Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 RAPPORT Til: Gravdal Bustadprosjekt as v/ Karl Johan Rolvsvaag Dato: 19.10.2011 Kopi til: Prosjekt: Skredfarevurdering Glaskaråsen Panorama Nr: 97842001 Rapport vedr.: Skredfarevurderinger Nr: 01 Fra: Roger Sørstø Andersen E-post: roger.andersen@sweco.no Telefon: 55275053 Kontroll: Albert T. Duah Mensah Sammendrag I forbindelse med utbygging av Glaskaråsen Panorama ble Sweco Norge AS engasjert for å vurdere skredfare i området. Det er tidligere utført skredfarevurderinger for denne eiendommen i notat av 7. april 2006. I foreliggende rapport er det tatt stilling til om det er skredfare i området. Etter befaring og registreringer i felt er konklusjonen at det er en viss fare for steinsprang/-skred på eiendommen slik den fremstår i dag, og at det må gjøres omfattende sikringstiltak i nye planlagte skjæringer. Det må først utføres en vegetasjonsrensk, deretter renskes labile blokker og flak bort. Blokk og flak som ikke lar seg renske ned må sikres med bolter og evt. fjellbånd. Det vil bli høye utsprengte skjæringer og det er viktig at stabiliteten av skjæringen blir ivaretatt. I skjæringer som blir dannet i forbindelse med utsprenging av byggegropen må det utføres en grundig rensk, deretter må avgrensede blokk og flak sikres med bolter, fjellbånd og/eller steinsprangnetting. Prosjektering av sikringsarbeidene skal følges opp av geolog. Sikringsarbeidet av byggegropa må gjøres i en tidlig fase like etter byggegropa er utsprengt. Sikringen skal omfatte arbeidssikring og permanent sikring. Arbeidssikring skal planlegges slik at den inngår i den permanent sikringen. Ved å følge de anbefalte sikringstiltakene som er nevnt i rapporten vil sikkerheten for skred anses å være tilfredsstillende i henhold til kravet i Teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven (TEK 10 7-3).
INNHOLD: 1. INNLEDNING... 3 2. GRUNNLAG... 3 3. UTFØRTE UNDERSØKELSER... 3 4. SITUASJONSBESKRIVELSE... 3 4.1 Berggrunn... 5 4.2 Sprekkeforhold... 6 5. VURDERING... 7 5.1 Sprengningsarbeider:... 7 5.2 Sikring av høye skjæringer... 8 6. ANBEFALTE TILTAK... 8 2 av10
1. INNLEDNING I forbindelse med planlegging /utbygging av Glaskaråsen Panorama ble Sweco Norge AS engasjert for å vurdere skredfare i området. I forbindelse med grunn- og sprengningsarbeid vil det også bli dannet høye skjæringer i bakkant av de planlagte bygningene. Det foreligger ingeniørgeologisk vurdering av den aktuelle lokaliteten fra før. Rapporten er datert 7. april 2006 og er utført av Sivilingeniør Albert Ølnes AS. Rapporten konkluderte med at det er liten fare for steinsprang/skred i området. Det ble anbefalt omfattende sikring i forbindelse med utsprenging av nydannede skjæringer. I reguleringsbestemmelsene vedtatt 26.3.2007 fra kommunen er det bestemt at område R1 skal vurderes og eventuelt skredsikres før det startes opp anleggs-/byggearbeider. I foreliggende rapport har vi tatt stilling til gjennomførbarhet av prosjektet med hensyn på skredfare og skredsikring. Sikringsarbeidet er også omtalt i denne rapporten med skisserte anbefalte sikringstiltak. Detaljprosjektering angående sikring av nydannede skjæringer vil utføres etter grunn og sprengningsarbeidet er utført. 2. GRUNNLAG Vi har benyttet følgende grunnlagsmateriale: Arealis kartdatabase, NGU, www.ngu.no Bergenskart, www.bergenskart.no Notat av Sivilingeniør Albert Ølnes AS datert 07.04.2006. Tilsendt materiale fra oppdragsgiver. Lovgrunnlaget for vurdering av skredfare er Teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven (TEK 10) 7-3. Registreringer fra befaring. 