Statoil 4035 Stavanger Oslo, 19.12.2014 Deres ref.: AU-TPD DW MU-00015 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/4083 Saksbehandler: Anne-Grethe Kolstad Boring og produksjon på Sleipner- endring av tillatelse Miljødirektoratet endrer tillatelsen for Sleipnerfeltet til å omfatte utslipp av gammel borevæske i forbindelse med permanent plugging av brønnene 15/9-D-1 og 15/9-D-3. Utslipp av gammel borevæske tillates bare dersom den av sikkerhetsmessige hensyn ikke kan tas til land. Hvorvidt en slik situasjon oppstår avhenger av risiko for eksponering av personell for hydrogendisulfid, og operatøren skal ha prosedyrer og kriterier for en eventuell beslutning om å slippe borevæsken til sjø. Utslipp av borevæske fra brønn 15/9-D-1 innebærer utslipp av ca. 46 tonn stoff i grønn kategori, 2,43 tonn stoff i gul kategori og 111 kg stoff i rød kategori, lagt til grunn Statoils klassifisering basert på tilgjengelige opplysninger, men uten oppdaterte HOCNF-data. Utslipp av borevæske fra brønn 15/9-D-3 innebærer utslipp av ca. 106 tonn stoff i grønn kategori og ca. 112 kg stoff i rød kategori. Det stilles krav om rapportering senest 2 mnd. etter avsluttet plugging. Vi viser til søknad av 8.august 2014 fra Statoil om tillatelse etter forurensningsloven til forurensende aktiviteter i forbindelse med plugging av to brønner på Sleipner Øst feltet. Vi viser også til tillatelse av 24.mai 2013 for boring og produksjon på Sleipnerfeltet, sist endret 24.oktober 2014 Tillatelse gis med hjemmel i forurensningslovens 11 jf. 16 og 18 og HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Bakgrunn Statoil planlegger å gjennomføre permanent plugging og nedstengning av to brønner, 15/9-D1H og 15/9-D-3H på Sleipner Øst. Brønnene ble boret i 1993. Operasjonen består i å kutte og trekke foringsrør i seksjonene 9 5/8" og 13 5/8" og å sirkulere ut boreslam. Mengde boreslam i de to brønnene er beregnet til henholdsvis 48,9 m 3 og 105,8 m 3. Arbeidet er planlagt utført i januar 2014. Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/73 58 05 00 Faks: 73 58 05 01 E-post: post@miljodir.no Internett: www.miljødirektoratet.no Organisasjonsnummer: 999 601 391 Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Strømsveien 96, 0663 Oslo 1
Boreslammet vil normalt tas til land for disponering, men Statoils erfaring er at det trolig vil være dannet H 2 S i brønnen, slik at oppsamling av boreslam vil innebære risiko for at personell utsettes for helseskadelig/fatal eksponering for den akutt giftige H 2 S-gassen. Statoil søker derfor om tillatelse til å slippe boreslammet direkte til sjø dersom konsentrasjonen av H 2 S i arbeidsatmosfære overstiger 3 ppm. Det ble benyttet boreslam Anco 2000 fra Anchor Drilling Fluid. Anchor er i dag en del av MI/Schlumberger og ved overgangen fikk en del produkter med Anchor-navn nye navn. Statoil forklarer at det av denne grunn ikke foreligger oppdatert HOCNF for produktnavnet Anco 2000. Statoil har gjennomgått leverandørdata, HOCNF for dagens produktnavn og kjennskap til komponentinnhold og utdatert HOCNF, og konkluderer med at det for tre kjemikalier i borevæsken, Anco 208, Ancocide og Anco PHPA ikke foreligger gyldige HOCNF. Statoil har evaluert disse kjemikaliene og argumenterer for at Anco 208 og Ancocide er i gul kategori, mens Anco PHPA er i rød kategori. Gjeldende tillatelse for boring og produksjon på Sleipnerfeltet omfatter utslipp av kjemikalier også i forbindelse med planlagt plugging av brønner. Tillatelsen til slike utslipp er begrenset til kjemikalier med stoff i grønn og gul kategori. Statoils søknad gjelder utslipp av borevæske med stoff i rød kategori, beregnet til 223 kg fra de to brønnene til sammen. Utslippet av borevæske vil også innebære utslipp av til sammen ca. 2455 kg stoff i gul kategori, men etter Statoils vurdering vil utslipp av stoff i gul kategori være dekket av rammene gitt i nåværende tillatelse. Borevæske består for øvrig av stoff i grønn kategori, dette utgjør til sammen 152 tonn for de to brønnene. For ytterligere beskrivelse viser vi til operatørens søknad. Saksgang Miljødirektoratet behandler søknader i henhold til forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven. Saken er forhåndsvarslet i henhold til forurensingsforskriften 36-5, og de forhåndsvarslede instansene fikk anledning til å uttale seg om søknaden innen 3.november 2014. En kort oppsummering av uttalelsene og operatørens kommentarer til disse følger nedenfor. Miljødirektoratet har vurdert uttalelsene og operatørens kommentarer i forbindelse med vår behandling av søknaden. Uttalelser Det innkom uttalelse fra Fiskeridirektoratet. Direktoratet mener prinsipielt at utslipp til sjø ikke bør forekomme, særlig i forhold til utslipp av kjemikalier. 2
