Nr. 51/52 /75 17. desember 1975 INNHOLD Konjunkturtall for utlandet i desember 1975 Aktuelle konjunkturtall for Norge Utenriksregnskap for januar-oktober 1975. Foreløpige tall Utenriksregnskap for 1975. Foreløpige tall Utenrikshandelen i november og januar-november 1975. Foreløpige tall Konsumprisindeksen pr. 15. november 1975 Engrosprisindeksen pr. 15. november 1975 Skipsopplegg pr. 30. november 1975 Kommunestyrevalget og fylkestingsvalget 1975. Deltakingen ved valgene Fylkestingsvalget 1975. Hver fjerde representant en kvinne Regional sysselsettingsstatistikk for bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. 3. kvartal 1975 Lønnsstatistikk for losse- og lastearbeidere i 3. kvartal 1975 Folketrygdfondet. Balanse pr. 30. november 1975 Emisjoner av ihendehaverobligasjoner i november 1975 Gjennomsnittsrenten for utestående lån fra forretningsbanker og sparebanker pr. 31. desember 1974 Dødsfall ved ulykker. Selvmord og drap. 1974 Tørking og lagring av korn på bruk med minst 5 dekar jordbruksareal i drift Avlingane i hagebruket 1975. Førebels tal Hjortejakta 1975. Foreløpige tall Omsetnad av faste eigedomar i 1974. Førebels tal Fullført grunnskoleutdanning våren 1975 Tre fjerdedeler av grunnskoleelevene fortsetter på skole direkte etter utskriving fra 9. klasse Barnevernsstatistikk 1974 Tillegg til de internasjonale månedstabeller i Statistisk månedshefte nr. 10, 1975 Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå i desember 1975 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved gjengivelser av oppgaver fra dette hefte.
SU 15.1 KONJUNKTURTALL FOR UTLANDET I DESEMBER 1975 På grunn av arbeidet med økonomisk utsyn over året 1975 blir det ikke skrevet noen fullstendige koniunkturoversikter i november, desember og januar. Til delvis dekning av publikums løpende informasjonsbehov gjengir en på de følgende sider tallserier som belyser konjunkturutviklingen i de siste månedene i de største vestlige industriland. Tabellene omfatter konjunkturtall for Frankrike, Italia, Japan, Sambandsstatene, Storbritannia, Sverige og Vest- Tyskland. Norske konjunkturtall blir regelmessig offentliggjort i Aktuell statistikk og Statistisk ukehefte. De seneste konjunkturtallene for utlandet tyder på at konjunkturene i Vest-Europa sett under ett ikke lenger eriklar nedgang. IVest- Tyskland har etterspørsel og produksjon pekt moderat oppover i høstmånedene, og det er mulig at en ny oppgang er innledet. I Frankrike viste etterspørsel og produksjon gjennomgående stagnasjon utover høsten, men etter rundspørringer i industrien a dome har det i løpet av de aller siste månedene funnet sted et positivt stemningsomslag. Både i Vest-Tyskland og Frankrike regner myndighetene med betydelig vekst i bruttonasjonalproduktet i 1976, men OECD vurderer utsiktene betydelig mindre optimistisk. I Storbritannia er det ikke utsikter til noe markert omslag oppover i 1976. Heller ikke i Sverige er det ennå klare tegn til omslag, men der ligger aktiviteten på et forholdsvis høyt nivå. I Sambandsstatene fortsetter konjunkturoppgangen, men ikkeisamme høye tempo som tidligereihøst. Oppgangeni Japan har hittil vært forholdsvis moderat.
SU 15.2 Storbritannia 1) Industriprod. Ordretilg. Sesongkorr. Sesongkorr. 1970=100 19/0=100 Detalj oms. volum Ssongkorr 1970=100 Arbeidsloshet lonsumpriser Sesongkorr. Ukorrigert 1000 perconea2 15/1-74=100 1 9 7 4 Januar 102,3 119 109,1 565 100,0 Februar. 106,6 107 110,1 579 101,7 Mars... 107,0 110 110,0 574 102,6 April 109,0 110 107,9 573 106,1 Mai... 108,7 111 105,6 575 107,6 Juni. 110,3 120 108,2 590 108;7 Juli 110,5 94 109,2 606 109,7 August 110,8 107 111,4 625 109,8 September... 108,5 118 112,2 633 111,0 Oktober 106,6 99 111,4 637 113,2 November 106,9 92 112,8 644 115,2 Desember. 104,9 88 110,8 116,9 1975 Januar. Februar 107,2 106,6 90 94 113,0 112,3 709 737 119,9 121,9 Mars... 103,3 84 109,4 754 124,3 April... 101,7 92 120,2 794 129,1 Mai... 99,5 98 102,5 854 134,5 Juni.... 99,6 90 104,5 901 137,1 Juli... August September Oktober November 100,2 99,0 99,6 74 83 104,7 104,9 106,0 977 1 009 1 040 1 089 1 125 138,5 139,3 140,5 142,5 1) Volumet av tilgangen på nye ordrer til verkstedindustrien fra innenlandske kunder.
SU 15.3 Vest-Tyskland 1) Detaljoms:- Industriprod. Ordretilg. Arbeidsløshet Konsumpriser vo lum Sesongkorr. Sesongkorr. Sesongkorr. Ukorrigert Sesongkorr. 1970=100 1970 =100 1000 personer 1970=100 1970=100 19 74 111,7 Januar... 112,7 99,3 433 123,7 Februar... 111,3 101,7 107,9 453 124,8 Mars 0,0.4.04 111,1 102,5 106,6 483 125,2 April... 114,7 97,1 112,1 513 125,9 Mai... 113,4 90,6 109,6 529 126,7 Juni.... 108,6 89,1 105,3 564 127,2 Juli...... 112,9 90,0 110,9 607 127,5 August... 108,2 94,5 107,8 663 127,7 September... 109,9 87,5 109,8 731 128,1 Oktober..... 107,5 87,7 109,7 802 128,8 November... 104,9 90,5 108,9 800 129,7 Desember... 105,2 93,3 105,7 738 130,1 1975 Januar. 060,0 100,9 95,9 Februar.... 101,2 89,9 Mars... 99,8 88,9 April... 103,3 96,9 Mai... 97,9 83,8 Juni.... 102,0 158,4 Juli...... 99,4 101,7 August..... 100,3 92,6 September... 103,8 105,1 Oktober... 109,4 826 131,3 109,3 394 132,0 109,4 972 132,6 109,5 1 063 133,6 110,8 1 155 134,4 111,8 1 222 135,4 110,6 1 262 135,4 1 285 135,2 1 299 135,9 1 281 136,3 1) Volum av tilgangen på nye ordrer til investeringsvareindustrien fra innenlandske kunder.
SU 15.4 Frankrike Industriprod. Sesongkorr. 1970=100 Detaljoms.- volum Sesongkorr. 1970=100 Arbeidsløshet Sesongkorr. 1000 personer Konsumpriser Ukorrigert 1970=100 19 74 105,7 Januar...iistoo.44orolleso 126 437 127,4 Februar...44.. 126 Mars... 123 April ei.. 124 Mai.. 126 Juni... 6 125 Juli.... 129 August.... 129 September 0000.0.000000 122 Oktober 000600.0000000 122 November solowo.4.41.4,6041 117 Desember 4.4p4.400004Oftio. 114 103,0 440 129,1 99,5 445 130,6 99,9 438 132,7 104,6 441 134,3 97,5 450 135,8 97,0 460 137,5 98,6 464 138,6 101,2 499 140,1 103,5 557 141,8 95,5 629 143,1 93,4 660 144,3 1975 Januar. 0011.41.040.11.0.0 115 Februar.. 0.04000..60.0 115 Mars..... 112 April.... 112 Mai... 60.000..00..4.00 108 Juni..... 113 Juli..... 110 August... 110 September 10000 000..000. 109 Okt ober... 99,8 699 145,9 99,4 728 147,0 95,8 766 148,2 99,0 797 149,5 103,5 835 150,6 93,8 878 151,7 95,0 885 152,8 95,5 864 153,8 882 155,1 900 156,3
Industriprod. Sesongkorr. 1970=100 Detail m. volum Ukorrigert 1970=100 Arbeids1ri2het Konsumpriser Sesongo1.1). Ukorfigt 1000 personer 1970=100 19 74 Januar.011 4 SO 126,0 Februar $0000,600,11.00$ 121,9 Mars 122,5 April t.o.9.1100040.01110 127,1 Mai. 123,0 Juni o.00.4ro.ige.ornees. 125,2 Juli. 122,7 August. 111,6 September. 123,3 Oktober... 117,1... November.. 110,9 Desember... 105,5 104,6 102,8 115,0 118,9 114,5 109,7 115,0 99,1 116,1 130,8 111,1 161,2 5 148 131,5 134,3 137,8 528 139,5 141,5 143,5 556 146,4 149,6 153,9 604 156,8 159,8 161,1 1975 Januar....... 109,6 92,6 Februar... 112,5 92,0 Mars..... 107,4 112,6 April......... OOOOOO 108,8 100,2 Mai...... 102,1 107,6 Juni.11 107,9 101,7 Juli.. 108,9 103,7 August. September...... Oktober... 553 163,2 165,6 165,8 727 168,0 169,4 170,8 653 171,5 172,5 173,9 175,8
SU 15.6 Sverige Industriprod. Ordretilg. Detaljoms.volum Arbeidsløshet Konsumpriser Sesongkorr. Ukorrigert Ukorrigert Ukorrigert Ukorrigert 1968t100 1970:100 Mai 1970=100122Ouroner 1949100 19 7 4 Januar.. 135 Februar 135 Mars... 134 April.. 138 Mai. 136 Juni.. 142 Juli. 6 131 August. 141 September 138 Oktober 140 November. 141 Desember. 131 154 152 187 148 159 186 163 177 165 161 153 204 96 115 301 89 101 309 94 88 312 107 83 310 110 61 309 101 75 311 103 72 312 104 81 315 109 82 318 109 76 328 109 68 331 142 62 332 1975 Januar 138 Februar. 135 Mars 6 * 137 April 134 Mai 131 Juni... 133 Juli 128 August... 136 September. 131 Oktober.. November 199 179 170 167 151 291 85 163 149 97 77 331 90 77 334 99 60 336 107 64 337 110 62 342 107 63 344 53 349 67 353 76 353 72 357 71 1) Verdi av tilgang på nye ordrer til maskinindustrien fra innenlandske kunder.
SU 15.7 Sambandsstatene Industriprod. Ordretilg. 1 Detaljoms.- volum2) Sesongkorr. Sesongkorr. Sesongkorr. 1967=100 Mrd.dollar Mrd.dollar Arbeidslosbet Konsumpriser Sesongkorr. Ukorz, ige2t 1000 personer 1967=100 19 7L. Januar 125,3 11,00 30,7 Februar 90 124,5 11,42 30,5 Mars... 124,6 11,30 30,7 040fOOO April 124,8 11,93 30,6 Mai 6 0 * 125,7 11,80 30,8 Juni.... 125,6 12,01 30,3 Juli.... 125,2 12,80 31,3 August... 125,2 11,81 31,3 September... 125,5 11,83 30,3 Oktober. 124,6 11,38 30,0 November 120,9 10,62 28,8 Desember 041104. 116,1 10,46 28,8 4 665 4 690 4 602 4 5 7 4 691 4 769 4 380 4 925 5 303 5 540 6 019 6 601 139,7 141,5 143 0 1 143,9 145,5 146,9 148,0 149,9 151,7 153,0 154,3 155,4 1975 Januar.... 111,8 10,08 29,5 Februar.... 109,3 9,97 29,8 Mars.... 107,7 9,52 29,2 April... 107,9 10,31 29,5 Mai. OOO... 108,2 10,30 30,3 Juni 00.11,..14,4141 109,5 10,14 30,3 Juli... 110,5 10,73 30,6 August... 112,7 10,39 30,6 September... 114,7 10,31 30,3 Oktober.... 30,4 November. 7 529 7 484 7 980 8 176 8 538 7 896 7 838 7 794 7 773 8 002 7 700 156,1 157,2 157,8 158,6 159,3 160,6 162,3 162,8 163,6 164,6 1) Verdi av tilgang på nye ordrer til investeringsvareindustrien. 2) 1967-priser.
SU 15.8x Japan Industriprod. Sesongkorri 1970=100 Ordretilg. 1 Sesongkorr. Mrd.yen Detaljoms.- volum Sesongkorr. 1970=100 Arbeidsløshet Sesongkorr. 1000 personer Konsumpriser Ukorrigert 1970=100 1 9 7'4 Januar 132,8 302 113,7 635 140,7 Februar 133,0 296 107,4 721 145,3 Mars... 130,8 312 105,3 694 146,2 April 129,4 381 102,7 641 150,0 Mai. 0 131,8 426 106,4 653 150,4 Juni. 127,4 417 109,1 686 151,2 Juli 125,6 503 108,2 664 154,3 August... 120,8 430 107,2 769 155,8 September. 120,5 470 111,9 714 158,2 Oktober. 118,4 347 105,1 864 161,7 November 115,3 375 106,8 804 162,9 Desember 111,6 349 106,4 940 163,6 1975 Januar... 106,6 324 110,7 860 164,4 Februar 105,1 408 112,7 940 165,0 Mars 105,3 422 114,7 864 166,5 April 108,9 294 112,3 911 170,1 Mai...0460 0. 109,5 359 112,0 942 171,4 Juni.. 111,1 321 112,6 1 015 171,4 Juli... 113,7 255 112,3 966 171,9 August... 111,9 337 113,6 977 171,7 September. 113,0 174,6 1) Verdi av tilgangen på nye ordrer til maskinindustrien fra innenlandske kunder.
Aktuellé konjunkturtall for Norge Prosentvis endring fra samme periode ett tidligere Prosentvis endring fra samme måned ett år tidligere Arbeidsmarkedet: Arbeidsløyse i alt 3)... Av dette: Industri, bygge og anleggsvirksom4et Ledige plasser 3 /..... Stramhetsindikator I)... Industriproduksjon: Hele industrien... Produksjon etter anvendelse -4,1 Eksport... 0,3-0,9-1,6 0,8-1,6 4.. -1,9 Konsum... -0,7 0,3 6,4-3,1 0,8 Investering... 5,3 3,3-0,5-1,4-0,7-2,8 Vareinnsats i bygg og anlegg 2,3-3,3-3,2-2,7-4,0-4,4 Vareinnsats ellers -3,2-1,7 0,8-1,6 Byggevirksomhet: -15 Bygg satt i gang, boliger.. -2 3 3-37 Byggsatti gang, industribygg -15-26 -31-2 4Bygg under arbeid, boliger. 3 2 2 2-15 Bygg under arbeid, industribygg 9-17 -19-16 Detaljomsetning: I alt... 16 17 17 14 18 20 Utenrikshandel: Eksportverdi, inkl. nye skip 4 Importverdi, uten skip..-... 8 Innførselsoverskott i alt 72 3 65 10 1 7 19 16-8 5 7 50-24 Eksportvolum, uten skir LO -21-10 21 Importvolum, uten skip ". 1-6 6-2 Sjøfart: 3) -37 Turfrakter, tørrlastskip -38-37 -35-35 -33-29 Turfrakter, takikskip... -74-62 -50-36 -71 10 Skip i opplag 2 /... 883 49 088 53 266 10 704 7 637 17 006 Penger og kreditt: Forretningsbankenes innenlandske utlån til andre enn finansinstitusjoner 14 12 14 11 14 17 Forretningsbanker, likvide beholdninger -30-20 -30-40 20-48 Priser: 4 ) Eksportpriser, uten ski p!.. 23 17 6 8Importpriser, uten skip -4 )... 10 1 7Bytteforhold, uten skip... 12 12 Konsumprisin4eks 3 ) 11 12 13 12 12-26 Aks'eindeks 3)...... -17-12 -20-18 1975 81 114 103 79 183 162-40 -44-43 -37-41 -49 2,7 0,6 1,0 1975 113 103 96 172 179 142-49 -44-36 -45-49 -52 2,3 0,8 1) Registrerte ledige plasser i løpet av perioden (inklusive beholdning ved periodens begynnelse) i prosent av det tilsvarende antall arbeidssøkende. 2) For mars 1972 skip i opplag med avmønstret mannskap. Senere også skip med fullt mannskap om bord. 3) Gjelder perioden mars-mai, juni-aug., sept. - nov. 4) Gjelder perioden jan.-mars, april-juni, juli-sept.
