MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 54/17 17/1701 Gbnr 075/001 - Søknad om godkjenning av plan for nydyrking

Leirfjord kommune MØTEINNKALLING Utvalg: PLAN- OG NÆRINGSUTVALGET Møtested: Lihøve, kommunehuset, Leland Møtedato: 26.10.2017 Tid: 10:00-13:00 Det innkalles med dette til møte i plan- og næringsutvalget. Lovlige forfall meldes til servicetorget på telefon 75 07 40 00. Varamedlemmer møter bare etter særskilt innkalling. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 54/17 17/1701 Gbnr 075/001 - Søknad om godkjenning av plan for nydyrking 55/17 17/1752 Gbnr 056/006 - Søknad om godkjenning av plan for nydyrking 56/17 17/1753 Gbnr 059/006 - Søknad om godkjenning av plan for nydyrking 57/17 17/80 Plan for forvaltning av hjortevilt i Leirfjord kommune 2017-2019 58/17 17/401 Søknad om støtte fra kommunalt næringsfond - Helgeland nærings- og handelspark 59/17 17/665 Søknad om støtte fra næringsfondet - Leirfjord Havnelager 60/17 17/1596 Søknad om støtte fra kommunalt næringsfond - Bardal Camping AS 61/17 17/95 Detaljregulering, Ulvangsøya hyttefelt Leirfjord, 18.10.2017 Ivan Haugland ordfører

Sak 54/17 Gbnr 075/001 - Søknad om godkjenning av plan for nydyrking Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: GBNR 075/001 Arkivsaksnr.: 17/1701-6 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 54/17 Plan- og næringsutvalget 26.10.2017 Innstilling: Søknad om godkjenning av plan for nydyrking av 93 dekar på gnr 75 bnr 01, som vist på kart, til fylldyrket jord godkjennes delvis i henhold til forskrift om nydyrking 4. Teig 45 godkjennes ikke. Er nydyrkingen ikke iverksatt innen tre år etter at godkjenning er gitt, faller tillatelsen bort, dette gjelder teig for teig. Ved funn under markinngrep som tyder på fornminner eller samiske kulturminner skal arbeidet stanses og Nordland fylkeskommune og Sametinget kontaktes. Følgende vilkår settes for nydyrkingen: Området skal gjerdes inn mot rein ved eventuell fremtidig konflikt mellom rein og innmark. Det skal settes av tilstrekkelig korridor mot øst, slik at flyttlei for rein ikke blir sperret. Det skal settes av minimum 10 meter kantsone mot Landselva for å sikre at dennes økologiske og vannkjemiske tilstand ikke forringes. Saksutredning: Kenneth Antonsen søker om godkjenning av plan for nydyrking av 93 dekar på egen eiendom gnr. 75 bnr. 01 på Lading. Nydyrkingen er vist på vedlagt kart og ligger helt i nordøstre del av eiendommen gnr 75 bnr 01 i grensen mellom Otting og Lading. Omsøkt nydyrking er oppdelt i fire teiger på henholdsvis 20, 17, 11 og 45 dekar (se kart vedlagt søknad og kartutsnitt under). Teigene vil i det etterfølgende bli benevnt etter størrelse, teig 20, teig 17 etc. Områdene er tenkt profilert, og det er planlagt at myr og skog skal legges ned og undergrunnsjord tas opp som toppdekke. Side 2 av 34

Sak 54/17 Teig 20 består i dag av 14 dekar myr og 6 dekar skog med middels bonitet. Teigen grenser til areal som er godkjent (2016) for nydyrking i nordøst, merket med rød skravur på kartutsnitt under. Teig 17 består i dag av 5 dekar myr og 12 dekar skog med middels og lav bonitet. Etablert traktorvei vil dele teigen i to deler i den østligste delen. Teig 11 består i dag av 3 dekar myr og 8 dekar skog med middels bonitet. Teig 45 består i dag av 32 dekar myr og 13 dekar skog med middels eller lav bonitet. I forbindelse med godkjenning av plan for nydyrking i 2016 hadde Fylkesmannen følgende innspill til søknaden: Side 3 av 34

Sak 54/17 Leirfjord kommune er av den oppfatning at det samme vil gjelde for teiene 20, 17 og 11 i søknad som nå foreligger. Søknaden har vært på høring og Leirfjord kommune har mottatt følgende innspill (alle innspill er vedlagt i sin helhet): Nordland fylkeskommune: Så langt vi kjenner, er den planlagte nydyrkingen ikke i konflikt med registrerte verneverdige kulturminner. Minner om tiltakshavers aktsomhets- og meldeplikt dersom man støter på fornminner under markinngrep. Fylkesmannen i Nordland: Kommunen har i sin saksutredning kommet til at teigen som ligger på Svartmyra (teig 20, 17 og 11) bør tillates nydyrket da Svartmyra er påvirket av et allerede drenert og oppdyrket felt, mens teigen på Stormyra (teig 45) bør avslås da Stormyra er en stor uberørt myr. det vises i den sammenheng at det på eiendommen også finnes 65 dekar dyrkbar fastmark som ikke er oppdyrket. Kommunen vurderer at med et avslag til teigen på 45 dekar vil det ikke være nødvendig med konsekvensutredning av de tre andre teigene, da det ikke er registrerte miljøverdier i området. Fylkesmannen er stort sett enige med kommunens vurderinger. Oppdyrking av myr er generelt uheldig og medfører store klimagassutslipp. Kommunen bør alltid ved søknader om nydyrking av myr vurdere om behovet for dyrka mark kan løses gjennom leiejord eller nydyrking av fastmark. Myrområder som ikke er påvirket av noen form for inngrep, dreneringsgrøfter eller lignende er blitt en sjeldenhet. Vanlig myr har på grunn av intensiv oppdyrking de siste 50 årene fått status som nær truet i norsk rødliste for naturtyper. Det er svært uheldig dersom større uberørte myrområder dyrkes opp med tanke på reindriftsinteressene. Myrer har en særlig høy beiteverdi for rein om våren. Den østlige delen av teigen på Stormyra er også i konflikt med reindriftas flyttlei. Side 4 av 34

