Classification: Open Status: Final Expiry date: 2017-12-31 Page 1 of 57
Title: Miljørisiko - og beredskapsanalyse for letebrønn 6507/3-12 Mim Document no. : Contract no.: Project: Classification: Distribution: Open Open Expiry date: Status 2017-12 - 31 Final Distribution date: : Copy no.: Author(s)/Source(s): Øystein Rantrud Subjects: Remarks: : Updated: Responsible publisher: Authority to approve deviations: Techn. responsible (Organisation unit / Name): Date/Signature: TPD R&T FT SST ERO Øystein Rantrud Responsible (Organisation unit/ Name): Date/Signature: TPD R&T FT SST Anne - Lise Heggø Approved by (Organisation unit/ Name): Date/Signature: TPD R&T FT SST ERO Hanne Greiff Johnsen Classification: Open Status: Final Expiry date: 2017-12 - 31 Page 2 of 57
Table of contents 1 Sammendrag... 5 2 Innledning... 5 2.1 Definisjoner og forkortelser... 5 2.2 Bakgrunn... 7 2.3 Aktivitetsbeskrivelse... 7 3 Miljørisiko... 9 3.1 Metodikk... 9 3.2 Type operasjon og utslippssannsynlighet... 9 3.3 Utblåsningsrater og varigheter... 10 3.4 Oljetype... 10 3.5 Oppsummering av miljørisiko... 11 3.5.1 Resultater fra oljedriftsimuleringer... 11 3.5.2 Oppsummering av resultater fra miljørisikoanalysen... 20 3.5.2.1 Miljørisiko for pelagisk sjøfugl... 21 3.5.2.2 Miljørisiko for kystbundne sjøfugl... 23 3.5.2.3 Miljørisiko for sjøpattedyr... 25 3.5.2.4 Miljørisiko for fisk... 27 3.5.2.5 Miljørisiko strandhabitat... 27 3.6 Oppsummering og konklusjon av miljørisikoanalyse... 30 4 Beredskapsanalyse... 31 4.1 Ytelseskrav... 31 4.2 Metodikk... 31 4.2.1 Dimensjonering av barriere 1 og 2 nær kilden og på åpent hav... 32 4.2.2 Dimensjonering av barriere 3 og 4 kyst- og strandsone... 32 4.2.3 Dimensjonering av barriere 5 - strandrensing... 33 4.3 Analysegrunnlag... 33 4.3.1 Utslippsscenarier... 33 4.3.2 Oljens egenskaper... 33 4.3.2.1 Mekanisk oppsamling... 34 4.3.2.2 Kjemisk dispergerbarhet... 35 4.3.3 Faktorer som påvirker ytelse og effektivitet av bekjempelsessystemer... 35 4.3.3.1 Operasjonslys... 36 4.3.3.2 Bølgeforhold... 37 4.3.3.3 Bølger i kystsonen... 38 4.3.4 Oljevernressurser- utstyrsplassering og forutsetninger... 39 4.3.5 Influensområder og stranding... 41 4.4 Resultat... 41 Classification: Open Status: Final Expiry date: 2017-12-31 Page 3 of 57
4.4.1 Beredskapsbehov og responstider i barriere 1 og 2... 41 4.4.2 Beredskapsbehov og responstider i barriere 3 og 4... 44 4.4.3 Beredskapsbehov og responstider i barriere 5... 44 4.4.4 Bruk av kjemisk dispergering... 45 4.5 Oljevernberedskap som konsekvensreduserende tiltak... 45 4.6 Konklusjon beredskapsanalyse... 46 5 Referanser... 47 App A Blow out scenario analysis... 48 Technical note:... 48 Summary... 48 Introduction... 49 Well specific information... 49 Blowout scenarios and probabilities... 52 Blowout rates... 53 Blowout duration... 54 References... 57 Classification: Open Status: Final Expiry date: 2017-12-31 Page 4 of 57
1 Sammendrag Statoil planlegger boring av letebrønn 6507/3-12 Mim. Brønnen er lokalisert i Norskehavet, i nærheten av Alve- og Nornefeltet. Avstanden til nærmeste land, Vega i Nordland, er om lag 160 km. Boringen er planlagt gjennomført i Q1 2017. Brønnen skal bores med den halvt nedsenkbare riggen Deep Sea Bergen. Forventet fluid er olje med lignende egenskaper som Norne Blend. Dette dokumentet oppsummerer resultatene fra miljørisikoanalysen og setter krav til beredskap mot akutt oljeforurensning for den planlagte aktiviteten. Miljørisikoanalysen for 6507/3-12 Mim [1] er gjennomført som en helårlig skadebasert analyse, og er utført av Acona. Miljørisikoen er innenfor Statoils operasjonsspesifikke akseptkriterier for alle VØKer, i alle fire sesonger. Høyeste miljørisiko gjennom året er beregnet i juni, med utslag på 48 % av Statoils operasjonsspesifikke akseptkriterier for alvorlig miljøskade (norskehavbestanden av Lunde). Statoils krav til beredskap mot akutt forurensning for boring av letebrønn 6507/3-12 Mim er oppsummert i Tabell 4-20. Det er satt krav til 18 NOFO-systemer i barriere 1 og 2, med responstid på 5 timer for første system og fullt utbygd barriere 1 og 2 innen 56 timer. Det settes krav til 4 kystsystemer i barriere 3 og 5 fjordsystemer i barriere 4. Det stilles krav til 20 strandrenselag i barriere 5. Ved behov vil ytterligere ressurser kunne mobiliseres i henhold til eksisterende avtaler mellom NOFO, Kystverket og IUAer. 2 Innledning 2.1 Definisjoner og forkortelser Sentrale ord og uttrykk som inngår i miljørisikoanalysen er kort beskrevet nedenfor: Akseptkriterium: Verbal eller tallfestet grense for hvilket risikonivå som aksepteres. Bestand: Gruppe av individer innen en art som befinner seg i et bestemt geografisk område i en bestemt tidsperiode (naturlig avgrenset del av en populasjon). BOP: Blow Out Preventer DFU: Definert fare- og ulykkessituasjon. Grunnberedskap: 1 Kystsystem (type A eller B) og 1 Fjordsystem (type A eller B). IKV: Indre Kystvakt Influensområde: Område som med mer enn 5 % sannsynlighet vil bli berørt av et oljeutslipp, hvor det er tatt hensyn til fordeling over alle utslippsrater og -varigheter. Classification: Open Status: Final Expiry date: 2017-12-31 Page 5 of 57
Korteste drivtid: 95-persentilen i utfallsrommet for korteste drivtid til kysten. KYV: Kystverket Miljø: Et ytre miljø som kan bli berørt av oljeutslipp til sjø, dvs. det marine miljø. Miljørisikoanalyse: Risikoanalyse som vurderer risiko for ytre miljø. Miljøskade: Direkte eller indirekte tap av liv for en eller flere biologiske ressurser på grunn av oljeutslipp som kan beskrives på individ- eller bestandsnivå. For at et oljeutslipp skal kunne gi en miljøskade må restitusjonstiden for den mest sårbare bestanden være lengre enn 1 måned. Miljøskadekategorier: Kategorisering av miljøskader i hhv. mindre, moderat, betydelig eller alvorlig på grunnlag av restitusjonstid for den mest sårbare bestanden: Mindre: en miljøskade med restitusjonstid mellom 1 måned og 1 år. Moderat: en miljøskade med restitusjonstid mellom 1 år og 3 år. Betydelig: en miljøskade med restitusjonstid mellom 3 år og 10 år. Alvorlig: en miljøskade med restitusjonstid over 10 år. NOFO: Norsk Oljevernforening for Operatørselskap NEBA-prinsippet: Net Environmental Benefit Analysis metode for å sammenligne og rangere netto miljøgevinst forbundet med forskjellige bekjempelsesmetoder innen oljevern, eksempelvis oppsamling, mekanisk