SU 20.1 UTENRIKSREGNSKAP FOR JANUAR-OKTOBER 1975. FORELØPIGE TALL. MILL.KR. (Forrige melding ble offentliggjort i SU nr. 48, 1975) Hovedresultater 1. Overskott (underskott -) på driftsregnskapet uten skipsfart og oljevirksomhet... 2. Overskott (underskott -) ved.skipsfart... 3. Overskott (underskott -) ved oljevirksomhet... 1. Renter m.v. 490...... 1 523 2 829 2 986 2. Stonader... 431 875 410 1 069 B. i alt... Rente- og stønadsunderskott... Overskott på driftsregnskapet Underskott på driftsregnskapet.... 1 954 3 704 1 750 4 375 Januar-oktober 1974 1975-9 720-11 403 8 409 2 953-3 064-2 595 4. Overskott (underskott -) a driftsre ska et (1+2+3) -4 375-11 045 I. Driftsregnskap A. Varer og tjenester Januar-oktober 1974 1975 Eksport/ Import/ MT;FE7-71-iTS77 Inngan Utpnz_ Inngau Utzang 26 1. Varer 062 23 693 36 567 39 271 2. Skip, nybygde.......... 1 702 3 480 1 783 5 267 4 3. Skip, eldre... 3 382 251 416 444 4. Netto frakter av skip i utenriksfart. 9 575 7 040 5. Reisetrafikk 1321 1 603 1 593 2 371 6. Andre tjenester...... 3 622 4 019 4 658 5 089 Eksportoverskott... Importoverskott... 04,41410 B. Renter og stønader II. Endring i totale netto gull- og valutabeholdninger og lånegjeld ikke forårsaket av transaksjoner A. i alt 43 295 45 920 43 552 52 442 2 625 8 890 1 900 4 055 2 155 11 045 A. Tildelte spesielle trekkrettigheter i IMF B. Endring i fordring og gjeld p.g.a. valutakursendringer... 24 227 I. Valutabeholdningsfordringer.. 24 227 2. Andre fordringer....... 3. Lånegjeld 110 2. Verdipapirer - 4 4. Annen gjeld....... C. Omvurderinger ellers 110 4 207 396 1. Kanselleringserstatninger på skipskontrakter... 110 II, i alt 110 28 207 383 13 434 396 III. Nedgang (inng.)/oppgang (utg.) i Norges npttogjeld til utlandet (I+II) 4 293 11 007
SU 20.2 Utenriksregnskap for januar-oktober 1975 (forts.) Januar-oktober IV. Kapitalregnskap 1974-1975 A. Langsiktige kapitaltransaksjoner Inngang (i) Offentlig forvaltning... 163 236 3 683 a. La fra utlandet n.. 0.111.0.114, 110.0.11041100. 163 224 3 683 1. Staten.......... 121 3 103 2. Kommuner...... 163 103 580 b. Andre finansobjekter... - 12 (ii) Finansinstitusjoner... 0,0004.00411.011.111 201 233 565 a. Lån fra utlandet...... 411041,0.4.0.0.00111 93 130 425 b. Andre finansobjekter..0 411.00.000.01.60 108 103 140 (iii) Andre innenlandske sektorer...... 11 888 8 348 16 193 a. Lan fra utlandet........... 7 578 4 333 10 261 1. Offentlig e foretak.. 110 00 0.... 00 0 1 462 307 2 860 2. Rederier. 41.000 41 0,1108.0011101111.0041. 4 556 3 101 4 747 3. Andre....................... 1 560 925 2 654 b. Direkte investeringer i Norge 0.0,11.110 2 848 911 3 432 c. Direkte investeringer i utlandet... 80 541 347 d. Lan til utlandet...... 354 567 380 e. Andre finansobjekter........... 1 028 1 996 1 773 A. i alt........... 12 252 8 817 Langsiktige kapitaltransaksjoner netto 3 435 ut_sa.e. 1E11111_11011 20 441 9 770 449 447 218 229 2 267 87 180 9 955 3 409 204 2 792 413 2 045 1 081 775 2 645 10 671 B. Kortsiktige kapitaltransaksjoner (i) Offentlig forvaltning......... 22 5 15 343 (ii) Finansinstitusjoner 6....... 8 063 9 415 8 289 9 17 1. Norges Bank............ 165 2 998 34 1 073 a. Fordringsreduksjon anng.)/oking (utg ) ******* 2 932 10 833 b. Gjeldsøking (inng.)/reduksjon (utg.).............. 165 66 24 240 2. Forretnings- og sparebanker...... 7 571 6 259 8 064 8 352 a. Fordringsreduksjon (inng.)/oking (utg.)........... 355 50 5 443 b. Gjeldsøking (inng.)/reduksjon (utg.)................. 7 216 6 209 8 059 7 909 3. Andre finansinstitusjoner... 327 158 191 192 a. Fordringsreduksjon (inng.)/oking (utg.) 04000.000.00*****00004000 be 58 28 60 12 b. Gjeldsøking (inng.)/red ksjon u (utg.).......... 269 130 131 180 (iii) Andre innenlandske sektorer....... 2 171 2 038 4 120 3 528 a. Fordringsreduksjon (inng.)/oking (utg.)......... 255 557 b. Gjeldsøking (inng.)/reduksjon (utg.)......... 1 916 1 481 (iv) Andre kortsiktige kapitaltransaksjoner og statistiske feil.......... 2 142-148 3 972 2 339 770 2 758 Kortsikt B. i alt........ 12 398 11 458 ge kapitaltransaksjoner i netto... 940 C. Netto kapitaltransaksjoner i alt (A+B).... 4 375 V. Netto endringer i fordringer og gjeld forirsaket av valutakursendringer m.v. (II.B+C)... 14 763 1 275 11 045 13 488 82 38 VI. Oppgang (inng.)/nedgang (utg.) i Norges nettogjeld til utlandet (IV.C+V)... 4 293 11 007
SU 20.3x Utenriksregnskap for januar-oktober 1975 (forts.) Spesifikasioner: Endrin 1/1-1/1-- 31/10 31/10 1974 1975 2 899 3 044 46 1 Pr. Pr. 31/10 31/10 1974 1975 1 137 11 755 10 682 1 047 12 013 11 020 235 235 87 482 532 5 606 574 Netto gull- og valutabeholdning I. Norges Banks netto gull- og valutabeholdninger (a-b) a. Offisielle gull- og valutareserver etter IMFdefinisjonen (1+2+3+4)...s. 1. Gull 2. Reserveposisjon i IMF.... 3. Spesielle trekkrettigheter i IMF... L. Bankinnskott i utlandet og utenlandske verdi- 2.e.01101.6.45e esegmboo sooto...41,...4. papirer 997 955 10 690 9 679 145 b. Utenlandske kroneihnskott i Norges Bank -140 258 138 II. Forretnings- og sparebankers netto valutabeholdninger (a-b) 412 OOOOOOOOO 652-2 388-1 058-1 -355 a. Bankinnskott i utlandet 215 1 176 1 912 b. Kortsiktige valutalån i utlandet og utenlandske kroneinnskott i forretnings- og sparebanker.. 1 057-437 3 564 2 970 III. Norges Banks og forretnings- og sparebankers 1487 netto gull- og valutabeholdninger 1 839 9 367 9 324 Iv. Andre sektorers netto valutabeholdninger (a-c-d). 239-991 2 636 1 301 a. Bankinnskott i utenlandsk valuta og utenlandske verdipapirer (b+c). OOOOO 599 30 6 220 6 110 b. Bankinnskott i utlandet og utenlandske verdip apirer ogoese.orsow ***** embeeeowooloosweimoo ofietrit 335 132 4 474 4 483 C. Bankinnskott i utenlandsk valuta i norske 264 banker (inkludert i II.a)...... -102 1 746 1 627 d. Kortsiktige valutalån i utlandet... 96 1 123 1 838 3 182 v. Totale netto gull- og valutabeholdninger (III+IV) 1 726 848 12 003 11 125 Nettoopplåning i utlandet for skipsfart 1. Rederienes opptak av lån.... OOOOO 2. Rederienes avdrag på lån... 3. Finansinstitusjonenes opptak av lån for rederier (netto) 4. Endring i rederienes forskottsbetalinger ved skipsimport. 5. I alt (1+2+3+4).... OOOOOO e e OOOOO Utlån (netto) ved eksport av nybygde skip OOOOO... Utlån (netto) ved eksport av eldre skip **** Netto kapitalinngang fra utlandet 1. Netto kapitalinngang til statsforvaltningen... 9. Netto kapitalinngang til finansinstitusjoner....... 3. Netto kapitalinngang til rederier......... 0004,40 4. Netto kytalinngang til kommuner og andre offentlige og private foretakl......... 5. Total netto kapitalinngang fra utlandet (1+2+3+4)... 6. Netto endringer i fordringer og gjeld forårsaket av valutakursendringer m.v.......... Pa-..-1---, L E4---7 E--- 7*(jan(nedar 1-" lett jeldtilutlandet. 1) Inkluderer statisteske feil. (5+6)..... Januar-oktober 1974 1975 4 625 4 953-3 885-3 240-14 84-816 1 040-90 2 837 171-117 -337 210-112 2 555-1 384-1 030 150 2 413 5 721 7 107 4 375 11 045-82 -38 4 293 11 007
SU 21x UTENRIKSREGNSKAP FOR 1975. FORELØPIGE TALL Statistisk Sentralbyrå har anslått tallene på driftsregnskapet pv...,d utlandet for gret 1975. Anslaget viser et underskott på driftsregnskapet på 12,3 milliarder kr. som fordeler seg med 9,4 milliarder kr. på varer og tjenester og 2,9 milliarder kr. på renter og stønader. Tallene som Vil bli publisert i Økonomisk utsyn over året 1975, er gjengitt nedenfor. Driftsregnskapet med utlandet for 1974 og 1975. Foreløpige tall. Mill.kr. Hovedresultater 1974 1975 1. Overskott (underskott -) på driftsregnskapet uten skipsfart og oljevirksomhet............ -11 785-13 948 2. Overskott (underskott -) ved skipsfart....... 9 325 3 535 3. Overskott (underskott -) ved oljevirksomhet....... -3 935-1 887 4._ Oversk9tt (underskott -) å driftsre ska et (1+2+3 )...-6 395-12300 I. Driftsregnskap A. Varer og - tjenester 1974 1975 Eksport! Import! Eksport/ Import/ 1. Varer................ 2 8 789 44 202 32 200 2. Skip, nybyg de.............. 2 008 4 683 2 600 3. Skip, eldre................ 4 072 276 3 000 4. Bruttofrakter/utgifter ved sk ipsfart 19 220 7 965 16 500 5. Reisetrafikk............ 1 491 1 887 1 775 6. Andre tjenester 4 265 4 927 5 625 A. i &It... 59 845 63 940 61 700 47 600 6 250 450 8 200 2 700 5 900_ 71 100 e Eksportoverskott...... Importoverskott... 4 095 B. Renter og stønader 1. Renter m.v 1 955 3 694 2. Stønader 530 1 091 B. i alt... Rente- og stønadsunderskott.......... 2 300 Overskott på driftsregnskapet........ - 2 485 4 785 Underskott på driftsregns....1<apf:::t_............ 6 395 1 900 500 9 400 3 900 1 400 2 400 5 300 2 900 300 Denne foreløpige oppstilling bygger på statistikk over vareomsetningen (ekskl. skip) etter handelsstatistikken for de forste 11 månedene av året og anslag for desember. De andre poster bygger på anslag for november og desember. Reviderte tall vil foreligge i slutten av februar 1976.
SU 2x UTENRIKSHANDELEN I NOVEMBER OG JANUAR-NOVEMBER 1975. FORELØPIGE TALL Statistisk Sentralbyrås foreløpige oppgaver over verdien av utenrikshandelen i november 1975 viser en innførsel uten skip på 3 990 mill.kr. og en utførsel uten skip på 3 239 mill.kr. Medregnet nye skip utgjorde utførselen 3 428 mill.kr. I oktober 1975 var innførselen uten skip 4 091 mill.kr. og utførselen uten skip 3 111 mill.kr. Medregnet nye skip var utførselen 3 306 mill.kr. I november 1974 viste oppgavene over verdien av utenrikshandelen en innførsel uten skip på 3 569 mill.kr. og en utførsel uten skip på 2 637 mill.kr. Medregnet nye skip 7ar utførselen 2 823 mill.kr. For januar-november viser de foreløpige oppgaver en innførselsverdi uten skip på 0 102 mill.kr. i 1975 mot 38 104 mill.kr. i 1974. Utførselsverdien uten skip var henholdsvis 29 343 mill.kr. i 1975 og 26 217 mill.kr. i 1974. Medregnet nye skip var utførselsverdien i samme tidsrom henholdsvis 31 316 mill.kr. og 28 105 mill.kr. Tabelloversikt Innførsels- Innførselsverdi uten Med nye (medregnet Utførselsverdi overskott Uten skip skip eksport av nye skip) November 1974 mill.kr.... 3 569 November 1975 " vt... 3 990 Endring i prosent...... +11,8 3 Oktober 1975 mill.kr. 111........ 4 091 3 306 785 Januar-november 1974 mill.kr. 38 104 Januar-november 1975 "?I SOO.* 40 102 Endring i prosent..... +5,2 2 637 2 823 746 3 239 3 428 562 +22,8 +21,4 26 217 28 105 9 999 29 343 21 316 8 786 +11,9 +11,4-12,1
Su 4.1 KONSUMPRISINDEKSEN PR. 15. NOVEMBER 1975 (1974 = 100) (Forrige månedsmelding ble nffentliggjort i SU nr. 46, 1975) Statistisk Sentralbyrås konsumprisindeks pr. 15. november 1975 steg 0,6 prosent fra måneden for. Indekstallene var 114,8 og 115,5. Fra november 1974 til november 1975 steg konsumprisindeksen med 11,8 prosent. Indeksen for konsumgruppen matvarer steg med 1,2 prosent fra oktober til november i gr, møbler og husholdningsartikler med 0,6 prosent og hver av de tre gruppene bolig, lys og brensel, reiser og transport og fi'itidssysler og utdanning med om lag 0,4 prosent. Hver av de to gruppene klær og skotøy og andre varer og tjenester steg med om lag 0,3 prosent. Varene og tjenestene i konsumprisindeksen er også gruppert etter leveringssektor. Fra oktober til november var det - foruten jordbruksvarer og norskproduserte konsumvarer påvirket av verdensmarkedets priser - importvarer uten norsk konkurranse som viste sterkest stigning. Indekstall 1974 = 100 Okt. Nov. Okt. Nov. 1974 1974 1975 1.75 Matvarer. OOOOO OOOOOO 103 103 120 122 Drikkevarer og tobakk OOOOO 0 101 103 117 117 Klær og skotøy OOOOO 11 OOOOOOOOO 0 103 104 110 110 Bolig, lys og brensel 06400 OOOOO 101 101 112 112 Møbler og husholdningsartikler 104 105 116 117 Helsepleie e ii, 0 OOOOOOOO 102 102 118 116 Reiser og transport.... 103 103 112 112 Fritidssysler og utdanning... OOOOO.... 103 103 111 111 Andre varer og tjenester... OOOOO 104 104 119 120 Total OOOOO OOOOOOOO. 102,6 103,3 114,8115,5
SO 4.2 Konsumprisindeks, 1974 100. Varer og tjenester etter leveringssektor. 1. Jordbruksvarer... 1.1 Mindre bearbeidde....... 1.2 Mer bearbeidde 2. Fiskevarer............ 3. Andre norskproduserte konsumvarer 3.1 Lite påvirket av verdensmarkedets priser 3.2 Påvirket av verdensmarkedet p.g.a. stort importinnhold eller råstoffpris bestemt på verdensmarkedet....... 3.3 Påvirket av verdensmarkedet p.g.a. konkurranse fra utlandet 4. Importerte konsumvarer.............. 4.1 Uten norsk konkurranse 4.2 Med norsk konkurranse 5. Husleie........ %........ 6. Andre tienester 6.1 Med arbeidslønn som dominerende prisfaktor 6.2 Også med andre viktige priskomponent.,r Vekt. Okt. Nov. Okt. Nov. 0/00 1914 1974 1975 1975 140,1 90,1 50,0 19,3 400,3 153,5 41,5 205,3 196,3 145,4 50,9 66,4 177,6 56,7 120,9 100,8 100,9 100,6 104,2 1 03,1 103,5 102,7 103,3 103,5 102,6 102,0 102,3 103,0 101,9 101,0 100,6 101,7 105,0 104,0 104,4 103,4 104,4 104,8 103,1 102,0 102,4 103,0 102,2 127,4 129,6 123,4 95,4 113,8 118,1 110,9 113,2 114,1 110,5 108,1 113,6 119,4 110,9 128,8 131,0 124,8 95,6 114,3 118,4 104,0 105,3 112,7 112,6 111,4 114,5 115,9 110,6 108,1 113,8 119,9 110,9 o a 1 000,0 102,6 103,3 114,8 115,5
e_ o Cr, ts. I i t 1_ J co o40 f.-1 r, r-i fr.' r...1,-i -4 1..-I r-i r.4 CO 0 I I I I I 1 1 1 1 I I 1 I S,O..., CN1 0 CO.0..., NI 0 CO VD 0 0 CD 0 Ch al al CS, 0, CO CO œ CO 2I.
SU 7x ENGROSPRISINDEKEN PR. 15. NOVEMBER 1975 (1961-7. i00) (Forrige Manedstelding ble ofentliggjort i SU nr. 47, 1975) Statistisk Sentralbyrås engrosprisindeks pr. 15. november 1975 var 197 mot 196 måneden for. Engrosprisindeks (prisindeks for forstegangsomsetningen innen landet). 1961 100 Okt. Nov. Okt. Nov. 1974 1974 1975 1975 Matwrer 194 198 214 215 Drikkevarer og tobakk 169 170 189 189 Ravarer............. 185 188 198 197 Fast brensel, brenselolle og elektrisk kraft 199 199 228 235 Animalske og vegetabilske oljer og fett...... 240 241 173 172 Kjemikalier.. 176 178 186 187 Barbeidde varer............ 187 187 188 188 Maskiner og transportmidler.......... 159 159 175 175 Forskjellige ferdigvarer 167 168 178 178 T o t a 1 183 185 196197 Konsumvarer......... 176 178 194 195 Ikke varige produksjonsmidler.......... 194 195 202 203 Av dette: Byggematerialer...... 193 192 196 196 Varige produksjonsmidler 151 153 170 170
su 13.1 SKIPSOPPLEGG PR. 30. NOVEMBER 1975 Statistisk Sentralbyrås statistikk over skipsopplegg i norske havner viser at 81 tankskip på til sammen 5 104 000 bruttotonn og 14 tørrlastskip på til sammen 861 000 bruttotonn la i opplag ved utgangen av november. Dette svarer til henholdsvis 37,3 prosent av den totale tanktonnasje og 7,4 prosent av tørrlasttonnasjen. Som tankskip regnes vanlige tankskip og gasstankskip. Kombinasjonsskip som malm/tankskip og bulk/tankskip regnes som tørrlastskip. Siden utgangen av oktober er 4 tankskip på til sammen 329 000 bruttotonn lagt opp. I november har 1 tankskip på 5 000 bruttotonn brutt opplaget, og er satt i fart igjen. I samme tidsrom har 3 tørrlastskip på i alt 175 000 bruttotonn brutt opplaget. Av disse er 2 skip på i alt 119 000 bruttotonn satt i fart igjen og I skip på 56 000 bruttotonn er solgt til utlandet. Statistikken omfatter norske handelsskip på 500 bruttotonn og over som ligger i opplag i norske havner, med eller uten mannskap ombord. Skip som reparerer eller venter pa plass ved verksted er ikke tatt med i statistikken. I tillegg til de skip som ligger i opplag i norske havner, ligger det ifølge opplagslisten i Norges Handels- og Sjøfartstidende 7 tankskip på til sammen 446 000 bruttotonn og 1 kombinasjonsskip på 83 000 bruttotonn i opplag i utlandet. Opplagslisten til Norges Handels- og Sjøfartstidende omfatter ikke skip som ligger og venter på last near oljeutskipningshavnene (f.eks. i den Persiske Gulf).
Su 16.2 Tabell 1. Norske handelsskip i opplag i norske havner ved utgangen av mården I alt Pst. av tonn- Skip Br.tonn. asje i alt Tanksktp_ Skip Br.tonn Pst. av tanktonnasje 2.444.4.+4.04.00. Pst. av tørr Skip Br.tonn last- tonn- 1 9 7 4 : Januar.... 3 6 951 0,0 3 6 951 0,1 Februar... 3 6 951 0,0 3 6 951 0,1 0,0 Mars.. 4.0410 *0009 2 1 501 0,0 April....... 2 7 986 0,0 Mai. 4,04,41.0011004 1 7 086 0,0 Juni...... 2 8 957 1 1 871 0,0 2 1 501 0,0 2 7 986 0,1 1 7 086 0,1 1 7 086 0,1 Juli... 0416.111.0* 3 13 153 0,1 1 1 871 0,0 2 11 282 0,1 August. 6100.0 4i. 4 54 266 0,2 2 42 984 0,3 2 11 282 0,1 September. WOO 6 73 495 0,3 2 54 043 0,4 4 19 452 0,2 Oktober....... 4 33 951 0,1 2 20 195 0,2 2 13 756 0,1 November... 5 84 976 0,4 2 69 720 0,6 3 15 256 0,1 Desember 7 287 016 1,2 5 278 430 2,1 2 8 586 0,1 1 9 7 5 : Januar... 14 Februar 00000400 32 Mars..... 0**** 51 April.. 66 Mai. 40 0 82 Juni... 94 Juli... 101 August. 04 000000 106 September 97 Oktober 000.4. 95 November. 000400 95 957 431 1 929 364 2 703 248 3 730 476 4 591 607 5 338 929 5 546 008 5 930 981 5 648 374 5 815 891 5 965 079 3,9 12 894 546 6,9 262 885 0,6 7,9 28 698 068 13,1 4 231 296 2,0 10,9 43 2 243 080 16,9 460 168 4,0 15,1 52 2 924 513 22,1 14 805 963 7,0 18,6 63 3 543 249 26,8 19 1 048 358 9,2 21,1 73 139 951 30,0 21 1 198 978 10,4 21,9 74 4 085 220 29,6 27 1 460 788 12,7 23,4 80 4 459 842 32,3 26 1 471 139 12,7 22,3 78 4 477 828 32,7 19 1 170 546 10,1 23,0 78 4 780 134 34,9 17 1 035 757 8,9 23,6 81 5 104 104 37,3 14 860 975 7,4
SU 16.3x Tabell 2. Skip i opplag i norske havner pr. 30. november 1975 etter byggeår og størrelse Størrelsesgruppe...41111PM111.1.1111 Byggeår alt For 1960 1960-1964 1965-1969 1970 og senere Ski e Br.tori; Ski e Br.tonn_211.2.212RILEsia_ja5.22Ekip Br.tonn Alle skip i opplag 500-2 499 br.t. 4 2 500-4 999 " 1 5 000-9 999 H2 10 000-19 999 H 12 20 000-49 999 " 21 50 000-99 999t 30 100 000 br.t og over 25 6 906 4 703 13 756 153 893 733 610 1 949 155 3 103 056 alt... 95 5 965 079 14 1 1 871 1 6 670 9 116 530 3 64 689 189 760 12 1 4 703 1 7 086 3 37 363 6 195 773 1 50 755 295 680-3 5 035 9 10 3 384 168 565 656 332 393 25 1 287 252 3 88 980 19 1 332 744 22 2 770 663 44 4 192 387 Tankskipl 500-2 499 br.t. 4 6 906 1 1 871 3 5 035 2 500-4 999 If 5 000-9 999 it 10 000-19 999 VI 12 153 893 9 116 530 3 37 363 20 000-49 999 71 20 691 100 3 64 689 6 195 773 8 341 658 3 88 980 11 50 000-99 999 22 1 401 098 1 50 755 9 503 327 12 847 016 100 000 br.t og over 23 2 851 107 3 332 393 20 2 518 714 alt... 81 5 104 104 13 183 090 10 283 891 23 1 182 413 35 3 454 710. 2) Tørrlastskip 500-2 499 br.t 11 2 500-4 999 1 4 703-1 4 703 lt 5 000-9 999 2 13 756 1 6 670 1 7 086 10 000-19 999 fr 1t 20 000-49 999 1 42 510 El 50 000-99 999 8 548 057 100 000 brt. og over 2 251 949 alt.... 14 860 975 1 6 670 2 11 789 1 _ 42 510 62 329 7 485 728-2 251 949 104 839 9 737 677 1) Av tankskipene var 3 gastankskip på til sammen 68 772 bruttotonn. 2) Av torrlastskipene var 9 kombinasjonsskip på til sammen 722 096 bruttotonn.