Sak 54/17 Vi har ikke innvendinger til at teigene på 20, 17 og 11 dekar kan tillates nydyrket, da Svartmyra allerede er påvirket av drenering og oppdyrking. Kommunen må imidlertid gjøre en vurdering av om nydyrkingen kan påvirke Landselva som renner gjennom området. etter vannforskriften 12 er det ikke adgang til å tillate nye fysiske endringer som medfører forringelse til dårligere kjemisk tilstand. Dersom det vurderes at tiltaket kan medføre negativ påvirkning av elvemiljøet må tiltaket konsekvensutredes. Fylkesmannen ber av hensyn til reindriftas flyttlei, at det stilles som vilkår for tillatelse for nydyrking at det oppdyrkede arealet gjerdes inn med gjerder som freder mot rein, og at det settes av en korridor mot sørøst som sikrer at bruken av flyttleia ikke hindres. Fylkesmannen ber om å bli orientert om vedtak i saken. Tiltakshaver: Jeg er uenig i Leirfjord kommunes konklusjon om at det er uheldig å dyrke teig 45. Teigen er lettdyrket på grunn av grunn myr og fin helning mot bekk. Ny forskning viser at moderne profilering hvor man graver med myr og dekker den til med leire ikke medfører utslipp av klimagasser. Leirfjord kommune anbefaler at jeg isteden dyrker 65 dekar lengre sør, som er store deler av mitt innmarksbeite som består mye av skog, og et plantefelt som ikke er hogstmodent før om 20 år. Det er også fire store bekkedaler og store mengder stein som har rast ned fra fjellet i teigen. Det går høyspentlinje gjennom området. Arealene produserer bra med gress og skog og jeg ønsker derfor ikke å dyrke dette på nåværende tidspunkt. Uten oppdyrking av teig 45 vil jeg ikke ha mulighet til å utvide produksjonen slik jeg har planlagt. Synes det er rart at Leirfjord kommune ikke gir anbefalinger til Fylkesmannen på dyrking av teig 45 da jordbruk er hovednæringen i Leirfjord kommune og det har jo vært sagt samtlige ganger at nydyrking er det som må til for å nå det nasjonale målet om økt matproduksjon. Vi eier også en god del myr over registrert gårdskart som aldri vil bli dyrket og Leirfjord kommune har jo rikelig med myr som ligger ugunstig til som ikke vil bli dyrket. Håper med dette at dere kan gjøre en ny vurdering av saken da dette er en veldig gunstig myr som også har veiforbindelse til gården. Vurderinger: Leirfjord kommune er enig i Fylkesmannens konklusjon om at det er uheldig å dyrke myr som ikke allerede er påvirket av tidligere tiltak. I dette tilfellet teig 45, lengst sør. Leirfjord kommune er også enig i Fylkesmannens innspill om at det må settes igjen er korridor øst for nydyrkingen slik at flyttleia for rein ikke blir sperret. Eiendommen gnr 75 bnr 01 har relativt store områder som er dyrkbare, i følge gårdskart, som ikke består av myr. Blant område lengst sør på eiendommen, langs Gamle Mosjøveien, som er over 65 dekar (se kart under). Leirfjord kommune mener her at grunneier bør søke å dyrke opp disse arealene før man tar i bruk upåvirkede myrarealer. Tiltakshaver er ikke enig i kommunens vurderinger om hvor vidt det er hensiktsmessig å dyrke disse arealene først eller ikke. Tiltakshaver viser til bekkedaler, rasstein og kraftlinje som de sterkeste argumentene mot dette. Tiltakshaver mener arealene ikke er lett dyrkbare, at det blir dyrt og at han trenger disse arealene til beite. Side 5 av 34

Sak 54/17 Leirfjord kommune har gjort en foreløpig vurdering om at tiltaket ikke må konsekvensutredes (gitt at teig 45 ikke dyrkes) etter forskrift om konsekvensutredning. Det er ingen registrert naturverdier i naturbasen som vil bli berørt av tiltaket. Kanal langs den delen av nydyrkingen som er fullført og/eller påbegynt vil påvirke resterende myrareal slik at dette vil dreneres ut og gro til med skog uavhengig av ytterligere tiltak på arealene. Myra er i så måte allerede tapt som naturtype. Dette gjelder teig 20, teig 17 og teig 11. Leirfjord kommune mener at grunneier bør avvente oppdyrking av teig 45, alt med at det er relativt store arealer som ikke er myr som kan dyrkes andre steder på eiendommen. Dyrking av teig 45 vil medføre at tiltaket må konsekvensutredes etter forskrift om konsekvensutredning. Eiendommen har med godkjenning av teig 20, 17 og 11 samt nydyrking godkjent i 2016 (26 dekar), utvidet fulldyrket areal på gården med 74 dekar. Eiendommen er i dag registrert med 122,6 dekar fulldyrket areal. Dette medfører at eiendommen øker sitt jordbruksareal (fulldyrket) med 60 %. Kartlagt friluftslivsområde sør for nydyrkingen vil ikke bli negativt på virket av tiltaket. Tiltaket er allerede omkranset av jordbrukslandskap. Det bør settes som vilkår at det settes igjen en kantsone mot Landselva på minimum 10 meter, for å sikre at denne i minst mulig grad blir negativt påvirket av tiltaket jf. fylkesmannens innspill i forhold til vannforskriften 12. Området som skal nydyrkes er registrert som høst og vinterbeite i Toven/Røssåga reinbeitedistrikt og det går en flyttlei øst i dyrkingsfeltet. Dyrkingen må gjennomføres slik at det settes igjen en korridor i øst slik at flyttleia ikke sperres. Ved fremtidig konflikt med rein på innmark skal Fylkesmannens innspill om oppsett av gjerde iverksettes. Side 6 av 34

Sak 54/17 Vedlegg: Høringsuttalelse til søknad om nydyrking på eiendom 75/1 i Leirfjord kommune Innspill fra tiltakshaver - høring om nydyrking Kulturminnefaglig uttalelse: Søknad om nydyrking, gnr. 75 bnr. 1, Leirfjord kommune Søknad med kartvedlegg Side 7 av 34

Sak 55/17 Gbnr 056/006 - Søknad om godkjenning av plan for nydyrking Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: GBNR 056/006 Arkivsaksnr.: 17/1752-4 Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato 55/17 Plan- og næringsutvalget 26.10.2017 Innstilling: Søknad om godkjenning av plan for nydyrking innvilges som omsøkt, jf. forskrift om nydyrking 4 første ledd. Er nydyrkingen ikke iverksatt innen tre år (gjelder teig for teig), faller tillatelsen bort. Følgende vilkår settes for godkjenningen jf. forskrift om nydyrking 4 andre ledd: Tiltakshaver er klar over at nydyrking av myr i direkte tilknytning til utmark vil kunne medføre at det kommer beitende rein inn på arealene. Arealene er i dag tillatt benyttet som reinbeite. Det skal settes av en kantsone mot elva i nord på minimum 10 meter. I denne sonen skal ikke vegetasjon fjernes. Saksutredning: Pål Hagbart Johnsen søker om godkjenning av plan for nydyrking av 49 dekar til fulldyrket jord. Området som er tenkt nydyrket består av tre teiger. Teigene er i det følgende kalt teig 1 (12dekar), teig 2 (26 dekar) og teig 3 (11 dekar). Arealene er i dag klassifisert i AR5 som 36 dekar myr, 4 dekar skog med middels bonitet og 9 dekar impediment. Teig 1 grenser til eksisterende fulldyrka jord i sør, kun adskilt med eksisterende kanal. Teig 3 grenser til eksisterende traktorvei i øst og sandtak i sør. Alle myrområdene er i følge tiltakshaver svært grunne (0,2-0,5 meter). Dette er basert på tidligere dyrkinger i området og i forbindelse med uttak av sand (se vedlagt kart, og kartutsnitt under). Sandtak ses på flyfoto i sørvestlige hjørne. Side 8 av 34

