Gjødsling av greener og annet sportsgress

Like dokumenter
Naturgress fra vinterskade til spilleflate

Vinterforeberedelser på greener. Agnar Kvalbein Pensjonert rådgiver & forsker NIBIO Turfgrass Research Group

Del 4: Gjødsling av planter. Agnar Kvalbein, Pensjonert forsker, rådgiver FAGUS FAGUS temadag om jord, september 2019

Gjødsling og vanning på golfbanen Veilederen er utarbeidet på oppdrag fra Norges Golfforbund

Bladgjødsel og Biostimulanter - tro eller vitenskap. Planteverndag Blæstad 21.mai 2019

Gjødsling til gulrot. Torgeir Tajet NLR Viken

Vinterhærdning og gødning

Kvalitet og krav på vekstjord fra et jordkjemisk. Professor Tore Krogstad Institutt for miljøvitenskap, NMBU

Det er nesten umulig å bære sannhetens fakkel gjennom en menneskemengde uten å brenne noen i mustasjen.

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning?

Jordprøvetaking, ph. Professor Tore Krogstad, UMB. Innlegg på Gartnerdagene på Gjennestad 28. oktober 2010

Gjødsling Gaute Myren 1

Plantefysiologi. Om plantenes vekst og utvikling. Litt om vinterskader

«Filt og filtkontroll"

Kort innføring i fosforets jordkjemi. Professor Tore Krogstad, Institutt for miljøvitenskap, NMBU

YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger Ole Stampe, 4. februar 2014

onsdag 3. mars 2010 GA-FA VESTFOLD Torv og kvalitetssikring av torv Dekking av frø Røtter og næringsopptakn Valg av næringn

Optimal utnytting av husdyrgjødsel

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet

Økomøte Gjødsling / Jord

Skjøtsel av gras i grøntanlegg

Opptak og transport av vann og næring. Jon Atle Repstad Produktsjef Felleskjøpet Agri

Reetablering etter vinterskader

Næringsstoffene og deres funksjon. Jon Atle Repstad Produktsjef Felleskjøpet Agri

- Gjødsling om høsten gir bedre overvintring

Anvendelser av biorest i Norge

NITRAT I PLANTESAFT - KÅLROT. Av Eva Cecilie Gihle og Hanne Homb

Kompost i vekstmedium eller toppdress på USGA-greener

Gresskurset 2015: Mekanisk vedlikehold. Agnar Kvalbein Fagansvarlig i NGA

YaraVita. Norgesfôr - 5. februar Ole Stampe

Gjødsling og jordsmonn

Teori og oppbygging av ein gjødslingsplan. Helga Hellesø, 23. juni Kompetanse og innovasjon i landbruket

Næringsforsyning til rett tid i økologiske eple. Eivind Vangdal, NIBIO Frukt og Grønt Ullensvang

Håndbok WINTER STRESS MANAGEMENT

Fast og flytende gjødsel i økologisk fruktproduksjon

i gressmatter Mengden filt er et resultat av to biologiske prosesser produksjon av plantemasse og nedbryting av dødt organisk materiale.

Høstarbeid for å unngå vinterskader på greener

Kapittel 2: Næringsstoffene

Grunnleggende om gressplanter

Vedlegg til avtale om mottak av biogjødsel

Gjødslingssplanlegging med avløpsslam i Skifteplan

Drammen golfbane. Rapport med anbefaling etter befaring november 2015

Gjødslingstrategier til mais, Megalab og bladgjødsling. Jan-Eivind Kvam-Andersen, Agronom Yara Norge, Møte med maisprodusenter jan 2017

Bladgjødsel og biostimulanter til knollselleri til lagring

På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning. Hvorfor kalker vi? Hvorfor blir jorda sur?

Diagnose av en green. Green 1 på 9-hullsbanen satt under lupen i et nytt forskningsprosjekt

Hvor mye vann bruker graset?

