Måslia naturreservat Slåttemyrer ved Helgestølen og Villastølen

Like dokumenter
Muggeteigen, Bermålsviki Overordna naturtilhøve

Kartlegging av naturmangfold i forbindelse med områdeplan for Tumyrhaugen Nittedal kommune

Løken i Førde - Skjøtselsplan

Faun notat Slåttemyr i Støyldalen, Nissedal kommune

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD

Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune. Øivind Gammelmo. BioFokus-notat

KARTLEGGING AV NATURMANGFOLD I PLANLAGT UTBYGGINGSOMRÅDE VED FJERDINGBY, RÆLINGEN KOMMUNE

Kartlegging av naturmangfold i del av næringsområdet Ørn syd. Eidsvoll kommune

ØDEGÅRD I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING

Deponi Stordalen - vurdering av verknader på naturmangfaldet

EGEBERG I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN

MASSERUD GAARD BIOLOGISK MANGFOLD

Rapport - Kartlegging av biologisk mangfold 2018

Våreng i Tingvoll kommune

Krav til kartlegging av biologisk mangfald i plansaker. Tore Larsen Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

NATURTYPEKARTLEGGING I FORBINDELSE MED KONSEKVENSUTREDNING Vestre Spone, Modum kommune, Buskerud

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER

Kartlegging av naturtyper i forbindelse med reguleringsplan ved Klåstad, Larvik. Sigve Reiso. BioFokus-notat

NATURTYPELOKALITET/NØKKELBIOTOP KJØLLIA I TINGVOLL HOGST OG AVGRENSING

Naturverdier i Tuterud-ravinen, Skedsmo kommune

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin

NOTAT Rådgivende Biologer AS

Lauvhøgda (Vestre Toten) -

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune

John Bjarne Jordal. Plan for buskrydding i kulturlandskapet ved Ryphusan, Oppdal kommune.

Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde


NOTAT. Reguleringsplan 0398 Haga Ve st biologisk mangfold

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier

Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune

Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune

LANGBAKKSETRA I SUNNDAL

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.

SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Detaljplan/Regulering. UVB Vestfoldbanen. Grunn

Tidspunkt og værets betydning Været var godt og var ikke til hinder for å få undersøkt området på en tilfredsstillende måte.

ÅNNERUDSKOGEN, ASKER ETABLERING AV BRANNKUM PÅVISNING AV RANKSTARR

Kartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med Vollen VA anlegg i Asker kommune

Detaljreguleringssplan for Hval, Sørum Kartlegging av prioriterte naturtyper Arne Endre Laugsand BioFokus-notat

Naturvernforbundet sin representant har sett på areala det er søkt om dyrking av, og elles dei dyrka areala som ligg mellom.

SUPPLERENDE NATURFAGLIGE UNDERSØKELSER

Status og forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog. November Bjørn Rangbru Seniorrådgiver

Utvalgte naturtyper Innsamling og tilrettelegging av data. Ingerid Angell-Petersen

Undersøkelse av eiketrær ved Askeladdveien 12 på Heer i Drøbak

BioFokus-notat

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig.

RUTINAR KRING ARKEOLOGISKE UNDERSØKINGAR AREAL MED POTENSIAL FOR SPESIELT BIOLOGISK MANGFALD - ISTANDSETTING

NOTAT 1. BAKGRUNN 2. METODE OG DATAGRUNNLAG

Notat. Biologisk mangfold Røros lufthavn Røros kommune, Sør-Trøndelag. BM-notat nr

Utvalde eiketre i Lindås og Radøy kommunar

R A P P O R. Rådgivende Biologer AS 979. Bustadfelt på Kleivane, Fjell kommune. Konsekvensar for biologisk mangfald

Borgeskogen - utvidelse av grense for regulert område I14 og I15 - vurdering av naturverdier

OPDAL I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING

Naturindeks, naturbasen miljørapportering i jordbruket AØ SLF

Kartlegging av eng ved Furumo, Ski

PROSJEKTLEDER. Bjørn Stubbe OPPRETTET AV. Jørgen Skei

R A P P O R. Rådgivende Biologer AS Omlegging av FV 167, Hamrevegen. Registrering av rødlistede og svartelistede arter

NOTAT Rådgivende Biologer AS

Kartlegging av antatt utgått Honningblomlokalitet i Nordherad i Vågå kommune

Faun-notat Ånundsbuoddanei Nissedalkommune. Vurdering etter naturmangfaldlova.

