Sluttrapport Virksomhetsområde: Rehabilitering Prosjektnummer: 2007/3/0053 Aktiv blind mor Norges Blindeforbund Rogaland Dette prosjektet er finansiert med Extra-midler fra Helse og Rehabilitering
Forord I denne rapporten vil dere kunne lese hensikten med prosjektet Aktiv blind mor som Norges Blindeforbund Rogaland fikk av stiftelsen Helse og Rehabilitering for 2008. Rapporten beskriver hvilke mål som er blitt satt og nådd, og hvilke erfaringer vi gjorde oss underveis. Aktiv blind mor skulle være starten på en nettverksgruppe for blinde og svaksynte mødre i Rogaland. Prosjektets varighet var på ett år, og selve arrangementet varte en helg. Under planleggingen av prosjektet, knyttet vi kontakt med følgende personer som stilte opp med foredrag, og sine erfaringer: - Eline Øidvin, synshemmet fysioterapeut - Karina Ur Holgersen, eier av treningsstudio, og bred erfaring med trening og ernæring. - Grethe w. Øglænd, farge og stil konsulent. De 9 deltakerne på prosjektet var alle synshemmede mødre, med et behov for å treffe andre i samme situasjon. Vi vil få takke stiftelsen Helse og Rehabilitering for støtten til Aktiv blind mor. Sammendrag I det synshemmede miljøet i Rogaland har det vært en vekst av mødre, i alderen 30 til 50 år. Felles for dem alle er synshemmingen, og at de ikke har noe videre kontakt med andre synshemmede, da det ikke har vært noe tilbud som har appellert til gruppen. Prosjektet Aktiv blind mor skulle være med på å gi trygghet i egen situasjon som synshemmet mor, og være med på å få i gang et samlingssted for denne gruppen. Vi gjennomførte prosjektet over en helg tidlig i november 2008, der vi tok for oss følgene temaer: - kroppsspråk og kroppsholdning - ernæring og viktigheten av riktig kosthold - hvordan og hvorfor skal vi trene - farger og klesstil for den enkelte Den enkelte deltakeren i prosjektet har i etterkant av helgen vært til konsultasjon hos Grethe W. Øglænd, for å finne sine farger og klesstil i
forhold til eget utseende og kroppsfasong. Under den individuelle konsultasjonen ble deltakerne også opplært i å legge make-up og i hvilke farger som kler den enkelte. Gruppen har planer om å møtes jevnlig fremover, og ønsker å knytte til seg flere synshemmede mødre med tiden. Det var også flere av deltakerne som ble inspirert til å endre kostholdet sitt, og til å finne tid til å begynne og trene. Innholdsfortegnelse Forord s. 1 Sammendrag s. 1 Kap. 1 Bakgrunn for prosjektet/målsetting s. 2 Kap. 2 Prosjektgjennomføring/Metode s. 3 Kap. 3 Resultater og resultatvurdering s. 5 Kap. 4 Oppsummering/Konklusjon/Videre planer s. 6 Kap 1. Bakgrunn for prosjektet/målsetting Prosjektet Aktiv blind mor kom i stand da vi så en økning i synshemmede unge mødre, som var aktive i arbeidslivet, organisasjonsvirksomhet og/eller har ansvaret for hus og hjem. Disse kvinnene var i alderen 30 til 50 år, og hadde liten eller ingen kjennskap til andre i samme situasjon. Det å være utearbeidene mor kan være krevende, med en synshemming i tillegg blir ikke omsorgsoppgavene enklere. Når en har en synshemming vil en bli lagt merke til i samfunnet, vi bruker hvit stokk, eller førerhund og skiller oss dermed ut fra resten av befolkningen. I en vennekrets der det er en med en synshemming, vil denne ganske ofte bli referert til som den blinde eller hun som ser dårlig. Dette er med på å gjøre en bevisst på seg selv og sin egen synshemming. I et miljø hvor synshemmede møtes, vil synshemmingen være en fellesnevner, og en vil derfor slappe mer av, og kunne være seg selv. Vi ønsket med prosjektet å gjøre en gruppe kvinner tryggere på seg selv og sin synshemming. Trygghet til å kunne fungere fullt ut i et samfunn som er til for personer uten nedsatt funksjonsevne.
