BERGEN KOMMUNE Saksnr.: 200716871-96 Bystyrets kontor Protokoll Komite for finans Den 11. mai 2011 holdt Komite for finans møte i Bergen rådhus, Teatersalen. Til stede under opprop: Godkjente forfall til hele møtet: Ragnhild Stolt-Nielsen (H) Charlotte Spurkeland (H) Anette Strand (H) Kenneth Fjell (H) vara Geir Kaland (H) Terje Ohnstad (A) Margunn Rognås (A) Jon Brattåker (A) - vara Bjarne A Larsen (FrP) vara Helge Stormoen (FrP) Hallstein Aadland (FrP) vara Tina Åsgård (SV) Terje Walter Gilje (KrF) Anders Skoglund (V) Terje G Valen (R) Ove Sverre Bjørdal (Sp) Frank W Hansen (Pp) Høyre: Anne Lorgen Riise - uoppsettelig arbeid Arbeiderpartiet: Jørn Eggum - uoppsettelig arbeid Fremskrittspartiet: Gunnar Bakke - uoppsettelig arbeid Monica Nilsen - syk Fra byrådsavdelingen: Møteleder: Rådgiver: Sekretær: Byrådene Liv Røssland, Øistein Christoffersen og Harald Victor Hove Kommunaldirektør Rune Haugsdal og Ove Foldnes Politisk rådgiver Petter Kvinge Tvedt og Morten Myksvoll Ragnhild Stolt-Nielsen (H) Frank Wessels Birgitte W Bratland
Møtet startet kl. 16.00 og ble hevet kl. 17.55. Innkalling og sakskart: Det var ingen merknader til innkalling og sakskart. Byråd Harald Victor Hove orienterte om Eiersammensetningen i BKK, som en oppfølging til svar på skriftlig spørsmål nr 7 fra representanten Tina Åsgård (SV) i KFIN møte 13.04.11. 51-11 Godkjenning av protokoll fra Komite for finans sitt møte 13.04.2011 Komite for finans behandlet saken i møtet 110511 sak 51-11: Protokollen ble godkjent. 52-11 Saker til gjennomsyn Komite for finans behandlet saken i møtet 110511 sak 52-11: Følgende dokumenter ble sendt ut i forkant av møtet: Skatteinngang april 2011. 53-11 Muntlige spørsmål Komite for finans behandlet saken i møtet 110511 sak 53-11: 14. Fra Margunn Rognås (A): Bydrift og returrett. "I Sak 36/09 vedtok bystyret: De ansatte i Bydrift Bergen KF gis rett til å reservere seg mot overføring til Bergen Bydrift AS. De arbeidstakere som blir med over til aksjeselskapet gis en rett til å returnere til et eventuelt arbeidsforhold i Bergen kommune i en 2 års periode regnet fra overdragelsestidspunktet, nærmere definert til regnskapsmessig overdragelsesdato. I samme periode gis disse arbeidstakere også rett til å søke internt utlyste stillinger i kommunen. Som det følger av dette vedtaket har de ansatte i Bydrift Bergen KF rett til å reservere seg mot overføring til Bergen Bydrift AS. Denne returretten opphører den 1. juni, og de 65 ansatte må innen den tid ha bestemt seg for om de ønsker å arbeide i aksjeselskapet. De ansatte avholdt den 5. mai allmøte hvor de ansatte ble informert om bedriftens situasjon. Spørsmål: Hvordan vil byrådet håndtere en situasjon hvor opp mot 65 personer kan tenkes å kreve å benytte seg av den tidligere nevnte returretten?"
