PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon helt til Kazakstan» Avdeling Maurtua Norge- Den magiske flyvende kanin
Avdeling Knøttene Kina- Den skumle dragen
Avdeling Andedammen Libanon- Kabeldyr
Avdeling Bikuben Kazakhstan- Fabelhesten
EVENTYRET Det var en gang en magisk kanin som hette Solskinn. Den lille magiske kaninen kunne fly helt på ekte. Han bodde i landet Norge. Solskinn hadde så lyst å reise ut i verden, men først ville han besøke noen kompiser. Kompisene var de tre Bukkene Bruse som bodde på seteren. Solskinn ringte til seteren. «Hallo, det er den største Bukkene Bruse», brekte den største bukken». Hallo- det er den flygende magiske kaninen Solskinn som ringer». Kan jeg komme på besøk til dere? «Jippi det kan du» svarte den største bukken. Solskinn fløy med sine 4 fuglevinger til Bukken Bruse. Alle bukkene ble glade for å se henne. «Jeg skal reise ut i verden til Kina og besøke min gode venn Dragen», sa Solskinn. «Har du pass spurte den minste bukken.» «Nei, sa Solskinn». «Det må du ha» sa den mellomste bukken. «Du må reise og bestille», sa den største bukken. Solskinn ga alle vennene sine en klem, og sa hade. Solskinn fløy over mo og myr. Ned i dalen over fjellet helt til han kom på motorveien og videre til passkontoret. Der traff Solskinn en dame som ville ta bilde av henne. Solskinn hadde aldri blitt tatt bilde av før, og ble redd for at det skulle gjøre vondt. «Du kan hente passet i morgen», sa damen på passkontoret. Solskinn hentet passet, pakket tannkosten, klær og sa. «Jippi, nå er jeg klar til å reise og jeg gleder meg» Så fløy vår venn Solskinn nedover dalen, oppover fjellet og videre østover til Kina, og sin gamle venn Dragen. Det var en gang tre kinesiske dyr som skulle besøke keiseren som bodde på sitt høyeste slott. Det var den lille pandabjørnen, bjørnen og den store tigeren. På veien til slottet måtte de gå over den kinesiske mur. Under muren bodde den skumle dragen, han hadde besøk av den magiske kaninen Solskinn. Først kom den lille pandabjørnen. Han trampet forsiktig over muren. «Hvem er det som tramper på min mur?» ropte den skumle dragen, mens Solskinn satt ved siden av og skalv. «Det er den lille pandabjørnen som skal på besøk til keiseren i det høyeste slott.» svarte pandabjørnen. «Nå kommer jeg og tar deg!!» ropte den skumle dragen. «Nei ikke ta meg, jeg er så liten. Ta heller den som kommer etterpå.» ba den lille pandabjørnen. «Ja vel, så gå da.» sa den skumle dragen. En liten stund etterpå kom den lille bjørnen og ville gå over muren på vei til det høyeste slott. Dan han trampet over muren hørte han plutselig noen som ropte:» Hvem er det som tramper på min mur? Det var den skumle dragen.
«Det er bjørnen som skal på besøk til keiseren på sitt høyeste slott.» svarte bjørnen. «Nå kommer jeg og tar deg!!» ropte den skumle dragen. «Nei ikke ta meg. Ta heller den som kommer etterpå for den er mye større.» ba bjørnen. «Ja, vel,så gå da.» sa den skumle dragen, mens den magiske kaninen Solskinn skalv enda mer. En stund etterpå kom den store tigeren trampene over broen. «Hvem er det som tramper på min mur?» skrek den skumle dragen?» «Det er den store tigeren som skal besøke keiseren på sitt høyeste slott!» ropte den store tigeren. «Nå kommer jeg og tar deg!» sa dragen. «Ja bare kom igjen. Jeg skal klore deg med mine skarpe klør» svarte tigeren. Da ble den skumle dragen så redd at han tok den magiske kaninen Solskinn på ryggen og fløy videre til til Libanon. I Libanon møtte den skumle dragen og den magiske kaninen Solskinn den vennlige katten Kabeldyr. Kabeldyr var ikke hvilken som helst katt, han var nemlig en katt som ikke hadde bein, men han hadde en magisk hale som