Møteprotokoll Komite for oppvekst og kultur 30.11.2016 Behandlede saker: 41/16 52/16 Melhus rådhus, Kommunestyresalen, inngang B kl. 09:00 14:00 Tilstede på møtet Forfall Møtt for Leder Berit Wold Fjelle Nestleder Einar Gimse-Syrstad FO Medlem Stein Eidsmo Hova Medlem Rakel Skaanes Hulsund FO Medlem Jan Petter Opedal Medlem Trine Onsøyen Medlem Knut Ole Bleke Medlem Tore Johansen Medlem Anne Sørtømme FO Medlem Ruth Laila Berge FO Medlem Anja Sterten Varamedlem Sara Floor Øian Anne Sørtømme Varamedlem Marius Krogstad Aune Rakel Skaanes Hulsund Varamedlem Arild Berg Einar Gimse-Syrstad Varamedlem Kristian Lorvik Ruth Laila Berge Andre på møtet Ingrid Sjoner, utviklingsseksjonen og Marit Volden, rektor (sak 44/16), barnehagestyrer Laila Andresen (sak 46/16), Jan Erik Landrø (sak 50, 51 og 52/16), Egil Johannes Hauge frå administrasjonen, referent Magnhild Nordbø Orienteringer: Felles orientering med komite for helse og omsorg: - Helsestasjon og skolehelsetjenesten, ved enhetsleder Berit Granheim Karlsen - Planprogrammet for Melhus sentrum, ved rådgiver Kjersti Dalen Stæhli Merknader Eventuelle vedlegg som er unntatt offentlighet og sendes pr. post, bør sendes tirsdag uka før møtet for å komme fram i rimelig tid. Sak 44/16 ble vedtatt behandlet etter sak 42/16. Anja Sterten melder seg inhabil i behandling av sak 48/16, som medlem i idrettsrådet. Møtet ble lukket i behandling av sak 50, 51 og 52 /16. Knut Ole Bleke ble vurdert inhabil ved behandling av sak 51 og 52 /16. Rolf Tiller tiltrådte som vara. Etter innspill fra Knut Ole Bleke ønsker komiteen å jobbe mot følgende orienteringer: - Ungdomsskolene og narkotika, ved politi og rektor - Status barnevernet i Melhus - Psykisk helse
Leder arbeider videre med sakene. Underskrifter: Vi bekrefter med våre underskrifter at møteboken er ført i samsvar med det som ble bestemt på møtet.
Saksliste 41/16 16/6684 Åpent Delegerte vedtak - Møte i Komite for oppvekst og kultur den 30.11.2016 42/16 16/6684 Åpent Refererte journalposter - Møte i Komite for oppvekst og kultur den 30.11.2016 43/16 16/5400 Åpent Økonomi- og handlingsplan 2017-2020 44/16 16/6592 Åpent TIDLIG INNSATS PÅ 1. - 4. TRINN 45/16 16/5661 Åpent HØRING - NOU 2016:14 MER Å HENTE - BEDRE LÆRING FOR ELEVER MED STORT LÆRINGSPOTENSIAL 46/16 16/6379 Åpent Orientering om barnehageopptaket 2016 47/16 16/6165 Åpent Høring- forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver 48/16 16/6661 Åpent IDRETTSPLAN 2015-2019 - ENKEL JUSTERING OG VIDEREFØRING 49/16 16/6662 Åpent SPILLEMIDLER 2016 - PRIORITERING AV SØKNADER 50/16 16/5576 Åpent IDRETTSSTIPEND 2016 51/16 16/6444 Åpent KULTURSTIPEND 2016 52/16 16/6443 Åpent KULTURPRISEN 2016
Sak 41/16 Delegerte vedtak - Møte i Komite for oppvekst og kultur den 30.11.2016 Referert i nødvendig utstrekning. Referert i nødvendig utstrekning. Referert i nødvendig utstrekning.
Sak 42/16 Refererte journalposter - Møte i Komite for oppvekst og kultur den 30.11.2016 Referert i nødvendig utstrekning. Referert i nødvendig utstrekning. Referert i nødvendig utstrekning.