Sak 55/17 Søknad med miljøvurdering og kart er vedlagt i sin helhet. Tiltakshaver opplyser at det med tid og stunder er planer om å dyrke resterende areal i området i den grad det lar seg gjøre. Tiltakshaver skal selv dyrke med egen maskin. Teigene ligger ca. 800 meter fra driftssenteret og grenser til annet fulldyrket areal som tiltakshaver eier og driver i dag. Søknaden har vært på høring til Fylkesmannen i Nordland, Nordland fylkeskommune, Sametinget, og Røssåga/toven reinbeitedistrikt (leder og lokal utøver), samt til tiltakshaver selv. Kun Fylkesmannen har kommet med høringssvar. Fylkesmannen i Nordland: Fylkesmannen har ingen registrerte miljøverdier knyttet til omsøkt areal. Oppdyrking av myr medfører imidlertid betydelige utslipp av klimagasser. Kommunen bør i sin saksbehandling gjøre en nøye vurdering om nydyrking av myra er nødvendig. Det må vurderes om det finnes andre arealer som ikke er myr som kan dyrkes eller om behovet for fulldyrket areal kan oppfylles ved leiejord. Kommunen må også gjøre en vurdering av om nydyrkingen kan påvirke Bøelva som renner gjennom området. Etter vannforskriften 12 er det ikke adgang til å tillate nye fysiske endringer i en vannforekomst som medfører at dagens tilstand forringes til dårligere kjemisk eller økologisk tilstand. Dersom tiltaket vurderes å medføre negativ påvirkning på elvemiljøet må tiltaket konsekvensutredes. Dersom tillatelse til nydyrking gis må det settes vilkår om minimum 6 meter kantsone mot elv jf. nydyrkingsforskriften 6 første ledd. Som kommunen påpeker, er området del av reinbeiteområdet til Røssåga/Toven reinbeitedistrikt. Området brukes primært til vinterbeiter. Den viktigste vegetasjonstypen som reinbeite vinterstid på kysten, er myrområder med innslag av lav, lyng og vintergrønne arter. Nydyrkingspresset på slike områder er stort og dette innebærer flere negative faktorer for reindrifta: Vinterbeiter går tapt. En indirekte konsekvens av nydyrking er at vinterbeite for rein i områder med mye dyrka mark ikke kan benyttes, og det faktiske tapet av beite kan derfor være større enn det omsøkte arealet. Økt konflikt med landbruket som følge av rein på innmark. Økt arbeidsmengde for å holde rein fra innmarka. Vi vurderer at nydyrking som omsøkt vil medføre negative konsekvenser for reindrifta av ovennevnte grunner. Nydyrkingsfeltene er imidlertid i tilknytning til eksisterende større sammenhengende jordbruksområder, og dermed i ytterkanten av reindriftas beiteområder. Dersom kommunen gir tillatelse til nydyrkingen, må tiltakshaver gjøres kjent med at nydyrkingsfeltet er i et reinbeiteområde, og at det kan forventes at rein vil kunne trekke inn på nydyrkingsfeltene. Vurdering av søknad Det er ingen tvil om at Johnsen har behov for mer jordbruksjord og at det eneste hensiktsmessige i det lange løp er at den som driver jord også eier jorda og ikke er avhengig av leiejord. I Leirfjord kommune har vi hatt flere prosjekter på det med leiejord og kontrakter. Vi har også kartlagt behov for leiejord og behov for å leie ut jord, med tanke på driveplikt. Det Side 9 av 34

Sak 55/17 er veldig lite jord som ikke er i aktiv bruk, og vanskelig å få tak i mere leiejord. Gården har i dag i overkant av 130 dekar leid areal (fulldyrket jord). Dette arealet vil bli leid av andre gårdbrukere i Leirfjord om tiltakshaver skulle komme i den situasjon at han får tilstrekkelig med eget areal. Trolig vil han være avhengig av både eget og leid areal også i fremtiden, for å kunne utvikle gården slik som han ønsker. Tiltakshaver driver egen eiendom gnr 56 bnr 1, 6, 7 og 24. Eiendommene har så godt som ikke tilgang på arealer til oppdyrking som ikke er myr. noen få teiger i utmarka som er registrert som skog og/eller fastmark kan dyrkes, men disse ligger langt fra gården og ikke i tilknytning til annen dyrka mark. Det er ingen registrerte miljøverdier i området, i følge «Naturbase» Leirfjord kommunes foreløpige vurdering er at tiltaket ikke krever konsekvensutredning etter forskrift om konsekvensutredning jf. forskrift 26. juni 2009 nr. 855 om konsekvensutredninger 3 første ledd bokstav e, jf. vedlegg II nr. 37. Vurderingen er gjort på bakgrunn av foreliggende søknad og tiltakshavers opplysninger om at det trolig kommer flere søknader i samme område ved et senere tidspunkt. Leirfjord kommune har vurdert også tilgrensende arealer og funnet at det ikke er nødvendig med konsekvensutredning alt med at konsekvensene for å dyrke alt arealet mellom eksisterende jordbruksareal og elva i nord er kjent. Ca. 90 dekar delvis påvirket grunn myr blir ødelagt som naturtype. Leirfjord kommune har store områder med både påvirket og upåvirket, grunn og dyp myr. Det er ingen indikasjoner på at nettopp de myrene det er snakk om i dette tilfellet har noen særegen verdi eller spesielt artsmangfold som man ikke finner på de fleste andre myrer i kommunen. For å sikre videre drift og utvikling i jordbruket i Leirfjord er man derfor trolig nødt til å dyrke deler av det myrarealet som er tilgjengelig. Det er da viktig at man eventuelt tar i bruk påvirket myr og grunn myr først. Leirfjord kommune er en av veldig få kommuner som blir dirkete negativt berørt av et generelt forbud mot dyrking av myr, jf. NIBIO-rapport VOL 2, nr 43, 2016. Deler av området som er tenkt nydyrket ligger i område registrert i «Kilden» som vinterbeite for rein. Reindriftas innspill vil derfor måtte tillegges stor vekt og eventuelle vilkår som reindrifta har lagt frem i høringen må fremgå av eventuelt vedtak om godkjenning. Leirfjord kommune er i utgangspunktet kritisk til at det dyrkes på myr som ikke allerede er påvirket av tidligere tiltak. I dette tilfellet er teig 1 sterkt påvirket av nydyrking i sør, og trolig tapt som naturtype allerede. Leirfjord kommune mener derfor at det er hensiktsmessig at det gis tillatelse til å dyrke denne. Teig 2 er mindre påvirket enn teig 1. Myra er kanaliser i øst mot fulldyrket jord på naboeiendom. Myra er svært grunn men vil trolig bestå som naturtype om den ikke påvirkes ytterligere av nye tiltak. Leirfjord kommune mener at de positive konsekvensene for drifta på Side 10 av 34

Sak 55/17 gården og jordbruket i Leirfjord er vesentlig større enn de negative konsekvensene med at denne myra som naturtype går tapt. Teig tre grenser mot sandtak i sør og traktorvei i øst. Myra er grunn og mot sandtaket «går myra i null». Grøft mellom traktorvei og myra er grunn og myra som naturtype vil trolig kunne bestå uten ytterligere påvirkning fra nye tiltak. Også her mener Leirfjord kommune at de positive konsekvensene for drifta på gården og jordbruket i Leirfjord er vesentlig større enn de negative konsekvensene med at denne myr som naturtype går tapt. Fylkesmannens innspill om kantsone mot elv er diskutert med tiltakshaver. Leirfjord kommune mener at kantsone på 6 meter ikke er tilstrekkelig for å være sikker på at elva ikke påvirkes negativt, med tanke på avrenning og spredning av gjødsel. Leirfjord kommune har opplyst søker om at det vil bli satt som vilkår med kantsone på minimum 10 meter ved en eventuell godkjenning uten konsekvensutredning. Nydyrkingen bør godkjennes og følgende vilkår bør settes: Tiltakshaver er klar over at nydyrking av myr i direkte tilknytning til utmark vil kunne medføre at det kommer beitende rein inn på arealene. Arealene er i dag tillatt benyttet som reinbeite. Det skal settes av en kantsone mot elva i nord på minimum 10 meter. I denne sonen skal ikke vegetasjon fjernes. Vedlegg: Høringsuttalelse til søknad om nydyrking på eiendom 56/6 i Leirfjord kommune Gbnr 056/006 - Søknad om godkjenning av plan for nydyrking Plan for drenering og miljøvurdering av drenering Kart Side 11 av 34