3. UTFØRTE UNDERSØKELSER Det ble gjennomført en oversiktsbefaring den 23. september 2011. Tilstede på befaringen var / Karl Johan Rolvsvaag fra Gravdal Bustadprosjekt AS. Fra Sweco Norge AS stilte Roger Sørstø Andersen. Det ble også foretatt en befaring den 13. oktober 2011 av Roger Andersen og Albert Duah Mensah fra Sweco Norge AS. 4. SITUASJONSBESKRIVELSE Det planlagt utbygde området Glaskaråsen Panorama ligger på nedsiden av Glaskaråsen mot sørvest, se oversiktskart i figur 1. Terrenget over det planlagte byggeområdet er bratt med en gjennomsnittlig helning på ca 35º. Lokalt er det brattere partier med små vertikale skrenter. Det er også slakere partier. Eiendommen ligger fra ca kote 100 til ca kote 140 moh, se situasjonsplan i figur 1. I terrenget over de planlagte bygningene er det observert noe ur, stein og blokk som stammer fra tidligere steinsprang/-skred. Det er løsneområder for steinsprang fra de steile småskrentene i skråningen. Oversiktsfoto over eiendommen vises i figur 2. 3 av10
Figur 1: Plankart for aktuelt område. 4 av10
Figur 2: Oversiktsfoto for den aktuelle eiendommen som er antydet med rød stiplet linje. 4.1 Berggrunn Bergrunnen i området er en del av Ulrikens gneiskomplek som består av omdannede bergarter fra proterozoisk tid. Berggrunnen i området består hovedsakelig av diorittisk til granittisk gneis, migmatitt, se figur 2. Figur 2: Berggrunnskart for aktuelt område. 5 av10
4.2 Sprekkeforhold Det er ikke gjennomført noen detaljert sprekkekartlegging, men det er registrert tre sprekkesystemer i området. Disse sprekkesettene er vist i tabell 1, hvor strøket representerer himmelretningen (0-360 grader) til sprekkens horisontale retning og fallet representerer helningen (0-90 grader) til sprekken. Strøk og fall står alltid 90 grader mot hverandre og strøket angis slik at fallet alltid er mot høyre når man ser i retning strøket. 1. Sprekkesystem 1 følger foalisjonen. Det har tilnærmet Ø-V strøk og nordlig fall. 2. Sprekkesystem 2 har NV-SØ strøk og faller ca 50 mot SV. 3. Sprekkesystem 3 har NNØ-SSV strøk og tilnærmet vertikalt fall. Tabell 1: Sprekksystemer Sprekksystem Strøkº Fallº Kommentar 1 290 30 Følger foliasjonen 2 125-150 50 Varierende strøk 3 20-30 80 I tillegg til disse sprekkesystemene er det en del mindre sprekker og stikk som ikke er gjennomgående og som ikke tilhører noen av de nevnte sprekkesystemene, men som kan danne lokale ustabile situasjoner. 2 3 1 Figur 3: Fotoet viser sprekkeplanene angitt med røde streker og sirkel. Skjæringen som er vist i figur 3 viser de forskjellige dominerende sprekkeplanene i området. 6 av10
5. VURDERING Den planlagte utbyggingen av Glaskaråsen blir vurdert til sikkerhetsklasse S 3. I henhold til TEK 10 7-3, skal den årlige nominelle sannsynligheten for skred ved et større boligområde være mindre enn 1/5000. Konsekvensen av et skred kan være stor., som i Teknisk forskrift gir sikkerhetsklasse S 3. I området over den planlagte utbyggingen i Glaskaråsen er det tidligere utført skredfarevurdering av sivilingeniør Albert Ølnes AS datert 07.04.2006. Med utgangspunkt i disse notatene har Sweco i denne rapporten vurdert dagens situasjon med hensyn på skredfare. En av betingelsene for å få utløst steinskred, er at terrenghelningen er brattere enn ca. 40. Tilsvarende må terrenghelningen i en løsmasseskråning normalt være større enn 27-30 for at et løsmasseskred (friksjonsmasse) skal kunne utløses. Flere betingelser må dessuten