Sak 43/16 Økonomi- og handlingsplan 2017-2020 Komite for oppvekst og kultur tar saken til orientering. Innstilling enstemmig vedtatt. Komite for oppvekst og kultur tar saken til orientering.
Sak 44/16 TIDLIG INNSATS PÅ 1. - 4. TRINN Komite for oppvekst og kultur tar saken til orientering. Innstilling enstemmig vedtatt. Komite for oppvekst og kultur tar saken til orientering.
Sak 45/16 HØRING - NOU 2016:14 MER Å HENTE - BEDRE LÆRING FOR ELEVER MED STORT LÆRINGSPOTENSIAL - Det ses generelt sett som positivt at man introduserer begrepet «fremragende læringsmiljø». Dette vil være et fint ambisjonsnivå for både skoleeier og skolen med sikte på sikre profesjonalitet og kvalitet i undervisningen. - Begrepet «høyt læringspotensial» og hvordan dette skal forstås kan være vanskelig å få tak på og kan gjerne bearbeides videre. - Det vurderes som positivt at betydningen av fellesskapet og det sosiale samspillet vektlegges. - Det er behov for tiltak framover både for svake og sterke elever. Det kan være utfordrende å prioritere på god måte innenfor alle de kravene som stilles. Tiltakene som skisseres bør stort sett være tjenlige for alle uavhengig av hvilket «læringspotensial» man har. Forslag fra Knut Ole Bleke (SP), pva SP og Melhuslista: Komite for oppvekst og kultur gir på vegne av Melhus kommune slikt høringssvar: 1. Melhus kommune er positive til at man gjennom denne utredninga setter fokus på læringssituasjonen for elever med høyt læringspotensiale, og støtter en presisering av at opplæringslovens paragraf 1-3 om tilpasset opplæring også gjelder denne elevgruppen. 2. Melhus kommune mener denne elevgruppa har behov for egne tiltak, tilpassa deres behov for utfordringer, progresjon og vanskelighetsgrad. 3. Melhus kommune vil peke på at elever med stort læringspotensial kan ha dette i alle typer fag, og at det skal finnes tilpassa opplæring i alle fagtyper. Den rådende realfagsatsinga skal ikke være begrensende for dette tilbudet. 4. Melhus kommune mener nasjonale myndigheter har ett overordna ansvar for forskning og kunnskapsformidling om denne elevgruppen, og hvordan læringa best kan legges opp. Lokale myndigheter og skolene har på sin side ett ansvar for aktivt oppfølging, implementering av nye læringsmetoder og aktiv jobbing med elevenes læring. 5. Melhus kommune vil understreke at mer tilpassa undervisning for elever med høyt læringspotensial ikke nødvendigvis betyr mer teoretisk undervisning. Utvalget peker på at kunnskapsbasert, variert og praktisk undervisning er viktig også for denne gruppen. Melhus kommune støtter dette, og ønsker nasjonale føringer som sikrer dette. 6. Melhus kommune vil understreke at basisen i skolehverdagen også for denne gruppa skal være klassetrinnet og jamnaldringer. Læringstiltak skal derfor ikke rokke ved deres tilhørighet i en stabil skoleklasse. Fellesskap og sosial tilhørighet er viktig og skal vektlegges. 7. Melhus kommune ber om at begrepet høyt læringspotensial vurderes videre. Ved alternativ votering mellom Blekes forslag og rådmannens innstilling, ble Blekes forslag enstemmig vedtatt.