VEDLEGG I LISTE OVER EF-GJØDSELTYPER

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan

Nr. 35/980 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 137/2011. av 16. februar 2011

Steinmel i et agroøkologisk perspektiv. Marina Azzaroli Bleken, UMB Sissel Hansen: Bioforsk Økologisk,

Bedre overvintring i høsthvete. Gjødslingstiltak for god etablering

FISKEGRAKSE SOM GJØDSEL AVLINGSREGISTRERINGER 2016

KOMPOST og KOMPOSTERING - NOEN BETRAKTNINGER Driftsforum FLÅM

Planteceller og planter

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Reetablering af greener efter vinterskader

BIOS 2 Biologi

ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland -

NIBIO BOK VOL. 3 NR Om sammenhenger mellom næringstilgang, vekst og kvalitet BOK Forside undertittel

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde.

Flervalgsoppgaver: transport i planter

Aske hovedgjødsla i svedjejordbruket og viktig ingrediens i resirkulert NPKgjødsel

Ugras og plantesykdommer på golfbanen

Nytt fra forskningen NGF s anleggsseminar, 23.nov Trygve S. Aamlid

HYPERTERMOFIL FERMENTERING

Kan industriell storskala kompostering med fokus på effektivitet gi god nok kompost?

2 He F Ne Cl Ar Br Kr Lv Ts. 118 Og. 69 Tm. 70 Yb. 71 Lu. 102 No. 101 Md. 103 Lr

Filtkontroll og mekanisk vedlikehold

Floratine NORGE. Produktkatalog

Effekt av ulike tidspunkt for delgjødsling i Asterix og Innovator

Optimalisering av råvarer og teknikk for bedre kvalitet og redusert svinn under lagring av rotgrønnsaker

Om ulike kornsorter, helsemessige kvaliteter og teknologiske egenskaper

MOLDINNHOLD OG ph I JORDA HOS ØKOLOGISKE GÅRDBRUKERE

Nytt om sorter, artsblandinger og konkurranse mellom gressarter på greener

Veileder HUSDYRGJØDSEL. - egenskaper og bruksområder. Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen

TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN

Fôrprøver tatt i 2015 gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold 150 prøver og i søndre del av Hedmark 40 prøver.

Målgruppen for denne siden er veiledere som vil bruke den som et verktøy i sin rådgiving.

INNOVATIV UTNYTTELSE AV ASKE FRA TREVIRKE FOR ØKT VERDISKAPNING OG BÆREKRAFTIG SKOGBRUK. Janka Dibdiakova

Veldefinert kompost i rotsone og dressesand gir bedre greenkvalitet og mindre gjødselbehov

Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking

Integrerat växtskydd i Norden Seminarium Stockholm, Göteborg, Malmö November 2011

Isfjerning på golfgreener Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group

Gressets vanskelige valg: Vekst eller herding?

Bruk av Langtidsvirkende gjødseltyper i grønnsaker på Toten

Strategi mot tunrapp på golfbaner

VitaMineral in.no norm

Gasskonferansen i Bergen april Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk

Temamøte beite til sau September Kristin Sørensen, Landbruk Nord

VEIEN TIL BEDRE MATJORD

Biologi og bekjempelse av hekseringer

33,6 % CaO Kalsium uttrykt som vannløselig CaO 56 % formiat. 21 % CaO Kalsium uttrykt som vannløselig CaO 35 % formiat

Gjødsling til korn. 29. mars 2017 Bernt Hoel, Yara Norge

Jord som forventet

Gjødsling & Vanning. Morten Eirik Engelsjord NGA s Gresskurs 2010, Belek / Tyrkia

Yaras aktiviter og intresse relatert til biofuel. Anette Æsøy

Transkript:

Gresskurset 2013, Lykia, Tyrkia Gjødsling av greener og annet sportsgress Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group

Disposisjon Plantevekst og gjødsling Litt om noen næringsstoffer Gjødsling og jordbunnsforhold Nitrogenkilder og valg av gjødselslag Gjødslingsplan