Byråd Liv Røssland besvarte spørsmålet. Representanten ba om å få oversendt svaret skriftlig. 15. Fra Tina Åsgård (SV): "Lønns- og arbeidsforhold for vedlikeholdsarbeider i Stoltzen. Stoltzekleiven skal pusses opp i sommer, ifølge Bergens Tidende 28.04.2011. Avisen melder at det nå er vedlikeholdsarbeidere fra fjellområdene øst i Himalaya, sherpaer fra Nepal, som skal gjøre jobben, og at dette er å betrakte som en direkte anskaffelse. Spørsmål til finansbyråden: Vil disse fagarbeiderne få norsk tarifflønn når de skal vedlikeholde Bergens mest kjente trapper?" Byråd Liv Røssland besvarte spørsmålet. 16. Fra Ove Sverre Bjørdal (Sp): "Oversikt over fullførte byggeprosjekt I bystyresak 153-09 vedtok eit samrøystes bystyre: Byrådet legger årlig frem en oversikt til bystyret over alle fullførte byggeprosjekter med faktisk byggekostnad sammenstilt med budsjettert kostnad i investeringsbudsjettet. Vesentlige avvik forklares. Byrådet gir årlig en oversikt til bystyret over status på vedlikeholdsetterslepet i kommunal eiendomsmasse. Spørsmål Når kjem slike oversikter for 2009 og 2010?" Byråd Øistein Christoffersen besvarte spørsmålet. 17. Fra Terje Ohnstad (A): "Fløibanen AS. I bystyret 28. mars 2011 ble det fremlagt en sak om slettelse av avtale mellom Bergen kommune og Fløibanen AS, vedrørende drift av kabelbane til Føyen. Saken ble utsatt etter at byrådsleder Monica Mæland ønsket å undersøke saken nærmere. Innstillingen fra finanskomiteen var likelydende med byrådet: "Bergen bystyre godkjenner den nye avtalen mellom Bergen kommune og Fløibanen AS som er datert 20.01.2011, og som følger av vedlegg 2. Dette innebærer bl.a. avvikling av nåværende avtale mellom Bergen kommune og Fløibanen AS om drift av kabelbane til Fløyen, sist endret 1997, med virkning fra 01.04.2011"
I følge avtalen som lå ved som vedlegg skulle avtalen iverksettes fra 1. april. Spørsmål: Hva er årsaken til at avtalen ikke ble fremlagt til bystyrets møte 2. mai?" Byråd Øistein Christoffersen besvarte spørsmålet. 54-11 Skriftlige spørsmål Komite for finans behandlet saken i møtet 110511 sak 54-11: Skriftlig spørsmål nr 9 fra representant Tina Åsgård (SV) til KFIN 110511 vedr. styrehonorar i Bergen kommune. 9. Fra Tina Åsgård (SV): "Styrehonorarer i Bergen kommune. Eierskapsbyråden går i BA 4. mai ut og kritiserer lederlønningene i kommunale selskaper. Det er gledelig at byråden på denne måten tar opp hansken etter regjeringens arbeid i forhold til statseide selskaper. Dette bør også åpne for et nærmere blikk på styrehonorarene i kommunens selskaper og foretak. Bergen kommune har gått langt i å kaste politiske representanter ut av styreverv i både kommunale foretak, heleide selskaper og deleide selskaper. Disse er i stor grad erstattet av såkalt profesjonelle styremedlemmer. Dette har i sin tur utløst krav om høyere styrehonorarer. Spørsmål: Hvor mye penger bruker Bergen kommune i dag på styrehonorarer sammenlignet med når styrene var sammensatt av politiske representanter, og kan det fremlegges en oversikt over dette for hver enkelt enhet?" Byråd Harald Victor Hove besvarte spørsmålet: "Byråden gjør oppmerksom på at alle styremedlemmer i AS'ene som et utgangspunkt mottar styrehonorar iht. honorarreglementet, uavhengig av om det er politiske representanter i styrene eller ikke. Til eksempel kan nevnes at styremedlemmene i Bergen Kino AS honoreres i samme honorargruppe (gruppe 0) som det nyopprettede styret i Bergen Parkering AS (BP AS). Styret i Bergen Parkering KF hadde 5 medlemmer med innplassering i honorargruppe 1, og slikt sett har honorar pr styremedlem øket noe. Antallet styremedlemmer i BP AS er imidlertid redusert til 3. Ingen av disse har politisk bakgrunn, men er rekruttert ut fra kompetanse- og kunnskapskapshensyn. Det finnes dog noen selskap som pga. størrelse og kompleksitet har en styregodtgjørelse utover kommunens honorarreglement. Her kan nevnes styrene i BKK AS og BiR AS, men denne praksis har vært fulgt siden