Komite for oppvekst og kultur gir på vegne av Melhus kommune slikt høringssvar: 1. Melhus kommune er positive til at man gjennom denne utredninga setter fokus på læringssituasjonen for elever med høyt læringspotensiale, og støtter en presisering av at opplæringslovens paragraf 1-3 om tilpasset opplæring også gjelder denne elevgruppen. 2. Melhus kommune mener denne elevgruppa har behov for egne tiltak, tilpassa deres behov for utfordringer, progresjon og vanskelighetsgrad. 3. Melhus kommune vil peke på at elever med stort læringspotensial kan ha dette i alle typer fag, og at det skal finnes tilpassa opplæring i alle fagtyper. Den rådende realfagsatsinga skal ikke være begrensende for dette tilbudet. 4. Melhus kommune mener nasjonale myndigheter har ett overordna ansvar for forskning og kunnskapsformidling om denne elevgruppen, og hvordan læringa best kan legges opp. Lokale myndigheter og skolene har på sin side ett ansvar for aktivt oppfølging, implementering av nye læringsmetoder og aktiv jobbing med elevenes læring. 5. Melhus kommune vil understreke at mer tilpassa undervisning for elever med høyt læringspotensial ikke nødvendigvis betyr mer teoretisk undervisning. Utvalget peker på at kunnskapsbasert, variert og praktisk undervisning er viktig også for denne gruppen. Melhus kommune støtter dette, og ønsker nasjonale føringer som sikrer dette. 6. Melhus kommune vil understreke at basisen i skolehverdagen også for denne gruppa skal være klassetrinnet og jamnaldringer. Læringstiltak skal derfor ikke rokke ved deres tilhørighet i en stabil skoleklasse. Fellesskap og sosial tilhørighet er viktig og skal vektlegges. 7. Melhus kommune ber om at begrepet høyt læringspotensial vurderes videre.
Sak 46/16 Orientering om barnehageopptaket 2016 Komitè for oppvekst og kultur tar saken til orientering Innstilling enstemmig vedtatt. Komitè for oppvekst og kultur tar saken til orientering
Sak 47/16 Høring- forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Komite for oppvekst og kultur vedtar følgende høringsuttalelse fra Melhus kommune: Generelt - Struktur og planens oppbygging Melhus kommune synes det er positivt at den reviderte rammeplanen er blitt kortere. Planen har en god struktur, er lett å finne fram i, og vil kunne bli et hensiktsmessig redskap som gir tydelig retning for barnehagenes arbeid og dermed fungere som et tydelig styringsdokument. Videre er det positivt at rammeplanen gjelder for alle barn i barnehagen. Et eget kapittel for de minste barna skal ikke være nødvendig, og Melhus kommune mener det er viktig at en tenker helhetlig om barnehagebarn. Barn som trenger ekstra støtte har fått et eget kapittel. Avsnittet «Barnehagen skal sørge for at barn som mottar spesialpedagogisk hjelp, inkluderes i barnegruppen og det ordinære barnehagetilbudet» er en viktig og verdiladet setning. Denne setningen burde vært en del av kapittelet barnehagens verdigrunnlag, og så kunne en utelatt resten av dette kapittelet. Resten av innholdet står allerede i barnehageloven, og en vil på denne måten tydeliggjøre at hele rammeplanen er for alle barnehagebarn. Arbeid med barn som trenger hjelp og støtte bør utdypes i veiledningsmateriell. Kapittel 1 og 2: Barnehagens verdigrunnlag og barns medvirkning Det er positivt at planen tar utgangspunkt i et helhetssyn på barn, der lek, omsorg, læring og danning skal sees i sammenheng. Ikke alle barnehageansatte vil ha god kjennskap til barnehageloven, men rammeplanen vil og må være et sentralt dokument for alle som arbeider i barnehagen. Barnehageloven gjentas ikke i forslaget til rammeplan slik den gjør i dag, og Melhus kommune mener at formål- og innholdsparagrafen samt paragrafen om barns medvirkning fortsatt bør stå i rammeplanen. Dette er sentrale føringer for alle som arbeider med barn i barnehage som sier noe om hvilke verdier en skal legge til grunn for barnehagens arbeid. Kapittel 3 Barnehagens formål og innhold I tillegg til kommentaren om at formål, innholdsparagrafen og paragrafen om barns medvirkning bør gjentas i rammeplanen, har Melhus kommune følgende kommentarer til kapittelet om barnehagens formål og innhold; Kapittelet er veldig tydelig på hva forskriften krever av barnehager og av personalet i barnehagen. Det ligger godt til rette for at styrere og pedagogiske ledere kan ta dette videre i sine personalgrupper og drøfte hva dette betyr i praktisk arbeid og hvordan personalet skal kunne oppfylle kravene i rammeplanen. Slik kapittelet er bygd opp, vil det også være enklere å gjennomføre tilsyn med barnehager innenfor tema som danning, læring og sosial kompetanse. Kapittel 5: Barnehagens fagområder Det er positivt at målene som er knyttet til fagområdene fortsatt er formulert som prosessmål og ikke som kompetansemål. «Gjennom arbeidet med fagområdet skal barnehagen bidra til at barna» og «personalet skal» Det er mange og tydelige krav til personalet i barnehagen. Barnehagen skal bruke varierte arbeidsmåter tilpasset enkeltbarn, barnegruppen og lokalmiljøet. Melhus kommune mener at arbeidsmåtene ikke bare KAN, slik det står formulert i forslaget, men at arbeidsmåtene SKAL bidra til å skape engasjement, interesse og motivasjon og gi mulighet til å tilføre nye erfartringer og opplevelser i barnehagen.