Hva består en grasplante av? Vann (75%) Karbohydrater 89% av tørrstoff Struktur: cellulose ligning Energilager stivelse fruktaner Sukker i cellevæske Proteiner 8% av tørrstoffet Dannet av aminosyrer Fettstoffer 2-3% Litt salter

Hva plantene består av

Plantene består av 2% mineraler. (Ash) Gjødsling er å sørge for at plantene får disse mineralene tilpasset plantenes behov Alle 14 plantenæringsstoffene er nødvendige for naturlig vekst og utvikling. Andre stoffer kan ha gode effekter uten å være nødvendige.

Innhold av næringsstoffer i planter iflg Taiz og Zeiger: Plant physiology. Antall molekyler av ulike næringsstoffer, omregnet til relative tall basert på vekt. Antall molekyler Molekylvekt Vekt-innhold Relativt til N Idealgjødsel Nitrogen N 100000000 14 1400000000 100 100 Kalium K 250000 39 9750000 69.6 80 Kalsium Ca 125000 40 5000000 35.7 6 Magnesium Mg 80000 24.3 1944000 13.9 8 Fosfor P 60000 31 1860000 13.3 12 Svovel S 30000 32 960000 6.9 8 Silisium Si 30000 28.1 843000 6.0 Klor Cl 3000 35.5 106500 0.7607 0.03 Jern Fe 2000 55.9 111800 0.7986 0.7 Bor B 2000 10.8 21600 0.1543 0.2 Mangan Mn 1000 54.9 54900 0.3921 0.4 Natrium Na 400 23 9200 0.0657 0.003 Sink Zn 300 65.4 19620 0.1401 0.6 Kobber Cu 100 63.5 6350 0.0454 Nikkel Ni 2 58.7 117.4 0.0008 Molybden Mo 1 95.9 95.9 0.0007 0.007

Den ideelle gjødsel for alle * planter: Næringsstoffer i vektprosent hvis N = 100 Makro N 100 K 80 P 12 S 8 Mg 8 Ca 6 Mikro Fe 0.7 Mn 0.4 B 0.2 Zn 0.06 Cl 0.03 Mo 0.007 Na 0.003 Det ideelle gjødselkorn N K P S Mg Ca * MAGNUS F. KNECHT and ANDERS GÖRANSSON (2004) Terrestrial plants require nutrients in similar proportions, Tree Physiology 24, 447-460

Første hovedpoeng: Gressplantenes næringsbehov vil i de aller fleste tilfeller kunne dekkes av en standard gjødselblanding.

Hvor mye næring bør plantene få? Planter har ulikt genetisk vekstpotensial. Du kan ikke gjødsle blåklokke til å vokse like mye som brennesle.

Gressarter har ulikt genetisk vekstpotensial Rangering av greengress: Tunrapp Krypkvein Engkvein Hundekvein Rødsvingel V Poa annua Agrostis stolonifera Agrostis capillaris Agrostis canina Festuca rubra

De fleste er enige om hva som er et fornuftig gjødselnivå på greener. kg N / ha / år Tunrapp 200-400 Krypkvein 150-300 Engkvein 120-250 Hundekvein 70-150 Rødsvingel 40 120 Men det er svært ulik praksis for fordeling gjennom sesongen

Gjødsel er ikke mat for plantene, men byggestener og verktøy som må være til stede i riktig forhold til plantenes øvrige vekstbetingelser. De viktigste vekstfaktorene: Lyset Tilgang på CO 2 Tilgang på vann Temperatur Oksygen til røttene

Energi = lys CO 2 + H 2 O Klorofyll i plantecellene O 2 (oksygen, ilt) C 12 H 22 O 11 (sukker) Sukker er kilden til alle andre energikrevende prosesser i plantene