Sak 56/17 Gbnr 059/006 - Søknad om godkjenning av plan for nydyrking Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: GBNR 059/006 Arkivsaksnr.: 17/1753-4 Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato 56/17 Plan- og næringsutvalget 26.10.2017 Innstilling: Søknad om godkjenning av plan for nydyrking innvilges som omsøkt, jf. forskrift om nydyrking 4 første ledd. Er nydyrkingen ikke iverksatt innen tre år, faller tillatelsen bort. Følgende vilkår settes for godkjenningen jf. forskrift om nydyrking 4 andre ledd: Det skal være minimum 10 meter kantsone mellom nydyrkingen og Oksvatnbekken. I denne sonen er det ikke tillat å fjerne vegetasjon eller gjøre inngrep i marken, annet enn nødvendige utløp for drenering. Tiltakshaver gjøres kjent med at nydyrkingsfeltet ligger i område hvor reindrifta har rettigheter til beite og det kan forventes at det kommer rein inn på nydyrkingsfeltet. Det skal ikke i forbindelse med nydyrkingen gjennomføres tiltak eller etableres sperringer som er til hinder for reindriftas bruk av flyttleia. Saksutredning: Hans Arne Otting søker om godkjenning for plan for nydyrking på egen eiendom gnr 59 bnr 06. Planen er å nydyrke 30 dekar til fulldyrket areal. Arealene som er tenkt nydyrket består i dag av 14 dekar myr, 4 dekar fulldyrket jord som ikke har vært i drift på mange år og skog med middels og lav bonitet. Området ligger 1 kilometer nord for driftssenter og grenser inntil fulldyrket jord som søker eier og driver i dag. Søknad med miljøvurdering og kart er vedlagt i sin helhet. Otting opplyser i søknaden at han i dag eier 315 dekar fulldyrket jord, har to driftsbygninger med plass til 27 melkekyr og 48 ungdyr totalt. Han har per dags dato 26 melkekyr og 31 ungdyr. Otting overtok gården etter sine foreldre i 2016 og planlegger bygging av ny driftsbygning og utvidelse av drifta. Otting ønsker å nydyrke mer areal for å bli mindre avhengig av leiejord. Otting har i overkant av 130 dekar leiejord i dag. Området som skal dyrkes er delvis drenert fra tidligere. Grøft gjennom myr i nord og myr i sørvest ble gravd i forbindelse med at traktorvei som omkranser området mot sør og øst ble etablert på 1980/90- tallet. Grøftene er markert med lilla strek på kartutsnitt under (utsnitt fra kart vedlagt søknad). I senter av omsøkt nydyrkingsfelt ser man også 4,1 dekar fulldyrket jord som ikke har vært i drift på mange år. Det antas at dette feltet er drenert med steingrøfter fra tidligere. Side 12 av 34

Sak 56/17 Søknad om godkjenning av plan for nydyrking har vært på hørnig til Fylkesmannen i Nordland, Nordland fylkeskommune, Sametinget og røssåga/toven reinbeiteditrikt 8både leder og lokal driver). Kun Fylkesmannen har kommet med innspill. Fylkesmannen i Nordland Fylkesmannen vurderer at søknaden må konsekvensutredes. Søknaden kommer blant annet i konflikt med en flyttlei for reindrifta, noe som i veileder for forskrift om konsekvensutredninger medfører vesentlige virkninger og utløser krav om konsekvensutredninger. Tiltaket ligger også i umiddelbar nærhet til Oksvatnbekken som renner ned i Breilandselva. Det må gjøres vurderinger om tiltaket kan medføre negativ påvirkning av elvemiljøet. Dersom dette ikke kan utelukkes er dette også et punkt som utløser konsekvensutredning. Vi har ingen miljøverdier registrert for omsøkt areal. Om lag 14 dekar av arealet er myr. Oppdyrking av myr medfører store utslipp av klimagasser. Når det søkes om oppdyrking av myr bør kommunen nøye vurdere behovet for oppdyrkingen. Vi synes det er uheldig at nye arealer dyrkes opp, spesielt myr, dersom nydyrkingen medfører at allerede oppdyrkede leiearealer blir liggende brakk. Det er dårlig forvaltning av en begrenset ressurs. Kommunen må gjøre en vurdering av om nydyrkingen kan påvirke Oksvatnbekken som renner gjennom området. Etter vannforskriften 12 er det ikke adgang til å tillate nye fysiske Side 13 av 34

Sak 56/17 inngrep som medfører en forringelse av kjemisk og økologisk tilstand. Dersom det vurderes at tiltaket kan medføre negativ påvirkning av elvemiljøet må tiltaket konsekvensutredes. Vi minner om at det i henhold til forskrift om nydyrking skal settes igjen en vegetasjonssone på 6 meter mot vassdrag med årssikker vannføring. Som kommunen påpeker, er området en del av Røssåga/toven reinbeitedistrikts vinterbeiter. Det er også flyttlei i området. Flyttleier har et særskilt vern etter lov om reindrift 22, og det er ikke lov å iverksette tiltak som hindrer bruk av flyttleiene. Den viktigste vegetasjonstypen som reinbeite vinterstid på kysten, er myrområder med innslag av lav, lyng og vintergrønne arter. Nydyrkingspresset på slike områder er stort og dette innebærer flere negative faktorer for reindrifta: Vinterbeite går tapt. En indirekte konsekvens av nydyrking er at vinterbeite for rein i områder med mye dyrket mark ikke kan benyttes, og det faktiske tapet av beite kan derfor være større enn det omsøkte arealet. Økt konfliktnivå med landbruket som følge av rein på innmark. Økt arbeidsmengde for å holde reinen fra innmarka. Vi vurderer at nydyrkingen som omsøkt vil medføre negative konsekvenser for reindrifta av ovennevnte grunner, og for reindriftas flyttlei. På generelt grunnlag er Fylkesmannen kritisk til oppdyrking i og ved flyttleier, både fordi det kan vanskeliggjøre selve flyttingen, men også fordi det reduserer beiteressursen langs flyttleia. Vi fraråder derfor at det gis tillatelse som omsøkt. Fylkesmannen ber om å bli orientert om vedtak i saken. Vurdering av søknad Det er ingen tvil om at Otting har behov for mer jordbruksjord og at det eneste hensiktsmessige i det lange løp er at den som driver jord også eier jorda og ikke er avhengig av leiejord. Leirfjord kommune har de senere årene hatt flere prosjekter på leiejord og driveplikt. Så godt som all jordbruksjord i Leirfjord er i drift, og det aller meste med langsiktige leieavtaler. Leirfjord kommune har siden 2011 godkjent nærmere 150 avtaler om leiejord. Ottings nydyrking vil ikke medføre at leiejord blir liggende brakk. Det er fortsatt stor etterspørsel etter mer jordbruksjord i kommunen. Eneste miljøverdi som er registrert i området, i følge «Naturbase», er kartlagt friluftslivsområde som har adkomst via etablert traktorvei. Tiltaket vil ikke påvirke utfartsmulighetene til kartlagt friluftslivsområde negativt. Leirfjord kommunes foreløpige vurdering (i forbindelse med høringen) var at tiltaket ikke krever konsekvensutredning etter forskrift om konsekvensutredning jf. forskrift 26. juni 2009 nr. 855 om konsekvensutredninger 3 første ledd bokstav e, jf. vedlegg II nr. 37. Fylkesmannen er her uenig på bakgrunn av Oksvatnbekken og reindrifta. For å få mere informasjon om hvordan man skulle veileder tiltakshaver i forbindelse med et eventuelt krav om konsekvensutredning, tok Leirfjord kommune kontakt med Fylkesmannens saksbehandler. Leirfjord kommune etterspurte da informasjon om hvordan man eventuelt skulle konsekvensutrede i forhold til flyttleia, alt med at det ikke vil bli fysiske hindringer i forbindelse med flyttleia om nydyrkingen godkjennes. Fylkesmannen sa at man som et Side 14 av 34