SU 23.1 KOMMUNESTYREVALGET OG FYLKESTINGSVALGET 1975. DELTAKINGEN VED VALGENE Statistisk Sentralbyrås statistikk over kommunestyrevalget og fylkestingsvalget 14. og 15. september 1975 viser at 71,5 prosent av de vel 2 723 000 personene med stemmerett stemte ved ett eller begge valg. For menn var prosenten 72,7 og for kvinner 70,3. Disse resultatene er basert på opptelling i det felles manntallet som ble nyttet ved de to valgene. Ved kommunestyrevalget ble det godkjent bortimot 1 92.9 000 stemmer sammenliknet med 1915 000 ved fylkestingsvalget. Tallene representerer en valgdeltaking i prosent, regnet pa godkjente stemmer, på henholdsvis 70,8 og 70,3. Vel 6 000 personer stemte bare ved kommunestyrevalget, mens 1 800 leverte stemme bare ved fylkestingsvalget. Ved de to valgene ble det forkastet henholdsvis 15 700 og 25 100 stemmer, flest ved fylkestingsvalget, mot knapt 7 000 ved kommunestyrevalget i 1971. Den betydelige økingen i tallet på forkastede stemmer ma sees på bakgrunn av at to valg ble holdt samtidig (tomme konvolutter som uttrykk for ønske om ikke A ville stemme ved det ene valget, særlig fylkestingsvalget, og forveksling av hvite og blå stemmesedler). Tall for valgdeltaking i prosent av de manntallsførte gir et umiddelbart inntrykk av at oppslutningen om årets kommunestyrevalg er den laveste siden 1945. Ved vurderingep av disse tallene ma en imidlertid ta i betraktning at aldersfordelingen for de manntalls - forte har endret seg en del i løpet av 304rsperioden, blant annet på grunn av at stemmerettsalderen ble senket fra 23 til 21 år i 1949 og videre ned til 20 år i 1967. Beregninger viser at under forutsetning av samme alderssammensetning for de stemmeberettigede ma oppslutningen om kommunestyrevalget i 1975 sies å ha vært bedre enn både i 1945, 1947 og 1955, men betydelig lavere enn i 1963 og 1967. I forhold til 1971-valget var frammøtet ved årets kommunevalg knapt 2 prosentpoeng lavere. Om lag 103 000 eller 5,3 prosent av de vel 1 946 000 personene som stemte ved ett eller begge valg, stemte på forhånd. Sett på fylkesbasis ble adgangen til å forhåndsstemme nyttet i størst utstrekning i Oslo (6,9 prosent av stemmene), Aust-Agder og Finnmark (begge 6,4 prosent). Forholdsvis færrest forhåndsstemmer ble avgitt i Østfold og de indre østlandsfylkene (vel 4 prosent).
zaj 23.2 Tabell I. Kommunestyrevalgene 1945-1975. Personer med stemmerett, stemmetall og valgdeltaking i prosent Ar Valgdeltaking Avzitte stemmeri Drosentl) Av dette Begge Menn Kvinter I alt forhånds- kjønn stemmer Personer med stemmerett rorkastede Stemmer 2) stemmer 1945..... 2 022 629 1 324 401 24 471 65,5 71,3 60,0 10 041 1 283 545 1947..... 2 087 109 1 477 491 31 755 71,6 75,5 67,8 11 521 1 440 987 1951..... 2 172 305 1 579 705 38 416 72,7 75,6 70,0 10 310 1 550 419 1955. 411,1*. 2 272 639 1 625 784 39 066 71,5 73,6 69,5 10 094 1 604 823 1959... el,.. 2 314 255 1 686 819 42 911 72,9 74,7 71,2 11 764 1 667 762 1963... *I*. 2 363 011 1 915 000 79 980 E11,0 82,1 80,1 9 818 1 901 114 1967.. 2 465 215 1 879 974 69 559 76,3 77,7 74,9 5 997 1 872 229 1971... 2 623 585 1975..... 2 723 328 1 914 378 1 944 473 88 399 103 055 3) 73,0 73,9 70,8 72,0 5) 72,1 69,6 5) 6 959 15 701 1 906 438 1 928 772 1) Avgitte stemmer i prosent av personer med stemmerett. 2) For 1975: Beregnet på grunnlag av listestemmene for de enkelte valglistene. For 1967 er stemmer i kommuner med flertallsvalg ikke tatt med. 1975: Godkjente stemmer. 3) Felles tall for kommunestyrevalg og fylkestingsvalg. 4) Regnet på godkjente stemmer. Valgdeltaking regnet på avgitte stemmer er 71,4 prosent. 5) Beregnet tall med utgangspunkt i godkjente stemmer og forskjellen mellom menn og kvinner i deltaking i prosent ved ett eller begge valg, se tabell 2.
SU 23.3x Tabell 2. Kommunestyrevalget og fylkestingsvalget 1975. Personer med stemmerett, avgitte og forkastede stemmer og valgdeltaking i prosent. Fylker Fylke Hele landet Østfold Akershus Oslo, Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal SOr-Trondelag Nord-TrOndelag Nordland Troms Finnmark Personer med stemmerett Avgitte stemmer I alt 2 723 156 230 349 128 123 145 124 110 57 85 183 255 69 152 163 81 161 93 49 328 400 704 856 711 738 303 250 456 765 112 787 925 119 952 667 097 543 375 568 1 331 Kommune- Fylkes- Menn Kvinner styre- tingsvalg valg 76 114 156 64 61 71 60 54 28 41 90 124 35 76 80 40 81 47 26 876 411 329 456 601 721 601 338 405 275 708 152 033 223 239 099 826 735 639 085 Forkastede stemmer 1 391 79 116 193 64 62 73 63 56 29 43 93 131 33 76 83 40 79 45 23 452 989 375 400 110 017 702 912 051 490 404 635 892 896 713 568 271 808 736 483 1 944 118 173 265 97 91 107 91 77 40 59 128 175 49 103 110 55 104 60 33 Valgdeltaking i prosent Tallet på stemmesteder Kommunestyrevalg Fylkestingsvalg Kommunestyrevalg Fylkestingsvalg 473 889 348 452 205 342 683 335 093 618 387 535 451 352 824 700 808 692 620 139 1 940 118 173 265 97 91 107 91 76 40 59 128 174 49 103 110 55 104 60 33 277 1) 772 3072) 452 207 234 466 199 941 549 249 144 083 212 263 623 714 247 530 085 Personer som stemte (kryss i manntallet) Prosent som I alt stemte på forhånd 1 946 118 173 265 97 91 107 91 77 40 59 128 175 49 103 110 55 104 60 33 Deltaking i prosent ved ett eller begge valg B egge kjonn Menn 310 5,3 963 4,1 538 4,8 452 6,9 304 4,0 434 4,1 732 4,1 434 5,5 146 4,3 759 6,4 446 5,6 719 4,6 549 6,0 460 5,7 926 5,7 771 5,4 910 4,6 821 6,0 761 5,2 185 6,4 Kvinner Hele landet 15 701 25 104 1) 70,8 70,3 1) 71,5 72,7 70,3 5 037 Østfold 1 081 1 877 75,3 74,7 76,1 76,8 75,3 155 Akershus 1 462 2 272 2 Oslo 443 443 ) 74, 5 74 1 75,2 76,5 74,0 183 ' 2) 75,7 75,7 75,9 76,3 75,6 84 Hedmark 808 1 318 74,9 74,5 75,6 77,5 73,7 274 Oppland, 686 1 186 73,3 72,8 73,9 75,5 72,3 263 Buskerud 1 301 1 654 73,2 72,8 74,1 75,4 72,9 190 Vestfold 830 1 602 72,8 72,1 73,6 73,6 73,6 104 Telemark 927 1 502 69,0 68,3 69,8 71,1 68,6 239 Aust-Agder 395 645 69,6 69,1 70,6 71,2 69,9 193 Vest-Agder 484 805 69,2 68,7 69,8 71,1 68,6 233 Rogaland 1 090 1 957 69,3 68,7 70,0 70,6 69,5 304 Hordaland 1 350 1 506 68,0 67,4 68,6 69,9 67,4 491 Sogn og Fjordane 516 674 70,7 70,2 71,6 74,1 68,9 359 Møre og Romsdal 743 1 758 67,4 66,4 67,9 69,3 66,6 403 SOr-TrOndelag 1 090 1 774 67,0 66,5 67,7 69,8 65,7 309 Nord-TrOndelag 355 571 68,4 68,0 68,9 71,8 66,0 223 Nordland 957 2 165 64,2 63,2 64,9 67,3 62,5 548 Troms 814 851 64,0 63,9 65,1 67,0 63,0 339 Finnmark 369 544 66,1 65,6 66,9 68,0 65,7 143 I) Omfatter Oslo der tall for kommunestyrevalget er nyttet. 2) Gjelder kommunestyrevalget.
SU 14.1 FYLKESTINGSVALGET 1975. HVER FJERDE REPRESENTANT EN KVINNE Statistisk Sentralbyrås statistikk over fylkestingsvalget 14. og 15. september 1975 viser at 274, eller 25 prosent av de i alt 1 099 valgte representanter, er kvinner. Representantene i Oslo bystyre er regnet med i disse tallene. Kvinnerepresentasj6nen i fylkestingene blir dermed relativt betydelig høyrrc enn i kommunestyrene som trer i virksomhet fra kommendo årsskifte (drøyt 15 prosent kvinner). For de fire største partiene varierer den kvinnelige representasjonen i fylkestingene fra 20 prosent til vel 25 prosent. Sosialistisk Venstreparti vil få den storste kvinneandel med vel 40 prosent. Av de valgte fylkestingsrepresentantene i alm fikk Arbeiderpartiet 425, Høyre 233, Kristelig Folkeparti 143, Senterpartiet 134, Sosialistisk Venstreparti 62, Venstre 45, Det Nye Folkepartiet 31 og Anders Langes Parti 13. Den yrkesfordeling en kan sette opp på grunnlag av opplysningene på valglistene, viser at 186 av de i alt 1 099 fylkestingsreprescntantene er ansatte i administrativt arbeid, og 137 er i pedagogisk og religiøst arbeid. Tilsammen utgjør disse gruppene vel 29 prosent av representantene i alt. Av de i alt 274 kvinner som ble valgt, er 120 oppgitt a være husmødre, dvs. uten yrke utenfor hjemmet.
SU 14.2 Tabell 1. Fylkestingsvalget 1975. Godkjente stemmer etter parti/valgliste. Fylker Fylke HELE LANDET Prosent God- Det Ikke- Det Kriste- Sosiakjente Anders norske sosialig Senter- listisk Andre stemmer I alt Langes Arbei- Nye Høyre Venstre listiske Folke- Folke- partiet Venstre- lister i alt Parti der- fellesparti partiet parti parti lister Medregnet Oslo 1 915 173 100,0 1,4 38,1 2,9 22,6 12,3 11,2 5,7 3,8 0,2 1,7 Ikke medregnet Oslo 1 650 164 100,0 1,7 38,2 3,2 19,9 13,0 12,7 5,6 4,1 0,1 1,5 FYLKER Østfold 116 895 100,0 1,2 46,9 1,7 19,6 13,6 9,6 4,9 2,4 0,2 Akershus 171 035 100,0 2,5 35,9 2,7 32,3 7,1 9,0 5,9 3,8 0,8 Oslo 265 009 100,0 37,7 1,2 39,5 7,3 1,6 6,3 2,1 1,2 3,1 Hedmark 95 889 100,0 55,8 1,2 10,3 5,4 16,6 8,4 1,3 0,6 0,4 Oppland 90 048 100,0 1,0 52,4 1,0 9,3 8,4 20,0 5,0 2,6 0,3 Buskerud 105 812 100,0 1,2 46,3 1,2 22,7 8,4 11,5 6,0 2,5 0,3 Vestfold 89 597 100,0 2,7 36,3 2,4 31,2 10,5 9,0 4,0 3,7 0,2 Telemark 75 439 100,0 1,4 43,7 3,5 13,5 15,6 9,1 7,9 5,3 Aust-Agder. 39 904 100,0 5,0 32,6 5,4 18,8 20,0 11,3 2,8 3,9 0,2 Vest-Agder. 58 444 100,0 3,0 23,8 7,1 22,2 23,8 9,2 3,3 5,6 2,0 Rogaland 126 187 100,0 3,7 28,9 5,9 20,8 21,7 11,8 3,5 3,0 0,7 Hordaland.. 172 577 100,0 1,8 30,8 6,2 25,2 17,2 9,4 4,9 3,6 0,9 Sogn og Fjordane. 48 538 100,0 22,7 4,7 15,4 14,3 17,5 5,5 6,3 0,8 12,9 MOre og Romsdal 101 505 100,0 0,8 25,9 2,9 13,2 20,6 18,0 3,4 9,1 6,1 Sør-Trøndelag 108 849 100,0 0,9 38,5 2,3 19,1 10,8 15,5 7,0 4,2 1,6 Nord-Trøndelag 55 143 100,0 0,7 39,3 3,5 8,1 8,4 25,1 5,6 7,9 1,4 Nordland 102 082 100,0 1,7 41,5 1,4 16,4 11,2 14,1 7,1 5,3 1,3 Troms 59 679 100,0 1,0 39,6 2,2 19,4 12,1 13,1 6,8 4,6 1,2 Finnmark 32 541 100,0 0,7 49,6 1,0 15,1 8,4 6,8 11,9 3,2 3,2 1) Prosentene er ikke avstemt til 100,0. Tabell 2. Fylkestingsvalget 1975. Representanter etter parti/valgliste. Fylker Fylke HELE LANDET Medregnet Oslo 1 Ikke medregnet Oslo 1 FYLKER I alt 099 014 13 13 425 391 31 30 233 198 143 137 Det Det Kriste- Anders norske Nye Langes Arbei_ Høyre li g Folke- Folke- Parti derpartiet Parti parti Ikke- Sosia- sosia- Senter- listisk Andre Venstre listiske partiet Venstre- lister fellesparti lister 134 133 62 57 45 1 44 Østfold 53-25 1 11 7 5 3 1 Akershus 85 2 31 2 28 6 8 5 3 Oslo 85 34 1 35 6 1 5 1 1 Hedmark 55 31-6 3 9 5 1 Oppland 55-30 - 5 5 11 3 1 Buskerud 55-26 - 13 5 7 3 1 Vestfold 45 1 16 1 14 5 4 2 2 Telemark Aust-Agder Vest-Agder 55 35 45 1 2 1 24 11 11 2 2 3 Rogaland 71 3 21 4 15 15 8 3 2 Hordaland 85 2 26 5 22 15 8 4 3 Sogn og Fjordane 37 8 2 6 5 7 2 2 5 More og Romsdal 71-19 2 9 15 13 2 7 4 Sør-Trøndelag 71-28 2 14 8 11 5 3 Nord-Trøndelag 45-18 2 4 4 11 2 4 Nordland 71 1 30 1 12 8 10 5 4 Troms 45-18 1 9 6 6 3 2 Finnmark 35-18 - 6 3 2 4 1 1 7 7 10 9 7 11 5 4 4 4 1 1 3 1 3 12 11
SU 14.3x Tabell 3. Fylkestingsrepresentanter l) fra de ulike partier/valglister, etter kjonn og etter alder Parti/valgliste I alt Av dette kvinner Prosent kvinner 20-29 år 30-39 år Alder 40-49 år 50-59 år 60 år og over Gjennomsnittsalder Begge Menn Kvinner kjønn Alle partier 1 099 274 24,9 58 177 359 383 122 48 48 45 Anders Langes Parti 13 -.. 4 4 3 2 47 47'. Det norske Arbeiderparti 425 102 24,0 35 68 135 137 50 47 48 45 Det Nye Folkepartiet 31 8 25,8 1 2 11 14 3 49 50 47 HOyre 233 59 25,3 9 41 71 85 27 48 48 47 Kristelig Folkeparti... 143 29 20,3 2 26 44 57 14 48 48 48 Senterpartiet 134 32 23,9 6 13 53 46 16 48 49 46 Sosialistisk Venstreparti 62 25 40,3 4 16 18 23 1 45 49 39 Venstre 45 15 33,3-5 20 13 7 49 49 50 Rod Valgallianse 1 1 100,0 1 - - - - 27 27 Ikke-sosialistiske felleslister 1 - - - - 1-57 57 Upolitiske og andre lister 11 3 27,3-2 3 4 2 51 53 45 1) Medregnet bystyrerepresentantene i Oslo. Tabell 4. Fylkestingsrepresentanter 1) etter yrke og parti/valgliste Parti/valgliste I alt Selvstendige., An d i jordselvbruk, stendige skogbruk, fiske i peda-. gogisk og religiost arbeid i administrativt arbeid Ansatte i kontor- og handelsarbeid i industri, bygg, anlegg og gruvedrift Andre ansatte Alle partier 1 099 121 74 137 186 93 105 246 Skoleelever, studenter Husmødre 2) 17 120 Anders Langes Parti 13 1 3-4 1 1 3 Det norske Arbeiderparti 425 26 11 40 64 57 82 104 5 2) 36 Det Nye Folkepartiet 31 1 6 1 12 1 2 5-3 HOyre 233 13 38 27 51 17 1 52 7 27 Kristelig Folkeparti 143 20 10 38 23 5 4 25 2 16 Senterpartiet 134 50 3 10 16 4 2 28 2 19 Sosialistisk Venstreparti.. 62 3 1 12 6 4 11 14 1 10 Venstre 45 6 1 9 9 2 1 10-7 ROd Valgallianse 1 - - - - - 1 - _ - Ikke-sosialistiske felleslister 1 - - _ - - - 1 _ - Upolitiske og andre lister 11 1 1 _ 1 2-4 - 2 1) Medregnet bystyrerepresentantene i Oslo. 2) Medregnet 1 pensjonist.
REGIONAL SYSSELSETTINGSSTATISTIKK FOR BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI OG BYGGE- OG ANLEGGS- VIRKSOMHET. 3. KVARTAL 1975 Statistisk Sentralbyrå utfører i samarbeid med Arbeidsdirektoratet kvartalsvise undersøkelser av sysselsettingen i nearingene bergverksdrift, industri og byge og anleggsvirksomhet. Resultatene ble forste gang offentliggjort for 1. kvartal 1975. Oppgavene for 3. kvartal 1975 gjelder uken 18.-24. august, og viser at tallet på Sysselsatte i alt i bergverksdrift da var 10 600 (av dette 1 100 kvinner), i industri 376 700 (76 100 kvinner) og i bygge- og anleggsvirksomhet 121 700 (6 100 kvinner). Sammenliknet med tallene for 2. kvartal er dette en nedgang på 400 i bergverksdrift, en oppgang på 500 i industri og en nedgang på 900 i bygge- og anleggsvirksomhet. Av de sysselsatte i de tre næringene hadde henholdsvis 580 (310 kvinner), 28 600 (17 900 kvinner) og 4 300 (2 100 kvinner) en arbeidstid på mindre enn 30 timer i uken i 3. kvartal. Tallene omfatter alle sysselsatte i disse næringene i Norge, på kontinentalsokkelen (medregnet nordmenn i norske bedrifter utenfor den norske sektor) og i norske bedrifter på Svalbard. Oppgavene er samlet inn fra alle bedrifter som i 1974 var registrert med gjennomsnittlig 20 eller flere sysselsatte, og fra et utvalg av bedrifter med mindre enn 20 sysselsatte. Sysselsettingen i de mindre bed:after blir imidlertid 'blåst opp" til å gjelde for også de bedriftene som ikke er undersøkt. Dette innebærer at resultatene blir noe usik -ne. Spesielt stor usikkerhet er markert ved at tallet er satt i parentes, ( ). Hakeparentes, 1:], er brukt for å markere at tallet har stor usikkerhet samtidig som det er grunn til A tro at det er for lavt. tabellene er tallene ikke avrundet. Imidlertid bør en på grunn av usikkerheten ikke ha for stor tillit til de to siste sifrene i tallene. Den absolutte usikkerheten er vanligvis størst for de største tallene. Sammenlikninger med de foregående kvartaler bør gjøres med stor varsomhet. Undersøkelsen er i innkjøringsperioden underlagt visse forbedringer som gjør at tallmessige forskjeller mellom kvartalene ikke alltid uttrykker virkelige endringer i sysselsettingen. Undersøkelsen er lagt opp slik at tallene som gjelder for hele landet, skal være sammenliknbare med tilsvarende tall i Arbeidskraftundersøkelsen som Byrået utfører hvert kvartal ved a intervjue et utvalg på om lag 10 000 personer. Det viser seg imidlertid at Arbeidskraftundersøkelsens tall for sysselsatte i de tre næringene gjennomgående er større enn de tilsvarende tall i den regionale sysselsettingsstatistikken. Resultatene hittil tyder på at den viktigste årsaken til denne skilnaden, er at Arbeidskraftundersøkelsen oppfanger forhäldsvis flere deltidssysselsatte (under 30 timer i uken) enn den regionale sysselsettingsstatistikken. For bygge- og anleggsvirksomhet gjelder dessuten at slik virksomhet innen enkelte offentlige etater (bl.a. Statens Vegvesen, Norges Statsbaner og Televerket) ikke kommer med i den regionale Sysselsettingsstatistikken.