og kjemisk dispergering. Operasjon: En enkel, tidsbegrenset arbeidsoperasjon som kan medføre akutt utslipp, f.eks. boring av en letebrønn, som inkluderer all aktivitet fra leteriggen er på borelokasjonen til den forlater lokasjonen. Prioriterte områder: Til bruk i beredskapsplanleggingen er det definert arealer kalt prioriterte områder (basert på en vurdering av tidligere eksempelområder i NOFO). Disse er karakterisert ved at de ligger i ytre kystsone, har høy tetthet av miljøprioriterte lokaliteter og som også på andre måter setter strenge krav til oljevernberedskapen. Disse områdene er derfor forhåndsdefinert som dimensjonerende for oljevernberedskapen. Ressurs eller biologisk ressurs: Levende organismer, f.eks. plankton, tang og tare, virvelløse dyr, fisk, sjøfugl og sjøpattedyr. Restitusjonstid: Tiden det tar etter en akutt reduksjon før ressursen har tatt seg opp til (omtrentlig) normalnivået. Den akutte reduksjonen skjer (her) som følge av et oljeutslipp. Størst strandet emulsjonsmengde: 95-persentilen i utfallsrommet for størst strandet mengde VØK: Verdsatte økologiske komponenter. En VØK er en populasjon, et samfunn eller et habitat (naturområde) som: - Er viktig for lokalbefolkningen (ikke bare økonomisk), eller - Har regional, nasjonal eller internasjonal verdi, eller - Har stor økologisk, vitenskapelig, estetisk og/eller økonomisk verdi, og som - Vil være dimensjonerende med hensyn på gjennomføring av risikoreduserende tiltak. Classification: Open Status: Final Expiry date: 2017-12-31 Page 6 of 57
2.2 Bakgrunn I forkant av boringen av letebrønn 6507/3-12 Mim er det utarbeidet en miljørisiko- og beredskapsanalyse. Miljørisikoanalysen er gjennomført som en skadebasert helårlig analyse av Acona [1]. Formålet med miljørisikoanalysen er å kartlegge risikonivået for det ytre miljøet i forbindelse med boring av letebrønnen og å sammenholde risiko mot gjeldende operasjonsspesifikke akseptkriterier. Formålet med beredskapsanalysen er å kartlegge behovet for beredskap ved akutt forurensning. Dette skal gi grunnlag for valg og dimensjonering av oljevernberedskap i forbindelse med akutte utslipp. Beredskapsanalysen for 6507/3-12 Mim er brønnspesifikk. Aktivitetsforskriftens 73 og Styringsforskriftens 17 stiller krav til beregning av risiko og beredskap ved miljøforurensning som følge av akutte utslipp som grunnlag for beredskapsetablering. 2.3 Aktivitetsbeskrivelse Letebrønnen 6507/3-12 Mim skal bores i Norskehavet (Figur 2-1). Vanndybden på borelokasjon er 380 m og korteste avstand til land, som er Vega i Nordland, er om lag 160 km. Boringen har planlagt oppstart Q1 2017. Brønnen er planlagt boret med den halvt nedsenkbare riggen Deepsea Bergen. Hovedformålet med letebrønn 6507/3-12 er å undersøke hydrokarbonforekomster i formasjonene Garn/Not, Ile/Tofte and Tilje/Åre. Forventet oljetype er tilsvarende som Norne Blend. Basisinformasjon for letebrønnen er oppsummert i Tabell 2-1. Miljørisiko og beredskapsbehov er beregnet ut fra et brønndesign med liner-design. Bruk av casing-design vil gi en reduksjon i beregnede utblåsningsrater. Bruk av liner-design som grunnlag for beregning av miljørisiko og dimensjonering av oljevern er derfor et konservativt valg Classification: Open Status: Final Expiry date: 2017-12-31 Page 7 of 57
Figur 2-1 Lokasjon avstand til land er ca 160 km Tabell 2-1 Basisinformasjon Letebrønn 6507/3-12 Mim Posisjon for DFU (geografiske koordinater) 65 58'3''N, 7 55'55''Ø Vanndyp 380 m Borerigg Deepsea Bergen Planlagt boreperiode Q1 2017 Sannsynlighet for utblåsning 1,29 10-4 Sannsynlighetsfordeling (% overflate/sjøbunn) 25/75 Vektet utblåsningsrate Overflate: 9700 m 3 /døgn Sjøbunn: 10400 m 3 /døgn Oljetype (tetthet) Norne Blend (868 kg/m 3 ) Maksimal varighet av en utblåsning (tid til 70 døgn boring av avlastningsbrønn) Classification: Open Status: Final Expiry date: 2017-12-31 Page 8 of 57
3 Miljørisiko 3.1 Metodikk En fullstendig miljørisikoanalyse består av en sammenstilling av sannsynlighet for utslippshendelser og potensiell miljøskade relatert til disse. Oljedriftsmodeller gir innspill til beregning av skadeomfang på utvalgte Verdsatte Økologiske Komponenter (VØK er) i influensområdet. Metodikk samt begrepsdefinisjoner er beskrevet i Norsk olje og gass sin veiledning for miljørettede risikoanalyser [2]. Miljørisiko uttrykkes ved sannsynlighet for skade på bestander eller kystområder. Skade er definert i form av restitusjonstid og graden av skade er inndelt i fire kategorier: mindre (<1 års restitusjonstid), moderat (1-3 års restitusjonstid), betydelig (3-10 års restitusjonstid) og alvorlig (>10 års restitusjonstid) miljøskade. Miljørisikoen er vist som prosentandel av de operasjonsspesifikke akseptkriteriene i hver av skadekategoriene mindre, moderat, betydelig og alvorlig. I analysen av miljørisiko knyttet til boringen av letebrønn 6507/3-12 Mim benyttes Statoils akseptkriterier for operasjonsspesifikk miljørisiko (Tabell 3-1). Statoils akseptkriterier er fastsatt på grunnlag av hovedprinsippet om at: "Restitusjonstiden etter en miljøskade for den mest sårbare bestanden skal være ubetydelig i forhold til forventet tid mellom slike miljøskader". Tabell 3-1 Statoils akseptkriterier for miljørisiko Miljøskade Feltspesifikk risiko per år: Installasjonsspesifikk risiko per år: Operasjonsspesifikk risiko per operasjon: Mindre < 2 x 10-2 < 1 x 10-2 < 1 x 10-3 Moderat < 5 x 10-3 < 2,5 x 10-3 < 2,5 x 10-4 Betydelig < 2 x 10-3 < 1 x 10-3 < 1 x 10-4 Alvorlig < 5 x 10-4 < 2,5 x 10-4 < 2,5 x 10-5 3.2 Type operasjon og utslippssannsynlighet Letebrønn 507/3-12 Mim er vurdert som en wildcat letebrønn, der eventuelt hydrokarbonfunn forventes å være olje. Basert på Lloyd s register rapporten (2016) er utblåsningssannsynligheten beregnet til 1,29 10-4. Brønnen er planlagt boret med Deepsea Bergen, som er en halvt nedsenkbar flyterigg som vil bli holdt på plass ved ankring. Sannsynligheten for utblåsning fordelt på utslippspunkt er satt til 25 % for overflateutblåsning og 75 % for sjøbunnsutblåsning. Sannsynlighet for overflateutblåsning: 1,29 10-4 0,25 = 0,32 10-4 Sannsynlighet for sjøbunnsutblåsning: 1,29 10-4 0,75 = 0,97 10-4 Classification: Open Status: Final Expiry date: 2017-12-31 Page 9 of 57