Sak 56/17 minimum burde ta kontakt med vedkommende reindriftsutøver som bruker området og mente at han kunne bistå i å vurdere eventuelle konsekvenser nydyrkingen eventuelt kommer til å gi. Leirfjord kommune forsøkte å få kontakt med vedkommende reindriftsutøver på telefon både 28.09.17 og 03.10.17. Det har ikke lyktes Leirfjord kommune å få kontakt med reindriftsutøveren. Han har heller ikke kommet med svar på Leirfjord kommunes høring i forkant av behandlingen. Vurderingen opp mot reindrift må da bli, sett fra Leirfjord kommunes side, en egen vurdering av kjente forhold. Leirfjord kommune er av den oppfatning at selve flyttleia ikke blir berørt av nydyrkingen, alt med at det ikke skal gjennomføres fysiske tiltak som vil sperre for at rein kan krysse området. Nydyrkingsfeltet (rød skravur) og flyttlei (gul skravur) er fremsatt på kartutsnitt under. Leirfjord kommune antar at reindriftsutøveren ikke har innvendinger til foreslåtte nydyrking, da han ikke svarer på våre henvendelser. Leirfjord kommune har strukket seg langt for å komme i kontakt med vedkommende utøver, og får ikke kontakt hverken ved å sende brev eller på telefon. Leirfjord kommune ser derfor ingen grunn til å kreve at tiltaket skal konsekvensutredes med tanke på reindrift. Leirfjord kommune er også av den oppfatning av at nydyrkingen ikke legger beslag på mye areal i reindriftas beiteområde. Fylkesmannen i Nordland sa i uttalelse, datert 19.09.17, til søknad om godkjenning av plan for nydyrking lengre vest i kommunen (gbnr 56/06) følgende: «Vi vurerer at nydyrking som omsøkt vil medføre negative konsekvenser for reindrifta av overnevnte grunner (vinterbeite går taptm økt konflikt nivå, økt arbeidsmengde med å holde rein fra innmark). Nydyrkingsfeltet er i midlertid i tilknytning til eksisterende større sammenhengende jordbruksområder, og dermed i ytterkanten av reindriftas Side 15 av 34

Sak 56/17 beiteområder. Dersom kommunen gir tillatelse til nydyrkingen, må tiltakshaver gjøres kjent med at nydyrkingsfeltet er i et reinbeiteområde, og at det kan forventes at rein vil trekke inn på nydyrkingsfeltet.» Leirfjord kommne mener at det samme gjør seg gjeldende i denne søknaden om godkjenning av plan for nydyrking. Omsøkt nydyrking ligger i direkte kontakt med ca 300 dekar jordbruksjord i aktiv drift (se kartutsnitt under). Oksvatnbekken som renner gjennom området kommer fra Oksvatnet som ligger ca. 900 meter vest for omsøkt tiltak. Bekken renner fra Oksvatnet og gjennom område med fulldyrket jord på begge sider helt fra Oksvatnet og frem til omsøkt tiltak (se kartutsnitt under). Tidligere gjennomført oppdyrking av myrene øst for Oksvatnet har ikke lagt opp til gode kantsoner mot bekken. Leirfjord kommune er av den oppfatning at man med å sette vilkår for kantsoner i forbindelse med nå omsøkte nydyrkingen kan unngå at Oksvatnbekken blir ytterligere negativt påvirket av avrenning fra jordbruket i området. Ved å sette strenge krav til kantsoner mener Leirfjord kommune at tiltaket ikke medfører en ytterligere fare for forringelse av kjemisk og økologisk tilstand i bekken. Leirfjord kommune mener at det ikke er tilstrekkelig med forskriftens krav om 6 meter kantsone, og vil ved eventuell godkjenning av plan for nydyrking sette som vilkår at det lages en bredere kantsone mot bekken enn det som forskriften legger opp til, og at tiltaket dermed ikke må konsekvensutredes. Alternative arealer for nydyrking Tiltakshaver har relativt mye annet areal som er egnet til nydyrking. Det meste at dette arealet er myr som drenerer ned til Oksvatnet i vest. Dette er et noe større, sammenhengende område med reinbeite og rikmyr. Leirfjord kommne anser at eventuell oppdyrking av dette arealet vil få mye større konsekvenser for både reindrifta og Oksvatnet som naturtype og økologisk verdifult område. Dette området er i svært liten grad påvirket at jordbruk. Anfre arealer som tiltakshaver eier som er egnet til nydyrking ligger lengre ut i utmarka, også i tilknytning til reinbeite og flyttlei. Side 16 av 34

Sak 56/17 Den omsøkte nydyrkingen fremstår derfor som det beste alternativet for at tiltakshaver skal kunne utvide sin jordbruksproduksjon på egne arealer. Konklusjon Leirfjord kommune bør innvilge søknad om godkjenning av plan for nydyrking. Det bør settes følgende vilkår til godkjenningen: Det skal være minimum 10 meter kantsone mellom nydyrkingen og Oksvatnbekken. I denne sonen er det ikke tillat å fjerne vegetasjon eller gjøre inngrep i marken, annet enn nødvendige utløp for drenering. Tiltakshaver gjøres kjent med at nydyrkingsfeltet ligger i område hvor reindrifta har rettigheter til beite og det kan forventes at det kommer rein inn på nydyrkingsfeltet. Det skal ikke i forbindelse med nydyrkingen gjennomføres tiltak eller etableres sperringer som er til hinder for reindriftas bruk av flyttleia. Vedlegg: Høringsuttalelse til søknad om nydyrking på eiendom 59/6 i Leirfjord kommune Gbnr 059/006 - Søknad om godkjenning av plan for nydyrking miljøvurdering av drenering og kart grøfting av nydyrking og kart Side 17 av 34

