46 Lørdag Alle gode ting SNØJAGET: Helgens verdenscupåpning ble flyttet fra Beitostølen til Sjusjøen på grunn av snømangel. Her er landslagene i gang med siste gjennomkjøringer torsdag denne uken.
LØRDAG 19. NOVEMBER 2011 47 er sne Starten på årets skisesong er blitt utsatt, flyttet og avlyst. Om noen år kan dette bli normalen. Klimaendringene vil gi alvorlige økonomiske konsekvenser, sier professor. Årstemperatur 1961-1990 < -3-3 - 0 0-3 3-6 > 6 Kilde: Meteorologisk Institutt Årstemperatur 2071-2100 < -3-3 - 0 0-3 3-6 > 6 Kilde: Meteorologisk Institutt For oss blir det å satse på bare vintersesongen som å kjøpe hus i strandsonen på Maldivene, og samtidig sitte med sikker kunnskap om at havnivået stiger Rolf André Sandvik, direktør for reisemålsutvikling i Siva Foto: Jørgen Hyvang
48 Lørdag dårlig pr: Det som skjedde på Beitostølen er en tankevekker for mange, sier en professor. Dette bildet ble tatt for 10 dager siden. F JEANETTE E. H. HAMMER Vi ser absolutt på klimaendringene som en risiko Rolf André Sandvik, direktør for reisemålsutvikling i Siva To lange, kalde vintre på rad har for mange fungert som medisin mot bekymringen for global oppvarming. Men denne snøsesongen har ikke åpnet med kuldesjokk. Det begynte med varsler om lite snø fra utvalgte alpinanlegg. Deretter ble sesongåpningen i langrenn på Beitostølen avlyst. Helgens verdenscuprenn i langrenn er flyttet fra Beitostølen til kunstsnø på Sjusjøen, og de fleste store alpinanleggene har utsatt åpningen (se tabell). Én vinter vil aldri være lik den andre, men forskere mener den siste måneden en forsmak på en utvikling som vil ramme fremtidige investeringer i fjellet hardt. Trenger gigantinvesteringer Med økonomien slik den er nå, vil de fleste vinterdestinasjonene klare seg bra på kort og mellomlang sikt. Det investeres store beløp i norsk vinterturisme for tiden, uten at dette i dag blir koblet til klimaendringer; det er snakk om rent kommersielle og store investeringer. Men alle er nødt til å tilpasse seg klimaendringene, sier Carlo Aall, forskningsleder i Vestlandsforskning. Han mener at destinasjonene hovedsakelig har fire valg for å tilpasse seg. Det første alternativet er å investere i utstyr for å kunne produsere kunstsnø. Det har alle destinasjoner gjort allerede, og det gir dem en robusthet. De fleste vil nok hevde at de har snøkanoner for å forlenge sesongen, men etter hvert vil de få bruk for disse i mye større utstrekning, sier Aall. Når kunstig snøproduksjon ikke lenger er tilstrekkelig for å drive vinteraktiviteter, mener han neste alternativ er å forlenge eksisterende anlegg i høyden. Dette gjøres nå i flere anlegg rundt om i landet. Tredje valg, som er langt mer kostnadskrevende, er å etablere nye anlegg i mer snøsikre områder innen den samme destinasjonen, eller lenke den sammen med en ny destinasjon. Dette har de for eksempel gjort VINTER PÅ HELL: Direktør for reisemålsutvikling i Siva, Rolf André Sandvik.F foto: Siva på Voss, sier forskeren og sikter til Voss Fjelllandsby i Myrkdalen. Dette alternativet innebærer selvsagt en gigantinvestering. Tør ikke satse på vinter En av dem som har vært med på gigantinvesteringen i Voss Fjellandsby er Siva Eiendom Holding, gjennom Aurland Ressurs Utvikling. Siva Eiendom Holding har aktivt eierskap i flere reiselivsdestinasjoner, deriblant Flåmsbanen. Vi ser etter nye muligheter for å gjøre Flåm i Aurland til mer enn en sommerdestinasjon, og Voss Fjellandsby til mer enn en vinterdestinasjon, noe som er forankret hos alle eierne. Vi ser allerede at sommersesongen blir lengre, sier Rolf André Sandvik, direktør for reisemålsutvikling i Siva. Han vil ha fjordturistene opp i fjellene, og mener skiheiser er et ypperlig fremkomstmiddel