Det er fire næringsstoffer som er spesielt viktige. Mangel på disse stoffene vil begrense fotosyntesen, og redusere plantenes energireserver. Magnesium (er et sentralt stoff i klorofyll, fargestoffet som fanger lyset i bladene) Mangan (er avgjørende for at vann kan spaltes av lysenergi til et elektroner hydrogenioner og oksygen) Jern (bidrar til å overføre de frie elektronene til NADPH, som er en energibærer mellom to deler av fotosyntesen) Kalium (viktig for trykket i cellene, særlig viktig for regulering av spalteåpningene) I enhver gjødselplan er det viktig at det ikke blir mangel på disse fire stoffene. (men det er heller ikke lurt å gi alt for mye av dem)

Ved optimale vekstbetingelser, kan plantene tåle mye gjødsel uten at det går ut over kvaliteten av plantene. Men om plantene får mye gjødsel under dårlige vekstforhold, kan det gjøre plantene mindre robuste.

Optimale vekstforhold: Lyset (Kan bli for dårlig om høsten og under trær) Tilgang på vann Temperatur (optimal ca 16-22) Tilgang på CO 2 Oksygen til røttene

Ved å optimalisere og balansere alle vekstfaktorene kan vi få plantene til å vokse meget fort og produsere mye plantemasse.

. Men på golfbanen ønsker vi ikke produksjon av planter. Vi vil begrense veksten til det som er nødvendig for å lage en god putte-flate. For mye vekst gir en rekke problemer: 1. Stort behov for klipping 2. Mye avklipp som må fjernes /komposteres / 3. Mye filt som må kontrolleres (mer dressing etc..) 4. Lavere sukkerinnhold i plantene (mindre energireserver) 5. Dårligere rotutvikling 6. Dårligere ballrull (både hastighet og «trueness»)

Du kan holde tilbake (regulere) veksten i plantene uten at dette går ut over plantenes fotosyntese ved hjelp av to næringsstoffer: Nitrogen (N) og fosfor (P) (I vår natur er det N som reduserer planteveksten. I Afrika og andre deler av verden med rød jord er det oftest P som begrenser veksten)

I den ideelle gjødselblandingen (se tidligere bilde) er N minimumsfaktoren (vekstbegrensende næringsstoff). Hvis fosforinnholdet i gjødslingen blir mindre enn 100:7 vil P begrense veksten. (KNECHT & GÖRANSSON, 2004) Vi anbefaler å alltid bruke N som vekstbegrensende næringsstoff. Bruk alltid den ideelle gjødsel dersom du ikke har gode grunner til å avvike fra denne blandingen.

Plantevekst (produksjon av tørrstoff) P 2 P 1 N-nivå i plantecellene

Sukkerinnhold Forholdet mellom rot og blader Akseptabel plantekvalitet A B N-nivå i plantecellene

Riktig gjødselmengde er å finne det riktige nivået som balansere behovet for vekst mot de negative konsekvensene. a) b) Siden de negative konsekvensene er sterkere når vekstfoholdene er dårlige, bør gjødselplanen legges opp slik at den gjenspeiler de viktige vekstfaktorene LYS og TEMPERATUR Men ute på banen kan også andre forhold redusere veksten: Skygge, spesielt lav klipping, dårlig drenering

Average air temperature C 25 630 MJ/m 2 /day 20 15 10 5 0-5 Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sep Oct Nov Dec

Oppsummering: Gressplantene har ulik evne til å utnytte gjødsel, og mengden må tilpasses gressarten. Gjennom vekstsesongen skal gjødselmengden balansere behovet for vekst på den ene siden, og plantenes indre kvalitet på den andre siden. Gjødselplanen bør ta utgangspunkt i de viktigste vekstfaktorene, lys og temperatur. Pass på at plantene aldri opplever mangel på Mg, Mn, Fe og K (fordi dette vil redusere fotosyntesen)

Nitrogen (N) Ca 3-4,5 % av tørrstoffet i planten Viktig byggestein i aminosyrer som igjen danner proteiner og nukleinsyrer (gener) N virker som en vekstregulator. Mye N gir mørk grønn farge og sterk bladvekst (men ikke tilsvarende stor rotvekst).