Sak 57/17 Plan for forvaltning av hjortevilt i Leirfjord kommune 2017-2019 Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 17/80-4 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 57/17 Plan- og næringsutvalget 26.10.2017 Innstilling: I henhold til viltlovens bestemmelser, jf. forskrift om forvaltning av hjortevilt 1 og 3, jf. naturmangfoldloven 1, 5, 15 og 16 legges plan for forvaltning av hjortevilt 2017-2019 i Leirfjord kommune ut til offentlig ettersyn. Planen erstatter «Plan for forvaltning av elg i Leirfjord 2012-2019» og tas inn som nytt kapittel 4.2 i «Landbruksplan for Leirfjord kommune 2013-2020». Høringsfristen settes til 19.11.2017 Saksutredning: I Leirfjord kommune er det åpnet for jakt etter elg og rådyr. Elg har vært jaktet i Leirfjord kommune siden 1960 og rådyr fra tidlig på 1980-tallet. Tetthet av rådyr i kommunen fluktuerer mye, avhengig av forhold om vinteren og tilstedeværelse av rovvilt, og da spesielt gaupe. Jakt antas ikke å være en bestandsregulerende faktor, da jaktrettshavere velger å ikke ta ut dyr i år hvor det er lite dyr. Hjort har vært sporadisk observert i kommunen siden begynnelsen av 2000-tallet. Det er ikke åpnet for jakt på hjort i kommunen. Alt av utmarksareal i Leirfjord er i privat eie. Småviltjakta administreres dermed av lokale grunneierlag som selger jakt- og fiskekort. Nasjonale føringer - lovgrunnlag Viltloven Side 18 av 34

Sak 57/17 Forskrift om forvaltning av hjortevilt. Naturmangfoldloven Side 19 av 34

Sak 57/17 Regionale føringer I tillegg til de føringene som kommer direkte fra viltloven og naturmangfoldloven med deres forskrifter skal kommunene forholde seg til fylkeskommunens regionale plan for høstbart vilt og innlandsfisk 2016-2028. Kommunen skal i så måte legge opp sin forvalting av hjorteviltet slik at vi bidrar til at Nordland fylke sett under ett når sine mål, og oppfyller sine strategier. Likeledes skal de valdene som forvalter med bestandsplaner legge kommunens mål og strategier til grunn for sine bestandsplaner. I regional plan for høstbart vilt og innlandsfisk 2016-2028 er følgende føringer gitt i forhold til hjortevilt, det er til sammen 8 mål, med tilhørende strategier for å nå målene: 1. Forvaltning av viltressursene skal være kunnskapsbasert og sette ressursene inn i en bærekraftig og samfunnsmessig sammenheng. a. Økonomiske midler skal brukes som verktøy for å få økt kunnskap. Hjorteviltregisteret skal være oppdatert og tallene skal være av god kvalitet. Det skal arbeides for at alt jaktutbytte rapporteres. Lokal kunnskap om viltressursene skal legges til grunn for forvaltningen. Kunnskap om viltets leveområder og livsbetingelser skal inngå i kommuneplan og forvaltningsveiledningen. 2. Alle kommuner skal ha produktive og sunne viltbestander. a. Bestandsplaner for hjortevilt skal være basert på kunnskap og bestandsutviklingen skal være i balanse med økologiske, økonomiske og samfunnsmessige interesser. Det skal stimuleres til etablering av bestandsplaner for hjortevilt som dekker hele leveområder. Kommunene skal i sin planlegging av nye tiltak vurdere arealkonflikter med viltressursene og deres interesser. 3. Avskyting i Nordland skal være slik at den enkeltes kommunes elgbestanders kondisjon ikke reduseres. Side 20 av 34

Sak 57/17 a. Elgbestanden i Nordland skal ha et gjennomsnittlig kjønnsforhold på maksimalt 1,7 kyr per okse. Kommunene skal i sine målsettinger ta bevisst stilling til størrelsen på sine elgbestander. Alle kommuner skal ved utforming og rullering av kommunale målsettinger synliggjøre og vurdere forholdet mellom beitetilgang og størrelse på elgbestanden. Beitetaksering skal inngå som verktøy i dette arbeidet. Sett elg per jegerdag i Nordland skal gjennomsnittlig ligge på maksimalt 0,8. Gjennomsnittlig slaktevekt på kalv skal ikke reduseres over 5-årsperioder i den enkelte kommune, eller i fylket som helhet. Produksjonsraten skal ikke reduseres over 5-årsperioder i den enkelte kommune eller i fylket som helhet. 4. Påkjørsler av hjortevilt på vei skal reduseres. a. Den kommunale arealplanleggingen og bestandsplaner skal brukes som verktøy for å redusere påkjørsler. Hjorteviltregisterets fallviltmodul skal være oppdatert. 5. Det skal utvikles møteplasser og nettverk i alle regioner for samordning av interesser og utveksling av kompetanse. a. Det skal legges til rette for at det kan etableres gode grunneiersammenslutninger. 6. Det skal utvikles og etableres arenaer for samarbeid og kunnskapsutvikling mellom alle ledd i forvaltningen, frivillige organisasjoner og andre aktører. a. Det skal etableres faste møteplasser for nettverksbygging og kunnskapsutvikling med sikt på å oppnå bærekraftig forvaltning og rekruttering til jakt, samt verdiskapning og næringsutvikling basert på viltressursene. 7. Verdiskapings-potensialet i høstbart vilt skal utnyttes i den lokale og regionale utviklingen. a. Videreforedling av kjøtt fra hjortedyr skal utvikles næringsmessig. Jakt skal være en del av reiselivssatsingen i Nordland. Det skal opprettes møteplasser for rettighetshavere, reiselivsnæringen og andre aktører. God kunnskap om verdiskapingspotensialet i jakt skal legges til grunn for det kommunale næringsutviklingsarbeidet. Det skal legges til rette for samarbeid mellom aktører og kommunene. 8. Nordland skal gjøre nytte av jakt som rekrutteringsarena til det helhetlige friluftslivet. a. Rekrutteringstiltak skal vektlegges for å sikre nødvendig antall jegere til å høste av en bærekraftig produksjon. Rekruttering skal fra alle grupper i samfunnet. Økonomiske midler skal benyttes for å stimulere til tiltak som har rekruttering til jakt som mål. Grunnlag og statistikk Hjort: Det er ikke åpnet for jakt på hjort i Leirfjord kommune. Hjort har sporadisk vært observert i kommunen de siste 20 årene. De siste 10 årene er det observert hjort årlig. Det er ikke grunn til å anta at hjorten har et høstingsverdig overskutt slik lovteksten krever, og det kan derfor ikke åpnes for jakt enda. Det antas at det vil bli åpnet for jakt på hjort i Leirfjord kommune i relativ nær fremtiden. Side 21 av 34