Naturmangfald og miljøomsyn i skogbruket

Biofokus-rapport Dato

Flomvoll langs Sogna ved Gardhammar, Ringerike kommune biologisk vurdering

ASK SENTRUM KARTLEGGING AV NATURTYPER I

BioFokus-notat Vurdering av potensial for garver Prionus coriarius på areal til regulering ved Myra- Bråstad i Arendal kommune

Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune. Stefan Olberg. BioFokus-notat

Naturverdier ved Linnom i Tønsberg

PROSJEKTLEDER. Bjørn Stubbe OPPRETTET AV

Har du verneverdig skog på eigedommen din? Då kan friviljug vern vere aktuelt for deg!

Nystrandvegen i Porsgrunn kommune

Kartlegging av naturtyper på Nyhusåsen, Porsgrunn Undersøkelser i forbindelse med planlagt utbygging. Sigve Reiso. BioFokus-notat

Rapport 2007:02. Fiskeundersøking i Årsetelva, Ørsta kommune Miljøanalyser, rapport 2007:02 ISBN

REFERAT FRÅ SYNFARING MØRKRIDSDALEN LANDSKAPSVERNOMRÅDE - YNSKJE

Øyvind Vatshelle, Norsk Landbruksrådgiving Hordaland. Re-registrering av slåttemark i Naturbase Lindås kommune, Hordaland 2010

NiN-kartlegging. Erfaringer og tanker. Foto: Roy Mangersnes

Erfaringer fra registreringsarbeid

Med blikk for levende liv

Tingvoll, Tingvoll kommune FRÅSEGN SØKNAD OM NYDYRKING GNR 41/1. Viser til brev av , sak 2016/19-2

Naturmangfold Langeskogen

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.

Nasjonal handlingsplan for slåttemark Telemark 2009

Biofokus-rapport Dato

FRÅSEGN STOKKELVA KRAFTVERK I HALSA KOMMUNE

Naturtypekartlegging og økologisk grunnkart

Synesvarden, landskapsvernområde med plantelivsfredning, VV ,

Naturverdier i Strømsdalen i Rælingen. Øivind Gammelmo & Terje Blindheim. BioFokus-notat

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon

FV. 551 FUREBERGFOSSEN BRU NATURMILJØ OG VANNMILJØ

Referansedata Sammendrag Feltarbeid Utvelgelse og undersøkelsesområde Kjerneområder Artsmangfold Totalt antall av art Funnet i kjerneområde

Kommunen skal vidare legge vekt på kunnskap som er basert på lokalkunnskap og erfaringar gjennom bruk av naturen.

Reguleringsplan FV57 Storehaug- Hjelmeland Input til planprogram geoteknikk

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune

Kartlegging av mogleg artsrik slåttemark Hordaland UTDRAG, VERDIFULLE LOKALITETAR

TRIO-PARKEN, MOSS KARTLEGGING AV NATURTURTYPER OG BIOMANGFOLD

Transkript:

Måslia naturreservat Slåttemyrer ved Helgestølen og Villastølen Miljøfaglig Utredning, notat 2016 N48 Dato: 12.12.2016

Notat 2016-N48 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS www.mfu.no Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Møre og Romsdal Prosjektansvarlig: Kristin Wangen Prosjektmedarbeider(e): - Kontaktperson hos oppdragsgiver: Ola Betten Referanse: Wangen, K. 2016. Måslia naturreservat slåttemyrer ved Helgestølen og Villastølen. Miljøfaglig Utredning notat 2016-N48. 6 s. Referat: Fleire av grunneigarane i Måslia naturreservat rundt Helgestølen i Vestnes kommune har tatt opp att slått på nokre av myrane i området. For å utarbeide skjøtselsplan for det aktuelle området har Miljøfaglig Utredning blitt innleia for å kartlegge naturmangfaldet her, etter NiN 2.0 og med grunnlag i rettleiinga gitt i DN-handbok 13. 2

Innhold 1 INNLEIING... 3 2 RESULTAT... 6 2.1 GENERELL VERDIVURDERING... 6 2.2 NATURTYPESKILDRING FOR MÅSLIA NATURRESERVAT HELGESTØLEN... 7 3 KJELDER... 9 3.1 SKRIFTLIGE KJELDER... 9 3.2 MUNNLEGE KJELDER... 9 1 Innleiing På initiativ frå grunneigarar er slåtten teke opp att på nokre teigar ved Helgestølen og Villastølen i Måslia naturreservat. Området ligg på Ørskogfjellet i Vestnes og Ørskog kommunar. I samband med utarbeiding av skjøtselsplan for det aktuelle området, har Fylkesmannen i Møre og Romsdal leigd inn Miljøfaglig Utredning for naturtypekartegging. Namnsetting og typeinndeling er basert på NiN 2.0 i målestokk 1:5000. Metodikk for lokalitetsskildring og verdsetting er basert på faktaark frå siste utkast av DN-handbok 13 (Direktoratet for naturforvaltning 2014). Også norsk raudliste for artar frå 2015 (Henriksen 2015) og norsk raudliste for naturtypar frå 2011 (Lindgaard 2011) er nytta for vurdering av naturverdiar. Det aktuelle undersøkingsområdet er avgrensa med grøn strek i Figur 1A. Figur 1B viser ein oversikt over teigane i området.