disse selskapene ble stiftet. Det har således til dags dato ikke blitt gjort konkrete endringer i byrådets vurderinger av denne type forhold." 55-11 Handlingsplanen "Mangfold i praksis". Evaluering og veien videre Komite for finans behandlet saken i møtet 110511 sak 55-11 og avga følgende innstilling: 1 Bystyret tar saken til orientering. 2 Bystyret slutter seg til at det satses bredt på kompetansehevende tiltak fremfor et forsøk med moderat kvotering av arbeidssøkere med innvandrerbakgrunn. 3 Ved rullering av handlingsplanen Mangfold i praksis i 2011, innarbeides handlingsgrunnlaget som del av en ny felles handlingsplan hvor et bredt likestillings-, mangfolds- og inkluderingstema behandles og ulike diskrimineringsgrunnlag inngår. Merknad med mindretall: Ove Sverre Bjørdal fremsatte på vegne av Sp følgende merknad som også fikk tilslutning fra A, SV, V og R: "Komité for finans savner omtale av tiltak for å sikre et tilstrekkelig mangfold mellom de som ansetter for å på den måten sikre seg at det ikke skjer en ubevisst forskjellbehandling som følge av at likepersoner ansetter likepersoner." Tina Åsgård fremsatte på vegne av SV følgende merknad som også fikk tilslutning fra A, V, R og Sp: "Komite for finans er skuffet over at byrådet ikke har gjennomført bystyrets vedtak om forsøksordning med moderat kvotering av arbeidssøkere med innvandrerbakgrunn." Tina Åsgård fremsatte på vegne av SV følgende merknad som også fikk tilslutning fra A, V, R og Sp: "Komite for finans viser til høringsuttalelse fra Det felles innvandrerråd i Hordaland, som påpeker at flere indikatorer i planen ikke er tilstrekkelig målt. I det videre arbeidet bør det legges vekt på metoder for å kartlegge måloppnåelse." Tina Åsgård fremsatte på vegne av SV følgende merknad som også fikk tilslutning fra A, V, R og Sp: "Komite for finans ber om at fokuset på å skape inkluderende arbeidsmiljø skjerpes med flere konkrete tiltak i det videre arbeidet."
Komiteens behandling: Følgende representanter tok ordet: Terje G. Valen (R), Terje Ohnstad (A), Tina Åsgård (SV), Ove Sverre Bjørdal (Sp), Charlotte Spurkeland (H) og Anders Skoglund (V). Terje Ohnstad (A) fremsatte følgende alternative forslag til punkt 2: "Bystyret slutter seg til at det satses bredt på kompetansehevende tiltak, samtidig som man iverksetter et forsøk med anonyme søkerlister. Forsøket evalueres etter 3 år." Tina Åsgård (SV) fremsatte følgende alternative forslag til punkt 2: "Bystyret ber om at det satses bredt på kompetansehevende tiltak sammen med forsøk med moderat kvotering av arbeidssøkere med innvandrerbakgrunn. Bystyret viser til høringsuttalelse fra Det felles innvandrerråd i Hordaland, og ber om at disse innspillene inkluderes i det videre arbeidet." Tina Åsgård (SV) fremsatte følgende alternative forslag til punkt 3: "Bystyret ber om at handlingsplanen rulleres i 2011, med sterk inkludering av minoritetsmiljøene, ansattes organisasjoner og Det felles innvandrerråd i Hordaland i det videre arbeidet. Bystyret mener at økt rekruttering av arbeidstakere med innvandrerbakgrunn er et så viktig og høyt prioritert område, at det fremdeles bør finnes en egen handlingsplan for dette." Terje G. Valen (R) fremsatte følgende alternative forslag til punkt 2: "Bystyret slutter seg til at det satses bredt på kompetansehevende tiltak, moderat kvotering og anonymisert søkerprosess når det gjelder arbeidssøkere med innvandrer bakgrunn" Votering: Innstillingen punkt 1 ble tiltrådt enstemmig. Terje G. Valens alternative forslag til punkt 2 fikk 2 stemmer (R+Sp). Terje Ohnstads alternative forslag til punkt 2 fikk 7 stemmer (A+SV+V+R+Sp). Tina Åsgårds alternative forslag til punkt 2 fikk 4 stemmer (SV+V+R+Sp). Innstillingen punkt 2 ble tiltrådt med 10 stemmer (H+FrP+KrF+Pp). Tina Åsgårds alternative forslag til punkt 3 fikk 7 stemmer (A+SV+V+R+Sp). Innstillingen punkt 3 ble tiltrådt med 10 stemmer (H+FrP+KrF+Pp).
Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Byrådet og komiteens innstilling er likelydende. 56-11 Privat forslag fra Simen Willgohs (SV) om å bedre vaktmestertjenesten ved bergensskolen. Komite for finans hadde saken til orientering i møtet 110511 sak 56-11: Saken ble tatt til orientering. Komite for oppvekst avgir innstilling til bystyret. Merknad med mindretall: Terje Ohnstad fremsatte på vegne av A følgende merknad: "Arbeiderpartiet stiller seg bak intensjonen i forslaget, og kommer til å komme tilbake til denne saken i forbindelse med budsjettbehandlingen." Tina Åsgård fremsatte på vegne av SV følgende merknad som også fikk tilslutning fra R og Sp: "Komite for finans viser til Forretningsutvalgets vedtak om at det private forslaget oversendes byrådet for videre utredning. Komite for finans kan ikke se at byrådet har fulgt opp dette vedtaket. Komite for finans reagerer videre på at det fremsatte forslaget ikke i sin helhet er vedlagt saksdokumentene." Tina Åsgård fremsatte på vegne av SV følgende merknad som også fikk tilslutning fra A, R og Sp: "Komite for finans mener en forbedret vaktmestertjeneste langs de linjer som fremkommer i det private forslaget fra Simen Willgohs (SV), vil kunne bidra til å redusere vedlikeholdsetterslepet ved skolene i Bergen og forbedre det forebyggende vedlikeholdet. Dette vil kunne spare kommunen for betydelige beløp i fremtiden, og slik være en klok bruk av kommunale midler." Ove Sverre Bjørdal fremsatte på vegne av Sp følgende merknad som også fikk tilslutning fra A, SV og R: "Bystyret ber om at det blir fremja ei sak om innføring fast vaktmeister på alle skular." Komiteens behandling: Følgende representanter tok ordet: Tina Åsgård (SV), Ove Sverre Bjørdal (Sp), Terje Ohnstad (A), Ragnhild Stolt-Nilsen (H) og Anders Skoglund (V).