Sak 57/17 Rådyr: Det ble åpnet for jakt på rådyr i Leirfjord kommune på 1980-tallet. Utover 1990-tallet ble det gjennomført et prosjekt som har medført at det er veldig mange rådyrvald i kommunen. Mange av disse er ikke i bruk i dag. Tettheten av rådyr fluktuerer mye, og utviklingen styres i stor grad av snøforhold om vinteren og predasjon fra rev og gaupe. Jakt er ikke er bestandsdrivende faktor på rådyr i Leirfjord kommune per dags dato. Det tildeles årlig ca. 140 dyr, og det skytes mellom 5 og 20 (se figur under). Observasjoner og samtaler med jegere og andre tyder på at det de siste to årene har blitt vesentlig mer rådyr. Trolig er dette et resultat av at de to siste vintrene har vært svært gode med tanke på rådyrenes overlevelse. Dyrene som felles virker å være i godt hold og det er ikke indikasjoner på at dyrene ikke har gode nok beiter. Det ser ut til at det er vesentlig mer rådyr vestover i kommunen og på Sundøy enn i de indre delene. Forvaltningen av rådyr i Leirfjord kommune synes å fungere meget bra til tross for alt for høy tildeling i forhold til avskyting. Jegerne og rettighetshaverne avstår fra å skyte rådyr når de mener det er lite dyr i terrengene. Det er heller ikke mange av valdene hvor det jaktes aktivt. Rådyr er en art som har et enormt reproduktivt potensiale. Det er ønskelig at minstearealet på 1000 daa/dyr ikke endres for å sikre at man unngår å komme i en situasjon hvor det blir for høy tetthet i deler av kommunen. Det er ikke ønskelig å differensiere minstearealet alt med at man ikke har en god nok statistisk oversikt over tettheten. For å forenkle forvaltningen bør Leirfjord kommune jobbe for at så mange av valdene som mulig slår seg sammen og blir større enheter som kan gis fri tildeling av dyr. Det bør i mye større grad legges til rette for jaktkortsalg for å få utnyttet potensialet i ressursen. Dette vil også være et utmerket tiltak med tanke på rekruttering og adgang til jakt. Elg: Stammen av elg i Leirfjord tok seg sakte opp i løpet av 1970-1990-tallet, og det ble tildelt 20 dyr i 1990. Fra år 2000 har stammen vokst voldsomt og man nådde toppen i 2010 hvor det ble tildelt 141 dyr. Siden da har man begynt prosessen med å redusere stammen til et nivå hvor konflikter mellom elg og andre samfunnsinteresser blir akseptable. Fra 2010 har stammen flatet ut og i all hovedsak vært stabil. Elgen forvaltes i dag av tre store vald med bestandsplaner. I tillegg til disse har vi tre mindre vald som tildeles dyr fra kommunen årlig. Figuren under viser tildelte og felte dyr i perioden 1960 til 2016. Side 22 av 34

Sak 57/17 Bestandsplanene som er vedtatt siden 2012 er vedtatt i tråd med og henhold til Leirfjord kommunes «Plan for forvaltning av elg 2012-2019». Denne skulle revideres i 2015. Dette arbeidet ble ikke gjennomført. Planen satte som mål at tetthet av elg skulle reduseres slik at man kunne ha en tildeling på 100 dyr og en avskyting på 80 dyr årlig. Det ble også satt som mål at man skulle med å redusere tetthet av elg komme til en tilstand hvor vi ikke hadde noen henvendelser angående nærgående elg i boligområder, samt at det ble satt en 0-visjon for påkjørsler av elg. Målene i planen er i stor grad oppfylt, til tross for at tetthet, tildeling og avskyting ikke er redusert så mye som planen la opp til. De siste fire årene har det vært svært få henvendelser angående nærgående elg i boligfelt. Antall påkjørsler har vært lavere enn tidligere år (se figurer under). Dette gjelder både for elg, men også totalt antall viltpåkjørsler. 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Påkjørsler elg 2013 2014 2015 2016 2017 Figuren viser antall påkjørsler av elg. 2017 er foreløpige tall per 12/10. Antall Side 23 av 34

Sak 57/17 25 Påkjørsler 20 15 10 antall påkjørt 5 0 2013 2014 2015 2016 2017 Figuren viser alle viltpåkjørsler uavhengig av art. 2017 er foreløpige tall per 12/10. At antall påkjørsler er blitt redusert har er trolig en kombinasjon mellom flere forhold. At man ser samme utvikling i antall påkjørsler av elg og antall påkjørsler totalt tyder på at det ikke er en tetthetsavhengig årsak til reduksjonen. Her har nok vinterforhold, og da spesielt mangel på snø de siste to vintrene medført at både elg og annet vilt ikke har trukket ned til vei i like stor grad som tidligere i perioden. Mye snø i perioden november-februar, medfører mange påkjørsler. Dette fordi viltet da benytter brøytet vei til å bevege seg rundt om i terrenget samtidig som at det fortsatt er mørkt når folk kjører på jobb. Dette medfører mye vilt i veibanen samtidig med at det er stor trafikk. For elgens del er det forholdsvis mye mat å finne i tilknytning til vei når det er mye snø. Ryddetiltak er gjennomført langs fylkesveiene de siste to årene, dette har trolig bidratt til reduksjon i påkjørsler. Tiltak for å redusere antall påkjørsler vil være et viktig fokus også i denne planen for forvaltning av hjortevilt. I motsetning til rådyr er det for elg gode verktøy for å vurdere utviklingen av en elgstamme. Alle som jakter elg må fylle ut sett elg skjema, som viser hva som er observert per tidsenhet for alle jaktdager. Dette blir årlig rapportert i forbindelse med jakta og gir meget gode indekser på hvordan det står til med utviklingen innenfor et gitt område. I tillegg til sett elg skal alle felte elg registreres med kjønn, alder og fortrinnsvis slaktevekt. Dette gir gode data på utvikling i kondisjon. Indeksene sier ingen ting om den absolutte tettheten av elg i et område, men gir utviklingen over tid. Bestandsutvikling elg Sett elg per jegerdag viser antall observerte elg per jeger per jegerdag for Leirfjord kommune samlet i perioden 2010 til 2016. Denne forteller oss at det observeres mindre dyr per tidsenhet utover i perioden, og vi kan konkludere med at tettheten av elg er blitt lavere. Tettheten ligger over fylkeskommunens mål om 0,8 elg per jeger per jegerdag. Side 24 av 34

Sak 57/17 Sett ku per okse viser antall kyr sett per okse for dyr som er eldre enn ett år i perioden 2010-2016. Grafen viser oss at kjønnsforholdet har vært stabilt de siste årene med en liten oppsving siste år. Andel kyr per okse ligger over fylkeskommunens mål om 1,7 ku per okse i indeksen. Indeksen kan avvike noe fra den reelle kjønnssammensetningen i bestanden fordi sannsynligheten for å oppdage ku og okse kan være ulik. Sett kalv per ku viser utviklingen i rekrutteringen av kalv i bestanden. Rekruttering av kalv kan påvirkes av mange faktorer, som alder på kyrne og andel ku versus okse. Også klimastiske Side 25 av 34

Sak 57/17 faktorer kan påvirke rekruttering av kalv. Grafen antyder en svak nedgang siste fire år. Antall sett kalv per ku i Leirfjord ligger høyere enn Nordland (0,7) samlet. Sett kalv per kalvku viser hyppigheten av tvillinger i bestanden. Tvillingraten påvikes i stor grad av kyrnes alderssammensetning fordi sannsynligheten for å få tvillinger er størst for kyr over 4-5 år. Indeksen kan variere mellom 1 og 2, hvor 1 betyr at ingen kyr har blitt observert med tvillinger, mens 2 betyr at alle kalveførende kyr har blitt observert med tvillinger. Leirfjord kommune ligger på denne indeksen likt med gjennomsnittet for Nordland fylke samlet. Side 26 av 34

Sak 57/17 Vektutvikling elg Figuren viser vektutvikling på kalv, fordelt på kjønn for perioden 2010-2016. Utvikling i gjennomsnittlige slaktevekter hos kalver kan gi et godt bilde på endringer i bestandskondisjonen. Som grafen viser har det vært en økning i kalvevektene i perioden, dette til tross for at vi hadde tunge kalver i utgangspunktet. Dette betyr at vi har en elgstamme med meget god kondisjon, som trolig etter hvert begynner å få en fin kjønns- og aldersstruktur. Gjennomsnittskalven i Nordland fylke i 2016 var 66,9m kg for hannkalv og 63,3 kg for hunnkalv. Leirfjord kalven er altså ca 5 kg tyngre enn gjennomsnittet. Side 27 av 34