SU 1.2 Ta 11 1. Sysselsatte i kvartal 1975. Næringsgruppe ulike næringsgrupper etter kjønn og arbeidstid. 2. og 3. Hele andet 2. kvartal 1975 3. kvartal 1975 26/5-1/6 18/8-24/8 Av dette med --"Ta7"-- Avc tert rie - Sysselsatte arb.tid under S3isselsatte arb.tid under 30 timer 30 timer Av Av Av Av I alt dette I alt dette I alt dette I alt dette kvinner kvinner kvinner kvinner 11 2 BERGVERKSDRIFT 005 1 082 434 325 10 575 1 065 576 309 21 Bryting av kull. 22 Utvinning av råolje og naturgass 23 Bryting og utvinning av malm... 29 Bergverksdrift ellers... 26 025 16 292 2 807 2 561 35 790 3 339 1 982 1 100 45 958 10 497 5 701 2 868 35 Produksjon av kjemiske produkter, mineralolje-,kullgummi- og plastprodukter 201... 6 259 1 729 1 30 277 773 134 20 19 603 110 15 14 1 192 197 10 10 1 300 232 22 17 4 883 431 144 116 4 822 430 257 135 4 157 320 310 180 3 850 293 282 143 3 INDUSTRI.... 376 186 76 326 25 897 18 035 376 669 76 087 28 571 17 920 31 Produksjon av næringsmidler, drikkevarer og tobakksvarer...... 55 519 19 463 6 771 4 945 57 518 19 515 6 935 4 787 32 Produksjon av tekstilvarer, bekledningsvarer, lær og lærvarer... 33 Produksjon av trevarer e... 34 Treforedling, grafisk produksjon og forlagsvirksomhet. 36 Produksjon av mineralske produkter. 37 Produksjon av metaller... 38 Produksjon av verkstedprodukter. 39 Industriproduksjon ellers... 12 228 1 639 715 459 28 136 2 085 528 417 133 381 15 569 5 338 4 136 137 967 15 230 3 948 1 183 326 272 25 723 15 965 2 799 2 504 33 589 3 139 1 658 1 027 46 527 10 682 5 977 3 015 29 837 6 102 1 590 1 179 12 921 1 749 852 571 28 184 2 075 543 441 77g0 4 070 4 403 1 630 427 326 5 BYGGE- OG ANLEGGS- VIRKSOMHET... 122 590 6 372 4 308 2 062 121 680 6 060 4 336 2 095 501 Byggevirksomhet 91 249 5 178 3 593 1 749 88 782 4 474 3 219 1 677 502 Anleggsvirksomhet. 31 341 1 194 715 313 32 898 1 586 1 1171418
su 1.3 Tabell 2. Sysselsettingen i de enkelte fylker etter kjønn og næringsgruppe. 2. og 3. kvartal 1975 01-0-7 tford 1-1 3. 2. kvartal kvartal 2. kvartal 3. kvartal 18/8 Næringsgruppe - 26/524/8-1/6 Av 26/5-1/6 18/8-24/8 Av Av Av I alt dette I alt dette I alt dette I alt dette kvinner kvinner kvinner kvinner 2 BERGVERKSDRIFT 21 Bryting av kull 22 Utvinning av råolje og naturgass 23 Bryting og utvinning av malm 0.0441..041.00ess 315 (44) (133) (17) bie 281 (19) (325) (17) 29 Bergverksdrift ellers. 315 (44) (133) (17) 281 (19) (325) (17) 3 INDUSTRI....... 30 763 6 261 31 245 6 542 20 343 4 707 19 923 4 555 31 Produksjon av riæringsmidler, drikkevarer og tobakksvarer... 3 378 1 216 3 973 1 326 (1 953) 750 (1 668) 653 32 Produksjon av tekstilvarer, bekledningsvarer, lær og lærvarer. 2 293 1 379 2 484 1 532 989 715 898 678 33 Produksjon av trevarer. 1 717 123 1 545 159 (2 575) (199) 2 473 186 34 Treforedling, grafisk produksjon og forlagsvirksomhet... 5 725 1 035 5 909 1 094 1 683 416 1 606 444 35 Produksjon av kjemiske produkter, mineralolje-, kull-, gummi- og plastprodukter....... 4 132 (931) 4 113 (929) 2 717 635 2 676 670 36 Produksjon av mineralske produkter... 1 859 265 1 869 285 726 61 670 60 37 Produksjon av metaller. 563 37 544 32 1-.. 9 5] Di] F90 2-1. [3.] 38 Produksjon av verkstedprodukter... 10 943 1 233 10 657 1 145 8 567 1 861 8 861 1 780 39 Industriproduksjon ellers... 1).5j] &fl! 1715i] &61 (181) (38) (169) (45) 5 BYGGE- OG ANLEGGSVIRK- SOMHET............ 5 967 (389) 5 840 327 6 360 400 7 003 385 501 Byggevirksomhet... 5 156 (370) 4 395 (206) 5 308 353 5 756 345 502 Anleggsvirksomhet..... 811 (19) (1 445) (121) 1 052 47 1 247 40 1) Ekskl. Rømskog. 2) Inkl. Rømskog, ekskl. Nesodden. 011.
su 1,4 Tabell 2 (forts.). Sysselsettingen i de enkelte fylker etter kjønn og næringsgruppe. 2. og 3. kvartal 1975 03 OSlo 04 HedMark ---172.717åTtal 3. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 26/5-1/6 18/8-24/8 26/5-1/6 18/8-24/8 Næringsgruppe Av Av Av Av I alt dette I alt dette I alt dette I alt dette kvinner kvinner kvinner kvinner 2 BERGVERKSDRIFT 21 Bryting av kull 156 42 (274) (68) 120 (10) (197) (29) 22 Utvinning av råolje og naturgass... 40 19 (132) 34 _... 23 Bryting og utvinning av malm... 51 15 67 22 - - 29 Bergverksdrift ellers. 65 8 75 (12) 120 (10) 197 (29) 3 INDUSTRI 53 688 12 763 53 829 12 708 14 525 2 842 14 001 2 647 31 Produksjon av næringsmidler, drikkevarer og tobakksvarer... 7 766 2 754 8 499 2 737 2 129 722 2 066 613 32 Produksjon av tekstilvarer, bekledningsvarer, lær og lærvarer 2 286 (1 327) 2 016 (1 164) (1 197) (798) 1 127 742 33 Produksjon av trevarer 1 587 34 Treforedling, grafisk produksjon og forlagsvirksomhet.. 874..... 12 3 173 3343 367 (111 245) 275 (1 375) (297) 35 Produksjon av kjemiske produkter, mineralolje-, kull-, gummiog plastprodukter... 4 634 1 503 4 261 1 411 575 (164) 580 (185) 36 Produksjon av mineralske produkter... (799) 37 Produksjon av metaller (1 642) (193) 1 349 (200) 5 894 448 5 157 371 (145) (746) (134) [166.] [22] 328 (24) (183) (1 843) (226) (439) (52) (441) (51) 38 Produksjon av verkstedprodukter... 21 271 2 646 21 782 2 901 2 625 329 2 626 325 39 Industriproduksjon ellers 011oW OOOOO OW (1 530) (645) 1 459 601 1255] D2] 301 39 5 BYGGE- OG ANLEGGSVIRK- SOMHET 17 472 1 458 17 333 1 113 (4 750) (290) (5 946) (177) 501 Byggevirksomhet... 15 455 1 317 15 403 981 (2 811) (218) (3 466) (140) 502 Anleggsvirksomhet (2 017) (141) (1 930) (132) (1 939) (72) (2 480) (37) 1) Inkl. Nesodden.
SU 1.5 Tabell 2 (forts.). Sysselsettingen i de enkelte fylker etter kjønn og næringsgruppe. 2. og 3. kvartal 1975 Næringsgruppe 2 BERGVERKSDRIFT... 21 Bryting av kull... 22 Utvinning av råolje og naturgass... 23 Bryting og utvinning av malm...... 29 Bergverksdrift ellers...._252221and 2. kvartal 3. kvartal 26/5-1/6 18/8-24/8 Av Av I alt dette I alt dette kvinner kvinner 2. kvartal 26/5-1/6 Av alt dette kvinner 06 Buskeru-d2 ) 3. kvartal 18/8-24/8 I alt dette kvinner 505 18 510 19 324 (20) (329) (22) 313 12 309 12 (192) (6) 201 (7) 324 (20) (329) (22) 3 INDUSTRI.... 11 871 2 816 12 353 3 033 29 024 6 173 28 618 5 739 31 Produksjon av næringsmidler, drikkevarer og tobakksvarer... 1 418 (466) (I 663) (575) (1 756) (872) (1 918) (739) 32 Produksjon av tekstilvarer, bekledningsvarer, lær og lærvarer. 33 Produksjon av trevarer. 1 756 1 213 2 548 106 1 779 1 237 (I 652)(1 003) (1 642)(1 055) 2 376 109 2 674 427 2 595 353 34 Treforedling, grafisk produksjon og forlagsvirksomhet... (1 461) (237) (1 442) (207) 6 614 I 348 6 607 1 360 35 Produksjon av kjemisk e produkter, mineralolje-, kull-, gummi- og plastprodukter... 1-956.] oldi 1-216-1 1 964 (475) 2 082 36 Produksjon av mineralske produkter (230) (21) (360) (17) (2 445) (319) 2 432 37 Produksjon av metaller 834 55 837 52 (251) (18) (258) 38 Produksjon av verkstedprodukter.. 2 400 (482) 2 501 (518) 11 465 1 680 10 879 1 349 39 Industriproduksjon ellers F-2741 F3d] (385) 102 203 31 205 35 505 325 (18) 5 BYGGE- OG ANLEGGSVIRK- 4 SO HET 704 M... (140) 4 190 (118)(12 448) (632)(10. 168) (514) 501 Byggevirksomhet 502 Anleggsvirksomhet... I) Ekskl. Jevnaker. 2) Inkl. Svelvik og Jevnaker. 3 707 (131) 3 456 (82) 6 555 385 5 611 (298) 997 (9) 734 (36) (5 893) (247) (4 557) (216)
Su 1.6 Tabell 2 (forts.). Sysselsettingen i de enkelte fylker etter kjønn og næringsgruppe. 2. og 3. kvartal 1975 07 Vestfold 08 Telemark. vartai 2. kvartal. a 26/5-1/6 Næringsgruppe 18/8-24/826/5-1/6 18/8-24/8 Av Av Av Av I alt dette I alt dette I alt dette I alt dette kvinner kvinner kvinner kvinner 2 BEROVERKSDRIFT 21 Bryting av kull... 22 Utvinning av råolje og naturgass 00.00 0. 23 Bryting og utvinning av malm 29 Bergverksdrift ellers. (370) (22) (3 149) (27) 314 (17) 281 (9) (370) (22) (349) -(27) 314 (17) 281 (9) 3 INDUSTRI 21 573 3 658 21 458 3 419 20 617 2 692 20 036 2 705 31 Produksjon av naringsmidler, drikkevarer og tobakksvarer... 2 211 873 2 144 749 1 391 533 1 332 533 32 Produksjon av tekstilvarer, bekledningsvarer, lær og lærvarer F-686-1 [3851 1-674-1 1-3661 1-290 I-2321 497 395 33 Produksjon av trevarer 1 380 34 Treforedling, grafisk produksjon og forlagsvirksomhet 35 Produksjon av kjemiske produkter, mineralolje-, kull-, gummiog plastprodukter 36 Produksjon av mineralske produkter 37 Produksjon av metaller. 38 Produksjon av verkstedprodukter O0.0 04 39 Industriproduksjon ellers. I o 2 503 96 1 415 107 1 105 (74) 1 001 (4-6) 692 2 525 676 3 120 431 2 381 334 1 984 474 1 985 470 (5 592) 490 (5 833) 500 296 15 292 16 1 382 197 (1 376) (174) 1 112 97 1 192 90 2 381 75 (2 383) (76) 11 141 951 10 971 873 5 298 655 5 163 626 [75] :2 660-j [78 1-53-1 I:5: 1 70 21 5 BYGGE-OG ANLEGGSVIRK- SOMHET... 3 679 70 3 912 (216) 4 577 (314) 4 948 (253) 501 Byggevirksomhet... 3 284 63 3 523 (209) 3 208 (250) 3705 (174) 502 Anleggsvirksomhet 395 (7) (389) (7) (1 369) (64) 1 243 (79) 1) Ekskl. Svelvik.
SU 1.7 Tabell 2 (forts.) Sysselsettingen i de enkelte fylker etter kjønn og næringsgruppe. 2. og 3. kvartal 1975 Naringsgruppe 2 BERGVERKSDRIFT... 21 Bryting av kull... 22 Utvinning av 'råolje og naturgass... 23 Bryting og utvinning av malm... 2. kvartal 26/5-1/6 Av alt dette kvinner ( 151 ) (e) 151 3. kvartal 18/8-24/8 Av I alt dotte kvinner 29 Bergverksdrift ellers. (151) (6) 151 (8) 18 3 INDUSTRI... 7 062 1 442 31 Produksjon av næringsmidler, drikkevarer og tobakksvarer..... 32 Produksjon av tekstilvarer, lær og varer, bekledningslærvarer. 1-1041 33 Produksjon av trevarer. 735 73 34 Treforedling, grafisk produksjon ogforlagsvirksomhet W.0.4 35 Produksjon av kjemiske produkter, mineralolje-, kull-, gummiog plastprodukter... 764 57 (80) I -9481 741 F-392] 36 Produksjon av mineralske produkter....0. 37 Produksjon av metaller. 38 Produksjon av verkstedprodukter... 4 114 939 39 Industriproduksjon ellers 183 74 *10 1:113-1 [27:1 1-2-71 2. kvartal 26/5-1/6 Av alt dette kvinner [2 :.1 99c11 196.3 3 927 879 5 209 (304) 163 67 19 0 S A. der 3. kvartal 18/8-24/8 Av alt dette kvinner ( 8 ) 18 0 (41) (3) 6 688 1 394 14 795 2 691 14 377 2 371 (491) (123) (512) (135) 1 593 1-105-1 1-237 117 1 931 1 473 678 1-95-1 1-79] ( 881 ) 492 882 (510) 706 (63) 1 712 182 1 724 160 (449) (69) (411) (64) 1 414 193 1 445 (237) OPI (677) (291) 131 39 1-2 7143 [174-1 5 315 (282) 16 0 5 BYGGE- OG ANLEGGSVIRK- SOMHET... 2 475 (103) (3 277) (156) (5 576) (129) (6 013) (183) 501 Byggevirksomhet 1 810 (81) 1 885 (98) (4 574) (98) (4 247) (109) 502 Anleggsvirksomhet 665 22 (1 392) (53) (1 002) 31 (1 766) 74
Tabell 2 (forts.). Sy8sçlsettingen i de enkelte fylker etter kjønn og næringsgruppe. 2. og 3. kvartal 1975 Ii J 2. kvartal 3. kvartal 26/5-1/6 18/8-24/8 Næringsgruppe Av Av 23 Bryting og utvinning av malm.. 29 Bergverksdrift ellers. 356 8 351 26 2. kvartal 26/5-1/6 I alt dette I alt dette I alt dette kvinner kvinner kvinner 2 BERGVERKSDRIFT 1 363 191 1 344 216 (438) (65) 21 Bryting av kull _ - 23 11 22 Utvinning av råolje og naturgass 736 164 742 175 38 11 3. kvartal 18/8-24/8 Av I alt dette kvinner (389) 58 23 11 68 17 271 19 251 (15) (377) (43) (298) (30) 3 INDUSTRI... 33 425 6 639 32 328 6 352 35 957 7 196 37 769 7 835 31 Produksjon av næringsmidler, drikkevarer og tobakksvarer... 5 245 1 558 5. 127 1 539 4 965 1 286 5 743 1 739 32 Produksjon av tekstilvarer, bekledningsvarer, lær og lærvarer. 2 858 1 979 (2 357)(1 536) 5 472 3 149 5 314 2 965 33 Produksjon av trevarer. (2 032) (230) 1 314 (211) 2 210 263 2 382 244 34 Treforedling, grafisk produksjon og forlagsvirksomhet OS.O*4 we* (1 728) 518 1 716 511 2 635 (688) 3 120 783 35 Produksjon av kjemiske produkter, mineralolje-, kull-, gummiog plastprodukter... (54) (466) (60) ri 696]L23 (1 724) (451) (223) 36 Produksjon av mineralske produkter 266) 371 (1 627) (432) (632) (34) (614) (1 (35) 37 Produksjon av metaller. (4 496) (430) (4 444) (428) 2 911 194 2 858 161 38 Produksjon av verkstedprodukter 15 226 1 454 14 663 1 587 15 084 1 284 15 220 1 227 39 Industriproduksjon ellers I:12311 [45:1 1:114] Lj1:358] 763-1 794 458 4 10 5 BYGGE- OG ANLEGGSVIRK- SOMHET (10 458) (345) 8 230 (362) 11 911 501 Byggevirksomhet... 6 012 (239) 5 188 (277) 9 765 502 Anleggsvirksomhet.. (4 446) (106) (3 042) (85) 2 146 614 10 864 560 520 8 789 440 (94) 2 075 (120) 1) Inkl. Sveio. 2) Ekskl. Sveio.