3.3 Utblåsningsrater og varigheter Ratefordelingen (liner-design) er presentert i Tabell 3-2. Tabell 3-2 Utblåsningsrater og varighet med tilhørende sannsynligheter for letebrønnen Mim Utslippslokasjon Overflate Sjøbunn Fordeling Overflate/ sjøbunn 25 75 Rate (Sm 3 /d) Sannsynlighet for rater (%) Varigheter (døgn) og sannsynlighetsfordeling (%) 2 5 14 35 56 70 3000 20 52,2 18,9 14 4,6 4 6,1 10700 40 11900 40 3300 20 40,4 18,8 17,9 7,6 6,2 9,1 11500 40 12800 40 Tid for boring av avlastningsbrønn er basert på operasjonelle og brønnspesifikke forhold og inkluderer tid til avgjørelser, mobilisering av rigg, transitt, oppankring, boring, geomagnetisk styring og dreping av brønnen. Tid til boring av avlastningsbrønn er basert på vurderinger fra prosjektet og beregnet vha. Monte-Carlo-simuleringer. For 6507/3-12 Mim er maksimal utblåsningsvarighet beregnet til 70 døgn. 3.4 Oljetype Forventet hydrokarbonfunn for 6507/3-12 Mim er beregnet til å være olje med tilsvarende egenskaper som Norne Blend (tetthet 868 kg/m 3. Norne har et høyt voksinnhold, og høyt vannopptak. Asfalteninnhold er lavt. Oljedriftsimuleringene for letebrønnen 6507/3-12 Mim er utført med Norne Blend. Norne Blend er også benyttet for dimensjonering av beredskap. Tabell 3-3 Egenskaper for oljetypen Norne Blend Parameter Norne Blend [3] Oljetetthet (kg/m 3 ) 868 Maksimalt vanninnhold (vol %) 80 Voksinnhold (vekt %) 11,7 Asfalteninnhold (harde) (vekt %) 0,06 Viskositet, fersk olje (13 ºC) (cp) 53 Forvitringsegenskapene til Norne Blend er oppsummert i Tabell 3-4, og er hentet fra forvitringsstudier gjennomført for oljetypen [3]. Norne Blend har noe potensiale for bruk av dispergeringsmidler. Classification: Open Status: Final Expiry date: 2017-12-31 Page 10 of 57
12 timer 2 timer Miljørisiko- og beredskapsanalyse Tabell 3-4: Norne Blend, forvitringsegenskaper ved 2 og 12 timer for definerte vinter- og sommerforhold Timer Parameter Norne Blend Vinter, Sommer, 5 ºC 10 m/s vind 15 ºC 5 m/s vind Fordampning (%) 15 14 Nedblanding (%) 3 0 Vanninnhold (%) 42 43 Viskositet av emulsjon (cp) 3340 883 Gjenværende olje på overflate 81 85 Fordampning (%) 20 20 Nedblanding (%) 14 1 Vanninnhold (%) 73 79 Viskositet av emulsjon (cp) 7960 2750 Gjenværende olje på overflate 65 78 3.5 Oppsummering av miljørisiko Resultater fra oljedriftsimuleringer og miljørisikoanalysen er oppsummert i dette kapittelet. For alle resultater refereres det videre til miljørisikoanalysen [1]. I miljørisikoanalysen er det utført oljedriftsimuleringer for både et scenarie med liner-design i brønnen og et scenario med casing-design. Liner-scenariet er mer konservativt enn casing-scenariet, og kun resultater for liner-scenariet er vist i denne rapporten. 3.5.1 Resultater fra oljedriftsimuleringer Resultater fra de stokastiske oljedriftsimuleringene er presentert med følgende inndeling: Vinter (desember - februar), Vår (mars - mai), Sommer (juni - august) and Høst (september - november). Disse periodene omtales heretter som sesongene vinter, vår, sommer og høst. Influensområdene er presentert i Figur 3-1 til Figur 3-6. Det er noe større influensområder for sjøbunnsutblåsninger enn for overflateutblåsninger. Influensområdene for olje på havoverflaten, i vannkolonnen og akkumulert på strandlinjen består av alle 10 x 10 km kartruter som har mer olje enn en viss grenseverdi i mer enn 5 % av enkeltsimuleringene. Grenseverdien er 0,01 tonn/km 2 for sjøoverflaten, 100 ppb THC (Total Hydrocarbon Concentration, oppløst og i dråpeform) for vannkolonnen, og 0,01 tonn/km for strandlinjen. Merk at influensområdene er basert på alle utblåsningsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter, og at det markerte området ikke viser omfanget av en enkelt oljeutblåsning, men er det området som berøres i 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong. Figur 3-7 viser den ene enkeltsimuleringen som ga størst mengde strandet olje av alle simuleringene for Liner design. Denne figuren illustrerer utviklingen av en oljeutblåsning på sjø etter 9, 27, 45, 66, 82 og 90 dager. Figuren viser at oljen har størst spredning ved dag 45, før den deretter fortynnes og dispergeres naturlig. Merk at flakene i figuren er gjengitt i virkelig størrelse, som gir en bedre gjengivelse av størrelsen til oljeflakene, og ikke bare hvor flaket beveger seg. Figuren kan betraktes som en illustrasjon av et worst case scenario, og tar ikke hensyn til effekter av bekjempelse av oljeutslippet. Classification: Open Status: Final Expiry date: 2017-12-31 Page 11 of 57
Figur 3-1 Influensområdene for olje på havoverflaten gitt en sjøbunnsutblåsning for Liner brønndesign ved letebrønn 6507/3-12, Mim. Hvert område består av alle 10x10km kartruter som har mer olje på overflaten enn 0,01 tonn/km 2 i mer enn 5% av enkeltsimuleringene. Kartene dekker sesongene vinter, vår, sommer og høst. Classification: Open Status: Final Expiry date: 2017-12-31 Page 12 of 57
Figur 3-2 Influensområdene for olje på havoverflaten gitt en overflateutblåsning for Liner brønndesign ved letebrønn 6507/3-12, Mim. Hvert område består av alle 10x10km kartruter som har mer olje på overflaten enn 0,01 tonn/km 2 i mer enn 5% av enkeltsimuleringene. Kartene dekker sesongene vinter, vår, sommer og høst. Classification: Open Status: Final Expiry date: 2017-12-31 Page 13 of 57
Figur 3-3 Influensområdene for olje i vannkolonnen gitt en sjøbunnsutblåsning for Liner brønndesign ved letebrønn 6507/3-12, Mim. Hvert område består av alle 10x10km kartruter som har mer olje på overflaten enn 0,01 tonn/km2 i mer enn 5% av enkeltsimuleringene. Kartene dekker sesongene vinter, vår, sommer og høst. Classification: Open Status: Final Expiry date: 2017-12-31 Page 14 of 57
Figur 3-4 Influensområdene for olje i vannkolonnen gitt en overflateutblåsning for Liner brønndesign ved letebrønn 6507/3-12, Mim. Hvert område består av alle 10x10km kartruter som har mer olje på overflaten enn 0,01 tonn/km 2 i mer enn 5% av enkeltsimuleringene. Kartene dekker sesongene vinter, vår, sommer og høst. Classification: Open Status: Final Expiry date: 2017-12-31 Page 15 of 57
Figur 3-5 Influensområdene for olje akkumulert på strandlinjen gitt en sjøbunnsutblåsning for Liner brønndesign ved letebrønn 6507/3-12, Mim. Hvert område består av alle 10x10km kyststripe-kartruter med mer akkumulert olje enn 0,01 tonn/km i mer enn 5% av enkeltsimuleringene. Kartene dekker sesongene vinter, vår, sommer og høst. Classification: Open Status: Final Expiry date: 2017-12-31 Page 16 of 57