Mye N i forhold til andre vekstfaktorer: Økt vekst (særlig bladvekst) redusert sukkerinnhold mindre rotvekst For eksempel: Lav temperatur Lite lys eller CO2-tilgang (lav klipping) Slitasje Dårlig drenering (rotvekst og næringsopptak) 8x normal gjødsling ga korte, tykke røtter

Jevn tilførsel av N er viktig For å holde et jevnt, høyt sukkernivå i plantene. Det gir mer robuste planter som tåler stress og motstår plantesykdommer

Reduser N i forhold til planen når det er kaldt i tørkeperioder om du reduserer klippehøyden på greener (områder) som har mye skygge

Hvordan i praksis Tilfør gjødsel hver uke med svært små mengder lett tilgjengelig næringsstoffer. Juster litt opp og ned i forhold til værprognosene. Alternativ: Langsomtvirkende gjødsel. De er alle styrt av temperaturen. Noen også av fuktigheten. Vanskelig å holde kontroll, spesielt i land med relativt lave temperaturer. Disse midlene er særlig aktuelle på fairway for å spare arbeid.

Ved små doser er det enklere å bruke flytende gjødsel. Fare for glipper Granulert (fast) gjødsel Tallerkenspreder kaster alltid mer til den ene siden. Husk det ved valg av kjøremønster. Spre alltid i samme retning.

Fosfor (P) Fosfor bindes lett i jorda i en form som ikke er tilgjengelig for plantene Fosfor er lettest tilgjengelig for plantene når ph er ca 6 Opptak av P skjer like bak spissen av rota. Opptaket er avhengig av en voksende rot. Fosfor er en sterkt begrenset ressurs i verden, og det må ikke sløses med dette næringsstoffet.

Mykorrhiza Mykorrhiza (sopprot) hjelper gressplantene å ta opp næringsstoffer som NH 4+, PO 4 3+, Zn ++ og Cu ++ fra jorda. Soppene infiserer røttene like bak rotspissen og lever av sukker som skilles ut fra rota (roteksudater) Mye P-gjødsel kan hemme effekten av mykorrhiza.

Kalium Kalium kontrollerer en rekke enzymreaksjoner i plantene fordi dette stoffet holder oppe vanntrykket i plantecellene. Viktig for vannopptak fordi K, sammen med sukker fra fotosyntesen, regulerer spalteåpningene i bladene.

Kalsium(Ca) og Magnesium(Mg) Kalsium er viktige byggesteiner i cellemembraner. Magnesium er sentralt molekyl i klorofyll. Disse stoffene finnes rikelig i leirjord, men det kan være for lite i sure (lav ph) sandgreener

Mikronæringsstoffene Fe,Mn,B,Cu,Zn,Cl,Ni,Mo Bare noen få av disse blir det for lite av i praksis. Mangel kan oppstå hvis ph i jorda er helt gal, særlig hvis ph over 7 (mangel på Mangan og Sink) Ved for mye tilførsel av mikronæringsstoffer kan vi få forgiftning!

Næringsstoffene i jorda Fosfor bindes lett som tungt løselige salter (klumper). Derfor finner vi ofte mye P i de øverste cm i eldre greener hvis det er gjødslet med rikelig P. ph lav ph=6 ph høy Fe 3 (PO 4 ) 2 H 2 (PO 4 ) - Ca 3 (PO 4 ) 2

Mangan Tas bare opp av planten som Mn ++ Ved ph over 7 og tilgang på O 2 (godt luftet eller tørr green) kan mangan bli oksidert til Mn ++++ Ved ph under 5.5 kan det bli for mye Mn ++ slik at mangan blir giftig (toksisk) for plantene. Mn ++ Mn ++++ Vær forsiktig med store mengder mikronæringsstoffer. De kan også være giftige for plantene.