Miljødirektoratets vurderinger og begrunnelse for fastsatte krav Ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsetting av vilkår har Miljødirektoratet lagt vekt på å vurdere de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket opp mot de fordelene og ulempene som tiltaket for øvrig vil medføre, slik forurensningsloven krever. Ved fastsettingen av vilkårene har vi lagt til grunn hva som kan oppnås ved innføring av beste tilgjengelige teknikker (BAT). Miljødirektoratet har i tillegg lagt HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten til grunn for behandlingen av søknaden. Vi har videre vektlagt de overordnede rammene gitt i stortingsmeldinger om regjeringens miljøvernpolitikk og om petroleumsvirksomhet. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-10 er lagt til grunn som retningslinjer ved vurderingen etter forurensningsloven. Vurderingene er basert på opplysninger i operatørens søknad og opplysninger fremkommet skriftlig under saksbehandlingen. I det følgende gir vi en omtale av de viktigste kravene som stilles i tillatelsen og en begrunnelse for fastsettelsen av disse. Utslipp til sjø Målet om nullutslipp gjelder både tilsatte kjemikalier og naturlig forekommende miljøfarlige stoff i produsert vann og forutsetter at industrien utvikler teknologi som kan fjerne eller redusere utslippene. I henhold til nullutslippsmålet gir vi kun tillatelse til utslipp av kjemikalier i svart og rød kategori dersom det foreligger tungtveiende tekniske eller sikkerhetsmessige grunner. I henhold til eksisterende forvaltningsplaner skal det tas spesielt hensyn til områder identifisert som særlig verdifulle eller sårbare. Dette er områder som ut fra naturfaglige vurderinger har vesentlig betydning for det biologiske mangfoldet og den biologiske produksjonen. Miljødirektoratet legger føre-var-prinsippet til grunn dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger aktiviteten kan ha for naturmangfoldet i området. Operatøren har ikke identifisert miljøressurser som er vurdert som særlig verdifulle eller sårbare i influensområdet til Sleipnerfeltet. Kjemikalier som det søkes om utslipp av, skal være kategorisert i fargekategori ut fra stoffenes iboende økotoksikologiske egenskaper i henhold til aktivitetsforskriften 63. 3
Statoil har redegjort for hvordan kjemikaliene er vurdert og kategorisert basert på tilgjengelige data, og Miljødirektoratet finner i dette tilfellet å kunne legge operatørens kategorisering til grunn for sin vurdering av miljømessig betydning av eventuelt utslipp av borevæske. Basert på operatørens kategorisering vil utslipp av borevæske fra begge brønnene innebære utslipp av til sammen 223 kg rødt stoff, 2455 kg gult stoff og 152 tonn i grønn kategori. Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til bruk og utslipp av kjemikalier som bare inneholder stoff i gul eller grønn kategori Utslipp av borevæske med stoff i rød kategori Operatøren har plikt til å bytte ut helse- og miljøfarlige kjemikalier med mindre farlige alternativer (jf. produktkontrolloven 3a, substitusjonsplikt). Denne plikten gjelder alle kjemikalier, men i dette tilfellet gjelder saken kjemikalier som ble brukt i 1993 og som står i brønnene. Miljødirektoratet legger til grunn at plugging av gamle brønner er nødvendig av sikkerhetsmessige og miljømessige årsaker. Operatøren planlegger i utgangspunktet å ta borevæsken som står i de gamle brønnene til land, men må samtidig planlegge for situasjon hvor innholdet av dihydrogensulfid (H 2 S) i brønnene kan være så høyt at håndtering av væskene for ilandføring innebærer risiko for at personell blir eksponert for helsefarlige konsentrasjoner av H 2 S. I så tilfelle er det