C A B 4

Figur 1. Lokalisering og avgrensing av undersøkingsområdet. A: Dei nøyaktige areala som er aktuelle for slått er avgrensa med grøn strek i biletet oppe til venstre. Blå strek viser bekkar. B: Det aktuelle området for slått ligg ved Helgestølen i Måslia naturreservat, mellom 1H og 2P. C: Helgestølen ligg aust i Måslia naturreservat på Ørskogfjelet. Kart A og B er motteken av oppdragsgjevar og grunneigarar. 5

2 Resultat Generell verdivurdering Figur 2A viser fire avgrensa område som er aktuelle for slått. Området oppe til venstre er relativt nitrotrof frisk eng (T40-C-1 engaktig stert endra fastmark) med mykje sølvbunke og engsyre, og er difor ikkje avgrensa som forvaltningsprioritert naturtype. Dei tre andre områda er her rekna slåttemyr og er avgrensa og beskrive som ein lokalitet med verdi B. Slåttemyr er ein raudlista naturtype (Lindgaard 2011), og har dermed i seg sjølv høg verdi. Figur 2B viser avgrensinga av naturtypen. Delar av det aktuelle arealet for slått er ikkje inkludert i avgrensinga, fordi det under synfaringa viste seg å vere attgrodd med bjørkekratt. Likevel er det også noko bjørkekratt innanfor lokaliteten som er inkludert av arronderingsmessige grunnar. Det er i stor grad planlagt å rydde vekk desse kratta i løpet av dei neste åra. Det vart ikkje registrert nokon raudlista artar. A B Figur 2. A: aktuelt område for slått ved Villastølen og Helgestølen. B: raud strek viser avgrensinga av naturtypen. Lilla strek er sporlogging.

Naturtypeskildring for Måslia naturreservat Helgestølen Lokalitet: Måslia Helgestølen og Villastølen Naturtype: D02 Slåttemyr Delnaturtype: D0203 Fattig slåttemyr Verdi: B Undersøkt/kjelder: Eige feltarbeid Feltsjekk: 18.09.2016 Skildring Innleiing: Lokaliteten er skildra av Kristin Wangen i Miljøfaglig Utredning den 08.12.2016, med grunnlag i feltarbeid utført den 18.09.2016 i følgje med grunneigar Håvard Rypdal. Undersøkinga er gjort i samband med utarbeiding av skjøtselsplan for slåttemyrane ved Helgestølen i Måslia naturreservat, og på oppdrag frå Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Området er ikkje undersøkt tidlegare. Skildring og verdsetting er basert på siste utkast (27.11.2014) av faktaark til DN-handbok 13 (Direktoratet for naturforvaltning 2014), og er kartlagt etter NiN 2.0 i målestokk 1:5000. Lokalisering og naturgrunnlag: Lokaliteten omfattar eit område med slåttemyr ved Helgestølen og Villastølen i Måslia naturreservat på Ørskogfjellet. Myra ligg i ei svak sørhelling litt ovanfor dalbotnen. Lokaliteten er avgrensa ut frå prosjektområdet, og myrområda rundt er ikkje nøye vurdert. Truleg har også fleire av myrane rundt vore slått, men det er vanskeleg å skilje attgroande slåttemyr frå litt kalkfattig myrflate og myrkant (V1-C-2 og V1-C-6). Elles er det også langs kanten av lokaliteten snakk om ein del myr som er attgrodd med kratt og skog. Ein grusveg går delvis innanfor lokaliteten. Naturtypar, utformingar og vegetasjonstypar: Slåttemyra er av typen kalkfattig semi-naturlig myr (V9-C-1) med slåttemarkspreg (SP=2). Det er snakk om bakkemyr av fastmatte som er grunn og relativt tørr, men store delar er vanskelig å skilje frå fuktig fastmarkseng. Dette gjeld særleg sør for vegen ved Villastølen, der det gradvis går over mot kalkfattig eng (T32-C-2 kalkfattig eng med klart hevdpreg) opp mot vegen, og sør for Helgestølen. Slåttmyrkant er ein kritisk truga (CR) naturtype etter norsk raudliste for naturtypar (Lindgaard 2011). Delar av myra er attgrodd med bjørk og einer. Artsmangfald: Botnsjiktet er dominert av torvmosar, der det i overgang til mindre fuktige parti er innslag av myrfiltmose, etasjemose, bakkefrynse og furumose, og somme stadar bjørnemosar. Feltsjiktet dominerast av graminidane bjønnskjegg, blåtopp og spreidd med duskull. Av lyng er det blokkebær, klokkelyng, kvitlyng og tyttebær, og elles finst tepperot, rome og dvergbjørk. I nedre del av lokaliteten er det noko slåttestarr. I nedkant av vegen, ved Villastølen, finst noko smyle og finnskjegg, noko som der indikerer fastmarkseng. Bruk, tilstand og påverknad: Slåttemyra ber preg av ekstensiv hevd (HI=(3-)4 ekstensivt hevdpreg) og lang tids bruk gjennom slått, noko som synast att i den jamne overflatestrukturen i myra og ein relativt jamn fordeling av artane. Hevden tok slutt truleg for kring 80 år sidan, noko som delvis har ført til etablering av særleg bjørk og litt einer. Somme stadar ser torvmosen også ut til å vere i etablering. Slåtten vart teken opp att i 2015, og under synfaringa var store delar allereie rydda for bjørk og einer, og var nylig slått. Det finst spor etter grøfter (Grøftingsintensitet=(2-)3 nokså lite grøftingsinngrep) i same retning som hellinga, men fleire av desse er nesten attgrodde og lite synlege. Nedanfor Villastølen ligg også eit gamalt torvtak på om lag 30 kvadratmeter. Det går ein grusveg inn til støylane. Myra er grunn og ganske tørr, men det er usikkert i kor stor grad dette skyldast inngrepa som er gjort her. Truleg er myra naturleg ganske tørr. Framande artar: Ingen registrert.