sommerstid. I det statlige foretaket Siva er klimaendringer et viktig tema når det skal investeres i reiseliv. For oss i Siva er det viktig å tenke 365 dager når vi investerer i en destinasjon. Å satse på et sted som kun er virksom i én av sesongene er nærmest utenkelig for oss. Vi ser absolutt på klimaendringene som en risiko. For oss blir det å satse på bare vintersesongen som å kjøpe hus i strandsonen på Maldivene, og samtidig sitte med sikker kunnskap om at havnivået stiger, sier Sandvik. Dersom en ren skidestinasjon kom til oss, ville vi utfordret dem til å tenke 365 dager i året, legger han til. Vinterdestinasjoner Destinasjon Planlagt åpningsdato** Ny åpningsdato(denne ses.) Ant. cm natursnø åpne langrennsløyper moh (topp skianlegg) Geilo 05-nov 26-nov 0 cm 3 km 1178 Kvitfjell 05-nov 19-nov 0 cm 1054 Norefjell 19-nov 26-nov 0 cm 750 Hemsedal 11-nov 25-nov 0 cm 1450 Beitostølen 12-nov 19-nov 0 cm 1030 Voss Resort 03-des 10-des 0 cm 964 Voss Fjellandsby Myrkdalen 19-nov 26-nov 3 cm 1060 Bjorli 12-nov 19-nov 0 cm 1250 Hovden 25-nov 25-nov 0 cm 1183 Trysil 29-okt 25-nov 0 cm 1100 Hafjell 19-nov 19-nov 0 cm 1030 Oppdal 12-nov 26-nov 0 cm 1300 Gaustablikk Begynnelsen av november 26-nov 0 cm 1150 Kilde: Skiinfo.no, destinasjonenes hjemmesider, VG. ** Åpningsdatoen kan ha blitt flyttet flere ganger Brelett Det fjerde alternativet er å snu seg rundt og gjøre noe helt annet, fortsetter Carlo Aall. Ett eksempel her er breturismen i Sogn og Fjordane. Isbreene trekker seg tilbake, og dermed har de som tilbyr breturer i enkelte av dalførene i Sogn og Fjordane funnet på andre ting å tilby. Miljømessig er dette mer interessant, ettersom det ikke nødvendigvis medfører ulemper ved økt energiforbruk, slik de tre andre alternativene gjør, sier forskeren. På lang sikt kan mange av dagens vinterdestinasjoner slippe opp for områder med tilstrekkelig snødekke. Da må de enten bruke store mengder kapital på å etablere nye anlegg i mer snøsikre områder, eller begynne med noe annet. I Voss har man for eksempel startet Ekstremsportveko. Han mener vinterdestinasjonene og mange
LØRDAG 19. NOVEMBER 2011 49 SNØEN SOM FALT: Det var snøkaos i Ramsau i Østerrike under VM på ski i 1999. Nå frykter forskere at snøen i løpet av et par tiår vil være borte både der og på skidestinasjoner som Wengen, Davos, Kitzbühel og Megève. Foto: Scanpix av investorene lukker øynene for trusselen de står overfor i fremtiden. Enn så lenge er det få innen reiselivet som har noe bevisst forhold til denne problematikken. Senest i fjor var det snakk om at en vinterdestinasjon skulle børsnoteres. Det viser hvor økonomisk robust mange mener disse destinasjonene er, og hvor stor tro man har på at dette er lønnsomt i lang tid fremover. Og en stund fremover er det nok også det, jeg mener ikke at dette er folk som ikke kan regne. Jeg tviler imidlertid på at de har satt seg ned og tenkt nøye over mulige langsiktige konsekvenser av klimaendringer og hvordan de skal forholde seg til det. Jeg tror ikke de har nok kunnskap om temaet. Min erfaringe r at når vi har vært i kontakt med selskaper som driver de større kommersielle skianleggene og spurt hvordan de planlegger å tilpasse seg, så er svaret at de ikke har noen tro på «slike klimagreier». Det er nødvendig med en holdningsendring i næringen. I fremtiden er man nødt til å tenke på klimatilpasning for å utnytte investert kapital, sier Aall, og legger til at en kan tenke seg fremtidens vintre som en lang høst. Kanskje vi kan arrangere høst-ol, kommenter han tørt. Tap for Beitostølen I kvadraturen i Oslo sentrum har Carlo Aall en meningsfelle. Denne utviklingen påvirker både turismen og jordbruket. Dette er svært alvorlig for reiselivet vinterstid, og det har vi ikke