være oppfylt for at skred skal inntreffe. Det gjelder forhold knyttet til materialegenskaper og til ytre påvirkning. Det anses som lite sannsynlig at løsmasseskred skal løsne i dette området. Fjellsiden bak den undersøkte lokaliteten er bratt og heller gjennomsnittlig ca 35º, det er observert både brattere og slakere partier. Det ble under befaring observert stedvis noen bratte skrenter. Disse skrentene utgjør potensielle løsneområder for steinsprang. Vegetasjonsdekke består av skog, gras, mose, lyng og einer. De observerte sprekkeplanene i berget er ugunstig med hensyn til utglidning og utvelting fra eventuelle bergskjæringer. Det er observert blokk og flak på glideplan i berget med retning mot de planlagte bygningene. Sprekkesett 1 heller innover mot nord og danner overheng, sprekkesett 2 heller utover mot sørvest og danner glideplan, mens sprekkesett 3 avløser fra siden. Dette kommer tydelig frem av foto i figur 3. I forbindelse med utsprenging av skjæringer vil dette medføre at foten av berget blir kappet, da vil stabiliteten i berget svekkes og faren for utglidninger vil øke vesentlig. Observasjoner i feltet tyder på at tidligere steinsprang har løsnet fra mindre skrenter i skråningen. Dette har enkelte steder ført til mindre urdannelse under skrentene. Når en skal grave av området må det tas hensyn til stabiliteten til urene. 5.1 Sprengningsarbeider: De planlagte sprengningsarbeidene vil gi visse rystelser i berggrunnen i området. Mesteparten av energien i sprengladningen brukes i å bryte bergmassen. Resten av energien bre seg i omkringliggende materialer i form av spenningsendringer som forplanter seg som bølger i materialene. Fjell og jord, stein og andre løsmasser vil i denne sammenheng oppføre seg som elastiske materialer. Denne kan medfølge store ødeleggelser for bygninger og viktige installasjoner dersom sprengningen ikke er nøyaktig planlagt. Sprengningsarbeidene som skal utføres må derfor planlegges på en slik måte at definerte vibrasjonsgrenser overholdes og at arbeidene ikke skader bygninger og andre eiendommer. For boligeiendommer i området er rystelseskrav for vertikal svingehastighet v = 30 mm/s. Det anbefales å montere vibrasjonsmålere på strategiske steder på nærliggende bygg for å dokumentere at vibrasjonsgrensene overholdes. Målerne skal leses av etter hver salve. 7 av10
Justeringer i sprengningsopplegg skal vurderes dersom målte verdier er nær, eller over definerte grenseverdier og ut fra lokale forhold. Det skal legges stor vekt på å unngå sprut under sprengningen. Salvene må dekkes forskriftsmessig med tunge skytematter og not. Det er viktig at skytemattene også dekker godt til sidene for salva. Det forutsettes nøyaktig boring og god fordemming av alle salvehull. 5.2 Sikring av høye skjæringer Det vil i forbindelse med grunnarbeidene og opparbeidelse av plass til bygningsmassen bli dannet høye skjæringer på opptil ca 10-15 meter. Etter rensk av området må stabiliteten i berget vurderes av geolog. Det må vurderes bruk av forbolting før utsprengning av skjæringen for å hindre større utglidninger. Dette må vurderes fortløpende under utførelse etter vegetasjons rensk når grunnforholdene er mer oversiktlig. Etter utsprengning skal gjenstående bergskjæring renskes og boltes for permanent sikring. Vi vurderer at permanentsikringen vil primært bestå av rensk av løse partier og systematisk boltesikring, sikring med steinsprangnett i gjenstående skjæringer. I tilegg må stabiliteten til hele skjæringen vurderes for større utglidninger., Dette vurderes fortløpende i prosjektet av geolog. Dersom det kan være fare for større utglidninger må dette fortløpende vurderes og prosjekteres av geolog. Det blir aktuelt å bruke både innstøpte bolter og polyester forankrede bolter, type og lengde på bolter vurderes nærmere etter utsprengning av skjæringene. 