Behandling av biologisk fraksjon i en MBT og disponering av biologisk rest. Jarle Marthinsen, Mepex

Behandling av biologisk fraksjon i en MBT og disponering av biologisk rest. Jarle Marthinsen, Mepex

Behandlingsmetoder Input 100 % Mekanisk behandling 40-60 % Biologisk behandling 30 50 % Stabilisert organisk sluttprodukt RDF (35 50 %) Biogass 50 100 m3/tonn avfall Deponi Gjenvinnbart (3-25 %) RDF Etterbehandling Gjenvinnbart CLO (5 15 %) Inert

Biologisk prosess i MBT Oganisk fraksjon fra en MBT behandles etter de samme prinsipper som kildesortert våtorganisk avfall. Spesielle utfordringer: Ingen homogen organisk fraksjon Høyere andel urenheter/annet avfall Kompostering Reaktorbiocelle Biogassanlegg

Kompostering Åpen rankekompostering ikke vurdert som løsning Lukket kompostering i tuneller eller haller mest aktuelt. Kontroll med luft- og vanntilførsel. Referanser på aktuelle størrelser 4 6 ukers intens kompostering + 4 6 uker ettermodning for å få et stabilt produkt (Erbenschwang). Biofilter som luktrensning. Noe steder i Tyskland også krav til RTO. Kompostering mindre sårbare for urenheter i råvaren sammenlignet med biogassanlegg Relativt lave kostnader sammenlignet med biogass, men økte krav til luktrensing kan innebærer økte kostnader.

Reaktorbiocelle Skiller mellom Deponibiocelle Reaktorbiocelle Reaktorbiocelle anses som behandling Slipper sluttbehandlingsavgift Legges i deponi med tetting i vegger, bunn og topp. Har noe erfaring, men ytterligere utprøving pågår AvfallNorge prosjekt Kan være en enkel og kostnadseffektiv løsning Høy nedbrytningsgrad og god gassproduksjon Lang aktiv nedbrytningsperiode (10 år) avsluttes tidligere Utgraving kan være en utfordring - ettermodning Miljømessig noe dårligere enn et biogassanlegg

Biogassanlegg - Våte systemer Våte systemer (5 15 % TS) helt dominerende i Skandinavia, på gårdsanlegg og benyttes i en rekke industrielle anlegg i Europa. Prosess basert på flytende pumpbart substrat Store krav til forbehandling for å fjerne inert og annet avfall og homogenisering. Erfaringer med betydelig driftsproblemer Tetting Flytelag/sedimentering i reaktor Tap av biomasse i forbehandling. Dyr løsning store anlegg

Biogassanlegg - Tørre systemer Opererer i området 15 20 % TS og opp til 40 %. Pluggstrøms reaktorer, men også kontinuerlige Behandlingstid som for kompostering når ettermodning tas med (8 12 uker) Andre transportsystemer Transportbånd, skruer, stempelpumper Homogenisering av substratet kan være en utfordring og krever meget robust utstyr. Ikke så sårbar for forurensninger

Våte vs tørre biogassystemer Våte systemer designet for homogent flytende substrat. Med våte systemer blir det store mengder flytende biorest som fra en MBT ikke bør/kan brukes i jordbruket. Må sendes til renseanlegg Tørre systemer har mindre tankvolumer, er mindre sårbare for urenheter og kan tilpasses mindre anlegg (moduler). Lite erfaring med tørre systemer i Norge/Skandinavia Men økende interesse

Disponering av biologisk fraksjon i Europa Mangel på felles EU regler for disponering av biologisk fraksjon fra MBT medfører forskjeller mellom landene i Europa. Mange har utviklet et nasjonalt regelverk både for deponering av stabil biorest og/eller for utnyttelse som jordprodukt. Tyskland, Østerrike Deponering av stabil biorest Ingen bruk i landbruket Frankrike, Spania, Portugal, Polen, Italia Brukes i stor grad i landbruk/på grøntareal Sveits, Skandinavia Verken det ene eller andre. Restavfall går til forbrenning. Mange land har ennå ingen klar strategi eller regelverk Storbritannia, mange land i tidligere Øst-Europa

Disponering av CLO som jordprodukt Disponering av CLO reguleres gjennom nasjonale krav. Maks innhold av tungmetaller og i noen grad miljøgifter Mange har flere klasser Maks innhold av urenheter Bruksbegrensninger Til dels store variasjoner fra land til land. EUs forslag til direktiv for bioavfall Skiller mellom jord/gjødsel produsert av kildesortert bioavfall og stabilisert bioavfall produsert fra blandet avfall. Sistnevnte produkt kan bare brukes på grøntareal osv.