Nitrogen i jord Amoniakkgass NH 3 Lyst-gass N 2 O, eller N 2 Ved høy ph Ved anaerobe forhold Organisk N Svamper og bakterier Ammonium NH 4 + Spesielle bakterier Nitrat NO 3 - Løs binding til jordoverflater Utvasking bare når gressdekket er dårlig eller for store gjødsel-doser

Plantene tar opp nitrogen som ammonium (NH 4 + ) eller nitrat (NO 3- ). Om plantene fikk velge, ville de ha omtrent like mye av hver. Ammoniumgjødsel gjør jorden surere Nitratgjødsel gjør jorden mer basisk Organisk gjødsel eller Urea må omdannes i jorden til ammonium. Denne prosessen er avhengig av mikroorganismer og derfor temperaturavhengig.

Husdyrgjødsel, seaweed, Nitrogengjødsel og opptak Urea og kjedet urea (metylurea) Organisk avfall + kjemikalier Ammoniumnitrat Ammoniumsulfat Kalsiumnitrat Kaliumnitrat Nitrogen i luften kan gjøres vannløselig av LYN Organisk N Ammonium NH 4 + Nitrat NO 3 - Biologisk N- fiksering

Jordanalyser og gjødsling Jordanalyser er et viktig utgangspunkt om du ikke kjenner greenene dine godt. Ved riktig gjødsling er det ikke nødvendig med nye prøver hvert år. Ofte vil en green være «tom for næring» hver vår. Kalium og svovel vaskes lett ut. Ved lav ph kan også magnesium og kalsium-innholdet bli lavt. Filtlaget, som er rikere på organisk materiale, inneholder som regel langt mer næring enn vekstmassen lenger ned. Naturlig jord, fairways, kan inneholde mye plantenæring. Her kan jordanalyser være til god hjelp. Du kan spare penger på å ikke tilføre de næringsstoffene det er mye av i jorda.

ph=6.6 OM= 1.4% Mye Fe/Mn CEC

Vanlige korreksjoner på grunn av jordanalyse: Optimal ph er mellom 5.5 og 6.5 Ved ph > 7: bruk ammoniumsulfat som N-kilde (som gjør jorden surere) Gi litt mangan ekstra tre ganger i sesongen Vær oppmerksom på mulig P-mangel Ved ph under 5: Vurder tilførsel av kalk (lime stone) og eller dolomitt (Ca og Mg) Høy verdi av K kan hemme opptaket av Mg.

Oppsummering 2: Jevn tilgang på gjødsel, særlig nitrogen, er viktig for å holde plantene i god kondisjon. Unngå store variasjoner fra uke til uke. Fortsett gjødslingen utover høsten, men med reduserte mengder. Ta hensyn til forhold i jorda på fairway, og ved avvikende ph i greener.

Er gjødsling enkelt? JA Om du har en green som ikke er «ødelagt» har ekstreme jordanalyseverdier Om du har et gjødselprodukt som inneholder alt i riktig forhold. NEI Om du må veksle mellom flere ulike preparater (og ikke er spesielt glad i matematikk) Om du har gjødsel som er avhengig av temperatur eller andre forhold

Organisk bladgjødsling Flersidig eller fullstendig lettløselig Flytende preparater Gjødsel Fast gjødsel Tungt tilgjengelig ensidig Gjødsling av jorda kjemisk

Organisk gjødsel Preparater som naturlig inneholder mye næringsstoffer. Noen er først og fremst jordforbedringsmidler. Husdyrgjødsel Slakteriavfall (beinmel, blodmel.. Kloakkslam Tare-produkter sea weed, alginater

Typisk for organisk gjødsel Næringsinnholdet er avhengig av opprinnelsen. Husdyrgjødsel er et resultat av hva dyret spiser. Gris og fjørfe, mye P Tørrstoffinnholdet kan variere. Næringsstoffene er stort sett bundet til komplekse organiske strukturer som må brytes ned av mikroorganismer for å bli tilgjengelige.

