Fakta om utdanning 2014 nøkkeltall fra 2012 A B C % @
Fakta om utdanning 2014 nøkkeltall Denne brosjyren inneholder hovedtabeller for utdanningsstatistikk i Norge. Statistikken bygger på tall for 2012. Dersom du ønsker mer utfyllende informasjon om utdanningsstatistikk, finner du dette på Statistisk sentralbyrås internettsider: http://www.ssb.no/utdanning/nokkeltall http://www.ssb.no/utdanning http://www.ssb.no/statistikkbanken/ http://www.ssb.no/offentlig-sektor/kostra http://www.ssb.no/statres/ Brosjyren er utarbeidet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet Ansvarlig seksjon: Seksjon for utdanningsstatistikk Fakta om Norge Offisielt navn: Kongeriket Norge Styreform: Konstitusjonelt monarki Areal: Kongeriket Norge: 385 155 km 2 Hovedlandet: 323 758 km 2 (7,6 prosent vernet) Svalbard og Jan Mayen: 61 397 km 2 (57,1 prosent vernet) Befolkning 1. juli 2013: 5 078 000 Pengeenhet: Norsk krone, NOK
Alder (normal) Trinn ph.d. (3 år) Utdanningssystemet i Norge 2014 dr. philos 19 14 HØYERE HIGHER EDUCATION UTDANNING cand.theol., cand.psychol., cand.med., cand.med.vet. Master Master Bachelor Master Bachelor Master min. 2 år arbeidserfaring Høgskolekandidat Fagskoleutdanning Opplæring i bedrift Folkehøgskole 18 13 16 11 VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Opplæring i bedrift Vg3-skole Vg3-påbygging Videregående trinn 2 (Vg2) Videregående trinn 1 (Vg1) Oppfølgingstjeneste Lovfestet rett Voksenopplæring 13 8 GRUNNSKOLE Ungdomstrinn Barnetrinn Lovfestet plikt Voksenopplæring 6 1 5 1 BARNEHAGE Barnehage Rett
Innhold 1. Barn, elever, lærlinger, lærekandidater, studenter og deltakere... 3 2. Barnehager... 4 3. Grunnopplæring... 8 3.1. Grunnskoleopplæring... 8 3.2. Videregående opplæring... 10 4. Fagskoler... 15 5. Høyere utdanning... 16 6. Voksenopplæring... 21 6.1. Grunnskoleopplæring... 21 6.2. Videregående opplæring... 21 6.3. Folkehøgskoler... 21 6.4. Studieforbund... 22 6.5. Livslang læring i norsk arbeidsliv... 22 7. Utdanningsnivå i befolkningen... 23 8. Ressurser... 25 8.1. Pedagogisk personale og vitenskapelige ansatte... 25 8.2. Økonomi... 29 Standardtegn Tall kan ikke forekomme. Oppgave mangler.. Oppgave mangler foreløpig... Tall kan ikke offentliggjøres : Null - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Foreløpige tall * Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien Desimalskilletegn, Utgiver: Statistisk sentralbyrå, desember 2013 Ansvarlig: Ghazala Naz, Statistisk sentralbyrå, ghazala.naz@ssb.no Trykk: 07 media as. 1
BARNEHAGEN skal, ifølge Barnehageloven av 2005, være en pedagogisk virksomhet for barn i førskolealder. I 2009 ble det innført en individuell rett til plass i barnehage. Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august. GRUNNSKOLE er for barn i alderen 6-15 år og omfatter 1. til 10. årstrinn. Kommunene skal ha skolefritidstilbud fra 1. til 4. årstrinn. VIDEREGÅENDE OPPLÆRING bygger på den 10-årige grunnskolen og tilsvarer normalt 3-årig opplæring i skole for studieforberedende utdanning, og 4-årig opplæring for yrkesfag (2 år i skole og 2 år i bedrift). FAGSKOLEUTDANNING er korte yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse, og som har et omfang på minimum et halvt og maksimalt to år. HØYERE UTDANNING Høyere utdanning bygger på generell studiekompetanse, normalt fullført videregående opplæring. Hovedstrukturen er en 3+2+3- modell, med treårig bachelorgrads-, toårig mastergrads-, og treårig doktorgradsutdanninger. VOKSENOPPLÆRING inkluderer voksenopplæring på grunnskole- og videregående opplæringsnivå, folkehøgskoler, studieforbund og