Votering: Saken ble tatt til orientering. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Det gjøres ingen endringer i dagens vaktmestertjenester ved bergensskolene. 57-11 Forvaltningsrevisjonsrapport 85/F -13/10 - Budsjettet som styringsverktøy i Bergen kommune Komite for finans hadde saken til orientering i møtet 110511 sak 57-11: Saken ble tatt til orientering. Kontrollutvalget avgir innstilling til bystyret. Merknad med mindretall: Ove Sverre Bjørdal fremsatte på vegne av Sp følgende merknad som også fikk tilslutning fra A, SV, R og Pp: "Komité for finans mener det er bekymringsfullt at så mange innenfor helse og omsorg oppfatter budsjettene som urealistiske. Dette understøttes også av de relativt store budsjettavvikene innenfor sektoren. Komiteen vil be byrådet om at dette tas hensyn til i det videre budsjettarbeidet." Terje G. Valen fremsatte på vegne av R følgende merknad: "Dette er egentlig en sak som går til kjernen av det borgerlige demokratiet og dets budsjettdiktat ut fra de grunnleggende behovene til kapitalen og ikke behovene til individene i den arbeidende befolkningen og de som er utstøtt av eller ikke kan delta i arbeidsprosessene. Rammene for budsjettene er lagt ut fra regler i EØS-avtalen og nasjonale retningslinjer som i hovedsak tar utgangspunkt i kapitalens akkumulasjonstrang. I dag er den internasjonale kapitalen inne i en alvorlig strukturkrise som for alvor slo inn på 1970-tallet og som siden det har vært under kontinuerlig utvikling. Et tegn på dette er at de sykliske konjunktursvingningene, som nesten forsvant etter 2. verdenskrig, da gjenoppsto. I 1973 kom den første av disse krisene. Etter det har det internasjonalt vært nedgangsperioder i 1982, 1991, 2000 og 2008, med en siste som den alvorligste. Det var mange som trodde at åpningen av det tidligere Sovjet og Kina for kapitalen, skulle endre dette bildet. Det har det ikke gjort. Selvfølgelig har utviklingen spesielt i Kina gjort det mulig for kapitalismen å fortsette inn i det 21. århundre, noe som kanskje ikke hadde vært mulig uten denne utviklingen. Men det har skapt nye problemer på andre fronter som ikke fantes før. Vi er nå inne i en periode der tendensen til internasjonal utligning og senking av den samlete prisen på arbeidskraft setter seg gjennom med stor kraft. Det gir som resultat, i alle høyt utviklete kapitalistiske land, at utgiftene til opprettholdelse av hele arbeiderklassen med sine utstøtte presses ned.
Men det betyr at vi får en ny dreining innenfor systemet for å opprettholde det. Merverdiraten må opp. Det betyr at kostnadene som går med til å holde liv i det arbeidende folket, både de som er i arbeid og de som er utstøtt (det som Marx kaller den variable kapitalen), må ned i forhold til den merverdien arbeiderklassen produserer, slik at en stadig større del av denne merverdien går til økning av andre innsatsvarer (det som Marx kaller den konstante kapitalen). Merverdiraten kan økes på to måter. Den ene måten er direkte nedpressing av utgiften til opprettholdelse av den arbeidende befolkning med de som er utstøtt av produksjonen av varer og tjenester. Den andre måten er å senke den relative vekten av utgiftene til arbeidskraften ved å øke produktiviteten på alle mulige måter, der utvikling av vitenskap og teknologi spiller en vesentlig rolle. Kapitalen i noen land kan også tilegne seg en ekstra imperialistisk profitt ved utbytting av land og områder utenfor eget område. Dette er en svært viktig internasjonal faktor som spesielt gagner de mektigste supermakter og stormakter, men også andre land med operasjoner i utlandet på ulikeverdig grunnlag. Norge er en del av den mottakende siden i dette spillet. Utover dette kan enkelte kapitaler øke merverdiraten ved å tilegne seg monopolprofitt og differensialrente på utnytting av naturtilganger. I Norge er dette siste et viktig moment når det gjelder olje og elektrisk kraft. Den såkalte nyliberalismen som ble fremherskende fra 1980-tallet av var et svar på dette. Så fikk den reine nyliberalismen et kraftig skudd for baugen under det finansielle sammenbruddet og den påfølgende økonomiske krisen som nå pågår for fullt i de fleste land. Selv i Norge som nå befinner seg på kapitalens øverste kremtopp slår dette inn. Vi går fra sosialdemokratisk og sosialliberal reformisme via nyliberalisme til sosialdemokratisk og sosialliberal deformisme. Det betyr at den direkte dekonstruksjonen og oppløsningen av velferdsordningene, som var typisk for nyliberalismen, blir dempet ned, men det ikke