tatt innover oss ennå, sier Arvid Flagestad. Han er associate professor ved Markedshøyskolen, og har skrevet doktoravhandling om vinterdestinasjoner. Han mener reiselivsbransjen i Norge har for liten kunnskap om klimaendringer. Det har vært en god del forskning omkring dette i landene rundt Alpene og i USA. I Skandinavia har det vært mindre. Det er leit, for det er hevet over tvil at klimaendringene vil gi alvorlige økonomiske konsekvenser. Flagestad peker på klimaforskning som viser at det er landområdene på den nordlige halvkule vinterstid som er mest sårbare for global oppvarming. Det er her konsekvensene blir størst. 1,3 grader høres kanskje ikke mye ut, men om det er forskjellen på minus- og plussgrader er det ganske vesentlig. Da vil nedbøren komme som regn i stedet for snø. Ifølge meteorologisk institutt vil klimaet i Norge bli varmere og våtere, først og fremst i vinterhalvåret. Den gjennomsnittlige oppvarmingen i Norge gjennom året forventes i dag til å bli omkring to grader, med store regionale variasjoner. Beitostølen er egentlig et av de tryggeste områdene, der snøsikkerheten mest sannsynlig vil være av de beste blant destinasjonene. Men det at de mistet verdenscupåpningen er et formidabelt tap. De mister omtale og publisitet. Beitostølen er Norges viktigste vintermerkevare i det internasjonale langrennsmiljøet på grunn av arrangementer som dette. Brandet blir nok svakere i en periode etter dette, antar Flagestad. Bankene bør stramme inn Flere av de store, norske vinterdestinasjonene Gjeld i fjellet Skistar AB (Eier bl.a. skisentrene i Trysil og Hemsedal) (Mill. sek) Avvikende regnskapsår 10/11 09/10 Gjeld til kredittinstitusjoner: 1.961,9 1.892, 5 Beitostølen Resort Holding Gjeld til kredittinstitusjoner: 176,2 128,1 136,6 Geilo Taubane Gjeld til kredittinstitusjoner: 31,4 31,6 32,7 Geilolia Skisenter Gjeld til kredittinstitusjoner: 21,2 26,4 29,6 Bjorli Skisenter Gjeld til kredittinstitusjoner: 15,6 17,2 18,9 Gaustatoppen Skisenter Gjeld til kredittinstitusjoner: 32,8 12,8 9,6 Hovden Skisenter Gjeld til kredittinstitusjoner: 96,5 88,7 82,4 Kvitfjell Alpinanlegg Gjeld til kredittinstitusjoner: 0 2,3 1,9 Myrkdalen Fjellheiser Gjeld til kredittinstitusjoner: 50,2 54,1 19,5 Voss Resort Gjeld til kredittinstitusjoner: 22,5 19,1 20,6 Listen viser et utvalg drifts- og eiendomsselskaper med gjeld i fjellet. Listen er ikke komplett.
50 Lørdag forteller i sin markedsføring at det har snøgaranti. En av disse er Trysil, Norges mest besøkte skisenter, som drives av det mye applauderte selskapet Skistar. Trysil har «verdens beste snøgaranti», opplyser deres hjemmesider. Snøgarantien defineres slik: «Trinn 1: Vi garanterer våre gjester minimum åtte kilometer nedfarter og 620 meter fallhøyde i perioden 15. november 2011 til 1. mai 2012. Trinn 2: Fra 9. desember 2011 til 22. april 2012 utvider vi garantien til minimum 20 kilometer nedfarter og 620 meters fallhøyde». 15 kjappe spørsmål Sveitsiske banker har tatt høyde for denne innsikten. Tilsvarende tenkning burde kanskje norske banker også vurdere Carlo Aall, forskningsleder ved Vestlandsforskning HØST-OL: Vinteren blir som en lang høst, sier Carlo Aall, forskningsleder ved Vestlandsforskning. I Sveits opererer man med en standardisert definisjon for snøgaranti. Dette innebærer at det er minimum 30-50 cm snø i minst 100 dager i perioden fra 1. desember til 15. april i minst syv av ti vintre. 