fjernundervisningsinstitusjoner. Voksne som ikke har fått tilstrekkelig grunnskoleopplæring har rett til opplæring på grunnskoleområdet. Voksne som har fullført grunnskoleopplæring eller tilsvarende, men som ikke har fullført videregående opplæring, vil etter søknad ha rett til slik utdanning. Denne retten gjelder fra og med det året personen fyller 25 år. Studieforbund består av to eller flere frivillige organisasjoner og tilbyr mange ulike kurs, fra grunnskolenivå til høyere utdanning. Studieforbundene tilbyr kurs i de fleste kommuner og kan søke om statsstøtte. Folkehøgskole er en fri og allmenndannende skole som har også et klart integrerende mål. Folkehøgskolen er pensum- og eksamensfri. Folkehøgskolene tilbyr både kortkurs som varer minst to dager og maksimum 94 dager, og langkurs med en varighet på 4-10 måneder. Nettskoler er kjennetegnet av høy grad av fleksibilitet ved at lærer og elev kan kommunisere med hverandre uavhengig av tid og sted. Undervisningen kan organiseres på flere måter, enten bare som nettundervisning eller ved kombinert nettundervisning og samlinger, enten sentrale eller regionale. Godkjente nettskoler kan søke om statsstøtte. 2
1. Barn, elever, lærlinger, lærekandidater, studenter og deltakere Kilde for data om barn, elever, lærlinger, lærekandidater, studenter og deltakere er Statistisk sentralbyrås utdanningsstatistikk. Dersom andre kilder er benyttet i tabellene/figurene, er dette oppgitt spesielt. Antall barn, elever, lærlinger, lærekandidater, studenter og deltakere, etter nivå og utdanningstype. 2012 Utdanningstype I alt Barnehage, barn. I alt... 286 153 0-2 år... 102 456 3-6 år... 183 697 Grunnskoleopplæring, elever. I alt... 614 894 Barnetrinn... 424 993 Ungdomstrinn... 189 901 Videregående opplæring. I alt... 239 161 Videregående skole, elever... 200 410 Lærebedrifter, lærlinger... 37 139 Lærebedrifter, lærekandidater... 1 612 Folkehøgskoler, elever. I alt... 6 941 Annen videregående utdanning 1, elever. I alt... 4 969 Fagskoleutdanning, studenter. I alt... 14 116 Offentlige... 6 266 Private... 7 850 Høyere utdanning, studenter. I alt... 261 164 Universiteter... 102 543 Vitenskapelige høgskoler... 30 820 De statlige høgskolene... 90 767 Statlige kunsthøgskoler... 832 Politihøgskolen... 2 461 Militære høgskoler... 1 454 Private høgskoler... 16 695 Høyere utdanning i utlandet... 15 592 Studieforbund, deltakere. I alt... 477 673 Nettskoler, elever/studenter. I alt... 17 351 1 Private utdanningstilbud som nivåmessig er plassert mellom grunnskole- og universitet/høyskole og som ikke har paralleller i videregående opplæring. Mer informasjon: http://www.ssb.no/utdanning/ 3
2. Barnehager Barnehagen skal, ifølge Barnehageloven av 2005, være en pedagogisk virksomhet for barn i førskolealder. I 2009 ble det innført en individuell rett til plass i barnehage. Data om barn i barnehager hentes fra Årsmelding for barnehager per 15.12 som rapporteres via BASIL. Barn i barnehager. 2003-2012 I alt Timer per uke avtalt oppholdstid 1 0-32 33-40 41 eller flere 2003... 205 172 62 719 17 649 124 804 2004... 213 097 55 991 18 209 138 897 2005... 223 501 50 219 17 783 155 499 2006... 234 948 40 704 17 080 177 164 2007... 249 815 34 581 16 013 199 221 2008... 261 886 29 286 15 189 217 411 2009... 270 174 25 443 14 451 230 280 2010... 277 139 22 612 13 474 241 053 2011... 282 737 19 502 12 908 250 327 2012... 286 153 15 473 12 255 258 425 1 Avtalt oppholdstid. Heltidsplass er 41 timer eller mer per uke. Mer informasjon: http://www.ssb.no/barnehager/ Barn i barnehager, etter barnehagens eierform. 2000-2012 Antall 300 000 250 000 Private Offentlige 200 000 150 000 100 000 50 000 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Mer informasjon: http://www.ssb.no/barnehager/ 4