Tabell 2 (forts.). Sysselsettingen i de enkelte ylker etter kjønn og næringsgruppe. 2. og 3. kvartal 1975 14 So n o 1."ordane 15 L!ol, f1 og Roms Al 2. kvartal 3. kvartt 2. kvartal 3. kvartal 26/5 - Næringsgruppe 1/6...--...-- 18/9-24/8 --...,..,-- 26/5-1/6 18/8-24/8 Av Av 0 -- Av 1 alt dette 1 alt dette 1 alt dette 1 a1t dette kvinner kvinner Xvinner kvinner 2 BERGVERKSDRIFT 34 (2 ) 37 2) 336 9 364 11 21 Bryting av kull MOI 22 Utvinning av råolje og naturgass -... 23 Bryting og utvinning av malm... 158 3 175 4 29 Bergverksdrift ellers. 34 (2) 37 (2) 178 6 189 7 ( 3 INDUSTRI... 8 031 1 609 8 354 1 635 24 907 5 291 24 977 5 385 31 Produksjon av næringsmidler, drikkevarer og tobakksvarer... 1 503 518 1 759 556 3 681 1 23.4 4 225 (1 495) 32 Produksjon av tekstilvarer, bekledningsvarer, lær og lærvarer. end] F.523, (943) (594) 3 563 2 365 3 248 2 161 33 Produksjon av trevarer. (384) (18) (315) (38) 3 904 516 3 705 518 34 Treforedling, grafisk produksjon og forlagsvirksomhet...... (262) (66) (227) (38) 1-54,5] r13] 705 (180) 35 Produksjon av kjemiske produkter, mineralolje-, kull-, gummiog plastprodukter... (719) (119) (680) (85) (998) (231) 839 (210) 36 Produksjon av mineralske produkter... 138 1 (106) (7) 603 26 (646) (43) 37 Produksjon av metaller. 2 083 190 2 009 157 1 375 123 1 376 129 38 Produksjon av verkstedprodukter... 2 162 168 2 273 155 10 129 645 10 134 615 39 Industriproduksjon ellers........ (50) (5) (42) (5) :1141 Dg] r343 5 BYGGE- OG ANLEGGSVIRK- SOMHET........... 3 665 172 3 696 159 5 280 (172) 5 410 (213) 501 Byggevirksomhet...... 1 640 66 1 843 (68) 4 357 (139) 4 135 (148) 502 Anleggsvirksomhet..... 2 025 106 1 853 91 923 (33) (1 275) (65)
Tabell 2 (forts.). Sysselsettingen i de enkelte fylker etter kjønn og næringsgruppe. 2. og 3. kvartal 1975 Næringsgruppe 2. kvartal 26/5-1/6 Av I alt dette kvinner.1...111/ba 3. kvartal 18/8-24/8 Av I alt dette 2. kvartal 26/5-1/6 Av I alt dette kvinner kvinner 17 NcIEEI.iiEgE1::::: 3. kvartal 18/8-24/3 Av I alt dette kvinner 2 BERGVERKSDRIFT... 912 80 858 71 861 79 835 72 21 Bryting av kull... 22 Utvinning av råolje og naturgass (1) 0 1 23 Bryting og utvinning 519 785 av malm... 53 530 51 69 778 68 29 Bergverksdrift ellers. 3 INDUSTRI... 31 Produksjon av næringsmidler, drikkevarer og tobakksvarer... 32 Produksjon av tékstilvarer, bekledningsvarer, lær og lærvarer. 1-6011, 1-0-0911 056 731 1-78] :3911 F711 133 Produksjon av trevarer. 567 1 890 97 1 608 79 152 1 725 173 34 Treforedling, grafisk produksjon og forlagsvirksomhet... 35 Produksjon av kjemiske produkter, mineralolje-, kull-, gummiog plastprodukter... 36 Produksjon av mineralske produkter (567) 49 (458) (34) 1289]1- -I (377) 15 (20) 37 Produksjon av metaller. (392) (27) (324) (19) 16 353 3 244 17 332 3 435 3 958 1 519 3 562 1 301 (1 976) (510) (2 745) (622) (594) (193) (602) (154) 839 40 844 41 (76) (10) (57) (4) 7 687 1 135 7 932 1 178 1 342 371 1 447 427 1 362 147 1 373 144 (368) (64) (373) (64) 329 27 359 26 38 Produksjon av verkstedprodukter... 5 744 375 6 301 428 2 347 (320) 2 206 (288) 39 Industriproduksjon ellers... 1-184:1 1:52] I-1561 r_45:1 5 0 5 BYGGE- OG ANLEGGSVIRK- SOMHET... 6 375. 315 6 815 (414) 3 218 (162) (4 522) (319) 501 Byggevirksomhet 4 926 275 5 152 (331) 2 665 (127) 2 970 (114) 502 Anleggsvirksomhet.. 1 449 (40) (1 663) (83) 553 35 (1 552) (205) 1) Ekskl. Osen. 2) Inkl. Osen.
Tabell 2 (forts.). Sysselsettingen i de enkelte fylker etter kjønn og næringsgruppe. 2. og 3. kvartal 1975 18 Nordland------ 19 Troms 2. kvartal 3. kvartal - 2. kvartal 3. kvartal 26/5-1/6 18/8-24/8 26/5-1/6 Næringsgruppe _7\7_ 18/8-24/8 Av Av Av I alt dette I alt dette alt dette I alt dette kvinner kvinner kvinner kvinner 2 BERGVERKSDRIFT...is... 21 Bryting av kull... 483 (120) 22 Utvinning av råolje 8 og naturgass... 3 14 147 134 23 Bryting og utvinning 1 av malm 110 83 1 115 90 29 Bergverksdrift ellers. 171 20 (365) (34) (332) (44) 164 (18) 132 13 143 705 INDUSTRI 2 358 14 555 2 379 6 120 1 215 6 410 1 283 31 Produksjon av næringsmidler, drikkevarer og tobakksvarer... 32 Produksjon av tekstilvarer, bekledningsvarer, lær og lærvarer. 33 Produksjon av trevarer. 34 Treforedling, grafisk produksjon og forlagsvirksomhet 00.11,00.,0** 36 Produksjon av mineralske produkter... (54) (491) (505) 654.] 37 Produksjon av metaller. r-326.] FLI. 991] 4 043 1 395 3 903 1 402 2 815 913 2 947 973 (316) (92) (293) (100) pe,g.i10:4.1 344 90 (850) (84) (836) (74) (927) (54) (771) (44) 550 203 553 187 r205] 1-55] 1-191.1 1-52] 35 Produksjon av kjemiske produkter, mineralolje-, kull-, gummiog plastprodukter.. (1 074) (41) (1 117) (41) (46) 3 (78) 8 38 Produksion av verkstedprodukter... 00110,1,00 39 Industriproduksjon ellers &&&&& 2 727 163 2 357 (51) (121) (11) (195) (18) 17365J 162 9 169 10 159 1 579 65 1 715 88 5 BYGGE- OG ANLEGGSVIRK- SOMHET (6 515) (329) 6 197 290 3 373 218 3 723 168 501 Byggevirksomhet... (4 792) (271) 4 292 203 2 916 173 3 036 151 502 Anleggsvirksomhet.. (1 723) 58 1 905 87 457 (45) 687 17
- SU 1.12 Tabell 2 (forts.). Sysse_settingen i de enkelte fylker etter kjønn og næringsgruppe. 2. og 3. kvartal 1975 20 Finnmark 21 Svalbard 2. kvartal 3. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 26/5-1/6 18/8-24/8 26/5-1/618/8-24/8 Næringsgruppe Av Av Av Av -- I alt dette I alt dette I alt dette I alt dette kvinner kvinner kvinner kvinner 2 BERGVERKSDRIFT...... 1 741 197 1 644 165 743 121 572 97 21 Bryting av kull... 22 Utvinning av råolje og naturgass... 23 Bryting og utvinning av malm 1 591 188 1 496 157 29 Bergverksdrift ellers. 150 9 148 8 743 121 572 97 3 INDUSTRI... OOOOO 4 740 1 594 4 484 1 492 31 Produksjon av næringsmidler, drikkevarer og tobakksvarer 3 881 1 449 3 557 1 345 32 Produksjon av tekstilvarer, bekledningsvarer, lær og lærvarer. 1-371 1-3] (2) 0 33 Produksjon av trevarer.ej1-14] 1-9] a] 34 Treforedling, grafisk produksjon og forlagsvirksomhet 313 114 322 118 35 Produksjon av kjemiske produkter, mineralolje-, kull-, gummiog plastprodukter... 1 0 36 Produksjon av mineralske produkter... *6* 79 rj61i :8] 37 Produksjon av metaller. 38 Produksjon av verkstedprodukter (350) (15) (416) (5) 39 Industriproduksjon i_ ellers 10-11 19 12 - - - - - - - - - - - - 5 BYGGE- OG ANLEGGSVIRK- (3 SOMHET 137) (3 428) (133) 120 - - 4 0 501 Byggevirksomhet 2 308 102 1 926 100 - - 4 0 502 Anleggsvirksomhet... (1 120) 18 (I 211) (33) - - - -
Tabell 2 (forts.). Sysselsettingen i de enkelte fylker etter kjønn og næringsgruppe. 2. og 3. kvartal 1975 Næringsgruppe 2. kvartal 26/5-1/6 Av dette I alt kvinner 22 Nordsjøen 3. kvartal 18/8-24/8 Av dette I alt kvinner. 2 BERGVERKSDRIFT 369 0 355 5 22 Utvinning av råolje og naturgass... 369 O 355 5 5 BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET... 359 o 452 0 502 Anleggsvirksomhet gir.o.str40 0esetwo..e..o.peo* 359 o 452 0
SU 3.1 LØNNSSTATISTIKK FOR LOSSE- OG LASTEARBEIDERE I 3. KVARTAL 1975 (Forrige melding ble offentliggjort i SU nr. 41, 1975) Den gjennomsnittlige timefortjeneste for losse- og lastearbeidere var kr. 30,15 i 3. kvartal 1975. Betalingen for bevegelige helgedager er ikke tatt med i dette fortjenestetallet, men er beregnet særskilt og utgjorde kr. 0 49 pr. time. Fra og med 1. kvartal 1975 bygger statistikken på oppgaver fra flere bedrifter enn tidligere. Statistikken for de 3 forste kvartalene i 1975 for hele landet, landsdelene og enkelte byer er derfor ikke helt sammenliknbar med den tidligere statistikk. Beregnet for de samme bedrifter som tidligere, blir fortjenesten i 3. kvartal 1975 kr. 30,05. Dette gir en stigning på 16,5 prosent fra 3. kvartal 1974 til 3. kvartal 1975. Den gjennomsnittlige arbeidstid for de faste arbeidere ved felles- og stuerkontorene var 32,1 timer pr. uke i 3. kvartal 1975 og 37,0 timer pr. uke i 3. kvartal 1974.
Sti 3.2 Tabell 1. Gjennomsnittlig timefortjeneste og arbeidde timer for losse- og lastearbeidere Ar Kvartal Kroner 16,81 1973... 22,26 17,48 24,93 1974.. 25,39 18,95 21,02 28,41 Akkordtimer Timefort eneste idalt lønns-. Maskinlossing arbeid Overtidstillegg pr. time Arbeidde timer i alt og helgedagstimer Akkordarbeid -1000 71-Pr7Tosen ---t- 2 738 65,9 25,1 2 55666,923,3 19 7 4 1. kvartal.. 23,40 17,18 2. kvartal... 25,27 18,92 3. kvartal 25,80 19,54 4. kvartal... 27,45 20,34 17,65 23,47 21,50 21,95 26,24 28,22 29,21 30,47 703 68,7 24,1 654 67,0 24,0 609 63,4 21,5 590 68,3 23,3 1g 75 1. kvartal... 28,22 21,52 2. kvartal.. 30,20 23,44 3. kvartal.. 30,15 23,58 27,97 28,93 29,14 31,30 34,08 34,39 3,66 3,66 3,52 573 65,1 22,3 562 60,9 21,7 476 57,8 20,5 Østlandet.. 31,10 21,59 Sørlandet.... 43,32 31,74 Vestlandet... 28,11 23,29 Trøndelag... 31,29 20,08 Nord-Norge... 26,63 25,69 30,09 24,07 23,49 33,97 48,24 32,16 35,65 34,37 3,03 9,49 3,45 2,18 5,22 227 71,1 15,1 17 70,2 25,5 118 53,9 21,1 42 71,7 12,2 72 10,9 37,7 1) Betaling for bevegelige helgedager ikke medregnet. Tabell 2. Arbeidde timer fordelt på dag-, natt- og helgedagsarbeid for losse- og lastearbeidere. 3. kvartal 1975 Alle bedrifter Østlandet Sørlandet Vestlandet Trøndelag Nord-Norge. I alt Timer 194 934 60 673 5 199 53 841 11 417 63 804 74,2 82,3 69,4 77,0 93,2 61,0 Prosent 18,9 16,6 22,1 15,9 5,5 25,7 Dagarbeid Nattarbeid Helgedagsarbeid 6,9 1,1 8,5 7,1 1,3 13,3 Arbeidde timer 2.L1E!Eal Helge- Dag- Nattarbeid arbeid dagsarbeid I alt Timer 275 441 161 730 12 255 63 545 30 137 7 774 83,4 85,1 76,7 80,4 85,8 72,9 12,3 12,3 10,6 12,7 11,0 18,0 4,3 2,6 12,7 6,9 3,2 9,1
- SU 3.3x Tabell 3. Gjennomsnittlig timefortjeneste og arbeidde timer ved felles- og stuerkontorene. Arbeidstid pr. uke for faste arbeidere. 3. kvartal 1975 FELLES- OG STUERKONTORER Gj.sn. Arbeidde time r arbeidde Timeför- Overtids- - 1) Helge- timer pr. tjeneste tillegg Dag- Natt- I alt dags- uke for i alt pr. time arbeid arbeid arbeid faste arbeidere Kroner 1 000 t.tprosent Timer 29,49 2,94 338 82,3 13,5 4,2 32,1 Felleskontorer... 29,12 2,77 196 82,7 14,0 3,3 36,4 Arendal losse- og lastekontor... 48,48 4 9 14 1 84,0 13,7 2,3 8,7 Bodo losse- og lastekontor 41.4. 26,64 4 41 12 69,5 14,5 16,0 34,6 Oslo losse- og lastekontor... 27,74 2,03 116 86,9 13,1 Sandnes losse- og lastekontor... 31,54 4,17 9 70,2 21,7 8,1 43,5 Stavanger losse- og lastekontor 1.11111W0011. 31,74 5,91 24 66,9 20,8 12,3 36,1 Trondheim losse- og lastekontor... 31,48 2,17 33 87,8 9,6 2,6 34,4 Stuerkontorer.... 30,00 3,18 142 81,7 13,0 5,3 26,9 Lønningskontoret for Tromso havn... 26,97 5,77 21 61,0 30,3 8,7 41,2 Statistikkontoret for Bergens havn. elks* W. 25,86 2 41 65 86,6 8,9 4,5 29,9 Export- & Importforeningen, Drammen.. 29,25 1,54 21 90,4 8,8 0,8 27,3 A/S Fredrikstad Stuerkontor..... 43,81 8,31 11 66,2 18,2 15,6 19,4 Fredrikshalds Stuerkontor, Halden.... 33,05 1,47 8 91,9 7,3 0,8 23,9 A/S Larvik Stuerkontor 48,42 4,70 6 78,2 17,6 4,2 23,8 A/S Skiensfjordens Stuerkontor, Skien... 34,27 3,22 8 83,9 9,9 6,2 30,7 1) Betaling for bevegelige helgedager ikke medregnet. 39,5
SU 18x FOLKETRYGDFONDET. BALANSE PR. 30. NOVEMBER 1975 (Forrige melding ble offentliggjort i SU nr. 46, 1975) Ifølge oppgaver fra Statistisk Sentralbyrås finansstatistikk utgjorde Folketrygdfondet ved utgangen av november 1975 10 522 mill.kr. pa samme tidspunkt utgjorde Folketrygdens arbeidsmarkedsfond 1 056 mill.kr. Av den totale forvaltningskapital. var 6 990 mill.kr. plassert i statsobligasjoner, 3 074 mill.kr. i andre ihendehaverobligasjoner, 660 mill.kr. i sparebanker, 392 mill.kr. i forretningsbanker og 317 mill.kr. som pantelån. Folketrygdfondet. alansetall1) Mill.kr. 1971 31/12 1972 1973 1974 1975 1975 31/12 31/12 31/12 31/10 30/11 Aktiva Bankinnskott 368 846 1 052 1 052 1 052 1 052 Forretningsbanker.. 174 326 395 394 391 392 Sparebanker 01000000.000 00 00 194 520 657 658 661 660 Ihendehaverobligasjoner (bokfort verdi)...... WO 2 894 3 808 5 411 7 977 10 000 10 054 Statskassen... 1 696 2 323 3 694 5 879 6 869 6 990 Statsbanker... 247 302 358 489 1 197 1 135 Kommuner og fylker.......... 178 199 209 218 235 235 Kredittforeninger... 376 476 600 752 980 975 Kraftverk og elektr.-formal... 226 290 306 364 405 410 Industri.... 171 218 244 275 314 319 Utlån a 418 475 388 367 347 344 Andre fordringer 57 90 120 129 125 125 Aktiva i alt 3 737 5 219 6 971 9 525 11 524 11 585 Passiva Gjeld...... 21 13 9 8 7 7 Folketrygdfondet **WO,... 0600000, 3 716 4 242 6 008 8 509 10 467 10 522 Folketrygdens arbeidsmarkedsfond 964 954 1 008 1 050 1 056 Passiva i alt 3 737 5 219 6 971 9 525 11 524 11 585 1) Fra 1972 inkl. Folketrygdens arbeidsmarkedsfond. Den del av folketrygdens midler som holdes tilbake, av Rikstrygdeverket i likviditetsøyemed, er ikke tatt med i statistikken.
sti 19x EMISJONER AV IHENDEHAVEROBLIGASJONER I NOVEMBER 1975 (Forrige månedsmelding ble offentliggjort i SU nr. 46, 1975) Ifølge Statistisk Sentralbyrås kredittmarkedsstatistikk ble det i november 1975 emittert ihendehaverobligasjoner for 715 mill.kr. i norske kroner og for 110 mill.kr. i utenlandsk valuta. Av de emitterte statsobligasjoner overtok Folketrygdfondet for nar 144 mill.kr. (6 7/8% og 7% 1975) og forretningsbanker for 2 mill.kr. (6 7/8% 1975). Emisjoner i utenlandsk valuta gjalt A/S Årdal og Sunndal Verks 9% Ian, lagt ut i Sveits. Emitterte ihendehaverobligasjoner. Mill.kr. Låntakere 1974 1975- November Jan.-nova November Jan.-nov. 6 A. Emisjoner i alt 860.............. 559 825 12 660 2) 6 B. Emisjoner i norske kroner 639... 472 715 10 219 Statsforvaltningen.............. 16 Kommuneforvaltningen inkl. kommuneforetak 40 Statsbanker......... 36 Kredittforeninger o.l......... 270 Herav realkredittforeninger..... 33 Statsforetak....... 40 Private foretak............ 70 C. Emisjoner i utenlandsk va1uta 1) 87 Statsforvaltningen... Kommuneforvaltningen inkl. kommuneforetak 87 Statsbanker......... Statsforetak...... 3 160 146 4 204 750 36 799 503 234 1 868 1 830 279 2 833 425 111 957 100 20 145 296-370 221 110 2 441 2) - - 1 010 221-395 - _ 346-110 690 2) 1) For siste år beregnet etter gjennomsnittlig valutakurs i vedkommende måned. For forrige år etter kurs ved utgangen av året. 2) Korrigerte tall for september.
SU 22x GJENNOMSNITTSRENTEN FOR UTESTAENDE LAN FRA FORRETNINGSBANKER OG SPAREBANKER PR. 31. DESEMBER 1974 (Forrige melding ble offentliggjort i SU nr. 51/52, 1974) Statistikken over bankenes utlånsrenter bygger på årlige oppgaver over gjeldende rentesatser for alle forretnings- og sparebanker. Tallene omfatter ikke provisjonssatser. Henvisningene i parentes gjelder tilsvarende poster i Månedsstatistikken for bankene for desember 1974. Månedsstatistikkens post VII.4.b "Andre utlån til utlandet" er inkludert i de øvrige poster. Gjennomsnittsrenten for utestående lån pr. 31. desember fra forretningsbanker og sparebanker. Prosent 1970 1971 1972 1973 1974 Forretningsbanker 1. Pantobligasjonslån... 6,56 6,66 6,72 6,76 7,43 2. Norske veksler (VII.3.a.2)... 7,19 7,29 7,35 7,52 8,11 3. Utenlandske veksler (VII.4.a)...0.00004.01peO 8,12 8,05 7 5 96 8,73 9,35 4; Vekselobligasjoner og gjeldsbrevlån (VII.3.a.3) 7,03 7,23 7,37 7,51 8,07 5. Kassekreditt og byggelån i alt (VII.3.a.4 og 5) 6,18 6,17 6,19 6,21 6,89 a. Byggelån med konverter5.ngstilsagn fra statens boligbanke r..... 6,01 6,01 6,01 6,03 6,96 b. Andre boligbyggelå n...10100(.00.00111041.41..00. 6,16 6,10 6,22 6,18 7,14 C. Skipsbyggelån... 7,07 6,67 6,72 6,98 8,05 d. Byggelån ellers 00...40111900.11... 6,76 6,80 6,86 6,78 7,91 e. Kassekreditt ekskl. bygge15:n 6,06 6,05 6,07 6,11 6,61 6. Andre utlån til andre enn finansinstitusjoner (VII.3.a.6) elposft 4,5295, 4,88 5,88 6,40 7. Utlån i utenlandsk valuta (VII.3.b) 8,36 6,58 7,03 9,24 11,87 alt til andre enn finansinstitusjoner (V11.3) 6,67 6,68 6,76 6,90 7,54 Av dette leiekontraktslån...... 8,02 8,04 8,10 8,34 8,90 8. Utlån til finansinstitusjoner (VII.2) 7,27 7,09 7,07 7,37 7,93 Sparebanker I. Pantobligasjonslån (VII.3.a.1).00000000... 6,25 6,29 6,35 6,37 7,37 2. Norske veksler (VII.3.a.2)... 7,17 7,26 7,38 7,59 8,54 3. Vekselobligasjoner og gjeldsbrev (VII.3.a.3) 6,71 6,83 6,95 7,06 8,01 4. Kassekreditt og byggelån i alt (VII.3.a.4 og 5) 6,12 6,14 6,15 6,17 6,97 a. Byggelån med konverteringstilsagn fra statens boligbanker 0...0.0.00e.e0.0 6,01 6,02 6,02 6,03 7,00 b. Andre boligbyggelå n..404004101,0004.11. 6,12 6,14 6,11 6,12 7,09 c. Skipsbyggelån 6,42 6,68 6,53 6,94 7,72 d. Byggelån ellers..0804.01,0011.41.0,41. 04 41.6 6,22 6,26 6,33 6,36 7,46 e. Kassekreditt ekskl. byggelån 6,18 6,21 6,21 6,23 6,71 5. Andre utlån til andre enn finansinstitusjoner 5,83 6,45 (VII.3.a.6)... 5,86 7,49 8,31 6,39 6,54 I alt til andre enn finansinstitusjoner (VII.3) 6,46 6,61 7,55 7,687,85 Av dette liiekontraktslån... 7,43 7,53 8,82 7,47 6. Utlån til finansinstitusjoner (VII.2). 7,67 7,61 7,63 8,54 1) Foreløpige tall.