Sak 57/17 Figuren viser vektutviklingen hos 1 ½ åringen i Leirfjord for perioden 2010-2016. I likhet med kalvevektene er det også positiv utvikling i perioden for 1 ½ åringene. Gjennomsnittet for Nordland samlet var i 2016 137 for hannene og 130 for hunndyra. Som man ser fra grafen ligger Leirfjord kommunes dyr 10-12 kg høyere. Dette betyr at vi har elg med god kondisjon, og at beitene våre trolig er gode nok. Konklusjon Hjort: Leirfjord kommune har foreløpig ikke anledning til å åpne for jakt på hjort da vi ikke kan dokumentere et høstingsverdig overskudd. Rådyr: I forhold til rådyr bør minstearealet holdes på dagen nivå, til tross for at det tildeles mye flere dyr enn det felles. Dette for å unngå at man får for tette bestander av rådyr i de delene av kommunen som har mye rådyr. Leirfjord kommune bør legge til rette for at mange av rådyrvaldene slår seg sammen slik at de blir store nok til å få fri tildeling. Dette for å forenkle administrasjonen av rådyrjakta. Elg: Reduksjon i sett elg per jegerdag de siste årene viser at vi når målene som ble satt i forrige plan. Tettheten er på tur ned, og vi har mindre konflikter mellom elg, bebyggelse og trafikk. Trolig må vi endre avskytingsprofilen til å skyte mer kalv for ikke å få lavere tetthet enn vi ønsker. Økt andel kalv i avskytingen sikrer også kjønnsfordelingen i voksenstammen, da det over tid skytes ca. 50/50 hann og hunn dyr ved kalvefelling. Leirfjord kommune bør sette seg som mål å ligge mellom 0,9 og 1,0 sett elg per jegerdag. Sett ku per okse ligger noe høyere enn vi ønsker, og det som er satt som mål i regional plan, samt anbefalinger fra forvaltningen. Leirfjord kommen bør sette som mål at sett ku per okse skal ligge nærmest mulig, men ikke under 1,8. Dette kan vi oppnå med å spare voksne okser Side 28 av 34

Sak 57/17 og ha forholdsvis høyere uttak av kalv og gamle og unge kyr. Kyr i mellomsjiktet 4-8 år bør i størst mulig grad spares for å opprettholde produksjonen. Sett kalv per ku bør ikke reduseres ytterligere, og ligger i sjiktet 0,75-0,85. Indeksen vil øke med større andel av voksne okser og kyr i mellomsjiktet 4-8 år. Sett kalv per kalvku bør økes. Leirfjord kommune bør ha som mål at denne indeksen skal ligge over 1,4. dette oppnår vi med høyere andel kyr i mellomsjiktet 4-8 år og større andel voksne okser. Det er også viktig at de eldste kyrne blir tatt ut til fordel for kyr i mellomsjiktet 4-8 år. Vektutviklingen på elg i Leirfjord kommune er bra. Målene bør her vært at vi skal minimum ligge på dagens nivå, med gjennomsnittsvekter på kalv over 72 kg og for 1 ½ åringene over 145 kg. Dette oppnår vi trolig med å holde tettheten av elg i intervallet 0,9-1,0 sett elg per jegerdagsverk og ku/okse forholdet lik eller under 1,8. Aktivt skogbruk og foryngelse av skog er med på å skape gode beiter for elgen. Viltpåkjørsler og konflikter mellom elg og bebyggelse: Leirfjord kommune skal sikre at det ikke blir mer elg i kommunen enn det er i dag. Det skal være høyt fokus på rydding langs vei og uttak av elg i tilknytning til bebyggelse. Elg som i forkant av jakta oppholder seg i umiddelbar nærhet av bebyggelse skal fortrinnsvis prioriteres tatt ut tidlig i jakta. Leirfjord kommune skal i samarbeid med valdene være imøtekommende til ekstraordinært uttak av elg i tilknytning til bebyggelse også før jaktstart. Generelt: Det bør i mye større grad enn i dag legges til rette for jaktkortsalg på felling av rådyr. Dette for å gi flere muligheter til å delta i jakta, samt at det er et godt virkemiddel for å rekruttere unge jegere. For å få en mer helhetlig forvaltning av elg i Leirfjord er det ønskelig at alle valdene slås sammen til ett bestandsplan område slik at man har likelydende forvaltning gjennom hele bestanden av elg i kommunen. Dette må komme som et initiativ fra rettighetshaverne selv. Leirfjord kommunes rolle blir å legge til rette for dette og bidra med faglig støtte og støtte fra kommunens viltfond. Det samme gjelder støtte til de som jobber med rekruttering av unge/nye jegere og tilrettelegging for hospitering og opplæring. Vedlegg: Kapittel 4.2 i Landbruksplan 2013-2020 - Hjortevilt Side 29 av 34

Sak 58/17 Søknad om støtte fra kommunalt næringsfond - Helgeland nærings- og handelspark Saksbehandler: Arne J. Grimstad Blyseth Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 17/401-3 Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato 58/17 Plan- og næringsutvalget 26.10.2017 Innstilling: Helgeland nærings- og handelspark innvilges et tilskudd på kr. 100 000 i fra Næringsfondet i Leirfjord i 2017(første prosjektår) til prosjekt for etablererkurs/-opplæring tilknyttet videreforedling av mat i Leirfjord kommune. Tilskuddet utbetales etter dokumenterte utgifter. Tilskuddet utgjør 46 % av et godkjent kostnadsoverslag på kr. 220 000,- for første prosjektår. Tilskudd til 2. prosjektår tas opp ved tildeling fra næringsfondet i leirfjord i 2018. Øvrige vilkår for tilskuddet framgår av pkt. 6 i vedtektene for kommunale næringsfond i Leirfjord kommune. Saksutredning: Helgeland Nærings- og handelspark søker tilskudd fra næringsfondet i leirfjord til å gjennomføre prosjekt på etablereropplæring tilknyttet mat og videreforedling av mat og matprodukter. Prosjektet skal bla. bidra til at grundere kan videreutvikle sine egne ideer og etablerprosjekt. Kostnadsoverslaget er kr. 220 000 pr. år over to år, til sammen kr. 440 000 over 2 år. Prosjektet er innvilget kr 100 000 fra Nordland fylkeskommune for første prosjektår. Søknaden tilrådes prioritert og innvilget med omsøkt tilskudd for 2017. I henhold til delegeringsreglement for Leirfjord kommune er søknadsbeløp inntil 50 000,- delegert til administrasjonssjefen å avgjøre. Søknadsbeløpet er over kr. 50 000,-, og saken sendes derfor til politisk behandling. Leirfjord kommune er tildelt kr. 550 000 av Nordland fylkeskommune i 2017 til bruk i næringsfondet. Det er innkommet 14 søknader med et samlet søknadsbeløp på kr. 1 295 700,-. Innenfor rammen på kr. 550 000 er sakene derfor foreslått med reduserte tilskuddssatser i forhold til det omsøkte beløpet. Vedlegg: Vedtekter næringsfondet Leirfjord Søknad om støtte fra kommunalt næringsfond- Helgeland nærings- og handelspark Prosjektbeskrivelse Helgelandssnadder (3).pdf Tilleggsopplysninger mai 2017 Side 30 av 34