Helse, livsstil, mote, og kosthold er viktige elementer for kvinner i dagens samfunn. Vi ønsket å finne aktiviteter som kan utføres selv med en synshemming i en seendes miljø. Prosjektet skulle også ta for seg farger, da kvinner som er født blinde har liten eller ingen kjennskap og forhold til farger. Svaksynte har lav bevissthet når det gjelder farger. Her vil fargeanalyse være et godt og viktig hjelpemiddel, spesielt når det gjelder klær, sminke, smykker og annet tilbehør. Målsettingen med prosjektet var å gi en gruppe synshemmede kvinner opplevelsen av å være likestilt med tilgang på egnede, tilrettelagt tilbud som seende tar som en selvfølge. En helg hvor de kunne få påfyll med nye krefter og pågangsmot. Oppholdet skulle være i en ramme av trygghet, men utført blant seende. Det var også en målsettning at kvinnene som deltok i prosjektet skulle få inspirasjon til å starte en nettverksgruppe for månedlige møter. Kap 2. Prosjektgjennomføring/Metode Vi begynte planleggingen av prosjekthelgen rett før sommeren i 2008, og begynte da med å knytte til oss personer som skulle hjelpe til med følgende temaer: - kroppsholding og kroppsspråk - trening og ernæring - fargeanalyse og klesstil. Invitasjonen til helgen gikk ut i september, for å bli gjennomført første helgen i november. Påmeldingen til helgen var lav, kun 3 personer meldte seg på til prosjektet. Etter at vi hadde kontaktet flere personer i målgruppen, fjernet vi egenandelen, og klarte på denne måten å få med ytterligere 6 personer. Det ble gjort noen endringer i prosjektet i forhold til den opprinnelige søknaden. I prosjektsøknaden ble det sagt at prosjektets deltakere skulle besøke et treningsstudio og lage sin egen mat og det var budsjettert med overnatting. Det var også lagt inn en egenandel på deltakerne som var estimert til 20 deltakere og 1000,- per deltaker. Alle deltakerne bodde slik til at det ikke ble nødvendig med overnatting, så vi la helgen til de gamle lokalene til tidligere Vestlandske
Blindeforbund, og knyttet til oss en seene person som kunne være med på å ordne det praktiske i løpet av kurset. Ettersom vi ikke var på et hotell ble det nødvendig å bestille lunsj utenfra, og vi gikk ut og spiste på kvelden. Under planleggingen av prosjekthelgen, så vi at det å besøke et treningsstudio ikke var særlig nyttig for denne gruppen. Dette fordi det er flere gode treningssentre i området, og deltakerne hadde forskjellige i nærmiljøet sitt. Derfor mente vi at det å få en som drev treningssenter til å fortelle om sine erfaringer, ville være mer nyttig, og da stod gruppen fritt til å velge om de ønsket å drive en slik form for trening. Det ble derfor lagt inn to gode treningsøkter i prosjektprogrammet. Det ble avtalt med Grethe W. Øglænd, at deltakerene skulle få en individuell konsultasjon hos henne i etterkant av kurshelgen, for da ville alle få mer nøyaktig oppfølging på området farger, klær, etc. Deltakerne ville også få et hefte med fargeprøver som de kan bruke når de skal ut å handle klær på egenhånd. Kurset startet med et innlegg av Eline Øidvin. Hun foredro om viktigheten av å være bevisst på kroppsspråket sitt. En person som har vært blind hele livet, har liten bevissthet på kroppsspråket, og kommuniserer for lite med kroppen. Eline delte gruppen inn i par og gav dem forskjellige situasjoner til å drøfte hvordan vi bruker kroppsspråket. Noen av situasjonene var: - jobbintervju - barseltreff på helsestasjonen - middagsselskap med fornemme personer Etter gruppearbeidet ble arbeidet presentert for de andre parene i plenum. Blinde og svaksynte sliter ofte med vond nakke og skuldre. Derfor fikk gruppen også en innføring i gode øvelser som kan hjelpe mot disse plagene. Etter treningen lærte gruppen avspenning. Etter lunsj kom Karina Ur Holgersen. Hun snakket med gruppen om viktigheten av riktig kosthold, og hva som er sunn mat for noen, men ikke andre. Karina driver to treningssentre, henholdsvis på Jørpeland og Tau i Strand kommune, og ledet den andre bolken med trening. Hun lærte gruppen noen enkle styrkeøvelser, og hvordan disse skulle gjøres riktig. Her var det mulig for deltakerne å snakke om egne erfaringer og komme med ideer og forslag til de andre i gruppen.