Et Sustane - produkt

Noen gjødselslag er organiske - Andre er organisk basert. Disse er tilsatt kjemikalier. Disse kjemikaliene kan være lettløselige eller tungt tilgjengelig.

Organisk basert gjødsel = organisk materiale tilsatt kjemikalier Viktig å kjenne egenskapene både til det organiske materialet og til kjemikaliene Noen typer organisk materiale kan ikke brukes på spiselige produkter av hygieniske grunner (benmel, fjærmel). Disse forsøkes solgt til grøntanlegg. Nitrogenet som er tilsatt kan være lettløselig eller langsomt nedbrytbart.

Langsomt tilgjengelig nitrogen Kjemisk bundet og bare delvis løselig i vann. Disse må brytes ned ved hjelp av mikroorganismer: A. Ureaformaldehyd B. Isobutelin diurea (IBDU) C. Metylenurea.

«Slow release» gjødselslag (gjerne kalt «controlled release») Det er utviklet en rekke teknikker for at næring skal lekke ut fra gjødselkorn over lang tid. Svoveldekket urea (eldste metode) Polymerdekket (PCF). Ny avansert, dyr Osmocote. Vanngjennomtrengelig membran Multicote. Sammensatt miks Felles for alle er at frigjøring er påvirket av temperaturen, men i varierende grad.

Eksempel på ulik N-form i kjemisk basert gjødselprodukt Produktnavn Enhet N NO 3 -N NH 4 -N Urea-N SRN Andersons 8-0-16 22,7 kg 8 8,0 Andersons 13-2-13 22,7 kg 13 13,0 Andersons 14-0-9 20,0 kg 14 7,0 7,0 Andersons 6-4-18 22,7 kg 6 6,0 Andersons 10-5-25 22,7 kg 10 2,0 6,2 1,8 Andersons 25-5-15 22,7 kg 25 2,0 12,4 10,6 Andersons 28-3-10 22,7 kg 28 1,2 12,8 14,0 Andersons 21-3-21 22,7 kg 21 1,2 4,1 15,7

Innholdsfortegnelser Forskjell mellom Norge og mange andre land når det gjelder %-innhold. I Norge opplyses %-innhold av det rene næringssstoffet. Mange andre land oppgir %-innhold av et bestemt oksyd av stoffet. Dette krever en omregning.

Omregning av innholdsfortegnelse Vekt næring Totalvekt Prosentfaktor K 2 O 78 94 0,83 P 2 O 5 62 142 0,44 MgO 24,3 40,3 0,60 CaO 40 56 0,71

De 18 greenene på Vallda GK (rødsvingel) ble gjødslet etter denne modellen i år med 40 kg N pr ha. Samlet kostnad under SEK 6000. Produkt: Arena Crystal. Om du har et gjødselbehov på 240 kg/ha blir totalkostnaden ca 30.000 kroner

Stoffer som selges sammen med gjødsel (som gjødsel), men som har andre, positive effekter på plantene Fosfitt gjødsel tidligere solgt som soppmiddel, nå markedsført som Silisium bidrar i plantene til økt motstand mot angrep av sykdommer og skadedyr. Tangekstrakter (sea-weed) har en positiv effekt på mikroflora og også en hormomlignende effekt. Humussyrer øker rotutviklingen (greining av røtter) og andre effekter

Oppsummering 3: Det er mange gjødselslag på markedet. Det enkleste og beste er å finne et vannløselig, godt balansert gjødselslag og sprøyte dette ut hver uke. Gi tilleggsprodukter dersom de har spesiell verdi. På fairway kan langtidsvirkende gjødsel være økonomisk. På naturlig jord som inneholder mye næringsstoffer kan man spare mange kroner på å redusere på de næringsstoffene som det er mye av i jorda