SU 17.1 DØDSFALL VED ULYKKER. SELVMORD OG DRAP. 1974 Statistisk Sentralbyrås dodsarsaksstatistikk for 1974 viser at 1 321 menn og 695 kvinner diode som folge av ulykker og skader. Det ble registrert 414 selvmord (323 menn og 91 kvinner) og 25 drap (13 menn og 12 kvinner). Tallene omfatter i alt 64 voldsomme dødsfall blant nordmenn som midlertidig oppholdt seg utenfor landets grenser, men som var bosatt i Norge (medregnet sjøfolk i utenriksfart). Voldsomme dødsfall 1) etter de dødes k onn Menn Femårsperiode/år Ulykker Selv- I alt Drap I alt og skader mord Kvinner Ulykker Selvo skader mord 62 1961-1965... 1 402 1 180 212 10 683 612 9 1966-1970 1 480 1 244 221 15 746 665 74 7 1911... 1 615 1 361 238 16 753 668 79 6 1972... 1 549 1 277 254 18 786 674 101 11 1973... 1 644 1 366 258 20 812 717 85 10 1974..... 1 657 1 321 323 13 798 695 91 12 1) Arsgjennomsnitt for femårsperiodene. Totalt sett ble det registrert 67 færre dødsulykker i 1974 enn i 1973. Døds ulykkene utgjorde 6 prosent av alle dødsfall blant menn og 4 prosent blant kvinner. Regnet pr. 100 000 innbyggere var dødeligheten av ulykker og skader 67 for menn i 1974, mot 69 i 1973, og for kvinner var dødeligheten 35, mot 36 i 1973. Dødsfall ved ul kker etter de d9l122_hiløn2_22l2kadens ytre årsak Menn Kvinner ----- Arlk gjennomsnitt Arliii_g_i_aat ennan't_ Ulykkens/skadens ytre årsak 1961-1966- 1961-1966- 1973 1974 1973 1974 1965 1970 1965 1970 Transport med jernbane... Transport med motorkjoretøy. Annen landtransport... Luftfart Transport til sjos(unnt.drukn. Drukning under skipsfart,fiske Drukning fra liten båt... Drukning eliers... Forgiftning....... Fall... Slag eller støt av fallende gjenstand... 32 Forbrenning. Brann...,... 34 Kvelning... 30 Skytevåpen eller sp rengstoff. 22 Maskiner... * 18... Elektrisk strøm 9 Skred (naturkatastrofer) 4 Andre ulykker (inkl. senfølger) 42 Skader hvor det er uklart om de skyldes ulykke eller er påfort med hensiktl) 15 303 16 9 37 100 72 143 43 251 17 377 9 10 36 81 77 136 53 252 36 40 31 14 13 7 8 46 10 420 7 7 40 115 83 129 55 293 36 29 22 29 7 7 1 69 10 397 3 9 26 79 92 127 84 285 35 51 21 18 10 11 1 56 7 6 2 2 98 142 147 3 3 1 2 1 2 3 2 6 5 3 1 27 26 29 7 10 10 410 416 466 Drar 3 152 5 2 5 20 16 444 1 3 1 14 18 16 13 18 17 11 11 0 2 1 0 0 3 17 17 19 18 2 5 I alt...... 1 180 1 243 1 366 1 321 612 662 717 695 rene før 1971 de respektive ulykkeskategorier. i), r
SU 17.2 Voldsomme dødsfall etter de dødes kjønn og alder, og skadens ytre årsak. 1974 Ulykkens/skadens ytre årsak Under 5 år 70 år 5-9 år 10-14 år 15-49 år 50-69 år ga_over M K KMKMKMKMK Transport med jernbane.... 1 - - _ 5 4 2 1 60 Transport med motorkjøretøy. 11 9 26 11 11 6 195 4 5 94 14 14 37 Annen landtransport....... - 1 2 1 1 3 Luftfart... - - - 2-6 3 Transport til sjøs (unntatt drukning)........... - - - 22 14 Drukning under skipsfart, fiske....... - - 2-1 - 60-11 - 5 - Drukning fra liten bat....0...... 3 1 6-52 4 24-7 - Drukning ellers......... 20 5 14-2 1 48 8 32 4 11 2 Forgiftning.. 0.0.11.40.0....1 '.". "... 1 33 6 44 9 5 1 Fall 11.. 2 3 3 1 1 1 34 4 61 26 184 409 Slag eller støt av fallende gjenstand.......... 3-1 - - - 19-11 - 1 1 Brann, forbrenning... 0, 0 0. 9 2 2 1 - _ 10 2 16 3 14 5 Kvelning............ 6 5 2 2 1-7 2 1-4 2 Skytevåpen eller sprengstoff - - - - 2-13 - 3 -...... Maskiner.... - - - - 1-4 - 4-1 - Elektrisk strøm..... - - - - - - 7-4 - - - Skred..... - - - - - - 1 -...... - _ Andre ulykker (inkl. senfølger) ----wow... 4 2 - - - - 25 1 18 3 9 12 Skader hvor det er uklart om de skyldes en ulykke eller er påført med hensikt.... 4 1 141 - Ulykker/skader i alt..... 57 26 53 19 26 8 545 73 337 96 303 473 Selvmord............. - - - - 2-164 43 133 42 24 6 Drap...... 1 10 7 2 1 1 3 Voldsomme dødsfall i alt 57 26 53 19 28 719 123 472 139 328 482 Fordelingen av dødsulykkene etter de dødes alder viser stor overdødelighet blant menn i alle aldersgrupper opp til 70 gr. Vel to tredjeparter av alle dødsulykker blant kvinner forekom i alderen 70 år og over. Dødsulykker blant menn og kvinner i de forskjellige aldersgrupper etter ulykkens art 1974. Prosent Menn Kvinner Begge 70 år 70 år kjønn Under 15-49 50-69 I Under 15-49 50-69 15 ar år år g alt 15 år over OL alt Fall... Drukning... Veitrafikkulykker Alle andre ulykker. I alt 36 4 6 18 61 22 9 5 27 87 64 16 35 29 20 8 23 13 16 4 0 4 28 35 36 29 20 30 51 62 47 8 22 20 26 29 33 11 25 27 17 22 5 10 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100
SU 17.3 I 1974 ble 36 prosent av alle dødsulykker registrert under fall (729 dødsfall). Over 80 prosent av disse dødsfall forekom blant befolkningen over 70 år, og rammet i disse aldersgruppene over dobbelt så mange kvinner som menn. De fleste snublet eller falt på samme høyde og pådro seg lårhalsbrudd. Disse dødsfall blir registrert under ulykker, selv om skadene ikke umiddelbart fører til døden, men til sengeleie med kompliserende sykdommer eller tilstander. Tallet på dødsfall ved veitrafikkulykker har vist en ujevn utvikling hittil i 1970-årene, med nedgang i 1971 og 1972, stigning i 1973, da tallet var 567, og så igjen nedgang til 557 i 1974. For menn viste tallet nedgang fra 420 i 1973 til 400 i 1974, og det var stort sett nedgang for alle aldersgrupper under 70 år. For kvinner steg tallet fra 147 i 1973 til 157 i 1974, og det var stigning for alle aldersgrupper over 15 gr. I 1974 omkom 74 barn under 15 år og 101 personer over 70 år ved veitrafikkulykker. De fleste ble påkjørt. Dødsårsaksstatistikkens tall som bygger på de offisielle dødsmeldinger, ligger litt høyere enn samferdselsstatistikkens oppgaver, som bygger på politirapporter. Arsaken er at alle dødsfall som inntreffer i løpet av ett år etter ulykken fant sted, er regnet med, og at dødsulykker i utlandet er tatt med i dødsårsaksstatistikken, hvis de omkomne var bosatt i Norge. Samferdselsstatistikken gir flere detaljer om trafikantgruppene. Tallet på drukningsulykker gikk ned fra 363 i 1973 til 323 i 1974. Av de omkomne var 55 barn under 15 år. Ulykker og skader var i 1974 årsak til 44 prosent av alle dødsfall blant barn mellom 1 og 15 år. Av de 178 dødsfall ved ulykker i disse aldersgrupper var veitrafikkulykker og drukning årsak til 129 dødsfall. Det var en nedgang på 22 dødsfall ved veitrafikkulykker, men en stigning på 2 ved drukningsulykker sammenliknet med året for. Av dødsulykker i 1974 blant menn mellom 15 og 70 år var 215 eller 25 prosent oppgitt som arbeidsulykker. De fleste dødsulykker på arbeidsplassen skjedde i skipsfart og fiske. I 1974 ble det registrert 92 yrkesulykker under skipsfart, fiske og fangst. Forlis eller drukning var årsak til 70 av disse dødsfall, mens 22 personer døde etter andre arbeidsulykker ombord Det ble registrert 14 dødsulykker under arbeid i jordbruk og skogbruk i 1974. Tallet omfatter ikke traktorulykker, som blir registrert under ulykker ved landtransport. Av de 23 dødsulykker som skjedde under kjøring med traktor eller bulldoser, var 18 oppgitt som arbeidsulykker. Antallet dødsulykker ved luftfart var 11 i 1974, mot 9 i 1973.
- - SU 17.4 Dødsfall ved veitrafikkulykker etter de dødes kjønn og alder. 1974 Begge Under I alt 15-29 år 30-49 år 50-69 år kjønn 15 år og over An- Pst. Menn Kvin- M K MKMKMKMK tall ner Skade på: Fotgjengere, personer på kjelke, spark o.l.... 213 38 136 77 38 19 13 5 12 2 35 22 38 29 Syklister.... 27 5 14 13 4 3 1 1 2 1 3 5 4 3 Motorsyklister. Fører av bil eller buss... Passasjer i bil eller buss 55 10 52 3 1 36 1 2 122 22 105 17 1 48 6 23 5 26 6 7 8 6 1 95 17 51 44 1 3 30 12 6 10 9 12 5 7 Fører eller passasjer: traktor eller bulldoser... 32 6 32-3 - 6-7 - 15 1 annet kjøretøy. 13 2 10 3-1 9 2 - - 1 Ikke spesifisert. - I alt... 557 100 400 157 47 27 143 52 18 97 45 61 40 Dødsfall ved drukning etter de (lodes kjønn og alder. 1974 Begge Under I alt kjønn 15 år An- Kvin- Pst. Menn tall ner 15-29 år 30-49 år 50-69 år 70 ar 2 aver K MK MK MK MK Under skipsfart og fiske...... 79 24 79 _ 3-22 - 38-11 _ 5 Fra liten båt... 97 30 92 5 9 1 22 3 30 i 24 _ 7 I brønn eller. dam ved hjemmet. 2 1-2 - 1 - - - - - 1 - Under bading.... 16 5 14 2 3-3 2 4-3 - 1' Gjennom isen.. 7 2 6 1 3 1 1-1 - 1 - - - Fra kai eller brygge...... 21 6 19 2 4 1 1 1 7-6 - 1 - På annen kjent måte 57 18 49 8 25 3 7 3 7-8 - 2 2 På ukjent måte 44 14 39 5 1-10 2 7-14 3 7 - I alt 323 100 298 2548766 11 94 1 67 4 23 2
- SU 17.5 Dødsfall p.g.a. yrkesulykker vg andre ulykker etter de dødes kjønn og alder Yrkesulykker: 1973 1974 Begge Begge m kjønn kjønn K Av disse: 01. Under 70 år 15-29 år 30-49 år 50-69 år 15 år 2Lover M M K M K - M K M K Landtransport.. 37 35 35 _ 7 _ 10-18 Fiske og fangst: Drukning... 26 36 36 _.. 7 _ 18 _ 8 _ 3 Andre.... 3 4 4 -. 3 - - - 1 - - Skipsfart: Drukning... 94 34 34 -.. 14-18 - 1-1 Andre.... 33 18 18 -.. 9-6 - 3 - - Luftfart... 5 3 3 -.. 2-1 - Jord-ogskogbruk 8 14 14 -. 2-2 - 8-2 Gruver,steinbrott, sandtak o.l... 13 2 2 -.. - 2 Fabrikker,industrianlegg... 33 24 24 -.. 8-10 - 6 Andre arbeidsplasser..... 29 52 52 -.. 12 - Yrkesulykker i alt... 281 222 222 _ Ikke-yrkesulykker: Landtransport.. 551 535 375 160 49 27 138 28 45 17 82 47 61 41 Transport til sjøs........ 91 106 101 5 12 1 23 3 32, 26-8 Luftfart... 4 8 6 2-2 - - 3-3 I eller ved hjemmet : Fall... 683) 614 197 417 1 3 2 _ 4 3 30 20 160 391 Andre..... 126) 135 98 37 23li 8 3 17 3 30 9 20 11 Påandresteder. 312 374 309 65 51 9 46 8 71 5 95 15 46 28 Ikke-yrkesulykker i alt... 1767 1772 1086 686 136 53 217 42 17229 266 91 295 471 Ulykker og skader i alt.. 2048 I) 1994 2) 1308 686 136 53 281 42 25729 332 91 302 471 Dødsfall p.g.a.: Prosent Yrkesulykker i alt... 14 11 17 23 33-20 2 Ulykker i eller ved hjemmet... 39 38 23 66 18 26 7 8 21 18 32 60 85 Ulykker på andre steder, ikke oppgitt som yrkesulykker. 47 51 60 34 82 74 74 93 59 79 62 68 38 15 Ulykker og skader i alt.. 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 1) I dette tallet er ikke medregnet 26 dødsfall hvor ulykken skjedde mer enn ett år for døden inntrådte, og 9 dødsfall hvor det er uklart om det var en hendelig ulykke eller om skaden ble påfort med hensikt. 2) I dette tallet er ikke medregnet 11 dødsfall hvor ulykken skjedde mer enn ett år for døden inntrådte, og 11 dødsfall hvor det er uklart om det var en hendelig ulykke eller om gka.den hlp pafort med hensikt. 64 20 19 85 66 7 OW
SU I7.6x I 1974 skjedde 749 eller 37 prosent av alle dødsulykker i eller ved hjemmet. For 1973 var tilsvarende tall 809, eller 39 prosent. Hjemmeulykkene rammer særlig de yngste og eldste aldersgruppene. De aller fleste av disse dødsfall skyldes skader etter fall. Blant barn under 15 år gikk tallet på dødsulykker i eller ved hjemmet ned fra 46 i 1973 til 38 i 1974: Av disse døde 16 ved kvelning og 14 omkot Ved brann eller forbrenning. Ved brann eller forbrenning omkom i alt 64 personer, av disse 52 ved husbrann. I 1974 ble det registrert 100 dødsulykker ved forgiftning. Av disse skyldtes 87 akutt alkoholforgiftning, mot 48 i 1973. Tallet på selvmord var i 1974 oppgitt til 414, mot 343 året for. Selvmordsfrekvensen pr. 100 000 innbyggere var 10,4 (16,3 tdr menn og 45 for kvinner), mot 8 3 7 (13,1 for menn og 4,3 for kvinner) i 1973. Selvmord etter de dødes kjønn og dødsmåte I alt 1974Menn Kvinner E- IfTETE4.717-177-----Arlig gj enlisten An- nomsnitt lanomsnitt Pst. 1965 1974 1973 1974 tall 1961-1966- - 73 1961-1966- 1965 1970 1965 1970 95 - Forgiftning...... 130 31,4 33 39 59 86 22 30 38 44 952 953 Hengning......... 96 23 9 2 82 75 83 81 15 16 19 15 954 Drukning......... 54 13,0 19 17 20 31 18 19 20 23 955 Skytevåpen og eksplosive stoffer... 104 25,1 60 69 64 102 1 1 1 2 956 Skjærende og stikkende redskaper... 6 1,5 6 10 10 5 1 2 2 1 957 Utsprang fra høyt sted............. 17 4 48 7 12 13 4 5 4 4 958 Annen eller ikke oppgitt dødsmåte... 7 1,7 4 5 10 5 2 1 1 2 I alt......... 414 100,0 212 222 258 323 63 74 85 91 Pr. 100 000 innb ere.......... 10,4 11,6 11,6 13 116,3 34 3,94,3 4,5
SU 6.1 TORKING OG LAGRING AV KORN PA BRUK MED MINST 5 DEKAR JORDBRUKSAEAL I DRIFT Resultata frå Statistisk Sentralbyrås utva1steljing or ordbruket viser at 9 700 bruk hadde tørkeanlegg for korn i 1975. Det er vel 3 100 fleire bruk enn i 1969. Pr. 20. juni 1975 var det tørkeanlegg for korn på vel halvparten av kornbruka i Nord-Trøndelag. I SørrTrøndelag og dei fleste Austlands-fylka var det frå knapt 20 til 30 prosent av bruka med korn som hadde tørkeanlegg. Av bruka med under 20 dekar kornareal var det berre eit par prosent som hadde korntørke. Prosenten auka med aukande kornareal, og av bruka med 200 dekar og meir var det 86 prosent som hadde tørkeanlegg for korn. Sesongen 19741 75 blei det tørka 513 000 tonn korn på bruka. Dette tilsvarar 45 prosent av heile kornavlinga i 1974. I 1968/69 blei det tørka 253 000 tonn korn på bruka eller vel 30 prosent av kornavlinga i 1968. I sesongen 1974/75 blei det gjennomsnittleg tørka vel 55 tonn korn pr. bruk med korntørking. Tilsvarande tal for sesongen 1968/69 var vel 45 tonn pr. bruk. Sommaren 1975 var det bortimot 12 000 bruk som hadde permanent lagerplass for korn, med ein samla lagerkapasitet på 458 000 tonn. Av desse bruka var det 78 prosent som hadde korn på lager pr. 31/12 1974. I alt var det vel 216 000 tonn korn på lager hos brukarane ved utgangen av 1974. Det er då berre rekna med korn som var lagra laust i tørker, siloar og bingar (ikkje korn lagra i sekkar).
SU 6.2 Tabell 1. Tørking og lagring av korn på bruk med minst 5 dekar jordbruksareal i drift Fylke Bruksstorleik etter kornareal Bruk med tørke- Korn tørka Permaanlegg for korn sesongen nent...ar...t...2016. 3=.1974/75 lagerplass Pr. for prosent bruk korn alt I alt av bruk som pr. med korn tørka 20/6 1975 Prosent Tonn Korn på lager pr. 31/12 1974 I) prosent Ialt av lagerkapasiteten Prosent Heile landet... 9 728 23 513 121 55,8 457 850 216 119 47 Fylke Østfold.. Akershus og Oslo Hedmark 0 Oppland,. Buskerud Vestfold. Telemark. Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag... Andre fylke 493 1 300 1 303 933 725 823 214 610 2 320 7 32 29 19 18 20 25 li 18 51 0 102 521 103 194 94 485 39 320 38 639 46 256 9 201 15 367 63 982 156 74,1 89 590 39 653 84,1 82 640 40 920 77,3 84 268-42 286 45,0 41 391 17 479 54,5 30 097 18 208 60,2 43 910 24 076 50,0 7 631 2 454 27,2 14 858 6 013 28,4 63 263 24 975 22,3 202 55 44 50 50 42 60 55 32 40 39 27 Bruksstorleik etter kornareal pr. 20/6 1975 Under 10 dekar... 10-19,9 dekar... 20-34,9 ".00000 35-49,9 " 0000.0 50-74,9 4I 75-99,9 " 100-149,9 dekar... 150-199,9 " 200 dekar og meir... 79 145 410 580 951. 1 173 2 062 1 515 2 813 1 316 5,7 2 1 022 8,2 6 3 678 9,6 13 7 125 13,1 18 18 538 20,2 35 28 369 26,2 47 79 180 41,5 67 82 640 56,8 86 292 253 107,2 1 737 211 2 550 741 6 413 1 840 11 467 2 927 23 203 8 613 31 193 11 813 73 531 32 182 70 233 35 470 237 523 122 322 12 29 29 26 37 38 44 51 51 1) Korn lagra laust i tørker, siloar og bingar.