Kapittel 6: Ansvar og roller Melhus kommune ser positivt på at det har kommet et eget kapittel om ansvar og roller. Ikke minst er det viktig og nødvendig å presisere pedagogisk leders ansvar for sin barnegruppe. Dette kapittelet kan også være med på å synliggjøre kompetansebehov og være en del av barnehagens kompetansekartlegging. Kapittel 7: Barnehagen som pedagogisk virksomhet Kapittelet gir en grei beskrivelse av betydningen av planlegging, dokumentasjon og vurdering. At årsplanen er fått et eget kapittel er også heldig, der en i dagens rammeplan må lete i hele planen for å finne krav til hva en årsplan skal inneholde og hvilken funksjon den har. Melhus kommune mener det er positivt at det presiseres at årsplanen er et arbeidsredskap for barnehagepersonalet som dokumenterer barnehagens valg og begrunnelser. Årsplanen er et veldig viktig arbeidsdokument for barnehagene, og det er viktig at den fremheves i rammeplanen. For at rammeplanen skal kunne fungere som et velegnet arbeidsdokument for barnehagepersonalet, må den konkretiseres i barnehagens årsplan. Melhus kommune mener at planlegging, dokumentasjon og vurdering, inkludert årsplanarbeid bør utdypes i veiledningsmateriell. Andre kommentarer - Samarbeid Kapittel 5 i dagens rammeplan omhandler samarbeid med grunnskolen, barnevernstjenesten, helsestasjonen, den pedagogisk-psykologiske tjenesten, utdanningsinstitusjoner, sametinget og andre samarbeidsparter. Dette kapittelet er borte i forslag til ny rammeplan. Et helhetlig tilbud til barn og foreldre til beste for barn krever samarbeid på tvers av tjenester og institusjoner. Det hjelper ikke å pålegge en av tjenestene, for eksempel barnehage, å samarbeide på tvers dersom samarbeidspartene ikke har samme krav på seg. Det er mulig at dette kapittelet om samarbeid hører hjemme et annet, og mer overordnet sted enn i rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver, men samarbeid til barns beste er viktig, og kommunene bør på en eller annen måte forpliktes til et slikt samarbeid. Innstilling enstemmig vedtatt. Komite for oppvekst og kultur vedtar følgende høringsuttalelse fra Melhus kommune: Generelt - Struktur og planens oppbygging Melhus kommune synes det er positivt at den reviderte rammeplanen er blitt kortere. Planen har en god struktur, er lett å finne fram i, og vil kunne bli et hensiktsmessig redskap som gir tydelig retning for barnehagenes arbeid og dermed fungere som et tydelig styringsdokument. Videre er det positivt at rammeplanen gjelder for alle barn i barnehagen. Et eget kapittel for de minste barna skal ikke være nødvendig, og Melhus kommune mener det er viktig at en tenker helhetlig om barnehagebarn. Barn som trenger ekstra støtte har fått et eget kapittel. Avsnittet «Barnehagen skal sørge for at barn som mottar spesialpedagogisk hjelp, inkluderes i barnegruppen og det ordinære barnehagetilbudet» er en viktig og verdiladet setning. Denne setningen burde vært en del av kapittelet barnehagens verdigrunnlag, og så kunne en utelatt resten av dette kapittelet. Resten av innholdet står allerede i barnehageloven, og en vil på denne måten tydeliggjøre at hele rammeplanen er for alle barnehagebarn. Arbeid med barn som trenger hjelp og støtte bør utdypes i veiledningsmateriell. Kapittel 1 og 2: Barnehagens verdigrunnlag og barns medvirkning Det er positivt at planen tar utgangspunkt i et helhetssyn på barn, der lek, omsorg, læring og danning skal sees i sammenheng.