Figur 3-6 Influensområdene for olje akkumulert på strandlinjen gitt en overflateutblåsning for Liner brønndesign ved letebrønn 6507/3-12, Mim. Hvert område består av alle 10x10km kyststripe-kartruter med mer akkumulert olje enn 0,01 tonn/km i mer enn 5% av enkeltsimuleringene. Kartene dekker sesongene vinter, vår, sommer og høst. Classification: Open Status: Final Expiry date: 2017-12-31 Page 17 of 57
Figur 3-7 Illustrasjon av utviklingen av enkeltsimuleringen som ga størst stranding for Liner brønndesign ved letebrønn 6507/3-12 Mim. Simuleringen er fra en overflateutblåsning med utslippsrate på 11 900 m 3 /d og en varighet på 70 døgn. Siste rammen med 90 døgn er inkludert en følgetid på 20 dager. Merk at flakene er gjengitt i virkelig størrelse, noe som gir en bedre illustrasjon av størrelsen på flaket. Classification: Open Status: Final Expiry date: 2017-12-31 Page 18 of 57
Oljedriftsimuleringene viser relativt store influensområder for olje på havoverflaten med utstrekning fra havområdene utenfor Nord-Trøndelag til Troms. Influensområdene i vannkolonne er også relativt store og lokalisert til havområdene utenfor Nordland. Influensområdene i vannkolonnen er større for et sjøbunnsutslipp enn for et overflateutslipp. Influensområde for olje akkumulert på strandlinjen strekker seg fra Nord-Trøndelag til sørlige Troms. Strandingsstatistikken for all oljeberørt kyst viser moderat sannsynlighet for stranding (26,2-43,9 %), med korteste drivtider mellom 13 og 17 døgn og størst strandet mengder oljeemulsjon mellom 2 983 og 32 944 tonn (representert ved de respektive 95-persentilene). 11 av Statoils 36 prioriterte områder har mer enn 5 % sannsynlighet for stranding. Korteste drivtid (95-persentil) inn til et prioritert område er 16 døgn (Træna i Nordland). Tabell 3-5: Strandingsmengder med oljeemulsjon og kortest drivtid til land for letebrønnen 6507/3-12 Mim gitt en overflate- og sjøbunnsutblåsning (95-persentiler). Maksimal mengde strandet emulsjon (tonn) Korteste drivtid (døgn) Vinter Vår Sommer Høst Vinter Vår Sommer Høst Overflate 3587 6872 9864 2983 16 15 17 16 Sjøbunn 6786 29253 32944 6422 13 13 17 15 Tabell 3-6: Prioriterte områder som blir truffet av emulsjon gitt et overflateutslipp fra letebrønnen 6507/3-12 Mim (95-persentil). Maksimal mengde strandet emulsjon (tonn) Korteste drivtid (døgn) Vinter Vår Sommer Høst Vinter Vår Sommer Høst Andøya 811 888 648 427 26 42 36 33 Bø og Hadseløya 81 14 125 39 48 74 54 57 Karlsøy - - 9 - - - 86 - Moskenesøy og Flakstadøy 27-373 76 79-47 55 Røst 170 67 589 270 48 64 42 31 Træna 479 1084 1552 509 24 21 22 21 Vega 56 144 48-45 51 69 - Classification: Open Status: Final Expiry date: 2017-12-31 Page 19 of 57
Tabell 3-7: Prioriterte områder som blir truffet av emulsjon gitt et sjøbunnsutslipp fra letebrønnen 6507/3-12 Mim (95-persentil). Maksimal mengde strandet emulsjon (tonn) Korteste drivtid (døgn) Vinter Vår Sommer Høst Vinter Vår Sommer Høst Andøya 1462 1396 2128 988 22 29 33 26 Bø og Hadseløya 171 109 464 150 44 52 41 45 Frøya og Froan - 392 - - - 61 - - Karlsøy 53 9 144 9 66 89 63 89 Lovunden - 35 37 - - 80 79 - Moskenesøy og Flakstadøy 154 316 880 209 49 59 40 38 Røst 309 463 995 664 35 46 33 30 Steigen - - 85 - - - 75 - Træna 838 2573 4700 1077 22 20 21 16 Vega 214 1035 293 20 33 30 50 78 Vikna Vest - 293 - - - 57 - - 3.5.2 Oppsummering av resultater fra miljørisikoanalysen Det er analysert for potensielle effekter på flere sjøfuglarter (pelagisk og kystbundne), sel, fisk og strandhabitater. Analysen er utført for hele året og presentert sesongvis. Miljørisiko uttrykkes ved sannsynlighet for skade på bestander eller kystområder kombinert med frekvens for utblåsning. For bestander; pelagisk og kystnær sjøfugl, og marine pattedyr presenteres risikoen på artsnivå mens for kysthabitat presenteres de 10 rutene (10 10 km) med høyest utslag. De sesongvise verdiene tilsvarer måneden med høyest innslag innenfor en gitt sesong. Risikoen presenteres som prosentvis andel av Statoils gjeldende operasjonsspesifikke akseptkriterier. I resultatene er de forskjellige bestandene fordelt på geografiske regioner, gjengitt i Tabell 3-8. Classification: Open Status: Final Expiry date: 2017-12-31 Page 20 of 57
Tabell 3-8 Geografiske regioner for grupper av sjøfuglarter og for enkeltarter av sel. Bestandskodene er brukt i resultattabellene i miljørisikoanalysen [1] og denne rapporten. Art(er) Geografisk bestandskode Geografisk region BH Barentshavet NH Norskehavet Kystfugl NS Nordsjøen SK Skagerak SV Kystfarvann rundt Svalbard BH Barentshavet Pelagisk fugl NH Norskehavet NS Nordsjøen SO Sørlig bestand Havert og Steinkobbe MI Midtnorsk bestand NS Nordlig bestand 3.5.2.1 Miljørisiko for pelagisk sjøfugl For pelagisk sjøfugl er høyeste miljørisiko for hver av de fire skadeklassene presentert i Figur 3-8. Høyeste beregnet miljørisiko er 48 % av Statoils operasjonsspesifikke akseptkriterier for skadekategori Alvorlig. Den høyeste miljørisikoen i hver skadekategori er: 48 % i kategori Alvorlig for lunde (juni) 19 % i kategori Betydelig for lunde (oktober) 25 % i kategori Moderat for lomvi (august, september og oktober) 6 % i kategori Mindre for havhest (september) og lomvi (oktober) For alle arter er det norskehavbestandene som har høyest miljørisiko. Miljørisiko for pelagiske sjøfugl er innenfor Statoils operasjonsspesifikke akseptkriterier. For fullstendige resultater se tabell 15 i vedlegg A.2 i miljørisikoanalysen [1]. Classification: Open Status: Final Expiry date: 2017-12-31 Page 21 of 57
Figur 3-8 Hovedresultater for skade på pelagisk sjøfugl beregnet fra de stokastiske oljedriftssimuleringene gitt et utslipp ved letebrønn 6507/3-12, Mim. Kolonnen med horisontale søylediagrammer viser miljørisiko for hver av skadekategoriene. Bidraget fra hhv. sjøbunns- og overflateutblåsning er illustrert med ulike blåfarger. Classification: Open Status: Final Expiry date: 2017-12-31 Page 22 of 57
3.5.2.2 Miljørisiko for kystbundne sjøfugl For kystbundne sjøfugl er høyeste miljørisiko for hver av de fire skadeklassene presentert i Figur 3-9. Høyeste beregnet miljørisiko er 9,5 % av Statoils operasjonsspesifikke akseptkriterier for skadekategori Alvorlig. Den høyeste miljørisikoen i hver skadekategori er: 9,5 % i kategori Alvorlig for toppskarv (april) 4,7 % i kategori Betydelig for toppskarv (april) 5,9 % i kategori Moderat for storskarv (mai) 1,2 % i kategori Mindre for storskarv (mai og august) For alle arter er det norskehavbestandene som har høyest miljørisiko. Miljørisiko for kystbundne sjøfugl er innenfor Statoils operasjonsspesifikke akseptkriterier. For fullstendige resultater se tabell 16 i vedlegg A i miljørisikoanalysen [1]. Classification: Open Status: Final Expiry date: 2017-12-31 Page 23 of 57
