Lørdag 8.mars 2014 Vi startet dagen klokken 04.00 da vi møtet opp på Værnes flyplass. Det ble en vanlig reise dag der vi tok fly til København og derifra til Malaga. Vi ankom Malaga klokken 12.15. og satte oss ned for å spise litt. Det skjedde en misforståelse med hentingen på flyplassen så vi måtte ta tog fra flyplassen og inn til Cordoba. Der ordnet vi oss hotellrom og gikk ute i byen for å se litt og for å spise. Vi fikk se mye kultur og det var spennende å se hvordan byen Cordoba er i forhold til byer i Norge. Søndag 9.mars 2014 I dag spiste vi frokost på hotellet, etter en stund kom Maria for å hente oss. Da dro vi til jobben hennes for å legge fra oss bagasjen, også fikk vi sightsing tur i byen. Vi var også på en satsing tur med buss, da så vi bland annet den kjente moskeen og en bru. Vi satte også på en hop on, hop of buss som viste og store deler av Cordoba. Det var en kjempe spennende tur der vi fikk se mye kultur og ble godt kjent med byen. Vi trodde vi skulle bo i Cordoba, men det hadde skjedd en misforståelse med det også. Så vi ble hentet på kvelden (etter vi hadde spist middag) av en sjåfør som kjørte oss til den byen vi skal bo i som heter Martos. Selv om det har blitt mye misforståelser så har det ikke noe å si. Pga. misforståelsene har vi sett mye mere kultur og vi har fått sett byen Cordoba. Vi er faktisk glad for at det ble en del misforståelser på begynnelsen. Da vi kom til Martos ble vi flyttet inn i de rommene vi skulle bo i. Marthe og Emilie fikk et rom i hoved huset. Det er det huset vi skal komme til når vi skal spise, og det er der kontorene til de som jobber her er. Lena og Vegard fikk et rom i et hus rett over gaten, så de fikk et hus for seg selv. Der har vi muligheten til å trekke oss tilbake fra andre om vi skal jobbe sammen med noe. For eksempel med loggene vi skal skrive mens vi er her. Mandag 10.mars 2014 I dag fikk vi sightsing av ei dame som viste oss rundt i byen Martos. Vi møtte en gjeng med Greske studenter som ble med på sightsingen. Først gikk vi rundt i byen for å bli bedre kjent med Martos. Martos er en by som ligger på et fjell, og derfor blir det mye oppoverbakker når vi skal bevege oss. Vi gikk opp til to kirker som het Sant Maria og Sant Marta. Vi la godt merke til besmykkingen i kirkene. Kirkene er katolske, og katolske kirker er jo kjent for mye pynting både inne og ute. Noe som vi lå godt merke til. Vi har også lagt mye merke til trafikken og gatene. Gatene her er jo veldig små, så det er ikke mye fortau her som vi kan gå på. Vi skal også se oss godt om når vi skal krysse en gate. Det er veldig mye trafikk her i forhold til hvor liten denne byen er. De fleste velger å ta bilen i stedet for å gå. De kjører også ganske fort. Så vi har allerede blitt flink til å passe på hvor vi går og at
vi ser oss godt om før vi går over en gate. Etter Sightsingen dro vi på en cafe med de greske studentene og der spiste vi og koste oss. Vi ser at maten i Spania er veldig «fet». De har mye loff og søtsaker som de spiser til alle måltider. De steker også all mat i fett eller så tar de olje på etter de har laget den. Helst så lager de maten i fett (friterer) og dermed tar på mere olje når maten er ferdig. Maten her er litt uvanlig for oss som er vandt med norsk kosthold, men vi synes maten for det meste smaker godt. Ellers så har vi bare slappet av i dag, siden vi er så slitne etter all gåingen. Vi har fått sett mye kultur og har fått masse nye inntrykk i dag. Tirsdag 11.03.14 Arbeidsplassen vår ligger 10 minutter unna byen vi bor i som heter Martos. Eldresenteret vi jobber på ligger bak en kirke og henger sammen med en skole. Det er et fint område med en kjempefin hage til å gå tur i. Inne i eldresenteret er det veldig fint og vi synes det ser ut som et hotell. I Norge er institusjonene veldig hvite og kjedelige, men slik er det ikke der vi jobber nå. Eldresenteret som vi jobber på er et katolsk eldresenter, derfor er det henger mye bilder og skulpturer av Jesus og Maria i hvert rom. Vi fikk høre at vi skulle jobbe på et eldresenter der det jobber nonner, men det var bare noen få nonner der, mens resten var hjelpepleiere og sykepleiere. Da vi ankom arbeidsplassen vår, kom det en nonne og åpnet porten til oss. Hun ønsket oss velkommen og viste oss hvor vi skulle gå. Da vi kom inn ble vi tatt i mot godt av både brukere og personal. Det var veldig vanskelig å forstå hverandre fordi de ikke kan noe engelsk. Men heldig vis hadde vi med oss en tolk som oversatte det meste så vi forsto hva de prøvde å si til oss. Tolken dro etter en liten stund, men vi syntes det var godt at han var der på begynnelsen av den første arbeidsdagen. Etter en stund kom Mother Anna og hilste på oss. Det er hun som driver hele bedriften her, og er sjef over hele skolen, kirken og gamlehjemmet. Hun underviser også barna på skolen. Etter en liten stund måtte vi skrive under på taushetsplikten og gi noen personlige opplysninger. Etter det fikk vi en omvisning og vi gjorde oss litt kjent rundt i huset. Vi merket at de er flinke med hygienen på dette eldresenteret. Brukerne får dusje hver dag. Urinlukt er veldig vanlig på norske