ifølge operatøren ingen andre løsninger enn å slippe borevæsken til sjø. Vi finner det godtgjort at det kan oppstå situasjoner hvor det innebærer stor risiko for personell dersom borevæsken skal tas til land og at alternativet kan være utslipp til sjø, men forutsetter at operatøren også har vurdert kjemikalietilsetning for eventuelt å redusere H 2 S-nivået. Vi forutsetter videre at operatøren har etablert plan for målinger og kriterier for avgjørelse omkring disponering av borevæsken. Dersom det skulle være nødvendig, ut ifra operatørens prosedyrer og kriterier, med utslipp til sjø fra begge brønnene, innebærer dette et utslipp på om lag 223 kg kjemikalier i rød kategori. Kjemikalier som inneholder stoff i rød kategori skal prioriteres spesielt for substitusjon. Stoff i rød kategori brytes sakte ned i marint miljø, viser potensial for bioakkumulering og/eller er akutt giftige. I dette tilfellet har kjemikaliene kreftfremkallende egenskaper. 4
Det er følgelig kjemikalier som er uønsket i det marine miljø, men hvor det likevel ikke er sannsynlig at den aktuelle utslippsmengden har vesentlig betydning. Miljødirektoratet finner at i en totalvurdering av risiko for personell og risiko for miljøet, skal utslipp tillates ved et H 2 S nivå som er nærmere bestemt i operatørens prosedyrer og kriterier. Total mengde stoff i rød kategori som tillates sluppet ut er gitt i den vedlagte tillatelsen. Stoff i gul kategori Stoff som har akseptable miljøegenskaper (gul kategori), brytes relativt raskt ned i marint miljø, og/eller viser lavt potensial for bioakkumulering og/eller er lite akutt giftige. Operatøren har beregnet at et eventuelt utslipp fra begge brønnene vil utgjøre ca. 2455 kg stoff i gul kategori, men viser til at dette utslippet vil holdes innenfor rammen for årlig utslipp av stoff i gul kategori gitt i nåværende tillatelse for boring og produksjon på Sleipnerfeltet. Miljødirektoratet finner av denne grunn at det ikke er behov for å gi særskilt tillatelse til utslipp av stoff i gul kategori i forbindelse med de planlagte pluggeoperasjonene. Rapportering Utslippet skal i henhold til vanlige rapporteringsrutiner omfattes av årsrapport for 2015. Miljødirektoratet har her behov for å se rapport fra denne spesielle operasjonen så snart som mulig etter gjennomført plugging, slik at vi kan både kontrollere at operasjonen på Sleipner har foregått etter prosedyrer og kriterier som er etablert, men også for å få erfaringer som kan benyttes til regulering av andre planlagte plugginger av gamle brønner på norsk sokkel. Vi ber derfor om rapport innen 2 måneder etter at pluggingen er gjennomført. Tilsyn Miljødirektoratet vil føre tilsyn med at kravene som er gitt blir overholdt. Dette er blant annet beskrevet i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Unntak Tillatelse til utslipp av kjemikalier uten oppdatert HOCNF er et unntak fra aktivitetsforskriften 62. Unntak gis i medhold av rammeforskriften 70. Gebyr I forurensningsforskriften, kapittel 39 er det fastsatt at operatøren skal betale et gebyr på kr. 22400,- for Miljødirektoratets behandling av søknaden. Behandlingen av søknaden er plassert i sats 2 under 39-5. Vi vil sende en faktura på beløpet i separat post. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. 5
Klageadgang Vedtaket, herunder plassering i gebyrklasse, kan påklages av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse. Klima- og miljødepartementet er klageinstans. Klagen må sendes innen tre uker fra underretning om vedtak er kommet fram, eller fra klageren fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Miljødirektoratet. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Miljødirektoratet eller Klima- og miljødepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Miljødirektoratet vil gi nærmere opplysninger om dette på forespørsel. Vi vil også kunne gi øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og annet av betydning for saken. Miljødirektoratet vil sende kopi av dette brevet med vedlegg til berørte i saken i henhold til vedlagte adresseliste. Hilsen Miljødirektoratet Hanne Marie Øren seksjonsleder Anne-Grethe Kolstad sjefingeniør Kopi til: Fiskeridirektoratet Petroleumstilsynet Oljedirektoratet 6