Figur 3-9 Hovedresultater for miljørisiko på kystbunden sjøfugl beregnet fra de stokastiske oljedriftssimuleringene gitt et utslipp ved letebrønn 6507/3-12, Mim. Kolonnen med horisontale søylediagrammer viser miljørisiko for hver av skadekategoriene. Bidraget fra hhv. Sjøbunns- og overflateutblåsning er illustrert med ulike blåfarger. Classification: Open Status: Final Expiry date: 2017-12-31 Page 24 of 57
3.5.2.3 Miljørisiko for sjøpattedyr For sjøpattedyr er høyeste miljørisiko for hver av de fire skadeklassene presentert i Figur 3-10 Hovedresultater for miljørisiko på sel beregnet fra de stokastiske oljedriftssimuleringene gitt et utslipp ved letebrønn 6507/3-12, Mim. Kolonnen med horisontale søylediagrammer viser miljørisiko for hver av skadekategoriene. Bidraget fra hhv. sjøbunnsog overflateutblåsning er illustrert med ulike blåfarger.figur 3-10. Høyeste beregnet miljørisiko er 5,8 % av Statoils operasjonsspesifikke akseptkriterier for skadekategori Moderat. Den høyeste miljørisikoen i hver skadekategori er: 2,7 % i kategori Alvorlig for havert (april) 2,8 % i kategori Betydelig for havert (april) 5,8 % i kategori Moderat for havert (august) 1,4 % i kategori Mindre for havert (august) Det er den midtnorske havertbestanden som har høyest miljørisiko. Miljørisiko for sel er innenfor Statoils operasjonsspesifikke akseptkriterier. For fullstendige resultater se tabell 17 i vedlegg A i miljørisikoanalysen [1]. Classification: Open Status: Final Expiry date: 2017-12-31 Page 25 of 57
Figur 3-10 Hovedresultater for miljørisiko på sel beregnet fra de stokastiske oljedriftssimuleringene gitt et utslipp ved letebrønn 6507/3-12, Mim. Kolonnen med horisontale søylediagrammer viser miljørisiko for hver av skadekategoriene. Bidraget fra hhv. sjøbunns- og overflateutblåsning er illustrert med ulike blåfarger. Classification: Open Status: Final Expiry date: 2017-12-31 Page 26 of 57
3.5.2.4 Miljørisiko for fisk Beregnet tapsandel av gyteprodukter fra norsk vårgytende sild og nordøstarktisk torsk (skrei) var mindre enn 1 %. Det er dermed ingen sannsynlighet for reduksjon i årsklasserekrutteringen eller for målbar skade på de to bestandene. Resultatene fra overlappsanalysen av influensområdet for olje i vannkolonne med gyteområdene til viktige fiskebestander i Norskehavet er presentert i Tabell 3-9. Tabellen viser hvor stor andel av gytearealet til viktige fiskebestander som blir overlappet av influensområdet for olje i vannkolonnen (THC-konsentrasjon >100ppb). Det er også beregnet sannsynligheter for overlapp. Gyteområdene til fem bestander (nordøstarktisk torsk, norsk vårgytende sild, nordøstarktisk sei, nordøstarktisk hyse og snabeluer) overlapper med influensområdet i vannkolonnen. Det største overlappet er beregnet for snabeluer i mars og utgjør 10,9 %. Sannsynligheten for å få overlapp i den størrelsen er imidlertid relativt lav; rundt 11 %. Risikoen for effekt på rekruttering og/eller bestand anses å være lav. Tabell 3-9 Andelen gyteareal for ulike fiskepopulasjoner som overlapper med influensområdet til olje i vannkolonnen beregnet fra de stokastiske oljedriftssimuleringene av Liner brønndesign ved letebrønnen 6507/3-12 Mim. Gytebestand Gyteareal Andel overlapp (%) Sannsynlighet for overlapp Km 2 Jan Feb Mar Apr Jan Feb Mar Apr Nordøst-arktisk torsk/skrei 14 148 - - 1,5 1,3 - - 8,3 7,9 Norsk vårgytende sild 31 081-0 0 - - 8,8 7,4 - Nordøstarktisk sei 26 163 1,2 0,8 0,2 0,2 7,8 7,5 8 0 Nordøstarktisk hyse 28 352 - - 3,6 3,5 - - 8,6 8,5 Snabeluer 36 911 - - 10,9 10,4 - - 10,6 9 3.5.2.5 Miljørisiko strandhabitat For strandhabitat er høyeste miljørisiko for hver av de fire skadekategoriene, presentert i Figur 3-11. Høyeste beregnet miljørisiko er 3,7 % av Statoils operasjonsspesifikke akseptkriterier for skadekategori Moderat. Den høyeste miljørisikoen i hver skadekategori er: 1,7% i kategori Alvorlig for Rute ID 35367 (juni) 3,0% i kategori Betydelig for Rute ID 35367 (juni) 3,7%, i kategori Moderat for Rute ID 27113 (august) 2,3% i kategori Mindre for Rute ID 29019 og 27113 (august og september) Lokasjonen til strandhabitatene er illustrert i Figur 3-12. Rute ID 35367 ligger i Tromsø, rute ID 29019 ligger i Bodø kommune og rute ID 27113 ligger i Træna kommune. Det er verdt å merke seg at ikke alle lokasjonene nødvendigvis vil bli påvirket i ett utslipp. Miljørisiko for strandhabitat er innenfor Statoils operasjonsspesifikke akseptkriterier. For fullstendige resultater se tabell 18 i vedlegg A i miljørisikoanalysen [1]. Classification: Open Status: Final Expiry date: 2017-12-31 Page 27 of 57
Figur 3-11 Hovedresultater for miljørisiko på strandhabitat beregnet fra de stokastiske oljedriftssimuleringene gitt et utslipp ved letebrønn 6507/3-12, Mim. Kolonnen med horisontale søylediagrammer viser miljørisiko for hver av skadekategoriene. Bidraget fra hhv. Sjøbunns- og overflateutblåsning er illustrert med ulike blåfarger. Classification: Open Status: Final Expiry date: 2017-12-31 Page 28 of 57
Figur 3-12 Den geografiske lokasjonen til alle kartrutene i Figur 3-11. Utslippsposisjonen er markert med en helfarget rød firkant. Kommunene de ulike rutene hører til er: ID35367 = Tromsø, ID33883 og 33671 = Andøy, ID27324 og 27113 = Træna, ID28384 = Meløy, ID29019 = Bodø, ID30917 = Flakstad. Alle lokasjonene vil ikke nødvendigvis påvirkes av ett utslipp. Classification: Open Status: Final Expiry date: 2017-12-31 Page 29 of 57
