Gro Brækkens tale til Norsk olje og gass årskonferanse 2014 (sjekkes mot fremføring) Grensesprengerne Hei, og velkommen til Norsk olje og gass årskonferanse 2014. Jeg har gledet meg til denne dagen. For i dag har vi mye å vise frem. Det har skjedd mye siden i fjor da vi var samlet her sist. I industrien er aktiviteten fortsatt høy. Og nå ser det ut til at det løsner skikkelig nordover. Barentshavet er nå det området på sokkelen med størst forventninger til de gjenværende ressursene Det er viktig og gledelig at selskapene på norsk sokkel viser så stor interesse for å delta i dette spennende området. Politisk har det også skjedd mye spennende. Vi har fått en ny regjering og mange nye representanter på Stortinget. Utfordringer Samtidig får vi stadige påminnelser om klimaendringene. Det er vår tids største globale utfordring. Klimautfordringene er reelle, Og vi er en del av problemet. Men, vi er også en vei mot løsningen, for verden trenger norsk olje og gass også i forhold til klimaspørsmålet. Norsk naturgass kan i større grad være med på å redusere klimautslippene i Europa og kan erstatte den stadig økende bruken av kull som vi jo vet er den største fossile forurensningskilden. Derfor mener vi at norsk gass er en del av løsningen på klimautfordringen. Skal vi lykkes med det trenger vi å opprettholde en stabil, forutsigbar produksjon. Og skal vi klare det, trenger vi tilgang til nytt areal i et langsiktig perspektiv med stabile rammebetingelser. Da tenker jeg på de nordlige delene av Barentshavet og jeg tenker på områdene utenfor Vesterålen, Lofoten og Senja. For norsk konkurransekraft er utfordret. Vi kan ikke for ofte gjenta at vår næring har et langsiktig perspektiv - med alle de årene det tar fra funn til utbygging av felt og utvinning av våre nasjonale petroleumsressurser. Vi skal jobbe aktivt og intenst for å skape mest mulig forutsigbarhet for næringen. Vi har behov for et åpnere marked for rigger på norsk sokkel. Fordi vi ser at våre kostnader er betydelig høyere enn våre britiske naboer i vest. Det er for mange særnorske regler i dag som er klart kostnadsdrivende. Det skal vi ta fatt i. Plutselige endringer i skatteregimet skaper uro, slik det skjedde under den forrige regjeringen. Det påvirker hele næringen negativt.
Eller hva med regelverket? Ett eksempel: Er vi på riktig vei når et nytt forslag til regelverk for livbåter vil koste samfunnet flere titalls milliarder kroner? Står kostnadene i forhold til nytten? Svaret på det er nei. Samtidig er vi nødt til å se på våre egne bransjestandarder og hvordan de praktiseres. Har vi fått for mye byråkrati inn i prosjekter som kunne vært løst enklere og billigere? Foretar vi gode nok kost/nyttevurderinger når standarder etableres og endres? Utnytter vi ressursene effektivt nok når vi bruker 20 til 50 prosent flere ingeniørtimer per fat olje som blir produsert i dag, sammenlignet med for ti år siden? Dette må vi gjøre noe med. Og dette skal vi gjøre noe med, - bedriftene og bransjeorganisasjonen. Nå går vi inn i en periode med lønnsoppgjør. Vi tror forhandlingene i år blir tøffe. Arbeidstakersiden har varslet at de vil kreve både høyere lønn og tariffestede pensjonsordninger. Det vil kreve høyere pensjonsutbetalinger enn dagens ordninger kan gi, og dårligere evne til nødvendig omstilling Vi er avhengige av at alle tar ansvar for å sikre en moderat lønnsdannelse i årets oppgjør. Det gjelder både oss som bransjeorganisasjon, fagforbundene og bedriftene. Nå er det viktig at vi ikke svekker vår konkurransekraft. Da kan andre petroleumsprovinser i verden kapre de beste selskapene og de beste folkene til å gjøre denne viktige jobben. Det har den siste tiden vært en stor debatt om elektrifisering på norsk sokkel. Elektrifisering kan være et viktig virkemiddel for å få ned utslippene på norsk sokkel. Vi er enig i at alle nye felt skal gjennomgås med sikte på mulighet for elektrifisering Men det må skje der elektrifisering er formålstjenlig. Vi kan ikke elektrifisere for enhver pris. Vi må bruke fornuft og se på kostnadene målt opp mot effekten elektrifisering gir. Da forvalter vi våre felles ressurser på best måte. Løsningen som er valgt nå med elektrifisering av Johan Sverdrup vil redusere de totale CO2- utslippene fra Utsirahøyden med 60-70 prosent! Derfor er det både overraskende og litt skuffende at det har vært så ensidig fokusering på at de gjenværende feltene på Utsirahøyden også må elektrifiseres. For Johan Sverdrup er et enestående felt. Når det er oppe og går vil det stå for omtrent en fjerdedel av norsk oljeproduksjon. De neste 50 årene vil feltet gi enorme verdier til fellesskapet. Vi kan ikke understreke nok betydningen dette vil ha for norsk verdiskaping, industri og arbeidsplasser. Og det var nettopp dette som var temaet vårt i fjor. Industribyggerne. Da viste vi hvilken betydning vår næring har for landet. Hvordan det skapes bedrifter og arbeidsplasser for 250.000 mennesker i hvert eneste fylke i vårt langstrakte land.