Det var satt av tid før middagen, slik at gruppen kunne få snakke sammen og oppsummere dagen og utveksle erfaringer. Her var det flere av deltakerne som planla å starte en aktivitet sammen. Noe av det som ble planlagt var: - gå tur sammen en fast dag i uken - trene sammen på et lokalt treningssenter - svømme sammen, hos Stavanger Handikap Idrettsklubb (Stavanger HAIK) Det var her det ble ytret ønske om at gruppen skulle samles igjen og videreføre prosjektet som en nettverksgruppe. Søndagen fikk en myk start der deltakerne satt og pratet fram til Grethe W. Øglænd kom. Hun holdt foredrag om viktigheten av å framheve det som er bra hos den enkelte. Hun kom med forslag til hver enkelt, og svarte på spørsmål fra deltakerne. Hun fortalte også om hva som skjer på de individuelle konsultasjonene, og litt om hvordan hun tenker å gjennomføre disse, i forholdet til de enkeltes synshemming. Deltakerne i prosjektet syntes at helgen hadde vært innholdsrik og lærerik, og de så fram til å møtes igjen på nyåret, for å utveksle erfaringer etter de individuelle konsultasjonene hos Grethe W. Øglænd. De individuelle konsultasjonene hos farge og stil konsulenten, Grethe W. Øglænd, var heller ikke med i søknaden, men for å kunne gi deltakerne en tilfredsstillende fargeanalyse som de ville kunne dra nytte av, føltes det mest riktig å gjøre det på denne måten. Budsjettet ble heller ikke oversteget, da Grethe W. Øglænd gav oss en meget god pris. Kap 3. Resultater og resultatvurdering Resultatet for prosjektet må ses fra to sider. Den delen som går på forventningene fra prosjektledelsen, og forventningen hos deltakerne i prosjektet. Prosjektledelsen hadde et ønske om å få opptil 20 deltakere til helgesamlingen, og det ble jo ikke nådd, ettersom det kun var 9 påmeldte, og hvorav to meldte forfall kort tid før arrangementet. Deltakerne viste stor interesse for de innleggene som ble holdt, og ble helt tydelig inspirert til å begynne og trene. Høydepunktet for de fleste var nok søndagen da Farge og stilkonsulent Grethe W. Øglænd var der, og de individuelle konsultasjonene.
Deltakerne har avtalt å møtes igjen, men da hjemme hos hverandre, med ca 2 måneders mellomrom. De ønsket også å få med seg flere kvinner i samme situasjon. Kap 4. Oppsummering/Konklusjon/Videre planer Planleggingen av prosjektet og gjennomføringen av arrangementet ble til tross for lave deltakertall og litt endring av gjennomføringen, noe som falt i interesse for dem som deltok. Prosjektledelsen er fornøyd med prosjektet, og mener at målene om å få synshemmede kvinner til å bli tryggere på seg selv er nådd. Gruppens videre planer om å fortsette å møtes, vil være et godt grunnlag for å utvikle nettverk som styrker disse kvinnene.