Ikke alle barnehageansatte vil ha god kjennskap til barnehageloven, men rammeplanen vil og må være et sentralt dokument for alle som arbeider i barnehagen. Barnehageloven gjentas ikke i forslaget til rammeplan slik den gjør i dag, og Melhus kommune mener at formål- og innholdsparagrafen samt paragrafen om barns medvirkning fortsatt bør stå i rammeplanen. Dette er sentrale føringer for alle som arbeider med barn i barnehage som sier noe om hvilke verdier en skal legge til grunn for barnehagens arbeid. Kapittel 3 Barnehagens formål og innhold I tillegg til kommentaren om at formål, innholdsparagrafen og paragrafen om barns medvirkning bør gjentas i rammeplanen, har Melhus kommune følgende kommentarer til kapittelet om barnehagens formål og innhold; Kapittelet er veldig tydelig på hva forskriften krever av barnehager og av personalet i barnehagen. Det ligger godt til rette for at styrere og pedagogiske ledere kan ta dette videre i sine personalgrupper og drøfte hva dette betyr i praktisk arbeid og hvordan personalet skal kunne oppfylle kravene i rammeplanen. Slik kapittelet er bygd opp, vil det også være enklere å gjennomføre tilsyn med barnehager innenfor tema som danning, læring og sosial kompetanse. Kapittel 5: Barnehagens fagområder Det er positivt at målene som er knyttet til fagområdene fortsatt er formulert som prosessmål og ikke som kompetansemål. «Gjennom arbeidet med fagområdet skal barnehagen bidra til at barna» og «personalet skal» Det er mange og tydelige krav til personalet i barnehagen. Barnehagen skal bruke varierte arbeidsmåter tilpasset enkeltbarn, barnegruppen og lokalmiljøet. Melhus kommune mener at arbeidsmåtene ikke bare KAN, slik det står formulert i forslaget, men at arbeidsmåtene SKAL bidra til å skape engasjement, interesse og motivasjon og gi mulighet til å tilføre nye erfartringer og opplevelser i barnehagen. Kapittel 6: Ansvar og roller Melhus kommune ser positivt på at det har kommet et eget kapittel om ansvar og roller. Ikke minst er det viktig og nødvendig å presisere pedagogisk leders ansvar for sin barnegruppe. Dette kapittelet kan også være med på å synliggjøre kompetansebehov og være en del av barnehagens kompetansekartlegging. Kapittel 7: Barnehagen som pedagogisk virksomhet Kapittelet gir en grei beskrivelse av betydningen av planlegging, dokumentasjon og vurdering. At årsplanen er fått et eget kapittel er også heldig, der en i dagens rammeplan må lete i hele planen for å finne krav til hva en årsplan skal inneholde og hvilken funksjon den har. Melhus kommune mener det er positivt at det presiseres at årsplanen er et arbeidsredskap for barnehagepersonalet som dokumenterer barnehagens valg og begrunnelser. Årsplanen er et veldig viktig arbeidsdokument for barnehagene, og det er viktig at den fremheves i rammeplanen. For at rammeplanen skal kunne fungere som et velegnet arbeidsdokument for barnehagepersonalet, må den konkretiseres i barnehagens årsplan. Melhus kommune mener at planlegging, dokumentasjon og vurdering, inkludert årsplanarbeid bør utdypes i veiledningsmateriell. Andre kommentarer - Samarbeid Kapittel 5 i dagens rammeplan omhandler samarbeid med grunnskolen, barnevernstjenesten, helsestasjonen, den pedagogisk-psykologiske tjenesten, utdanningsinstitusjoner, sametinget og andre samarbeidsparter. Dette kapittelet er borte i forslag til ny rammeplan. Et helhetlig tilbud til barn og foreldre til beste for barn krever samarbeid på tvers av tjenester og institusjoner. Det hjelper ikke å pålegge en av tjenestene, for eksempel barnehage, å samarbeide på tvers dersom samarbeidspartene ikke har samme krav på seg. Det er mulig at dette kapittelet om samarbeid hører hjemme et annet, og mer overordnet sted enn i rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver, men samarbeid til barns beste er viktig, og kommunene bør på en eller annen måte forpliktes til et slikt samarbeid.