SU 6.3x Tabell 2. Bruk med lagerplass for korn, og bruk med korn på lager Bruk med Av Bruk med korn på lager pr. 31/12 perma- desse 74 etter kornmengdepå lager nent méd lager- korn 100 Lagerkapasitet plass på 0,1-20- 50- tonn for lager I alt 19,9 49,9 99,9 og korn pr. tonn tonn tonn meir pr. 31/12 20/6 1974 1975 Prosent 11 Alle bruk 939 78 100 59 28 10 3 Lagerkapasitet 0,1-19,9 tonn... 20-34,9 77 35-49,9 SO - 74,9 75-99,9 100-149,9 150-199,9??... 200 tonn og meir 4 172 69 100 100 - - 2 913 76 100 67 33 - - 1 605 83 100 49 51 - - 1 803 87 100 23 52 25-573 90 100 20 33 46-561 90 100 8 31 44 18 145 94 100 1 15 31 53 167 92 100 2 15 11 72
SU 8.1 AVLINGANE I HAGEBRUKET 1975. FØREBELS TAL Statistisk Sentralbyrå har rekna ut avlingane i hagebruket i 1975 på grunnlag av oppgåver frå hagebruksfunksjonærane. Fruktavlinga i 1975 er utrekna til vel 68 000 tonn eller 83 prosent av eit middelsår. I 1974 var avlinga av frukt 87 000 tonn. Avlinga av hagebær er utrekna til 38 000 tonn. mot 36 000 tonn i 1974. Samla avling av grønsaker på friland er for 1975 rekna ut til IC4 000 tonn. I 1974 var grønsakavlinga 116 000 tonn. Dette gjeld kål, gulrot, purre, matlauk, agurk, hageerter, bønner, selleri og raudbete. Mindre areal enn 0,05 dekar til kvar einskild vekst er ikkje medrekna. For hageerter, }Donner, selleri 07 raudbete er avlinga dessutan avgrensa til bruk som i alt dyrka minst 1 dekar gl-onsaker. Agurk og tomat under glas/plast gav 15 600 tonn i 1975. I 1974 var denne avlinga 15 700 tonn. Desse avlingstala gjeld berre bruk med minst 100 m 2 under glas/plast.
SU 8.2x Avlingane i hagebruket 1975 FrUkt Sommareple. Vintereple Talet på einingar 495 367 tre 1 513 818 " 3 462 953 tre Avling Kg pr. eining 21,1 22,2 Tonn 10 432 33 628 Eple i alt.. 2 009 185 tre 21.9 44 060 25,7 Pære 315 949 tre 8 132 Plommee... 789 626 " 14,7 11 628 Kirsebær, 11 sot- sur- 348 193 13,4 4 671 I alt. Prosent av eit middelsår 94 83 85 77 79 91 68 491 83 Hagebær Rips OOOOO 1 836 403 buskar Stikkelsbær. 756 483 " Solbær 11.... 2 010 695 Jordbær... 16 465 dekar 4 Bringebær 119..... " I alt 5,0 9 205 96 4,0 3 0 53 97 3,6 7 298 95 959 15 782 98 674 2 777 93 38 115 96 Grønsaker på frilandl) Blomkål.. 5 298 dekar 4 Sommar- og 013 haustkål. " t1 Vinterkål....... 8 327 Annan kål It.... 1 040 Kål i alt... Gulrot........ Purre....... Matlauk.... Agurk på friland. Hageerter i alt 2 ) Bønner2 )... Selleri 2).. Raudbete 2) I alt 18 678 11 861 1 218 3 202 910 8 157 765 646 751 46 188 dekar 104 151 93 92 90 97 f l 91 It tt tt tt 1 210 2 548 3 378 907 2 447 3 236 2 266 2 504 1 733 418 635 2 184 3 196 6 a12 10 226 28 132 943 45 713 38 376 2 760 8 019 1 577 3 409 486 1 411 2 400 95 103 97 97 81 91 102 90 Grønsaker under glas/plast 27,9 Agurk 219 715 m 2..... 6 122 Tomat 567 852 16,7 9 472 I alt.. 787 567 m 2 15 594 102 100 101 Grønsaker i alt 4).... 119 745 94 1) Grønsaker som blir dyrka i mindre omfang enn 0,05 dekar (kjøkkenhagar) er ikkje rekna med. 2) Areal- og avlingstal gjeld berre bruk med minst 1 de4r grønsaker pa friland. 3) Areal- og avlingstal gjeld berre bruk med minst 100 m under glas/plast. 4) Totaltal for dei grønsakene som er spesifiserte ovanfor.
Su 13x HJORTEJAKTA 1975. FORELØPIGE TALL Statistisk Sentralbyrås foreløpige sammendrag over den ordinære hjortejakta viser at det i 1975 ble felt om lag 3 700 hjort, mot vel 3 400 i 1974. Antall felte dyr utgjør om lag 42 prosent av antall tillatt felte dyr for 1975, det samme som for 1974. Tallene for 1975 bygger på fullstendige oppgaver for i alt 119 kommuner. I de øvrige 8 kommuner hvor det drives hjortejakt er tallene for 1975 anslgtt på grunnlag av tallene for 1974. I 1974 hadde disse kommunene 8 prosent av alle Leite hjort i landet. Kommunetall for hjortejakta 1975 publiseres i serien Nye distriktstall.
OMSETNAD AV FASTE EIGEDOMAR I 1974. FØREBELS TAL Statistisk Sentralbyrås statistikk over omsetnaden av faste eigedomar viser at - det i 1974 blei omsett i alt 112 000 eigedomar for 8 906 mill.kroner. Dette er bortimot 50 prosent fleire sal enn i 1973 då det blei omsett 75 000 eigedomar for 5 610 mill.kroner. Det blei i 1974 omsett 31 000 eigedomar for 4 181 mill.kroner i bykommunar og 81 000 eigedomar for 4 725 mill.kroner i heradskommunar. Dei omsette eigedomane i hevadskommunar (Finnmark ikkje medrekna) hadde ei samla matrikkelskyld på vel 48 000 mark i 1974 mot knapt 16 000 mark i 1973. For vanlege jordbrukseigedomar (med minst 24 ore i skyld) i fri omsetnad er gjennomsnittsprim pr. skyldmark utrekna til vel 69 000 kroner i 1974, mot om lag 60 700 kroner året for. Som gjennomsnitt for 5-årsperioden 1970-1974 var skyldmarksverdien for slike eigedomar 57 500 kroner. For perioden 1969-1973 var gjennomsnittet om lag 51 600 kroner, og for perioden 1960-1964 var det knapt 23 900 kroner. Verdien pr. skyldmark er størst for små eigedomar. For familiesal av jordbrukseigedomar med minst 24 ore i skyld var gjennomsnittsprisen om lag 25 900 kroner pr. skyldmark i 1974, mot knapt 23 000 kroner i 1973. Gjennomsnittsprisen pr. skyldmark for vanlege jordbrukseigedomar i fri omsetnad byggjer i 1974 på oppgåver frå knapt 600 sal, med samla kjøpesum på 78 mill.kroner. Prisane vekslar mykje, og tolkningar på grunnlag av gjennomsnittstal for eitt år kan difor bli usikre, særleg for einskilde fylke og brukskiassar. Talet på familiesal av jordbruk var om lag 18 500 i 1974. Det er bortimot 4 gonger fleire sal enn året for. Samla kjøpesum for desse eigedomane var 1 078 mill. kroner. Av andre eigedomar med minst 24 ore i skyld i heradskommunar var det omsett knapt 2 600 med samla kjøpesum på 871 mill.kroner. Talet på omsette eigedomar med mindre enn 24 ore i skyld i heradskommunar var om lag 59 500 med samla kjøpesum på 2 698 mill.kroner.
su 9,2, Tabell 1 4 Omsetnad av fast eigedom etter fylke. 1974 Fylke Heile landet Selde eigedomar alt Salssum 1000 kr. 112 041 8 906 039 heradskommuar Selde eigedomar Salssum 1000 kr bykommunar Selde eigedomar 81 112 4 725 010 30 929 Salssum 1000 kr. 4 181 029 Østfold.. ***** 5 674 475 903 4 202 316 808 1 472 159 095 Akershus.. les 8 759 1 091 385 8 759 1 091 385 Oslo o!soiroti.ii ö opso se 4 126 1 510 350 4 126 1 510 350 Hedmark... 4 0 7 173 383 358 6 369 301 545 804 81 813 Oppland... 0 6 501 331 806 5 497 216 501 1 004 115 305 Buskerud...... 7 417 524 030 4 819 269 645 2 598 254 385 Vestfold..... 5 338 527 180 3 709 330 826 1 629 196 354 Telemark...... 5 600 344 000 3 700 192 000 1 900 152 000 Aust - Agder. 000... i me Vest-Agder...... 04 0 Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane 5 769 323 684 5 841 L',4 805 7 672 1 :04 474 11 038 591 823 3 318 95 935 4 158 196 511 1 611 2 804 124 661 3 037 4 469 752 694 3 203 7 928 221 911 3 110 3 104 83 514 214 127 173 280 144 351 760 369 912 7 421 More og Romsdal.. 00 7 332 303 171 5 435 166 382 1 897 136 289 Sør- Trøndelag 000,... 0 5 635 361 527 4 091 129 601 1 544 231 926 Nord-Trøndelag.. 00000 2 838 129 249 2 320 95 575 518 33 674 Nordland...... *e** 6 950 196 543 6 144 138 823 806 57 720 Troms. *... Finnmark....... 3 718 147 042 1 342 59 774 2 433 44 906 1 285 1 171 46 222 171 102 136 13 552
Su 9.3 Tabell 2. Skyldmarksverdien for vanlege jordbrukseigedomar i fri omsetnad, etter fylke. Gjennomsnittsprisar i kroner pr. sky1dmark1). Fylke 190-1974 med -è- 9-197S 1960-1964 1969-1973 1970-1974 1960.:19641 = i0 =100 landet...... 23 886 51 596 57 500 241 Østfold..... 24 965 44 342 53 329 214 120 Akershus......... 27 720 51 610 58 187 210 113 Hedmark.. 04104100410 0.0000,0*... O 28 307 53 665 58 045 205 108 Oppland...... 00 OW... 00.. 0 i 22 507 53 383 57 479 255 108 Buskerud...... 25 832 55 564 61 226 237 110 Vestfold.. 0**0004.0*4... OW. 28 039 57 341 62 351 222 109 Telemark. 464..0.0..40 00068.. 0 O 22860 45 384 46 000 201 101 Aust-Agder...... 0*...0. 24 961 45 784 53 659 215 117 Vest-Agder...s......I...4 23 943 56 002 61 767 258 110 Rogaland 4 4. i.. 33 493 Ei5 741 91 957 275 107 Hordaland We 17 656 56 552 61 701 349 109 Sogn og Fjordane....... 12 104 29 456 36 269 300 123 More og Romsdal.......... 18 020 44 418 49 873 277 112 Sør-Trøndelag...... 19 823 44 389 49 965 252 113 Nord-Trøndelag........ 010,0 17 909 41 895 45 244 253 108 Nordland....... 000... 16 143 40 776 49 995 310 123 Troms.. 0.... I** 000... e s 24 363 65 704 74 114 304 113 Finnmark.................... 1) Bykommuner er ikkje rekna med.
SU 9.4x Tabell 3i Omsetnad av fast eigedom i heradskommunar 1974 KLO Kl. 1 Kl. 2 Alle under 0,24-0,51- klassar 0,24 0,50 1,00 sk.m.,sk.m. sk.m, sk,m. Joraruk, fritt sal toirt4irt; 0.244agigkoark) 131 492 Jordbruk, familie8a1 (minst 0,24 skyldmark) 58 433 Kl. 3 la. 4 Kl, 6-7 1,01-3,01-5,01-10,01 3,00 5,00 10,00 skyldmark Gjennomsnittspris pr. eigedom. Kroner 53 949 78 486 130 941 208 994 375 432 772 364 27 849 34 042 49 781 80 934 136 510 315 522 Andre eigedomar (minst 0,24 skyldmark) 341 521 89 399 160 686 135 387 313 227 9 306 705 1) 626 955 Eigedomar med under 0,24 skyldmark e 45 452 45 452..... Al.le sal....... 58 528 45 452 41 974 53 746 57 546 96 426 531 167 342 724 Gjennomsnittleg matrikkelskyld pr. eigedom. Mark Jordbruk, fritt sal (rninst 0,24 skyldmark) 1,90 0,36 0,72 1,78 3,72 6,87 16,30 Jordbruk, familiesal (minst 0,24 skyldmark ) 2,26 0,36 0,74 1,78 3,84 6,80 17,41 Andre eigedomar (minst 0,24 skyldmark) 1,24 0,35 0,71 1,65 3,84 6,92 18,82 Eigedomar med under 0,24 skyldmark... 0,04 0,04 Alle sal 0,61 0,04 0,36 0,74 1,78 3,84 6,80 17,48 Jordbruk, fritt sal (minst 0,24 skyldmark) 69 050 Jordbruk, familiesal (minst 0,24 skyldmark) 25 895 Gjennomsnittspris pr. skyldmark. Kroner. 150 884 108 977 73 590 56 194 54 648 47 376 76 866 45 942 27 89521 081 20 084 18 118 1) Eitt heimelsbyte med tinglyst kjøpesum på 500 mill.kr. er med i denne gruppa.
:ULLFORT ' GRUNNSKOLEUTDANNING VAREN 197 15':. Statistisk Sentralbyrås utdanningsstatistikk viser at 60 375 elever fullførte 9. klasse i grunnskolen våren 1975. Det var 3,8 prosent flere enn i foregående skoleår. Oppgaven skyldes utbyggingen av den 9-årige grunnskolen. Denne utbyggingen er nå fullfort, og i 1975 utgjorde avgangskullet 98 prosent av 15-åringene. Samme år gikk de siste 120 elever ut av den 7-årige folkeskole. Avgangsprøven våren 1975 var den siste med kursplandeling, og av de ungdommta, som fullførte den 9-årige grunnskolcutdanning, hadde 49 prosent fulgt et undervisningsopplegg etter såkalte mestkrevende kursplaner, det vil si plan 3 i norsk, engelsk og matematikk og plan 2 i.tysk. En fordeling etter kjønn viser at det var knapt 46 prosent av guttene og vel 52 prosent av jentene som hadde mestkrevende kursplanef, i.alle fag. Høyest andel av elever på mestkrevende kursplanerhaddeoslomed 61 prosent mot bare 35 prosent i Finnmark. Foregående år utgjorde tilsvarende tall 49 prosent for hele landet, 64 prosent for Oslo og 35 prosent for Finnmark.
SU 11.2 Tabell 1. Elever som fullførte g. klasse i grunnskolen etter kursplaner i skriftlige fag og skoleår Elever Prosent Mest Plan 2 Mest- Plan Skoleår I alt krevende som Lavere Lavere Uopp- krevende som I kurs- alt kurs- 1) laveste kurs- 2) gitt kurs- laveste planer planer laner lan 40.».1.aftoftwor. 11970-71675. 43 924 18 769 100,0 7 963 15 517 44,4 18,9 1971-72 51 606 23 251 10 125 17 828 402 100,0 45,4 19,8 1972-73. 54 570 25 301 10 051 18 953 265 100,0 46 0 6 18,5 1973-74 58 194 28 237 8 904 20 803 250 100,0 48,7 15,4 1974-75. 60 375 29 454 7 409 23 426 86 100,0 48,8 12,3 61 Gutter 30 844100,0 14 007 3 773 13 003 45,5 12,3 Jenter 29 531 15 447 3 636 10 423 25 100,0 52,4 12,3 1) Plan 3 i norsk, engelsk og matematikk og plan 2 i tysk. 2) Plan 2 som laveste plan i norsk, engelsk eller matematikk kombinert med plan 2 eller 1 i tysk. 3607 34 1 8 34 0 9 35,9 38,9 42,2 35,3 Tabell 2. Elever som fullførte 9. klasse i grunnskolen etter kursplan i skriftlige fag og skolefylke. 1974-75 Skolefylke 3 Østfold 434... 1 697 444 1 279 14 Akershus Oslo... Hedmark 011000160011 Oppland Buskerud... Vestfold... Telemark Aust- Agder 90.41,01. Vest-Agder Rogaland.. 00400, Hordaland... Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag.. Nord-Trøndelag. Nordland... Troms Finnmark... Svalbard og utlandet. Elever Mest- Flan 2 Lavere krevende som Uopp- I alt kurskurs- laveste gitt plan 330 2 981 577 1 742 30 5 009 3 060 524 1 422 3 2 564 1 250 309 1 004 1 2 918 1 302 347 1 267 2 3 098 1 466 435 1 191 6 2 847 1 339 363 1 145 2 180 1 047 267 865 1 1 310 602 144 559 5 1 765 925 223 616 1 4 569 2 096 684 1 789 6 203 3 074 947 2 179 3 1 712 862 245 605 3 736 1 705 460 1 570 1 3 675 1 805 448 1 418 4 2 040 969 188 883 4 140 1 833 449 1 857 1 2 548 990 254 1 303 1 1 270 434 98 725 13 Prosent Mest- Plan Lavere krevende som I alt kurskurs- lavest e plan planer_212e 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 49,6 56,2 61,1 48,8 44,7 47,4 47,0 48,1 46,1 52,5 45,9 49,6 50,4 45,7 49,2 47,5 44,3 38,9 34,5 13,0 10,9 10,5 12,0 11,9 14,1 12,8 12,2 11,0 12,6 15,0 15,3 14,3 12,3 12,2 9,2 10,8 10,0 7,8-100,0 27 17 3 7 63,0 11,1 25,9 37,4 32,9 28,4 39,2 43,4 38,5 40,2 39,7 42,9 34,9 39,1 35,1 35,3 42,0 38,6 43,3 44,9 51,1 57,7 60 86 I alt 0 0410 375 29 454 7 409 23 426 100,0 48,8 12,338,9
SU 11.3x Tabell 3. Elever som fullforte 9. klasse i grunnskolen etter standpunktkarakter, provekarakter og kursplan i skriftlige fag Fag, karaktertype og kursplan NORSK Elever I alts M G Ng Lg Uoppgitt Prosent G Ng Lg Standpunktkarakter Plan 1 2 692 1 343 1 380 915 24 29-12,9 51,8 34,4 0,9 " 2 14 529 2 2 295 8 308 3 781 102 41-15,8 57,4 26,1 0,7 It 3 42 647 327 13 910 21 971 6 339 87 13 0,8 32,6 51,5 14,9 0,2 I alt 59 868 330 16 548 31 659 11 035 213 83 0,5 27,7 52,9 18,5 0,4 PrOvekarakter Plan 1 2 692 18 299 660 385 32 1 298 1,3 21,4 47,4 27,6 2,3 " 2 14 529 21 1 211 3 367 1 943 140 7 847 0,3 18,1 50,4 29,1 2,1 If 3 42 647 278 4 201 9 076 3 511 143 25 438 1,6 24,4 52,8 20,4 0,8 I alt 59 868 317 5 711 13 103 5 839 315 34 583 1,3 22,6 51,8 23,1 1,2 ENGELSK Standpunktkarakter Plan 2 14 425 21 2 444 7 282 4 370 263 45 0,2 17,0 50,6 30,4 1,8 It 3 39 979 700 12 437 17 766 8 735 317 24 1,7 31,1 44,5 21,9 0,8 I alt 54 404 721 14 881 25 048 13 105 580 69 1,3 27,4 46,1 24,1 1,1 Provekarakter Plan 2 ff 3 14 39 425 979 24 214 1 390 750 3 814 396 1 I alt 54 404 238 2 140 4 210 2 284 397 45 135 2,6 23,1 45,4 24,6 4,3 379 905 98 299 12 32 720 415 1,4 2,8 22,9 23,1 47,7 44,9 22,2 25,2 5,8 4,0 MATEMATIKK Standpunktkarakter Plan 1 " 2 6 17 181 264 20 31 2 909 056 2 7 708 145 2 7 328 077 168 931 48 24 0,3 0,2 14,8 11,9 44,2 41,4 38,0 41,1 2,7 5,4 3 36 549 1 168 9 493 13 807 10 745 1 310 26 3,2 26,0 37,8 29,4 3,6 I alt 59 994 1 219 12 458 23 660 20 150 2 409 98 2,0 20,8 39,5 33,7 4,0 Provekarakter Plan 1 6 181 90 687 1 188 548 65 3 603 3,5 26,6 46,1 21,3 2,5 " 2 17 264 95 1 351 2 584 1 950 507 10 777 1,5 20,8 39,8 30,1 7,8 It 3 36 549 363 2 527 5 171 2 325 769 25 394 3,2 22,7 46,4 20,8 6,9 I alt 59 994 548 4 565 8 943 4 823 1 341 39 774 2,7 22,6 44,2 23,9 6,6 TYSK Standpunktkarakter Plan 2 32 367 611 8 166 12 572 10 003 996 19 1,9 25,2 38,9 30,9 3,1 PrOvekarakter Plan 2 32 367 54 357 467 389 83 31 017 4,0 26,4 34,6 28,8 6,2
SU 5.1 TRE FJERDEDELER AV GRUNNSKOLEELEVENE FORTSETTER PA SKOLE DIREKTE ETTER UTSKRIVING FRA 9. KLASSE Av elevene som fullførte 9. klasse i grunnskolen våren 1974, var det tre fjerdedeler som også var elever høsten etter, går det fram av Statistisk Sentralbyrås utdanningsstatistikk. I alt var det 58 194 elever som fullførte grunnskolen det aret. Andelen som fortsatte skolegangen direkte etter grunnskolen var den samme for gutter og jenter. Den varierte imidlertid sterkt med hvilke kursplaner elevene hadde fulgt på grunnskolen. Av elever med høyeste kursplan i alle fag, var det hele 92 prosent som fortsatte direkte med videre skolegang, mens det bare var vel halvparten av elevene med laveste kursplan i ett eller flere fag som fortsatte. Gymnasutdanningen fanget opp mer enn fjerdeparten av avgangskullet. I alt var det 31 prosent av jentene mot 26 prosent av guttene i kullet som gikk direkte over i gymnaset. Av elevene med mestkrevende kursplaner var det imidlertid samme andel, 58 prosent både av jenter og gutter, som gikk over i gymnaset etter grunnskolen. Det 10. frivillige skoleåret har fortsatt stor betydning og det var i alt 15 prosent av elevene som begynte på et slikt ekstra år i grunnskolen. Tidligere har imidlertid dette tilleggsåret tatt innpå en fjerdepart av avgangskullet fra 9. klasse. Ellers er det håndverk- og industrifagene som dominerer blant guttene ved valg av videreutdanning og handels- og kontorfag og husstellfag blant jentene. Det er mer enn fem ganger så mange gutter som jenter som velger håndverks- og industrifag. Innenfor dette fagfeltet er også valget av fag sterkt kjønnsbestemt, med over 80 prosent av jentene på tekstil-, som- og lærvarefag, mens guttene i første rekke velger mekaniske fag. Overgangen til videre skolegang etter grunnskolen var minst i de nordligste fylkene, og i Finnmark var det bare omkring halvparten av avgangskullet som fortsatte skolegangen. Akershus og Oslo hadde den største overgangen til videreutdanning. I disse fylkene var det bare henholdsvis 16 og 19 prosent av avgangskullet som ikke fortsatte skolegangen. Mer detaljerte oppgaver over fylker vil komme i Nye distriktstall i januar 1976.