3.6 Oppsummering og konklusjon av miljørisikoanalyse En oppsummering av miljørisikoen for alle undersøkte verdsatte økosystemkomponenter (VØK-er) er presentert i Figur 3-13. Høyest beregnet miljørisiko er 48 % av Statoils operasjonsspesifikke akseptkriterier i skadekategorien Alvorlig. Den høyeste miljørisikoen i hver skadekategori er: 48 % i kategori Alvorlig for lunde (juni) 19 % i kategori Betydelig for lunde (oktober) 25 % i kategori Moderat for lomvi (august, september og oktober) 6 % i kategori Mindre for havhest (september) og lomvi (oktober) Det er gruppen pelagisk sjøfugl som har høyest miljørisiko gjennom hele året. MIRA-beregninger for norsk vårgytende sild og nørdøstarktisk torsk gir ingen målbar skade eller miljørisiko. Overlappsanalyse av influensområde for vannkolonne med gyteområde gir opptil 11% overlapp (snabeluer i mars) med en sannsynlighet på 11 %. Risikoen for effekt på rekruttering og/eller bestand anses å være lav for fisk. Figur 3-13 Høyeste miljørisiko gjennom året for alle VØK-er for Liner brønndesign for letebrønn 6507/3-12, Mim. Bestanden med høyest miljørisiko er vist for hver måned. Miljørisikoen forbundet med boring av letebrønn 6507/3-12 Mim ligger for alle VØK-kategoriene innenfor Statoils operasjonsspesifikke akseptkriterier i de ulike sesongene. Gitt en utblåsning ved 6507/3-12 Mim viser oljedriftsanalysen uten oljevernberedskap relativt store influensområder på overflate og strandlinje, men små influensområder i vannkolonne. Strandingsstatistikken viser gjennomgående høyere sannsynlighet og mengde stranding ved sjøbunnsutslipp enn ved overflateutslipp. Miljørisiko er innenfor Statoils operasjonsspesifikke akseptkriterier. Miljørisikoen ansees for å være akseptabel for boring på letebrønn 6507/3-12 Mim. Classification: Open Status: Final Expiry date: 2017-12-31 Page 30 of 57
4 Beredskapsanalyse Beredskap som et konsekvensreduserende tiltak vil være et viktig bidrag til risikoreduksjon. Effektiv oljevernberedskap vil redusere oljemengdene på sjøen, og videre føre til reduksjon av influensområdet for et mulig oljeutslipp. Statoils primære strategi for oljevern ved leteboring er mekanisk oppsamling på åpent hav nær kilden. Dispergering vil vurderes som et alternativ eller supplement under en aksjon og NOFOs ressurser vil da kunne benyttes. I tillegg er Statoil medlem i OSRL og vil kunne benytte oljevernressurser, som kjemisk dispergering og strandrenseutstyr, etter behov i en aksjon. Formålet med beredskapsanalysen er å kartlegge behovet for beredskap ved akutt forurensning basert på dimensjonerende utslippsrater fra aktiviteten. 4.1 Ytelseskrav Statoils ytelseskrav for de ulike barrierene er beskrevet under [4]. Barriere 1: Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe beregnet emulsjonsmengde på sjø. Første system innen best oppnåelig responstid. Full kapasitet snarest mulig og senest innen 95-persentilen av korteste drivtid til land, basert på beregnet kapasitetsbehov. Statoil setter, som et minimum, krav til tilstrekkelig kapasitet for å bekjempe et oljeutslipp på minimum 500 m 3 med ressurser som skal være klar for operasjon innen 5 timer etter at utslippet er oppdaget. Barriere 2: Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe den mengden emulsjon som passerer barriere 1 på grunn av operative begrensninger. Første system skal mobiliseres fortløpende etter at systemene i barriere 1 er mobilisert og med full kapasitet innen 95-persentilen av korteste drivtid til land. Barriere 3 og 4: Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe 95-persentilen av maksimalt strandet mengde emulsjon innen influensområdet. Systemene skal være mobilisert innen 95-persentilen av korteste drivtid til land. Barriere 5: Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe 95-persentilen av maksimalt strandet mengde emulsjon inn til et prioritert område. Personell og utstyr til strandsanering skal være klar til operasjon innen 95-persentilen av korteste drivtid inn til prioritert område for de berørte områder med kortere drivtid enn 20 døgn. En plan for grovrensing av forurenset strand skal utarbeides senest innen 7 døgn fra registrert påslag av oljeemulsjon. Grovrensing av de påslagsområder som prioriteres av operasjonsledelsen i samråd med aksjonsledelsen skal være gjennomført innen 100 døgn fra plan for grovrensing foreligger, forutsatt at dette kan gjennomføres på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte. 4.2 Metodikk Statoils krav til beredskap mot akutt forurensning er satt ut fra Statoils forutsetninger og metode for beredskapsdimensjonering i alle barrierer [4], som også er i tråd med forutsetninger og metodikk som benyttes i NOROG veiledning [5] og NOFO [6]. Utstyr som kan benyttes til bekjempelse av olje/emulsjon i barriere 1-4: Havgående NOFO-system Havgående Kystvaktsystem System Kyst A IKV Classification: Open Status: Final Expiry date: 2017-12-31 Page 31 of 57
System Kyst B KYV System Fjord A NOFO/Operatør System Fjord B IUA/KYV Dispergeringssystem (NOFO og OSRL) 4.2.1 Dimensjonering av barriere 1 og 2 nær kilden og på åpent hav Beredskapsanalysen for barriere 1 og 2, nær kilden og på åpent hav, er basert på vektet utblåsningsrate og forventet oljetype. Beregninger er gjort for vintersesong og sommersesong. For dimensjonering av barriere 1 benyttes egenskaper (fordamping, naturlig nedblanding, vannopptak og viskositet av emulsjon) for 2 timer gammel olje. Det grunnleggende prinsippet er at kapasiteten i de ulike barrierene skal være tilstrekkelig til å kunne håndtere emulsjonsmengden ved de gitte betingelsene. For dimensjonering av barriere 2 er det utført beregninger av det antall systemer som kreves for å kunne bekjempe emulsjonsmengden som har passert barriere 1 pga redusert systemeffektivitet. Systemeffektiviteten er avhengig av bølgehøyde og lysforhold, og varierer mellom de ulike områdene (Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet) på norsk sokkel. I beregningen av systembehov for barriere 2 benyttes oljeegenskaper for 12 timer gammel olje. Kravene til responstid er satt til best oppnåelig responstid for NOFO-fartøyer til feltet, og er basert på avstand til oljevernressurser, gangfart for OR-fartøy, slepebåtkapasitet og gangfart for disse, mobilisering av oljevernutstyr om bord på OR-fartøy, og tilgang til personell på basene. I tillegg kommer en vurdering opp mot krav om etablering av barriere 1 og 2 senest innen korteste drivtid til land (95-persentil). 