Vi har sprengt mange grenser i løpet av de snart 50 årene vi har drevet på norsk sokkel. Den gang var vi en nasjon som var dyktige på skipsbygging og sjøfart. Den kunnskapen og kompetansen skulle den gryende oljenasjonen snart få bruk for. Allerede i 1967, ett år etter at «Ocean Traveler» kom til norsk sokkel fra Mexicogulfen, bygde Akers Mekaniske verksted i Oslo søsterriggen «Ocean Viking». Den norskbygde riggen ble ikke helt lik sin søster. For det ble tidlig klart at amerikanernes «Ocean Traveler» ikke ville tåle Nordsjøens røffe værforhold. Derfor ble norskbygde «Ocean Viking» modifisert og forbedret. Allerede hadde norsk sokkel utfordret oss. Allerede lærte vi. Allerede gjorde vi ting bedre. Og «Ocean Viking» åpnet døren til det norske oljeeventyret. Siden har vi tatt utfordringene som sokkelen gir oss. Oljeselskapene og leverandørene har brynt seg på utfordringer i Nordsjøen, og senere også i Norskehavet og Barentshavet. Eksempler på dette er: Kryssing av Norskerenna med rørledningen Statpipe. Flytende produksjonsplattform på Snorre. Horisontale brønner på Troll. Vanninjeksjon på Ekofisk. Havbunnsinstallasjoner og produksjonsskip på Åsgard. Flerfasetransport og fjernstyring på Snøhvit og Ormen Lange. Og havbunnsseparasjon på Tordis. Alt dette eksempler på utvikling av kunnskap og teknologi som har bidratt til enorme verdier fra norsk sokkel. I tillegg er denne kompetansen og teknologien blitt viktige eksportartikler til andre petroleumsprovinser. Men, vi har også sprengt grenser utover det industrielle. Også myndighetenes forvaltning av sokkelen, og måten vi forvalter pengeverdiene, blir eksportert til andre petroleumsprovinser. Mange år med petroleumsproduksjon har gitt Norge erfaringer med å forvalte oljeressursene på en måte som fremmer bærekraftig økonomisk vekst og velferd i befolkningen som helhet. Disse erfaringene deler Norge med andre land gjennom Olje for utvikling-programmet. Det skal statssekretær Hans Brattskar snakke mer om senere i dag. Tidligere president og fredsprisvinner José Ramos-Horta skulle komme, men ble dessverre forhindret fra å komme hit i dag. Men han har sendt oss en hilsen der han forteller mer om det mangeårige petroleumssamarbeidet mellom Norge og Øst-Timor. Landet har blant annet etablert et petroleumsfond etter norsk modell. Vi er kommet langt på disse første 45 årene. Men vi er ennå ikke halvveis. Likevel spør enkelte: Hva skal vi leve av etter oljen? Det er vanskelig å spå om fremtiden. Men jeg er sikker på at mye av det vi skal leve av har sitt utspring fra oljevirksomheten.