SU 5.2 Tabell 1. Elever utskrevet fra 9. klasse i grunnskolen våren 1974 etter utdanningsaktivitet 1. oktober samme ar, kjønn og kursplaner Kjønn og kursplaner (norsk, engelsk, matematikk og tysk) GUTTER OG JENTER Utskrevne fra grunnskolen Elev I alt pr. 1.okt. Ikke elev pr. 1.okt. I alt Prosent Elev pr. I.okt. Ikke elev pr. 1.okt. 28 Mestkrevende kursplaner 237 00.0.000 25 931 2 306 100 91,8 8,2 Plan 2 som laveste plan.0000 0.0 8 904 7 037 1 867 100 79,0 21,0 Lavere kursplaner... 250 Uopgitte kursplaner 161 89100 64 4 35,6 I alt fullført 9. klasse. 4.00.100 20 803 10 746 10 057 100 51,7 48,3 -------...----------------- 58 194 43 875 14 319 100 75,4 - _..._... 24,6 GUTTER Mestkrevende kursplan... 13 179 Plan 2 som laveste plan... 4 576 Lavere kursplaner... 11 664 12 163 1 016 100 92,3 3 714 862 100 81,2 6 291 5 373 100 53,9 Uopgitte kursplaner 134 99 35 100 73,9 I alt fullført 9. klasse. 29 553 22 267 7 286 100 75,3 7,7 18,8 46,1 26,1 24,7 JENTER,Mestkrevende kursplaner... 15 058 13 768 1 290 100 91,4 8,6 Plan 2 som laveste plan.. 4 328 3 323 1 005 100 76,8 23,2 Lavere kursplaner.... 0..00 0 9 139 4 455 4 684 100 48,7 51,3 Uoppgitte kursplaner....... 116 62 54 100 53,4 46,6 I alt fullført 9. klasse.. 28 641 21 608 7 033 10075, 424,6i
SU 5. Tabell 2. Elever utskrevet fra 9. klasse i grunnskolen våren 1974 etter kjønn og utdanningens art 1. oktober damme år. Utdanningens art UTevnefraruntskolen alt Gutter Jenter Prosent alt Gutter Jenter ALLMENT FAGFELT.......8 Utvidet grunnskoleutdanning... 8904 828 4 062 Gymnasutdanning........ 16 555 7 680 8 875 Folkeskoleutdanning........ 00 Annen allmenutdanning......... 1 233 23 432 21 801 2 HUMANORIA OG ESTETIKK Religionsfag....... Reklametegning og dekorasjon. Musikkfag........ Bildende kunst...... Brukskunst... Teaterfag 0400190004.0 0 0.. f. Estetiske fag ellers ADMINISTRASJON OG ØKONOMI Handels- og kontorfag generelt Kontorfag.... 0000... Handelsfag Sosialfag 8 INDUSTRI, 1406 HANDVERK OG TEKNIKK 926 1 214 Tekstil-, son- og lærvarefag Finmekaniske fag..... Mekaniske fag ellers... Jern- og metallfag ellers. Elektrofag...... Trearb. Bygge- og anleggsfag Grafiske fag...... Næringsmiddelfag....... Industrielle-, håndverksmessige og tekniske fag ellers SAMFERDSEL....... Maritime niaskinistfag Sjøfartsfag ellers... Postale fag...... Telekommunikasionsfag... HELSEVERN... Sykepleiefag... Tannpleie Apotekfag e. fag 0410040000010009,... 1 26 701 12 961 13 740 219 38 181 6 1 5 70 17 53 36 6 30 3-3 56 3 53 2-2 46 11 35 5 575 1 365 4 210 551 157 394 3 879 797 3 082 1 094 410 684 51 1 50 1 002 3 999 68 59 3 942 3 930 12 790 781 9 1 004 997 7 751 707 44 83 74 9 55 43 12 445 332 113 456 405 51 5 5 369 369 38 6 32 44 25 19 19 1 18 6 12 45,9 15,3 28,4 2,1 0,0 0,4 0,0 0,1 0,1 0,0 0,1 0,0 0,1 9,6 0,3 6,7 1,9 0,1 14,0 1,7 0,1 6,8 1,4 1,7 1,3 0,1 0,1 43,9 16,3 26,0 1,5 0,1 0,1 0,0 0,1 0,0 0,0 0,0 4,6 0,5 2,7 1,4 0,0 23,4 0,0 0,2 13,3 2,6 3,4 2,4 0,3 0,1 48,0 14,2 31,0 2,8 0,0 0,6 0,0 0,2 0,1 0,0 0,2 0,0 0,1 14,7 1,4 10,8 2,4 0,2 4,2 3,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,2 0,0 0,0 0,8 1,1 0,4 0,8 1,4 0,2 0,0 0,0 0,6 1,2 0,1 0,0 0,1 0,1 0,1 0,1 0,0 0,0 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0
Tabell 2 (forts.). Elever utskrevet fra 9. klasse i grunnskolen våren 1974 etter kjønn og utdanningens art 1. oktober samme år. Utdanningens art Utkreve. fra grunnskolen Prosent alt Gutter Jenter Ialt Gutter Jenter JORDBRUK, SKOGBRUK, FISKE 350 264 86 0,6 0,9 0,3 230 Jordbruksfag............ 312 82 0,5 Gartneri- og hagebruksfag... 9 5 4 0,0 Skogbruksfag....... 22 22-0,0 Fiskefag............ 7 7-0,0 TJENESTEYTING OG FORSVAR.... 2 415 307 2 108 4,1 Husstellfag.............. 1 864 9 1 855 3,2 252 Hotell- og restaurantfag... 347 95 15 Hygiene- og skjønnhetspleiefag 147 132 0,6 0,3 6 Fotograffag...... 16 10 0,0 20 Idretts- og ungdomslederutd.. 36 16 5Militære fag........ 5 0,1 0,0 0,8 0,3 0,0 0,0 0,1 0,0 1,0 7,4 0,0 6,5 0,9 0,3 0,1 0,5 0,0 0,0 0,1 0,1 0,0 75,4 I alt i utdanning.... 43 875 22 267 21 608 75,3 75 4 Ikke i utdanning....... 14 319 7 286 7 033 24,6 24,7 24,6 Alle utskrevne 58 194 29 553 28 641 100,0 100,0100,0
SU 5.5 Tabell 3. Elever utsi&evet fra 9, klasse i gtt;nnskolen våren 1974 etter utdanningst aktivitet 1. oktober samme år og fylke. Grunnskolefylke Østfold 000.100 Elever pr. 1. oktober Ikke elever or. 1. oktober Utskrevne elever I alt Gutter Jenter I alt Gutter Jenter Prosent av ut - skrevae_i_alt i alt I alt Gutter Jenter 3 289 2 522 1 301 1 221 767 369 398 23 22 25 Akershus 5 367 4 493 2 315 2 177 874 407 457 Oslo. 5 205 4 235 2 091 2 144 970 487 483 Hedmark...... 2 535 1 931 GO8 1 023 604 325 279 Oppland... 1 691 1 250 625 625 441 222 219 Buskerud OS 0 0 G 2 520 1 945 991 954 575 299 276 Vestfold 2 878 2 154 1 078 1 076 724 435 289 Telemark 2 281 1 793 901 892 488 244 244 Aust-Agder... Vest-Agder... Rogaland..... Hordaland.... 1 142 847 440 407 295 123 172 1 891 1 513 757 756 378 196 182 4 515 3 439 1 735 1 704 1 076 556 520 6 159 4 690 2 427 2 263 1 469 750 719 Sogn og Fjordane 1 755 1 293 671 622 462 235 227 Møre og Romsdal 4 010 2 849 1 413 1 436 1 161 650 511 Sør-Trøndelag. 3 665 2 863 1 530 1 333 802 358 444 Nord-Trøndelag 2 150 1 531 799 732 619 350 269 Nordland 3 590 2 421 1 219 1 202 1 169 579 590 Troms... 2 321 1 465 750 715 856 413 443 Finnmark.. 1 214 64 312 322 580 282 298 Utlandet _ 16 7 3 4 9 6 3 Ialt 58 194 43 875 22 267 21 608.14319 7 286 7 C33 25..._,...- 16 19 24 26 23 25 21 26 20 24 24 26 29 22 29 33 37 48 56 15 18 19 18 26 21 26 26 23 22 29 21 21 21 22 30 21 19 24 23 24 26 32 19 30 32 36 47 67 24 27 26 25 27 33 38 48 43 25 25
SU 5.6x Tabell 4. Elever som fortsatte i utdanning etter fullført grunnskole våpen 1974 etter skifte av skolekommune og skoleslag. Skoleslag Elever I. oktober i alt Skolekommune 1. oktober/crunnskolbkommune samme annen annet kommune kommune i fylke som grunn- grunnskolefylket enn grunnskolen skolen Elever på.skole i annet fylke enn grunnskolen i prosent av elevar i alt ALLMENNSKOLER.... 26 812 19 717 5 734 1 361 5,1 Grunnskoler... 9 027 8 697 179 151 1,7 Folkehøgskoler.. 1 240 102 587 551 44,4 Gymnas FAGSKOLER FOR LAND- BRUK OG FISKE 361 53 227 81 22,4 FAG- OG YRKESSKOLER FOR HANDVERK OG INDUSTRI... 10 208 5 286 4 432 490 4,8 Av disse: Verksted og lærlingeskoler. 9 385 4 737 4 182 466 5,0 FAG- OG YRKESSKOLER FOR TRANSPORT OG KOMMUNIKASJON... 806 271 228 307 38,1 SKOLER FOR ADMI- NISTRASJON OG OKOse, NOMI......6. * 4 830 2 658 1 904 268 5,5 Av disse: Handelsskoler.. 4 825 2 656 1 904 265 5,5 FAG- OG YRKESSKOLER ELLERS......... 858 388 394 76 8,9 Av disse: Husmorskoler. 800 357 389 54 6 8 Elever i alt i utdannin 43 875 28 373 12 919 2 583
SU 12.1 BARNEVERNSSTATISTIKK 1974 Oppgaver fra barnevernsnemdene til Statistisk Sentralbyrå viser at det i 1974 ble satt i verk vernetiltak for 1 920 nye barn og ungdommer, mens vernetiltak opphørte for 2 137 barn og ungdommer. Ved utgangen av 1974 var 9 207 barn og ungdommer under barnevernsnemdenes verneiiltak. Tabell Meldte barn ug ungdommer i alt, nye tilfelle av barn og ungdom under vernetiltak etter type av tiltak, tilfelle med opphor av vernetiltak og totalt antall barn og ungdom under vernetiltak. Ar Tilfelle av Totalt antall Barn og ungdom Nye tilfelle av barn og barn og ung- barn og ungdom der dom under meldttilbarne- ungdom under vernetiltak vernsnemdene med forebygg- Under vernetiltak vernetiltak i alt alt ende tiltak om22ilz_912hesizte 1965 7 588 1 954 654 1 300 1 726 1l'-3 1969 7 736 1 695 552 1 873 1973 1974... 8 757 8 915 2 064 1 920 1 032 974 1 032 1 974 946 2 137 8 699 8 884 9 424 9 207 Hovedtallene fra barnevernsstatistikken viser at det er relativt små endringer over tiden i antall meldte barn, antall nye barn under vernetiltak og det totale antall barn og ungdom under vernetiltak. Fordelingen av barn under vernetiltak etter kjønn viser også små endringer. I 1974 var 45 prosent av de nye tilfellene jenter. Av alle barn og ungdommer under vernetiltak i 1974 hadde 25 prosent forebyggende tiltak. 58 prosent var under omsorg og 17 prosent var under ettervern. I 1974 var 6 av 1 000 barn og ungdommer i a1deren)0-23 år under vernetiltak. Vernetiltak var hyppigst i aldersgruppen 14-17 år med 11 barn og ungdommer pr. 1 000. Interessante endringer i tallene fra barnevernsstatistikken finner en ved a se på nye tilfelle av barn og ungdom under vernetiltak fordelt etter type av vernetiltak. Tabell 2. Nye tilfelle av barn og ungdom under vernetiltak etter hovedtype av vernetiltak. Prosent. Ar 1970 1974........... I alt 100 100 Forebyggende tiltak 33 51 Omsorg 67 49
SU 12.2 Tabell 3. Nye tilfelle av barn og ungdom under vernetiltak etter undertype av vernetiltak. Prosent Forebyggende tiltak Omsorc. Okonom- Tilsyn Plassering Til Tisyn Foster- Barne '- isk stø og øko- i dag- I alt.. Ar 1 alt njem hjem nad til nomisk ilistitusjon, hjemmet hemmet stønad skole o.l 1570..... 100 57 30 6 100 30 51 19 1974.... 100 42 42, 10 6 100 43 39 18 Annen plassering 1) 1) Arbeids- og ungdomshjem, verneskole, spesialskoler, psykiatriske behandlingshjem o.l. En oammenliknifig av nye tilfeller i årene 1970 og 1974 viser at barnevernsnemdene nyttet forebyggende tiltak 5 langt større grad i 1974 enn i 1970, mens færre kom direkte inn under omsorg. Under de forskjellige typer Fli forebyggende arbeid gis økonomisk størad til hjemmet hyppigere i 1974 enn i 1970 mens tilsyn i hjemmet brukes relativt sjeldnere. Av nye barn og ungdommer under omsorg ble plassering i fosterhjem nyttet relativt oftere i 1974 enn i 1970, mens andelen av barn plassert ibarnehjr.,m sank. Tabell 4. Nye tilfelle av barn og ungdom under vernetiltak etter rsak til nemdinngrep og kjønn. Prosent. Kjønn I alt Miljø Manglet Levde under alt forsør- skadelige ger forhold Adferd Ad Tilpasn- Fysisk r- Uopp- I alt ninas-, eller gitt miljø vanskar psykisk 1 tš I alt.... 100 48 19 29 19 12 7 4 29 Gutter 100 41 16 25 24 * 17 7 5 30 Jenter. 100 55 22 33 12 6 6 4 29 I 48 prosent av tilfellene ble miljøet oppgitt som årsak til nemdinngrep mens adferd ble oppgitt i 19 prosent av tilfellene. Adferd forekom hyppigere som årsak til inngrep hos guttene enn hos jentene.
SU 12.3x Tabell 5. alt Nye tilfelle av barn og ungdom under vernetiltak etter foreldreforhold. Foreldre gift og levde mor eller sammen far død Begge foreldre døde Foreldre separert ikke Uopp - eller gift med gitt skilt hverandre 1920 618 13 585 270 342 de tilfellene hvor det foreligger opplysninger om foreldreforhold hadde bare 39 prosent av barna foreldre som var gift og levde sammen. Foreldrene var de. som hyppigst meldte fra om barn og ungdom med miljø- eller adferdsproblemer til barnevernsnemdene.
SU 24x TILLEGG TIL DE INTERNASJONALE MANEDSTABELLER I STATISTISK MANEDSHEFTE NR. IO, 1975 Tallene er mottatt i tiden 9/12-15/12 og er forelopige. De vil eventuelt bli korrigert i Statistisk månedshefte. Der vil man også finne nærmere forklaringer til tallene og alle korreksjoner av eldre tall. Tall i parentes gjelder måneden (kvartalet, uken) for. Danmark (tabell 82) Detaljomsetningensindeks Kol. C Okt. 183 (157) Sverige (tabell 83) øyeblikkelig rente på statsobligasjoner...? Aug. 9,08 (9,05) Engrosprisindeks.... lt G Okt. 164 (163) Storbritannia (tabell 84) Reuter's råvareindeks, uketall. 8/12-12/12 205 (204) Frankrike (tabell 85) Produksjonsindeks, industri... Konsumprisindeks...... B Sept. 109 (110) It E Okt. 156 (155) Sambandsstatene (tabell 88) Sysselsetting... 091.00041 11410 B Arbeidsløyse 0011.0000 41..4 04,464,000 Moody's ravareindeks, uketall Timefortjeneste...?? C 11/ Nov. 85 600 (86 000) Nov. 7 200 (7 200) 8/12-12/12 182 (182) Nov. 4,93 (4,90)
PUBLIKASJONER SENDT UT FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ I DESEMBER 1975 I serien Norges offisielle statistikk: Veterinærstatistikk 1974 Sidetall 79 Pris kr. 8,00 Alkohol og andre rusmidler 1974 Sidetall 49 Pris kr. 7,00 Skattestatistikk Inntektsåret 1973 Sidetall 131 Pris kr. 9,00 Laks- og sjoaurefiske 1974 Sidetall 55 Pris kr. 8,00 Ferieundersøkelsen 1974 Sidetall 131 Pris kr. 9,00 Friluftslivundersøkelsen 1974 Sidetall 133 Pris kr. 9,00 I serien Statistiske analyser: Sesongskorrigering av norske konjunkturindikatorer Sidetall 29 Pris kr. 7,00 (SA nr. 18) I serien Samfunnsøkonomiske studier: Friluftsliv, idrett og mosjon Sidetall 114 Pris kr. 8,00 (SOS nr. 25) FASTE PUBLIKASJONER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ Statistisk månedshefte. Pris: Arsabonnement kr. 25,00 Pr. hefte " 2,50 Månedsstatistikk over utenrikshandelen. Pris: Arsabonnement kr. 30,00 Pr. hefte " 3,00 Statistisk ukehefte. Pris: Arsabonnement kr. 40,00 Pr. hefte " 1,00