er noen overvekt av positive reformer når det gjelder velferd for arbeidsfolk. Det er en overvekt av negative reformer. Reformene er blitt til deformer, dvs. nedbygging av velferd i stedet for oppbygging. Den friheten som stadig utvides er kapitalens frihet, slik den for eksempel er definert i EU-systemet. Denne prosessen kamufleres selvfølgelig med positiv demagogi. Velferden skal reddes ved nedbygging av velferden hvis vi ikke bygger ned så vil det bli enda mer nedbygging. Arbeiderpartiet fjernet seg litt fra nyliberalismen og la seg på denne nye linjen i 2003 og Høyre har lagt seg mer over her siden 2010. Det politiske flertallet i Bergen henger enda ganske fast i den nyliberale tenkningen. Budsjettstyringssystemet er blitt omdannet for å tjene de nye økonomiske kravene som kapitalen har i den nye situasjonen. Et avgjørende skritt ble tatt med innføring av rammebudsjettering på 80-tallet. Da ble det meste av budsjettmakten konsentrert hos staten, mens ansvaret for å få pengene til å strekke til ble overlatt til kommuner og fylkeskommuner. Det betyr at det er blitt større og større vekt på å forme behovene der ute i folket etter størrelsen på et budsjett som har som hovedtendens avvikling av velferd og overføring av penger og lønnsomme områder direkte til kapitalen. Vi ser av forvaltningsrevisjonsprosjektet «Budsjettet som styringsverktøy i Bergen kommune» at visse områder lettere lar seg styre av trange budsjetter enn andre. En viktig grunn til at nivåene ikke går ned på noen områder er at det finnes lovkrav om ytelser der, og en annen grunn er at krise i økonomien skaper større behov for offentlig støtte. Når budsjettene blir trangere blir derfor alle områder som ikke har slike lovkrav ekstra skadelidende.
Rødt sin politikk på dette området er at det arbeidende folkets behov skal være et viktig utgangspunkt for tildeling av ressurser. Derfor går vi inn for tiltak i forbindelse med budsjettarbeid som systematisk klarlegger de behov som reelt sett eksisterer. Den andre delen av Rødt sin politikk er at alle samfunnets ressurser skal sees i samband med folkets behov. For å få det til må det systemet oppheves der behovet for kapitalakkumulasjon er altoverskyggende. I dag blir behovet for å oppheve kapitalsystemet stadig større, bare ut fra menneskenes mulighet til å overleve som art. De problemene som kom til overflaten under krisen som slo så kraftig inn i 2008, er ikke løst. Kina nærmer seg med stormskritt en grense for økonomisk vekst som Japan nådde på begynnelsen av 1990-tallet. Nesten alle de gamle kapitalistiske landene er dypt forgjeldet, eller del av helt skeive produksjons- og handelsstrukturer der det blir tatt tiltak som svekker kjøpekraften og fører til nye nedgangskonjunkturer innen den strukturelle krisen som ingen kjenner dybden av. Det er i dag stor uro i verden og tendenser til folkelige bevegelser og opprør i verden. Det gjelder spesielt i Nord-Afrika og Midt-Østen, men vi ser det også på Island, i Hellas og i mange land der folk blir hardt rammet fordi de må betale prisen for finansinstitusjonenes spekulasjoner. Ingen økonomisk-sosiale systemer på jorden har vart evig. Rødt mener at dette også er en utviklingstendens som gjelder kapitalismen. Vi ser derfor frem til store revolusjonære bevegelser som vil utvikle samfunn som er virkelig bærekraftige og menneskelige på lang sikt. Og vår politikk er å bidra til at den overgangen skal kunne foregå med minst mulig plage og mest mulig glede for alle. Når det gjelder de tiltakene som revisjonen anbefaler mener Rødt at det de to første punktene er svært viktige. Byrådsavdelingene må budsjettere med påregnelig vekst for lovpålagte tjenester og tidlig i budsjettprosessen rette særlig oppmerksomhet mot tjenester hvor ressurskrevende brukere erfaringsmessig gjør seg gjeldene. (Rapporten side 53.) For lav budsjettering her skaper store problemer for de ansatte og brukerne av tjenestene." Komiteens behandling: Følgende representanter tok ordet: Terje G. Valen (R), Ove Sverre Bjørdal (Sp), Terje Ohnstad (A) og Frank W. Hansen (Pp). Votering: Saken ble tatt til orientering. Kontrollutvalget behandlet saken i møtet 150311 sak 13-11 og avga følgende innstilling til Bystyret: 1. Bystyret tar revisjonsrapporten Budsjettet som styringsverktøy i Bergen kommune til orientering. 2. Bystyret merker seg revisors anbefalinger og ber Byrådsavdeling for finans, konkurranse og eierskap om å gi tilbakemelding til Kontrollutvalget om oppfølgingen av revisors anbefalinger innen 01.11.11.