Sak 48/16 IDRETTSPLAN 2015-2019 - ENKEL JUSTERING OG VIDEREFØRING Melhus kommunestyre godkjenner ajourføring og videreføring for 2017, av vedtatt kommunedelplan «Plan for idrett og anleggsutbygging i Melhus kommune 2015 2019», som grunnlag for prioritering av årets søknader på spillemidler. Instilling enstemmig vedtatt. Melhus kommunestyre godkjenner ajourføring og videreføring for 2017, av vedtatt kommunedelplan «Plan for idrett og anleggsutbygging i Melhus kommune 2015 2019», som grunnlag for prioritering av årets søknader på spillemidler.
Sak 49/16 SPILLEMIDLER 2016 - PRIORITERING AV SØKNADER Melhus kommunestyre vedtar følgende prioritering av spillemiddelsøknadene for 2017: Annleggssted Klubb/utbygger Type anlegg Søknadssum Prioritering Flå skole Melhus kommune Kunstgressbane 11 er 2 147 000 1 Lundamo skole og barnehage Melhus kommune Friidrettsanlegg 2 504 000 2 Sørøya stadion Trønder Lyn IL Klubbhus 1 048 000 3 Sørøya stadion Trønder Lyn IL Garderobehus 1 050 000 4 Langmyra OL Gaula O kart 80 000 5 Rotåsen Klefstad Leik IL O kart 81 000 6 Gåsbakken skytebane Hølonda skytterlag El skiver og støydemping 192 000 7 Skyttertun, Kaldveldalen Flå skytterlag Standplass 482 000 8 Skyttertun, Kaldveldalen Flå skytterlag Sanitærbygg 143 000 9 Skyttertun, Kaldveldalen Flå skytterlag Skytterhus 700 000 10 Flå skole Melhus kommune Idrettshall 4 000 000 11 Sørøya stadion Melhus kommune Kunstgressbane 11 er 2 200 000 12 Innstilling enstemmig vedtatt. Melhus kommunestyre vedtar følgende prioritering av spillemiddelsøknadene for 2017: Annleggssted Klubb/utbygger Type anlegg Søknadssum Prioritering Flå skole Melhus kommune Kunstgressbane 11 er 2 147 000 1 Lundamo skole og barnehage Melhus kommune Friidrettsanlegg 2 504 000 2 Sørøya stadion Trønder Lyn IL Klubbhus 1 048 000 3 Sørøya stadion Trønder Lyn IL Garderobehus 1 050 000 4 Langmyra OL Gaula O kart 80 000 5 Rotåsen Klefstad Leik IL O kart 81 000 6 Gåsbakken skytebane Hølonda skytterlag El skiver og støydemping 192 000 7 Skyttertun, Kaldveldalen Flå skytterlag Standplass 482 000 8 Skyttertun, Kaldveldalen Flå skytterlag Sanitærbygg 143 000 9 Skyttertun, Kaldveldalen Flå skytterlag Skytterhus 700 000 10 Flå skole Melhus kommune Idrettshall 4 000 000 11 Sørøya stadion Melhus kommune Kunstgressbane 11 er 2 200 000 12
Sak 50/16 IDRETTSSTIPEND 2016 Saken legges fram for drøfting og vedtak. Komite for oppvekst og kultur vedtar enstemmig å tildele Idrettsprisen 2916 til Fredrik Riseth og Camilla Lund. Idrettsprisen 2016 tildeles Fredrik Riseth og Camilla Lund.
Sak 51/16 KULTURSTIPEND 2016 Saken legges fram for drøfting og vedtak. Komite for oppvekst og kultur vedtar enstemmig å tildele Kulturstipend 2016 til Jonas Skare Hammeren. Kulturstipend 2016 tildeles Jonas Skare Hammeren.
Sak 52/16 Saksprotokoll - KULTURPRISEN 2016 Saken legges frem for drøfting og vedtak Komite for oppvekst og kultur vedtar enstemmig å tildele Kulturprisen 2016 til Melhus skolekorps. Kulturprisen 2016 tildeles Melhus skolemusikkorps.