Del av heilskapleg landskap: Lokaliteten ligg innanfor Måslia naturreservat som sidan 1996 er verna på grunn av det uvanleg store myrområdet og som har verdi som nasjonalt typeområde (Miljødirektoratet 1996). Det er ikkje usannsynleg at fleire av nabomyrene har vore slått. Verdivurdering: Verdi er vurdert ut frå parameterane i siste utkast til faktaark for slåttemyr (27.11.2014). Lokaliteten oppnår lav vekt for storleik (ca 30 daa), men ein må da ta omsyn til at ein del av nabomyrane truleg også er gamle slåttemyrer. Den oppnår lav vekt også for artsmangfald (kalkfattig) og hevdtilstand (det har vore eit langt opphald i hevden, og det finst einskilde gamle fysiske inngrep). Nyleg oppteken slått trekkjer verdien opp. Den oppnår høg vekt for parameteren landskapsøkologi, då den er del at eit større myrområde, der ein del av myrane i nærleiken truleg også er gamle slåttemyrer, men er elles lokalt sjeldan. Ut frå dette vurderast det som mest korrekt å sette verdien B. Skjøtsel og omsyn: Det er potensiale for restaurering av myrane ved rydding av bjørke- og einerkratt og deretter slått i samsvar med godkjent skjøtselsplan (under utarbeiding). Figur 3. Nylig slått myr ved Helgestølen. Foto: K. Wangen. 8

3 Kjelder Skriftlige kjelder Direktoratet for naturforvaltning 2014. Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold. DN-ha ndbok 13, 2. utgave 2007: 1-258 + vedlegg. Henriksen, S. & Hilmo, O. (red.) 2015. Norsk rødliste for arter 2015. Artsdatabanken, Norge. Lindgaard, A. & Henriksen, S. (red.) 2011. Norsk rødliste for naturtyper 2011. Artsdatabanken, Trondheim. Moen, A 1984. Myrundersøkelser i Møre og Romsdal. Univ. Trondheim, rap. bot. ser. 1984-5. Miljøverndepartementet 1996. Lovdata fra Norsk Lovtidend: Forskrift 13. desember 1996 nr. 1230 om fredning av Måslia naturreservat, Ørskog og Vestnes kommunar, Møre og Romsdal: https://lovdata.no/dokument/mv/forskrift/1996-12-13-1230 Munnlege kjelder Namn Håvard Rypdal Organisasjon/rolle Grunneigar