100 slike dager regnes som break-even for skidestinasjonene. For skistedene i Alpene er imidlertid situasjonen mer alvorlig enn for vintersportsstedene i Norge. Det hevdes at Alpene varmes opp tre ganger så fort som det globale gjennomsnittet. Man regner med at store deler av alpene vil være uten snø i løpet av et par tiår. Ingen banker gir lån til utbyggere som vil starte prosjekter under 1500 meter over havet, sier Flagestad. Spesielt vanskelig er det i Østerrike. Kitzbüel, for eksempel, vil mest sannsynlig forsvinne som vinterdestinasjon. Det er snakk om tiår, det er ikke mer presist enn det. Det vil også være lokale variasjoner som det er vanskelig å forutse. Også Carlo Aall trekker frem bankenes 1500-metersgrense i Sveits. Reassuranseselskapet Swiss Re har et eget forskningsteam på klima. De har også fungert som lobbyister sammen med miljøorganisasjonene inder de internasjonale klimaforhandlingene for å redusere utslippene av klimagasser. Delvis skyldes det kanskje idealisme, men først og fremst handler det om å beskytte forsikringsmarkedet, som kan bli borte. Dersom ekstremvær med tilhørende naturskader blir vanlig, blir det umulig å tjene penger på forsikring; det blir bare utbetalinger. Sveitsiske banker har tatt høyde for denne innsikten. De gir ikke lenger lån til investeringer i skianlegg under 1500 meters høyde. Tilsvarende tenkning burde kanskje norske banker også vurdere. Så langt jeg kjenner til, blir ikke det gjort i Norge. Tankevekker Prognosene på fremtidig temperaturstrigning utarbeidet av Meteorologisk institutt baserer seg på Forventet temperatur i Oslo MER FORSKNING: Professor Arvid Flagestad mener reiselivsnæringen i Norge og Skandinavia har for liten kunnskap om klimaendringene, sammenlignet med samme næring i andre land. At Beitostølen mistet verdenscupåpningen er et formidabelt tap Arvid Flagestad, professor ved Markedshøyskolen gjennomsnittstall over svært lange perioder, og det er således ingen som har klart å tidfeste temperaturendringene nøyaktig. Men et sikkert bilde er som følger: Vi får en så betydelig temperaturendring at det vil gi utslag hos alle vinterdestinasjoner. Vi kan miste så mange snødager at deler av vintersportnæringen forsvinner. Dét er det alvorlige bildet her. Og det snakkes altfor lite om at deler av denne næringen står i fare. Investeringer som gjøres i dag i alpinnæringen skal avskrives over mange år, sier Flagestad. Jeg tror Beitostølen var en tankevekker for mange, selv om dette er noe som typisk vil skje hvert 10. år. jeanette.hammer@finansavisen.no OL-HELT: Bjørn Dæhlie er tidenes mestvinnende vinterolympier, men har han vunnet verdenscupen flere ganger enn Gunde Svan? F 1. Hvilken organisasjon ønsker å stoppe Statoils reklamefilm om det norske oljeeventyret? 2. Hva heter Italias nye statsminister? 3. Hvilken kleskjede provoserer med reklameplakater hvor paven og en imam kysser? 4. Hva heter det svenske selskapet som har fattet interesse for TV 2? 5. I hvilket år ble Eksportfinans etablert? 6. Hva heter grunnleggeren av Wikipedia? 7. På hvilket språk finnes det flest artikler på Wikipedia, etter engelsk? 8. Hva heter finnen som er tatt for doping denne uken? 9. Hvorfor risikerer Thomas Alsgaard utestengelse fra New York Marathon på livstid? 10. Hva heter Asias største ørken? 11. Når ble verdenscupen i langrenn arrangert første gang? 12. Hvem har vunnet verdenscupen i langrenn sammenlagt flest ganger, Bjørn Dæhlie eller Gunde Svan? 13. Hvem vant verdenscupen sammenlagt for herrer i fjor? 20 15 Normal (1961-1990) Scenarie (2071-2100) 14. Hvor mange ganger har Marit Bjørgen vunnet verdenscupen i sprint? 15. Har Vegard Ulvang noen gang vunnet verdenscupen? 10 Temperatur 5 Svar i 0-5 Måned 2 4 6 8 10 12 9. Fordi han pga. hofteplager lot en kamerat løpe i sitt navn. 10. Gobiørkenen. 11. Sesongen 1973/1974. 12. Bjørn Dæhlie. 13. Dario Cologna. 14. Fire ganger. 15. Ja, sesongen 1989/1990. 1. Framtiden i våre hender. 2. Mario Monti. 3. Benetton. 4. Bonnier. 5. I 1962. 6. Jimmy Wales. 7. Tysk. 8. Juha Lallukka.