Bjørn Dahle Avlsarbeidet til Norges Birøkterlag og bruk av BEEBREED Seniorrådgiver Norges Birøkterlag Førsteamanuensis II Institutt for Husdyrfag og Akvakulturvitenskap Norges Miljø og Biovitenskapelige Univeristet
Hvorfor driver vi avlsarbeid i regi av Norges Birøkterlag? Landets birøkterne skal sikres tilgang på lettstelte og produktive bier
Forutsetninger for avl Variasjon i den egenskapen man vil endre Noe av denne variasjonen skyldes genetiske forskjeller Desto høyere arvbarhet desto raskere avlsframgang
Arvbarhet Arvbarhet (h 2 ) er andelen av variasjonen i en egenskap i en populasjon som kan tilskrives variasjon i genetiske faktorer Varierer mellom 0 og 1
Arvbarhet Hva kan vi gjøre for å øke arvbarheten? Arvelige egenskaper kan ha en arvbarhet på 0. Hvordan kan dette forklares?
Gjennomsnittlig forbedring per år 200% 196 % 3,2 % Egg (Høns) 175% 169 % 2,3 % Kjøtt (Gris) 150% 125% 139 % 133 % 1,3 % Melk (Storfe) 1,1% Honning (Bier) 100% 1960 1970 1980 1990
Variasjon i egenskaper hos ulike arter Art Karakter Variasjon (%) Storfe Melk 15-20 % Gris Vektøkning 10-15 % Høns Egg 10-15 % Honningbie Honning 30-50 %
Grunnleggende prinsipper i seleksjon/utvalg Testing av mange individer Utvalg av en liten andel som foreldre Kontrollert paring av de utvalgte foreldrene
Hvorfor tester vi? Testing gir grunnlag for utvelgelse av de beste avlsdyrene Testing uten skikkelig notatføring og bruk av karakterskalaen er verdiløs
Avlsmål Honningproduksjon Snille, liten stikkelyst Svermetreghet Tavlefasthet Resistens mot varroa, kalkyngel og Nosema Pollineringsevne
Testing er fundamentet i avlsarbeidet Det må være mange nok bifolk med i testingen for at man skal kunne trekke konklusjoner Bifolkene som testes må få mest mulig likt miljø. Bare de faktorene man skal undersøke skal variere. Alle de andre faktorene holdes konstant.
15-20 dronninger i hver testbigård som stelles av birøktere (testverter) Testbigårdene (ca 20-25 stk) fordelt over store deler av landet Testvertene kurses i praktisk testarbeid og teori Testverterne beholder dronninger som ikke tas inn for videre avl Testvertene mottar 250 NOK for hver ferdig testet dronning
Kubeplassering i testbigårdene: Feilflukt skal minimaliseres
Aggressivitet Karakterskala skala fra 1-4 4: Svært snille bier uten stikkelyst 3: Snille bier med liten stikkelyst 2: Litt aggressive bier med stikkelyst 1: Svært aggressive bier med stor stikkelyst
Åpne kuben pent og forsiktig, plasser skattekasser ved siden av yngelrommet ingen reaksjon bier flyr opp og viser aggresjon karakter 1 Før håndflaten frem og tilbake over rammene i yngelrommet og bank 2 ganger i 3 av rammenes topplister ingen reaksjon bier flyr opp og viser aggresjon karakter 2 Ta ut to tavler fra sentrum av yngelrommet. Bank bestemt i yngelrommets yttervegg to ganger. bier flyr opp og viser aggresjon karakter 3 ingen reaksjon karakter 4
Reinraseavl Apis mellifera mellifera Apis mellifera carnica Testing av parestasjon Fenotypiske rasekjennetegn Vingemålinger Genetiske analyser
Lovbeskyttede parestasjoner: Bifritt i 20 km radius
35 avlsdronninger i 3-5 30 avlsdronninger avlsbigårder i avlsbigård Utvalg Eggtavler fra birøktere Testing over to fulle sesonger Droner Import 15-20 dronninger i hver testbigård Dronninger til faglig utvalg for biavl Paring på NB parestasjon 12 døtre fra hver avlsdronning 10 døtre fra de 10 beste avlsdronningene
Fordeling av dronninger: Døtrene til en avlsdronning fordeles til 3-4 testverter Hver testvert mottar døtre fra minst 4 forskjellige avlsdronninger
Distribusjon av avlsmateriale fra Norges Birøkterlag Avlsdronninger til alle fylker Dronningavlere produserer dronninger for salg Birøktere avler egne dronninger Det produseres droner for bruk ved parestasjoner
Hvordan velge ut de beste avlsdronningene: Estimering av avlsverdier Avvik fra bigårdsgjennomsnitt
Tar kun hensyn til bifolkets egen prestasjon Kilo honning 140 120 100 80 60 40 20 0 Honningutbytte til bifolkene Avvik fra bigårdsgjennomsnittet Testvert 1 Tetsvert 2
Hvordan velge ut de beste avlsdronningene: Estimering av avlsverdier Avvik fra bigårdsgjennomsnitt BLUP Best Linear Unbiased Predictor Genetic evaluation in the honey bee considering queen and worker effects A BLUP-Animal model approach- Bienefeld et al. Apidologie 2007:77-85
Betydning av gener og miljø Høyt utbytte på grunn av: - Plassering i bigården? - Lav varroabelastning? - Optimale forhold ved dronningproduksjonen? - eller gode gener? Lavt utbytte på grunn av: - Plassering i bigården? -Høy varroabelastning? -Suboptimale forhold ved dronningproduksjonen? -eller dårlige gener? 120 kg 60 kg 90 kg 30 kg Honningproduksjon
Betydning av gener og miljø 120 kg 60 kg 90 kg 30 kg Honey production
Arvbarhet Arvbarhet (h 2 ) er andelen av variasjonen i en egenskap i en populasjon som kan tilskrives variasjon i genetiske faktorer
Arvbarhet Hva er felles for mange av de egenskapene vi ønsker å forbedre gjennom avl? Måles ikke på individnivå, men på samfunnsnivå (superorganisme)
Testing av kolonier gir et mål for egenskapen vi selekterer for Men koloniens fremviste resultat f. eks honningutbytte er et resultat av den kombinerte effekten av eggproduksjon og feromonproduksjon etc. levetid og nektarinnsamling etc.