han kunne fly med. «Hvem er dere?», spurte Kabeldyr. «Vi er Solskinn og Dragen» «Hva gjør dere her da»? «Vi har flydd helt fra Kina for vi ble så redd for tigeren, han ville klore oss»! «Uff, da må dere vel være både slitne og sulten, dere kan få bli med meg hjem, så kan dere få mat og hvile dere», sa Kabeldyr. «Tusen takk, det var veldig snilt», svarte Solskinn og Dragen. De tre vennene fløy hjem til Kabeldyr. Eieren til Kabeldyr het Mosa. Mosa og katten bodde i et fantastisk flott slott. Mosa laget middag til alle sammen, og da de satt rundt bordet og spiste, sa Solskinn: «Så flott hus du har» «Takk, det har jeg bygget helt selv. Vil dere høre historien om hvordan jeg bygget huset mitt»? «Jaaaa», svarte de i kor. - Da jeg var liten gikk jeg på skolen. Der var det en jente som jeg ville være venn med. Men hun ville ikke være venn med meg. «Hvorfor vil du ikke være vennen min», spurte jeg. «Fordi du ikke har penger», svarte jenten. «Oi, det var dårlig gjort!», sa Kabeldyret, Solskinn og Dragen. «Ja, jeg ble veldig lei meg.» sa Mosa. - Men da bestemte jeg meg for at jeg skulle bygge et stort slott. Jeg tegnet slik jeg ville at slottet skulle se ut, og så begynte jeg å bygge. Jeg bygget og bygget og bygget og bygget. Jeg bygget helt til jeg ble en gammel mann. «Oi, det var lenge!», sa Kabeldyret, Solskinn og Dragen. «Jammen har du vært flink»!
«Ja, det har blitt et fint slott», sa Mosa. «Og vet dere hva jeg gjorde da jeg var ferdig? Da ringte jeg til jenten, og vet dere, hun var blitt en gammel dame!» Solskinn, Kabeldyret og Dragen fniste. «En gammel dame? Hi hi! Men hva sa hun da, den gamle damen»? - Jeg spurte henne om hun ville komme på besøk, og det ville hun. Da hun fikk se det flotte slottet mitt, ble hun ganske overrasket. «Har du bygget det helt selv», spurte hun. «Ja, det har jeg bygget helt siden jeg var en liten gutt og du ikke ville være vennen min.» sa jeg. «Unnskyld for at jeg ikke ville være vennen din den gangen, det var dårlig gjort av meg. Vil du være vennen min nå?», spurte damen. «Ja, det vil jeg» svarte jeg. «Og siden har vi vært verdens beste venner. Sant Kabeldyret, du kjenner jo den gamle damen.» «Ja, hun er veldig grei. Det er helt sant», sa Kabeldyret. «Takk for den fine historien og for den gode maten»., Solskinn og reiste seg. «Nå må jeg nesten komme meg videre». «Hvor skal du», spurte Mosa. «Jeg skal videre til Kazakhstan og treffe min gode venn Fabelhest», sa Solskinn. «Nå har vi snakket så masse om det å være venner at jeg kjente hvor masse jeg savnet han.» «ÅÅÅ, kan vi bli med», spurte dragen og Kabeldyr. «Klart dere kan, dere er jo vennene mine og!» Så dro de avgårde. Mosa vinket til de helt til de bare var en prikk mot himmelen. Mosa smilte for seg selv og tenkte at han var heldig som hadde så mange gode venner Kaninen Solskinn, Dragen og Kabeldyret fløy avgårde til Kazakhstan for å møte vennen sin, Fabelhesten. De kom til verdensrommet og på månen danset de. Så hoppet de ned fra månen og landet midt i veien. Da de møtte Fabelhesten sov han. Solskinn vekket han med et «kykkeliky». «Vi vil leke med deg «sa de alle. Tikken, fotball, gjemsel og haien kommer!» Etter en stund ble de så varm at de badet. Så drakk de vann og spiste is og gele. Plutselig traff de på den skumle Tigeren!! «Hva?», ropte Dragen «Er ikke du i Kina?» Alle vennene satt seg på ryggen til Fabelhesten og fløy av sted. «Best å forsvinne fra Tigeren» sa Kabeldyret. Så fløy Fabelhesten alle vennene sine trygt hjem igjen. Kaninen Solskinn til Norge, Dragen til Kina, Kabeldyret til Libanon. Der etter svevde Fabelhesten over fjell og hav, og tilbake til Kazakhstan og sovnet. Snipp snapp snute så er hele eventyret ute.