sykehjem men hær luktet det ikke noe avføring eller urin. Brukerne lukter også godt på grunn av at de sprayer på dem en god parfyme. De fleste av disse brukerne er veldig imøtekommende, hyggelige og oppegående. Onsdag 12.03.14 På onsdagen ble vi litt tryggere og bedre kjent med brukere. Noen av brukerne synes vi er veldig søte så de klapper oss på kinnet og sier «quapa». Det betyr søt på spansk. Når vi var med og reide sengen, observerte vi at de var veldig nøye og gjorde det veldig pent. De passet også på ergonomien ved å heise opp sengen i riktig høyde. En annen ting vi observerte var at de ikke hadde bra nok sikring på stå-heisen. Det er vanskelig å forklare, men de var bare et tau som de festet rundt en hempe som skal sikrer brukerne. Så om tråden detter ut eller
slites, detter brukerne i bakken. Vegard fikk ikke lov til å se eller dusje kvinnelige brukere, men jentene kunne dusje mennene (pga. religiøse årsaker). Når pasientene dusjet seg, fikk de vaske seg i underlivet om de var i stand til det. Vi merket at de vasket gulvene hver dag og var veldig nøye på at det skulle være rent. Vi fikk også være på kjøkkenet og vaske opp kopper og fat. Vi dekket også på bordene og hjalp pasientene med å spise. Både brukerne og personalet lærte oss gloser på spansk. De viste frem forskjellige ting og sa hva det var på spansk. Vi fikk også gå tur i den fine hagen med brukere. De hadde mye å si, men vi forsto veldig lite av hva de forsøkte å fortelle. Det var veldig dumt siden de sikkert har mye interessant å si. Siden det er snart påske hadde de laget fine papirfigurer av Jesus og andre figurer fra bibelen og satt det på et bord. Det var veldig fint og brukerne var stolte av de figurene som de har laget.
Torsdag 13.03.14 I dag ble vi med på stell av de fleste brukerne. Da to av oss skulle dusje en bruker, oppdaget vi at det ikke var noe vann igjen i dusjen. Vi spurte hva som hadde skjedd, og de som jobbet der sa at det ikke var noe mere vann igjen i huset og at det kunne skje noen gang. Vi vet ikke hvorfor, men det var en spesiell opplevelse ettersom at det ikke er så normalt å oppleve slikt i Norge.
Vi har for det meste hjulpet til på kjøkkenet i dag, og snakket med brukerne. Vi ser at det er et stort sprang mellom brukerne når det gjelder allmenntilstanden de har. Noen sitter i rullestol og sover hele dagen. Mens andre igjen går mye i gangen og drar ut på tur alene. På grunn av språket har det også vært vanskelig å forstå de forskjellige sykdommene som hver og enkelt har. Men nå har vi blitt bedre kjent med brukerne og legger mere merke til at for eksempel enkelte har dårlig hukommelse, og kanskje er dement. Vi forstår bedre nå hva brukerne prøver å fortelle oss ettersom at de er veldig flinke til å bruke hender og kroppsspråk når de prøver å fortelle/forklare og noe. Enkelte husker til og med navnene våre. De klarer ikke å si navnene våre med norsk aks ang, derfor blir vi kald for: Elena, Marta, Begard og Emily. Vi har begynt å reagere på de «nye» navnene våre, og vi synes at det er ganske moro at vi har egne spanske navn. På slutten av arbeidsdagen ville noen av brukerne danse, så da satte vi i gang litt dans, og de som ikke danset sang El viva elspanja. Det var en moro opplevelse som var svært givende for oss og brukerne. Det kom også mye latter da vi danset. Dansingen ser vi som et helsefremmende tiltak der vi bruker kulturopplevelser. Det er også noe som kan gi mye livsglede for brukerne, og ikke minst for oss. Fredag 14.03.2014 Vi begynte dagen med å hjelpe til på kjøkkenet og sitte med brukerne for å snakke. Vi lærte ganske mye språk og andre ting i dag av brukerne. som for eksempel å brette kurver, fugler og andre ting av papir. Det er utrolig moro å få oppleve at det er brukerne som lærer oss så mye. De viser masse interesse for at vi skal lære oss spansk. Så hver gang de tar opp noe, for eksempel en skje, så sier de hva det heter på spansk. De har også vist mye interesse for å hvite hva tingene heter på Norsk. Så i dag lærte vi en bruker hva forskjellige ting heter. Hun bruker til vanlig å rope etter oss quapa noe som betyr pen (vaker) på norsk. Derfor lærte vi henne at quapa betydde pen på norsk, så nå roper hun PEN etter oss i gangene. Vi har ellers sett på, og hjulpet litt til når noen av brukerne fikk fikset håret sitt av en frisør. Vi har også hjulpet til med å lage mat, servere den og matet noen av brukerne. Det er en spesiell bruker som vi bruker å mate ettersom at han ikke klarer det selv. Men i dag fikk vi han til å spise selv med bare litt hjelp. Vi tok maten oppi skjeen, og da tok han skjeen selv og spiste. Vi ble utrolig glad da vi så det ettersom at det er en mestring for han. Og vi ser selv at vi gjør jobben vår rett når brukerne får lov til å bruke sine egne resurser til å gjøre dagligdagse ting. Vi kjenner allerede nå at det blir trist å forlate jobben vår når vi skal tilbake til Norge fordi brukerne og de ansatte er så snille og hyggelige mot oss. Vi kommer nokk til å savne de mye. Bare denne uken har vi lært så mye, så vi gleder oss kjempe mye til de to neste ukene vi har hær. Vi gleder oss til å lære enda mere.