Kontrollutvalget behandlet saken i møtet 150311 sak 13-11 og fattet følgende vedtak: 1. Revisjonsrapporten Budsjettet som styringsverktøy i Bergen kommune tas til orientering. 2. Kontrollutvalget merker seg revisors anbefalinger og ber Byrådsavdeling for finans, konkurranse og eierskap om å gi tilbakemelding til Kontrollutvalget om oppfølgingen av revisors anbefalinger innen 01.11.11. 58-11 Eventuelt Komite for finans behandlet saken i møtet 110511 sak 58-11: Det var ingen saker under eventuelt. 59-11 Offentlige anskaffelser - avvikling av utlysningsplikt i Databasen for offentlige anskaffelser (Doffin) for anskaffelser under kr. 500 000 Komite for finans behandlet saken i møtet 110511 sak 59-11 og avga følgende innstilling: 1. Bystyrets vedtak i sak 141/10 om fastsettelse av terskelverdi på kr. 200 000 for utlysning av anskaffelser i Doffin, oppheves. 2. Alle kommunens anskaffelsesprosesser skal være sporbar ved registrering i kommunens saksbehandlersystem. Komiteens behandling: Følgende representanter tok ordet: Geir Kaland (H), Terje Ohnstad (A), Tina Åsgård (SV), Helge Stormoen (FrP) og Ove Sverre Bjørdal (Sp). Geir Kaland (H) fremsatte på vegne av H, FrP, SV og KrF følgende alternative forslag til punkt 1: "Bystyrets vedtak i sak 141/10 om fastsettelse av terskelverdi på kr. 200 000 for utlysning av anskaffelser i Doffin, oppheves." Tina Åsgård (SV) fremsatte følgende tilleggsforslag: "Bystyret merker seg at økt bruk av anbud innebærer merarbeid og byråkratisering i kommunen. Bystyret ber byrådet fremme egen sak med oversikt over kommunens ressursbruk og kostnader forbundet med administrering av offentlige anskaffelser og kontrakter med private leverandører av tjenester til Bergen kommune." Byråd Liv Røssland gjorde oppmerksom på en feil i saksfremlegg på side 2, 2. avsnitt. Den korrekte formuleringen lyder som følger: "Da det blir lite forutberegnlig både for kommunens enheter og for markedet med stadige endringer i forhold til hvilke konkurranser under kr. 500 000 som blir lyst ut i Doffin, anbefales det at kommunens egendefinerte utlysningsgrense oppheves."
Votering: Alternativt forslag til punkt 1 fra H, FrP, SV og KrF fremsatt av Geir Kaland, ble tiltrådt enstemmig. Innstillingen punkt 1 fikk 0 stemmer. Innstillingen punkt 2 ble tiltrådt enstemmig. Tina Åsgårds tilleggsforslag fikk 6 stemmer (A+SV+R+Sp). Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Bystyrets vedtak i sak 141/10 om fastsettelse av terskelverdi på kr. 200 000 for utlysning av anskaffelser i Doffin, oppheves frem til 31.12.2011. 2. Alle kommunens anskaffelsesprosesser skal være sporbar ved registrering i kommunens saksbehandlersystem. Ragnhild Stolt-Nilsen komiteleder Frank Wessels rådgiver