4.2.2 Dimensjonering av barriere 3 og 4 kyst- og strandsone For barriere 3 og 4, bekjempelse av olje i kyst- og strandsone, er kravene til beredskap satt ut fra størst behov ved å bruke to alternative tilnærminger: 95-persentilen av maksimalt strandet mengde emulsjon. Beredskapen i barriere 4 skal ha kapasitet til å bekjempe emulsjonen som passerer barriere 3. Beredskapsbehovet i barriere 3 og 4 er beregnet basert på resultater fra oljedriftssimuleringer gjennomført for aktiviteten. Prioriterte områder som er berørt av stranding med drivtid kortere enn 20 døgn (ifølge oljedriftssimuleringer) skal kunne ha tilgang til grunnberedskap. Grunnberedskap er definert som 1 Kystsystem (type A eller B) og 1 Fjordsystem (type A eller B). Beredskapsressursene skal brukes der det er mest hensiktsmessig og er ikke begrenset til de prioriterte områdene. Denne tilnærmingen medfører at Statoil dimensjonerer både for volumer og utstrekning av strandet emulsjon, og legger til grunn det største behovet, når krav til beredskap i barriere 3 og 4 settes. Statoil stiller krav til at beredskapen i barriere 3 og 4 skal være etablert innen 95-persentilen av korteste drivtid til et prioritert området. Dersom drivtiden til et prioritert område er lenger enn 20 døgn settes det ikke spesifikke krav til beredskap i barriere 3 og 4. Classification: Open Status: Final Expiry date: 2017-12-31 Page 32 of 57
4.2.3 Dimensjonering av barriere 5 - strandrensing For barriere 5, bekjempelse av strandet olje, er det beregnet behov for antall strandrenselag med tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe 95-persentilen av størst strandet mengde emulsjon innenfor de berørte prioriterte områdene med kortere drivtid enn 20 døgn. Statoil stiller krav til at beredskapen i barriere 5 skal være etablert innen 95-persentilen av korteste drivtid til land til hvert prioritert område. Når minste drivtid er lengre enn 20 døgn stilles det ikke spesifikke krav til beredskap i barriere 5. 4.3 Analysegrunnlag 4.3.1 Utslippsscenarier Tabell 4-1 gir en oversikt over utslippsscenarier som er lagt til grunn for beredskapsanalysen for letebrønn 6507/3-12 Mim. Tabell 4-1 Utslippsscenarier Type utslipp Kilde Referanse bakgrunn for Oljetype rate/volum Utblåsning 10225 Langvarig utblåsning fra Vektet utblåsningsrate fra Norne Blend m 3 /døgn reservoar (Maks varighet i 70 døgn) 6507/3-12 Mim Middels utslipp 2000 Eksempelvis lekkasje fra Volum basert på faglig vurdering Norne Blend m 3 punktutslipp brønn Mindre utslipp 100 m 3 Eksempelvis lekkasje fra Volum basert på faglig vurdering Norne Blend punktutslipp brønn Mindre punktutslipp av lette produkter Lekkasje fra dieseltank, hydraulikksystem - Kondensat eller andre petroleumsprodukter som danner tynn oljefilm 4.3.2 Oljens egenskaper Norne Blend er ansett som representativ for forventet oljetype ved letebrønn 6507/3-12 Mim. Det er gjennomført en forvitringsstudie av Norne Blend av SINTEF i 2010 [3]. Forvitringsegenskaper for Norne Blend ved ulike vind og temperaturer er angitt i Tabell 4-1. Classification: Open Status: Final Expiry date: 2017-12-31 Page 33 of 57
12 timer 2 timer Miljørisiko- og beredskapsanalyse Tabell 4-2 Forvitringsegenskaper til Norne Blend ved 2 og 12 timer, sommer og vinter Timer Parameter Norne Blend Vinter, 5 ºC 10 m/s vind Sommer, 15 ºC 5 m/s vind Fordampning (%) 15 14 Nedblanding (%) 3 0 Vanninnhold (%) 42 43 Viskositet av emulsjon (cp) 3340 883 Gjenværende olje på overflate (%) 81 85 Fordampning (%) 20 20 Nedblanding (%) 14 1 Vanninnhold (%) 73 79 Viskositet av emulsjon (cp) 7960 2750 Gjenværende olje på overflate (%) 65 78 4.3.2.1 Mekanisk oppsamling Erfaring fra norske feltforsøk viser at risikoen for lekkasje av olje under lensa er størst for oljer/emulsjoner med viskositet under 1000 cp. Norne Blends emulsjoner vil ha viskositeter over 1000 cp etter 2 timer ved sommerforhold og umiddelbart ved vinterforhold. Det kan være behov for Hi-visc skimmere etter to døgn ved vinterforhold. Tabell 4-3 oppsummerer potensialet for mekanisk oppsamling av Norne Blend ved definerte vinter- og sommerforhold, basert på kun viskositeter. Norne Blend har høyt voksinnhold og det kan være behov for hi-visc skimmer tidligere enn det tabellen viser. Tabell 4-3 Potensiale for mekanisk oppsamling basert på viskositet av Norne Blend Tid (timer) Tid (døgn) 1 3 6 12 1 2 3 4 5 Vinterforhold (5 ºC - 10m/s) Sommerforhold (15 ºC - 5m/s) Viskositet < 1000 cp risiko for lekkasje under lensa Viskositet mellom 1000 og 15000 cp Viskositet > 15000 cp bruk av HiVisc skimmer anbefalt Classification: Open Status: Final Expiry date: 2017-12-31 Page 34 of 57
4.3.2.2 Kjemisk dispergerbarhet Emulsjonen til Norne Blend vil ha redusert til lavt potensiale for kjemisk dispergering. Tabell 4-4 oppsummerer potensiale for kjemisk dispergering av Norne Blend ved definerte vinter- og sommerforhold. Tabell 4-4 Potensiale for kjemisk dispergerbarhet av emulsjon til Norne Blend Tid (timer) Tid (døgn) 1 3 6 12 1 2 3 4 5 Vinterforhold (5 ºC - 10m/s) Sommerforhold (15 ºC - 5m/s) Godt potensial for kjemisk dispergering Redusert potensial for kjemisk dispergering Lite eller ikke potensial for kjemisk dispergering 4.3.3 Faktorer som påvirker ytelse og effektivitet av bekjempelsessystemer Ytelsen til enhetene som inngår i en aksjon mot akutt forurensning, målt i bekjempet mengde oljeemulsjon pr. døgn, er en funksjon av følgende forhold: - Andel av tiden enheten kan operere (mørke/redusert sikt og bølgeforhold) - Effektiviteten innen operasjonsvinduet (relatert til ulike bølgeforhold, eller antatt konstant) - Opptaks-/bekjempelseskapasitet under operasjon - Lagringskapasitet for oppsamlet olje (kun relevant for opptakssystemer) - Frekvens og varighet av driftsstans (overføring av oppsamlet olje, plunder og heft) - Andel av tiden hvor tilgangen/tilflyten av olje til lense er mindre enn oljeopptakerens kapasitet (for mekanisk bekjempelse) eller hvor emulsjonen har en fordeling som gjør at dispergeringsmiddel ikke kan påføres med optimal effektivitet. Funksjonene er brukt i Statoil sin beregningskalkulator for beredskapsbehov i alle barrierer. Kapasiteten til havgående opptakssystem i NOFO-klasse som brukes i beregningene er 2400 m 3 /døgn (for oljer med viskositet under 15000 cp). Kapasiteten til havgående dispergeringssystem i NOFO-klasse er satt til 1950 m 3 /døgn. Faktorene som er områdespesifikke for 6507/3-12 Mim er omtalt i de følgende delkapitlene. For flere detaljer henvises det til Statoils metode for beredskapsdimensjonering i alle barrierer [4]. Classification: Open Status: Final Expiry date: 2017-12-31 Page 35 of 57