I fjor på denne konferansen sa jeg at det det er et underkommunisert faktum at en rekke andre næringer også nyter godt av norsk innovasjonskraft. Det vi finner opp har stor overføringsverdi. Derfor har vi nå i samarbeid med Rambøll utarbeidet rapporten «Teknologioverføringer fra olje- og gassektoren». Den skal vi presentere og dele ut mot slutten av dagen. Her viser vi noen eksempler på hvordan teknologi, som er utviklet i olje- og gassbransjen, sprenger grenser og bidrar inn i andre sektorer. Rapporten inkluderer i alt 26 eksempler på slike konkrete teknologioverføringer. Oljeteknologiindustrien er Norges (aller) største fastlandsnæring, og landets nest største eksportnæring etter olje og gass. Næringen sysselsetter nær 200.000 mennesker i 4000 bedrifter, og omsetter for over 360 milliarder kroner i året. I oljeteknologibedriftene foregår det omfattende innovasjon og teknologiutvikling som benyttes både på norsk sokkel og i verden for øvrig. Samtidig som bedriftene har eksportert sine teknologier og produkter til andre land og nye markeder, har teknologiene også blitt benyttet i andre næringer. Jeg skal vise dere noen eksempler på dette: Kunnskapen og teknologien fra betongplattformenes tid på 1970-tallet kommer til god nytte ved bygging av broer. I forbindelse med byggingen av den 1,5 kilometer lange Hålogalandsbrua i Narvik blir det brukt støpeteknikker som har sin opprinnelse i norsk offshorenæring. Det var firmaet Norwegian Contractors som i 1973 utviklet konseptet med såkalte Condeepplattformer. Der ble gigantiske betongfundamenter glidestøpt i tørre omgivelser, for så å bli senket ned på havbunnen. Se også på den selvgående undervannsfarkosten HUGIN. Den er et eksempel på hvordan olje- og gassnæringen har felles interesser med andre sektorer. HUGIN er utviklet i et samarbeid mellom Kongsberg Maritime, Sjøforsvaret, Statoil og Forsvarets forskningsinstitutt. Farkosten kan operere på egenhånd uten fjernstyring fra et overflatefartøy. For offshore-næringen representerer HUGIN en stor forbedring i effektivitet og større nøyaktighet i kartleggingen av havbunnen. For mannskapene om bord i minejaktfartøyer skaper HUGIN trygghet fordi den gjennomsøker et potensielt minefelt mens fartøyet er på trygg avstand. Et annet eksempel er Rambøll som måtte tenke nytt for å overleve i offshorebransjen på slutten av 1980-tallet: De utviklet små kostnadseffektive plattformer med én enkel søyle som understell, såkalte monopile-plattformer. Disse plattformene var så små at de kunne installeres direkte fra borefartøyet etter at brønnene var klare.
Den første monopile-plattformen ble installert i 1989. Og da ideen om å lage vindmøller til havs kom på slutten av 90-årene, ble det klart at disse understellene kunne egne seg som fundament. Senere i dag skal dere også få høre mer om hvordan Verdande Technology i Trondheim har utviklet et overvåkingssystem som i utgangspunktet var rettet mot olje- og gassbransjen. Systemet har vist seg å ha flere bruksområder og brukes i dag blant annet til å overvåke finanstransaksjoner og hjertepasienter. I dag brukes altså systemet både innenfor helse og finans. Innenfor helse har Verdande et prosjekt for å utvikle et system i samarbeid med sykehuset Houston Methodist, som er en av USAs fremste hjerteklinikker. Her samler systemet inn sensordata fra pasientene, overvåker symptomer og sammenlikner symptomer med tidligere hendelser. Systemet har også vist seg å være nyttig innenfor finansielle tjenester. Dels har det blitt brukt til risikoovervåking i aksjemeglerselskaper, der systemet overvåker om kunder tar mer risiko enn de bør gjøre. Dere skal (også) få høre mer om Flumill i Arendal som gjør havstrømmer fra tidevann om til elektrisk energi. Et bredt spekter av teknologi og erfaringer er hentet fra petroleumsbransjen for å utvikle disse «kjempeskruene». Alle som jobber med dette i Flumill har erfaring fra oljebransjen, og denne erfaringen har vært viktig for prosjektet. Det gjelder et bredt spekter av løsninger, blant annet pakninger og oppbevaringsløsninger for turbinen. (Men)Den sentrale lærdommen har handlet om forankring av turbinen. For at turbinene skal fungere til sitt formål, avhenger prosjektet av pålitelige og stabile fester til havbunnen. Oljebransjen har jobbet med undervannsforankring på norsk sokkel i lang tid, og Flumill bygger i stor grad sin forankring og teknologi på erfaringer fra norsk subsea-teknologi og innovasjon. Vi tar også turen innom verdensrommet i dag. Zaptec AS har utviklet minitransformatorer for bruk nede i oljebrønner. Basert på denne teknologien har selskapet utviklet ladestasjoner for elbiler. Disse skal lanseres i år. Men også NASA har vist interesse for Zaptecs løsninger. Den høye spenningen fra transformatoren inngår i et plasmabasert boresystem. NASA ønsker å bruke dette til å bore på månen, på asteroider og på Mars. I første omgang handler dette om utforskning for å kartlegge mineraler, geologi og vannforekomster på Mars, samt søke etter spor av liv nede i bakken. I neste fase kan det være aktuelt med boring for å utvinne og behandle ressurser i verdensrommet, spesielt fra Månen og asteroider. Slik overføring av teknologi, kunnskap og produksjonsmåter fra én næring til en annen, kalles med en samlebetegnelse for teknologioverføring. Teknologioverføring sikrer at nyvinninger kommer et bredt spekter av produkter og mennesker til gode over hele verden.