mg/kg TS Nasjonale krav til tungmetaller i jord/kompost/gjødsel Krav til kadmium - jordbruksjord - klasse 1 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Norge Danmark Tyskland Østerrrike Frankrike Italia England Spania EU

mg kg/ts Nasjonale krav til tungmetaller i jord/kompost/gjødsel Krav til bly - jordbruksjord - klasse 1 200 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Norge Danmark Tyskland Østerrrike Frankrike Italia England Spania EU

Nasjonale krav til tungmetaller i jord/kompost/gjødsel Krav til sink - jordbruksjord - klasse 1 4500 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 Norge Danmark Tyskland Østerrrike Frankrike Italia England Spania EU

Nasjonale krav bruksbegrensninger for kompost Bruksbegrensninger i jordbruket 1,2 1 0,8 0,6 tonn daa/år 0,4 0,2 0 Norge - 1 Norge - 2 Danmark Tyskland - 1 Tyskland - 2 Nederland

Bruk av MBT kompost i Europa Land Blandet avfalls Andel av total År kompost (CLO) (tonn/år) kompostproduksjon Spania 640 000 75 % 2005 Frankrike 600 000 24 % 2005 Storbritannia 45 000 2 % 2005/06 Irland 24 500 24 % 2006 Portugal 23 000 79 % 2005 + Polen + Italia

FOU bruk av CLO vs kompost fra kildesortert våtorganisk Høyere innhold av tungmetaller PTE 2 5 ganger høyere enn kompost fra kildesortert avfall Lave verdier for organiske miljøgifter, men høyere enn for kompost fra kildesortert avfall Økt akkumulering av tungmetaller i jord ved bruk av CLO Større andel urenheter i komposten Plast, glass, inert Redusert vekst i dyrkningsforsøk som kan skyldes høyere innhold av natrium og tungmetaller (en undersøkelse).

Konklusjon bruk av CLO til jordproduksjon Trenden i Europa går i retning strengere krav som vil kunne redusere bruk av CLO på landbruksjord Bedre kompostkvalitet ved økt prosessering Økte kostnader Regelverket i Norge er ikke utformet med tanke på MBT kompost Klasse 3 i gjødselvareforskriften Urenheter kan være utfordringen Bør skille klart mellom produkter til jordbruk og grøntareal Lavgradig kompost som benyttes på grøntarealer (klasse 3). Forslag til EU direktiv forbilledlig

Disponering av stabilisert biorest på deponi Felles EU regler Deponidirektivet nedtrappingsplan for deponering, men ikke noe generelt forbud mot deponering. Nasjonale krav går i flere land lenger enn EU med forbud mot deponering. Noen land har lagt til rette for deponering av stabilisert biorest. Egne krav for biorest fra MBT

Krav til deponering Norge Forbud mot deponering av nedbrytbart avfall med innhold av TOC > 10 % eller glødetap > 20 %. Tyskland Forbud mot deponering av nedbrytbart avfall med innhold av TOC > 3 % Unntak for stabil biorest etter MBT. Skal tilfredsstille følgende krav: TOC < 18 % DOC < 250 mg/l Maks brennverdi 6000 kj/kg AT4 < 7 mg O2/g TS GB21 < 20 l/kg TS

Metoder for å bestemme stabilitet/biologisk nedbrytning Kjemiske metoder brukes i Norge Totalt organisk karbon (TOC) Glødetap Tar også med karbon som er bundet til plast Lite egnet som metoder for å bestemme potensialet for biologisk nedbrytning TOC - biologisk restfraksjon fra MBT ligger i området 10 27 %. Glødetap - biologisk restfraksjon fra MBT ligger i området 25 35 %

Andre testmetoder finnes Det finnes en rekke andre metoder for bestemmelse av stabilitet Biokjemisk metanpotensiale (BMP 100) Gassdannelse (GB 21) Statisk respirasjonsindex (AT4) Dynamisk respirasjonsindex (DRI) Finne fram til metoder som er praktisk anvendbare og som viser god korrelasjon med biologisk nedbrytningsgrad

Miljøeffekter av stabilisering MBT vil være underlagt IPPC og ha krav til BAT Miljøanalyser MBT - prosess Flere studier peker på positive effekter sammenlignet med deponering. Ved sammenligning med forbrenning studier peker i begge retninger. Vanskelig å konkludere på generelt grunnlag fordi MBT prosesser er så forskjellige. Miljøeffekter av stabilisering/deponering av stabil fraksjon Redusert utslipp av sigevann Redusert lukt, nærmiljøulemper Reduser dannelse og utslipp av metan 90 95 % reduksjon av metanutslippet

Konklusjon deponering av stabil biorest Metoden benyttes i land som normalt setter høye miljøkrav. Regelverket er ikke på plass i Norge. Dagens krav gjør det umulig å deponiere stabil biorest uten unntak fra forskriften. Testmetodene finnes, men bør vurderes nærmere. Miljømessig kan deponering av stabil biorest være en god løsning. Forutsetningene bør klarlegges nærmere