4.3.3.1 Operasjonslys Andel operasjonslys inngår i beregning av ytelsen og effektiviteten til enhetene som inngår i en aksjon mot akutt forurensning. Statoil har valgt å beregne operasjonslys for 5 regioner, se Figur 4-1. For letebrønn 6507/3-12 Mim (region 4) er operasjonslys oppsummert i Tabell 4-5. Figur 4-1 Regioner brukt i beregning av operasjonslys Tabell 4-5 Andel operasjonslys i region 4, hvor letebrønn 6507/3-12 Mim er lokalisert Vinter Vår Sommer Høst År Operasjonslys 32 % 76 % 95 % 49 % 63 % Classification: Open Status: Final Expiry date: 2017-12-31 Page 36 of 57
4.3.3.2 Bølgeforhold Bølgeforhold på åpent hav inngår i beregning av effektiviteten og ytelsen til enhetene som inngår i en aksjon mot akutt forurensning i barriere 1 og 2. Statoil har bølgedata for 27 stasjoner, som vist i Figur 4-2. Stasjon 17 er antatt å best representere bølgeforholdene ved letebrønn 6507/3-12 Mim. Antatt gjennomsnittlig opptakseffektivitet for NOFO- og Kystvaktsystem (som kan brukes i både barriere 1 og 2) er oppsummert i Tabell 4-6. Antatt andel av tiden hvor bølgeforholdene tillater operasjon er oppsummert i Tabell 4-7. Figur 4-2 Stasjoner brukt i beregning av bølgeforhold for åpent hav Tabell 4-6 Gjennomsnittlig opptakseffektivitet, gitt bølgeforhold ved lokasjon 6507/3-12 Mim (Stasjon 17) Vinter Vår Sommer Høst År NOFO-system 41 % 62 % 76 % 55 % 58 % Kystvakt-system 27 % 50 % 68 % 42 % 47 % Tabell 4-7 Andel av tiden hvor bølgeforholdene tillater operasjon, gitt bølgeforhold ved lokasjon 6507/3-12 Mim (Stasjon 17) Vinter Vår Sommer Høst NOFO-system (Hs < 4 m) 64 % 87 % 99 % 81 % NOFO-dispergering (Hs < 4 m) 64 % 87 % 99 % 81 % Kystvakt-system (Hs < 3 m) 40 % 73 % 94 % 62 % Classification: Open Status: Final Expiry date: 2017-12-31 Page 37 of 57
4.3.3.3 Bølger i kystsonen Bølgeforhold i kystsonen inngår i beregning av effektiviteten og ytelsen til enhetene som inngår i en aksjon mot akutt forurensning i barriere 3 og 4. Statoil har bølgedata for 5 stasjoner, som vist i Figur 4-3. Stasjon 4 og 3 er antatt mest konservative mtp å representere bølgeforholdene for henholdsvis kyst- og fjordsystem. Antatt gjennomsnittlig opptakseffektivitet for kyst- og fjordsystem er oppsummert i Tabell 4-8. Antatt andel av tiden hvor bølgeforholdene tillater operasjon er oppsummert i Tabell 4-9. Figur 4-3 Stasjoner brukt i beregning av bølgeforhold i kystsonen. Stasjonene er valgt ut som representative for norskekysten Tabell 4-8 Gjennomsnittlig opptakseffektivitet gitt bølgeforhold ved stasjon 4 (kystsystem) og 3 (fjordsystem) Vinter Vår Sommer Høst Kyst-system 39 % 55 % 65 % 47 % Fjord-system 66 % 66 % 72 % 68 % Tabell 4-9 Andel av tiden hvor bølgeforholdene tillater operasjon for kyst- og fjordsystem, gitt bølgeforhold ved stasjon 4 og 3 Vinter Vår Sommer Høst Kyst-system (Hs < 1,5 m) 56 % 78 % 93 % 68 % Fjord-system (Hs < 1 m) 91 % 92 % 99 % 94 % Classification: Open Status: Final Expiry date: 2017-12-31 Page 38 of 57
4.3.4 Oljevernressurser- utstyrsplassering og forutsetninger Figur 4-4 viser plasseringen av NOFO utstyr per oktober 2016 [6], og inkluderer endringer i posisjoner gjeldende fra Q3 2016. Avstanden fra aktuelle oljevernressurser til borelokasjon brukt som grunnlag for beredskapsanalysen er vist i Tabell 4-10. Tabell 4-11 presenterer ytterligere forutsetninger som gangfart, avgivelsestid for beredskapsfartøy og slepefartøy samt tid for mobilisering av utstyr fra baser. Figur 4-4 NOFOs utstyrsoversikt per oktober 2016 Classification: Open Status: Final Expiry date: 2017-12-31 Page 39 of 57
Tabell 4-10 Avstander fra oljevernressurser til 6507/3-12 Mim benyttet i analysen Oljevernressurser Avstander fra 6507/3-12 Mim (nm) Stril Poseidon 53 Ocean Alden 300 Stril Herkules 331 Stril Merkur 332 Stril Power 429 Esvagt Stavanger 434 Esvagt Aurora 458 Havila Troll (Sleipner Volve) 487 Esvagt Bergen 487 Havila Troll (Sleipner Volve) 487 Esvagt Bergen 487 Sandnessjøen NOFO-base 120 Kristiansund NOFO-base 175 Mongstad NOFO-base 333 Stavanger NOFO-base 449 Hammerfest NOFO-base 465 Redningsskøyte Rørvik 114 Tabell 4-11 Forutsetninger benyttet i analysen for beregning av barriere 1 og 2 [9] Gangfart, OR-fartøy Mobilisering, klargjøring, lasting og lossing på base system 1 fra NOFO-base Mobilisering av system 2 fra NOFO-base Mobilisering av system 3 fra NOFO-base Avgivelsestid for beredskapsfartøyer Responstid for slepefartøy 14 knop (17 knop for Statoils egne fartøy) 10 timer 30 timer 48 timer Ekofisk/sørfeltene: 6 timer Ula/Gyda/Tamber: 6 timer Sleipner/Volve: 6 time Balder: 6 timer Oseberg: 6 timer Troll: 6 timer Tampen: 6 timer Haltenbanken: inkl. i områdeberedskap Goliat: 4 timer Gjøa: 4 timer Avløserfartøy: 6 time Slepefartøy fra NOFO-pool: 24 timer Redningsskøyter: 20 knops hastighet, 2 timer frigivelsestid Egersund Haugesund Kleppestø Måløy Kristiansund N Rørvik Ballstad Classification: Open Status: Final Expiry date: 2017-12-31 Page 40 of 57
Tid til å sette lenser på sjøen / klargjøre dispergering ombord 1 time Sørvær Båtsfjord Vadsø 4.3.5 Influensområder og stranding Korteste drivtid til land (hele kysten) er 13 døgn og største strandet emulsjonsmengde er 9864 tonn om vinteren og 32944 tonn om sommeren (95 persentil), vist i Tabell 4-12. Influensområdet omfatter 1 prioritert område som har kortere drivtid enn 20 døgn, Træna, vist i Tabell 4-13. Dimensjoneringen av barriere 5 benytter seg av strandingsmengdene inn til Træna, dimensjoneringen er basert på stranding av 1077 tonn emulsjon om høsten med drivtid 16 dager. Tabell 4-12: Strandingsmengder med oljeemulsjon og kortest drivtid til land for letebrønnen 6507/3-12 Mim gitt en overflate- og sjøbunnsutblåsning (95-persentiler). Hele Kysten Maksimal mengde strandet emulsjon (tonn) Korteste drivtid (døgn) Vinter Vår Sommer Høst Vinter Vår Sommer Høst Overflate 3587 6872 9864 2983 16 15 17 16 Sjøbunn 6786 29253 32944 6422 13 13 17 15 Tabell 4-13: Strandingsmengder med oljeemulsjon og kortest drivtid til Træna for letebrønnen 6507/3-12 Mim gitt en overflate- og sjøbunnsutblåsning (95-persentiler). Maksimal mengde strandet emulsjon (tonn) Korteste drivtid (døgn) Træna Vinter Vår Sommer Høst Vinter Vår Sommer Høst Overflate 479 1084 1552 509 24 21 22 21 Sjøbunn 838 2573 4700 1077 22 20 21 16 4.4 Resultat 4.4.1 Beredskapsbehov og responstider i barriere 1 og 2 For 6507/3-12 Mim er systembehov beregnet for mindre utslipp (Tabell 4-14), middels utslipp (Tabell 4-15) og dimensjonerende hendelse (Tabell 4-16). Classification: Open Status: Final Expiry date: 2017-12-31 Page 41 of 57