6. ANBEFALTE TILTAK Den aktuelle tomten tilfredsstiller per i dag ikke kravet i TEK 10 7-3. Den årlige nominelle sannsynligheten for steinsprang på eiendommen vurderes å være større enn 10-5. Det bør derfor før oppstart av bygningsarbeider utføres sikringstiltak i skråningen for å bringe risikoen for steinsprang ned på et akseptabelt nivå slik at kravene til Teknisk forskrift (TEK 10 7-3) i Plan- og bygningsloven blir tilfredsstilt. Deretter kan oppstart med grunnarbeidene starte. Vi anbefaler følgende tiltak: Trær og annen vegetasjon med rotsystem i bergsprekker i bratte deler av bergskrenter/skråningen bør felles/fjernes. Eventuelle løsmasser fjernes ved forsiktig graving med stabil graveskråning. Dersom løsmassene overstiger en høyde/mektighet på 2 meter bør geolog/geotekniker tilkalles for å vurdere videre fremdrift. Det foretas en rensk i skråningen for å fjerne labile og avgrensede blokker, avgrensede blokk sikres med fjellbånd eller fjellbolter. Arbeidene med sprengning starter etter overnevnte punkter er utført. 8 av10
Sikring av byggegropa: I skjæringer som blir dannet i forbindelse med utsprenging av byggegropen må det utføres en grundig rensk, deretter må avgrensede blokk og flak sikres med bolter kombinert med fjellbånd og/eller steinsprangnetting. Sikringsarbeidene skal følges opp av geolog. Dette arbeidet må prosjekteres etter utsprenging av byggegropen. Det anbefales at prosjektering av sikring og utførelsen av sikring gjøres etter hvert som nye skjæringer blir sprengt ut. Geolog skal følge opp sikringsarbeidene. Forbolting kan bli aktuelt for å stabilisere berget. Etter sprengningsarbeidene skal nye utsprengte skjæringer sikres. Geolog skal prosjektere sikringsarbeidene. Det sprenges i paller på opptil 7 meter, pallene sikres suksessivt og fortløpende. Det må vurderes å bruke systematisk boltesikring for å stabilisere skjæringene. Boltene vil i hovedsak variere i lengde. Detaljer for lengde av bolter bestemmes på stedet. Boltene skal være forankret minimum 1 meter inn i friskt fjell. For dimensjoner fra Ø 25-32 mm skal det brukes varmebehandlede innstøpte bolter. For dimensjoner Ø 20 mm opp til 4 meter kan det brukes polyesterforankrede bolter. Dersom det blir behov for forbolting kan dette utføres med Ø25mm. eller Ø32 mm. bolter. Forboltene skal minimum være like lange som høyden på den utsprengte skjæringen. Ved arbeid i kritiske områder som eventuelt måtte framkommer underveis, bør det utføres Sikker Jobb Analyser (SJA) der arbeidsmetoder, sikringstiltak og behovet for beredskapstiltak vurderes spesielt. 9 av10
Arbeidet må utføres av godkjent foretak med nødvendig kompetanse innen fjellsikring. Detaljer i den endelige permanentsikringen må bestemmes på stedet etter at rensk er utført. Konklusjon Etter våre vurderinger vil det være fullt mulig å bygge boligblokker i det planlagte utbygde boligområdet Glaskaråsen Panorama. Vi mener at kravene for skred i boligområdet vil bli tilfredstilt i henhold til Teknisk forskrift ved å følge de overnevnte skisserte tiltak. SWECO Norge AS Bergen, 19.10.2011 Saksbehandler Kontrollertav: Roger S. Andersen Geolog Albert Twumasi Duah Mensah Sivilingeniør geoteknikk og ingeniørgeologi 10 av10