Inheritance of queen und worker effects on colony traits Trait h 2 Queen h 2 Worker r Queen_Worker Honey 0.15 0.26-0.88 Gentleness 0.40 0.41-0.91 Bienefeld & Pirchner (1990)
Hvordan virker negativ genetisk korrelasjon? Gen A Positiv effekt på egglegging i dronninger Gen A Negativ effekt på levetid i arbeidere
Effekt av negativ korrelasjon mellom dronning- og arbeider effekt på seleksjonsresponsen Seleksjonsrespons i % 120 100 80 60 40 20 0 0-0.2-0.4-0.6-0.8-1.0 Genetisk korrelasjon
Seleksjonsdiffrensial: Forskjellen mellom gjennomsnittet til de utvalgte avlsdyrene og gjennomsnittet til testpopulasjonen
Seleksjonsrespons: Forskjellen i gjennomsnitt til avkommet til de selekterte avlsdyrene og gjennomsnittet til den forrige testpopulasjonen
Seleksjonsrespons Eksempel: Fra en bigård med et gjennomsnittlig honningutbytte på 50 kg velges det ut 2 bifolk med et gjennomsnitt på 60 kg for videre avl. Arvbarheten (h 2 ) for honningutbytte er ca 0,2 Seleksjonsresponsen blir da: 0,2*(60-50) = 2 Vi kan med andre ord forvente at gjennomsnittet til avkomsgenerasjonen vil bli 52 kg under de samme betingelsene
BLUP Dyremodell med morseffekter Fortrinn Den tar hensyn til genotypen for dronning og arbeider effekter for hvert enkelt karakter som vi selekterer for Genotype for dronning effekter + Genotype for arbeider effekter = Avlsverdi
BLUP Dyremodell med morseffekter Den tar hensyn til all genetisk slektskap i hele bestanden Fedre Dronninger Arbeidere
BLUP Dyremodell med morseffekter Fortrinn Den bruker informasjon fra alle beslektede kolonier
BLUP Dyremodell med morseffekter Fortrinn Den tar hensyn til den genetiske konkurransen mellom individene i en testbigård Honning i kilo Genetisk Miljø 140 120 100 80 60 40 20 0 A 1 A 2 A 3 B 1 B 2 B 3 A 4 A 5 A 6 C 1 C 2 C 3 Søstergruppe A B A C Testvert I Testvert II
Utvalgsmetode Dronningene (ca 35 stk) med de høyeste avlsverdiene velges ut. Det kan maksimalt selekteres 4 døtre etter en avlsdronning Det skal ikke selekteres dronninger som har >15% hull i yngelleiet
Vektlegging av avlsverdier Hvordan skal de ulike egenskapene vi avler for vektlegges? Honningutbytte: 30% Aggressivitet: 25% Tavlefasthet: 5% Svermetrang: 30% Varroaresistens: 10%
Nosema Nosemainfeksjon er i stor grad knyttet til birøkteren Arvbarheten for motstandskraft mot nosema er ukjent Vi unngår å avle på bifolk som er sterkt nosemainfiserte
Kalkyngel Kalkyngel er til dels knyttet til birøkteren, men opptrer ofte syklisk Arvbarheten for motstandskraft mot kalkyngel er ukjent Kalkyngel skal noteres i testkortene (mye/litt kalkyngel) Vi unngår å avle på bifolk som er sterkt kalkyngelinfiserte
Bruk av BEEBREED Resultatene fra testingen legges inn før ca 10 januar Hver tester kan legge inn data, eller data kan legges inn av en administrator
Data som legges inn: Dronningas fødselsår Avler Mor Mordronning til dronegiverne Parestasjon Testbigård Honningutbytte Aggressivitet Tavlefasthet Svermetrang Overvintringsevne Vårutvikling Bistyrke Varroa nedfall varroa/100 bier utrenskningsevne Kalkyngel Nosema EFB AFB DWV SBV CBPV
http://www2.huberlin.de/bienenkunde/zws/ Norge: association's no.: 64
Hva er varroaresistens? Hygienisk atferd Pusseatferd Redusert reproduksjon hos midden
Hvorfor ønsker vi å avle frem mer varroaresistente bier? Skadeterskelen reduseres stadig på grunn av sekundærinfeksjoner Føre var prinsippet Egenskapen er trolig korrelert med motstand mot kalkyngel og amerikansk yngelråte
Avl for varroaresistens Naturlig nedfall av midd om våren Nåletest 2 ganger i løpet av sesongen Midd per 30 g bier når bisamfunnene er yngelfrie om høsten
Varroamiddens populasjonsvekst Naturlig nedfall av midd om våren
% of colonies
B. Dahle
Foto: B. Dahle