Vår innovasjon flytter grenser for hva som er mulig. Den gir ringvirkninger innen romfart, medisin og forskning, men vi evner ennå ikke å overskue hvilken nytte den teknologien og kunnskapen som vi skaper vil ha for samfunnet og næringer som vi ennå ikke kjenner. Og det er utfordringene på norsk sokkel som driver teknologiutviklingen. Høy aktivitet er motoren som gir kraft til å sprenge grenser. Ute i havet borer vi stadig lengre brønner, dypere reservoarer, lenger ut og på stadig større vanndyp. Kunnskapsoverføring fra utenlandske selskaper på 70-80-tallet har ledet til videreutvikling av egen kunnskap i norske selskaper og norske leverandørbedrifter. Feltutbygginger, helt fra Ekofisk til Goliat, har ført med seg enorme teknologiutfordringer som har blitt løst i blant annet Asker, Kongsberg, Trondheim, Bergen, Stavanger og Oslo. Norsk sokkel er blitt et teknologilaboratorium som har gitt store ringvirkninger i form av kunnskapsmiljøer, kvalitet på utdanning, etablering av nye bedrifter, mange arbeidsplasser og enorme eksportinntekter. For slik Tesla er det for el-biler, slik Apple er det for forbrukerelektronikk, slik NASA er det for romfartsindustrien, slik er olje- og gassindustrien en sentral del i alle scenarier om fremtidig energiforsyning. Vi er en del av en global teknologinæring som beveger verden fremover. Mitt budskap i dag er at vi står overfor store muligheter og store utfordringer. Jobben på norsk sokkel er langt fra gjort. Mye skal utvinnes fra eksisterende felt, kjente reserver skal bygges ut og vi skal lete i nye områder Fordi verden trenger energi. IEA anslår i sine grønne scenarier - at det i 2050 fortsatt vil være behov for omtrent 35 prosent olje og gass i verdens energimiks for å dekke det globale og stadig økende energibehovet. Det innebærer at 90 prosent av dagens olje- og gassleveranser opprettholdes. Derfor er tilskuddet fra olje og gass fortsatt nødvendig og viktig. Og da er det avgjørende at vi klarer å holde norsk olje- og gassproduksjon på ledende teknologinivå med stort rom for nyskapning. Det vil også bidra til å møte vår tids største utfordring. Klimaendringene. For mens Europa satser stort på utvikling av fornybar energi for å redusere klimautslippene, bidrar lave priser på CO2 og billig kull til at bruken av kull øker i Europa, og dermed går klimavinningen opp i spinningen. Dette gjør at vi har god støtte for oppfatningen om viktigheten av naturgass - også fra norske og europeiske politikere. Men samtidig er det en sterk utålmodighet etter at vi må gjøre noe selv, her i Norge, og det er et press og en utålmodighet, blant annet reflektert i klimaforliket, som vi må forholde oss til. Vi vet at naturgass er den langsiktige løsningen som gir maksimal klimagevinst i samvirke med energi fra vind og sol. Slik sett er det som er bra for Norge, også bra for Europa og verden.
Derfor er det viktig at vi arbeider hardt for å sikre en god funnrate slik at vi fortsatt holder en jevn produksjon. Vår teknologi og kompetanse skal og må spille en viktig rolle for hvordan ressursene best utvinnes både på dypere vann og i mer utfordrende klima. Da kommer mulighetene. Da skjer nyskapingen. Da er vi en del av løsningen. Vi er grensesprengende fordi vi er Norges viktigste teknologinæring og en ledende offshorenasjon for utvikling av ny teknologi og nye løsninger. Vi er grensesprengende fordi kreative og dyktige miljøer ser muligheter til utvikling og bruk av avansert offshorekunnskap på helt nye måter og for helt andre formål enn produksjon av olje og naturgass. Her ligger mange av mulighetene for fortsatt utvikling av det norske kunnskapssamfunnet: Både innen offshore olje og gass, innen næringer som jeg har gitt eksempler på her og til anvendelser som vi ennå ikke kjenner Takk for oppmerksomheten!