp Pris Mengde Årskostnad (fra faktura) Kr/ Kr/liter Kr/Sm3 Kr/enhet...Kr/m3 Kr/m3
Formålsfordeling energibruk siste år Det kan for industribedrifter være naturlig å dele energibruken opp etter flere akser med tanke på formål. En akse er om det er bruk knyttet til produksjonen eller til det rent bygningstekniske, en annen er om det er teknologispesifikt. Skjemaet viser et eksempel. Her kan man få overblikk over hvor de store energibrukerene er og raskt se hvor det vil være mest relevant å legge inn den største innsatsen Bygnings og kontorrelatert Anvendelse Mengde el Mengde olje Oppvarming Mengde gass Mengde annet Sum Andel av total energibruk Belysning IT/kontorutstyr Tappevann Ventilasjon Romkjøling Produksjonsrelatert Prosessvarme Trykkluft Kjøleprosesser Motorer. Totalt Sum el Sum olje Sum gass Sum annet Sum Første gang man gjør denne kartleggingen har man kanskje ikke tilgang til detaljerte nok målinger til eksakte data. Da tar man inn de tall man faktisk har og får samtidig avdekket eventuelle behov for oppgradering av energioppfølgingssystem og antall målepunkter. Mulige innsatsområder for videre arbeid Her kan det være naturlig å ta utgangspunkt i den formålsfordeling som er gjort og så sette opp mulige tiltak knyttet til de enkelte formål og så sortere i henhold til tema som under. Anvendelse Mulige innsatsområder Varmeformål (bygg, tappevann, prosess) Belysning IT/kontorutstyr Tappevann Ventilasjon og romklimatisering Romkjøling Bygningskropp/klimaskjerm Trykkluft Kjøleprosesser Motorer Energiriktig adferd Energi- og klimariktige innkjøp Når man så har på plass sine innsatsområder må det gjøres en jobb på å få listet og gode tiltak og analysert dem nærmere med tanke på kostnader og effekter. Dette er viktig utgangspunkt når man senere skal prioritere. Prioritering av innsatsområder Innledningsvis kan det være mest tjenlig å velge seg ut et begrenset antall innsatsområder og heller jobbe målrettet opp mot disse. Prioritet nummer Innsatsområde Energimål (periode) /år 1 2 3 4 Samlet energimål Etabler så fullstendige tiltakslister og aktivitetsoversikter knyttet til disse utvalgte innsatsområdene. Engasjer hele organisasjonen i å foreslå tiltak og knytte gjerne også til dere ekstern rådgiver som kan bidra ytterligere kanskje særlig med tanke på tallfesting av så vel energipotensialer som kostnader. Med utgangspunkt i de kartlegginger og vurderinger som er gjort knyttet til de ulike angrepsvinkler ovenfor, er bedriften rustet til å sette opp en energihandlingsplan for kommende år. Et eksempel på hvordan en slik kan se ut og fylles ut finner dere i det følgende.