Andel barn i aldersgruppen 1-5 år med plass i barnehage, etter fylke. 2012. Prosent Andel barn i aldersgruppen 1-5 år med plass i barnehage. Prosent 85,3-89,6 89,7-91,4 91,5-93,9 Landsgjennomsnitt: 90,1 Kilde: Statistisk sentralbyrå Kartgrunnlag: Kartverket Mer informasjon: http://www.ssb.no/barnehager/ 5
Andel barn i aldersgruppene 1-5 år, 1-2 år og 3-5 år med plass i barnehage. 2001-2012. Prosent 1-5 år 1-2 år 3-5 år 2001... 63,3 37,7 80,1 2002... 65,9 40,5 82,5 2003... 69,1 43,9 85,1 2004... 72,2 47,8 87,7 2005... 76,2 54,1 90,8 2006... 80,4 61,8 92,8 2007... 84,3 69,3 94,5 2008... 87,2 74,7 95,6 2009... 88,5 77,2 96,2 2010... 89,3 78,8 96,5 2011... 89,7 79,5 96,5 2012... 90,1 80,2 96,6 Mer informasjon: http://www.ssb.no/barnehager/ Andel barn i barnehage, etter alder. 2012 Prosent 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 0 år 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år Mer informasjon: http://www.ssb.no/barnehager/ 6
Andel minoritetsspråklige barn 1 som går i barnehage, etter aldersgrupper. 2006-2012 Prosent 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 2006 1-2 år 3-5 år 1-5 år 2007 2008 2009 2010 2011 1 Minoritetsspråklige barn i denne sammenhengen er barn (innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre) med annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk og engelsk. Mer informasjon: http://www.ssb.no/kostra/ Antall barnehager, etter eierform. 2003-2012 2012 I alt Offentlige Private 2003... 5 924 2 911 3 013 2004... 6 035 2 853 3 182 2005... 6 278 2 858 3 420 2006... 6 436 2 901 3 535 2007... 6 622 3 006 3 616 2008... 6 705 3 082 3 623 2009... 6 675 3 096 3 579 2010... 6 579 3 046 3 533 2011... 6 469 3 000 3 469 2012... 6 397 2 986 3 411 Mer informasjon: http://www.ssb.no/barnehager/ Antall barnehager og barn, etter barnehagetype. 2012 1 Antall barnehager Antall barn i barnehager Alle barnehager... 6 397 286 153 Ordinære barnehager... 5 490 280 260 Familiebarnehager... 816 6 379 1 En barnehage kan bestå av en kombinasjon av flere barnehagetyper, derfor vil ikke summen fra ulike barnehagetyper tilsvare totalen. Mer informasjon: http://www.ssb.no/barnehager/ 7
3. Grunnopplæring 3.1. Grunnskoleopplæring Grunnskole er for barn i alderen 6-15 år og omfatter 1.-10. årstrinn. Tallene omfatter alle elever i grunnskolen, også elever ved egne skoler for spesialundervisning. Disse ble tidligere skilt ut i egen kategori. Kommunene skal ha skolefritidstilbud på 1.-4. årstrinn. Data om opplæring av barn i grunnskolealder er hentet fra Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) Elever/deltakere i grunnskoleopplæring. 1. oktober 2012 Elever/ deltakere Elever i grunnskoler i alt... 614 894 Elever i private skoler... 18 190 Elever i egne grupper for språklige minoriteter... 4 101 Elever med enkeltvedtak om spesialundervisning... 52 723 Gutter med enkeltvedtak om spesialundervisning... 35 719 Barn i skolefritidsordning... 154 707 Mer informasjon: http://www.ssb.no/utgrs/ Elever i grunnskolen 1990-2012 1, 2. Framskrevne tall for 2013-2030 Antall 800 000 700 000 600 000 500 000 400 000 300 000 200 000 100 000 0 1990 1995 2000 2005 2010 2015 2020 2025 2030 1 1997: Reform 97. Fra 1990-1996 inneholder barnetrinnet 1.-6. klasse og ungdomstrinnet 7.-9. klasse. Fra året 1997 inneholder barnetrinnet 1.-7. klasse og ungdomstrinnet 8.-10. klasse. 2 Med årene 1990-2030 menes skoleårene 1990/91-2030/31 Kilde: Elever i grunnskolen 1990-2012: Grunnskolens informasjonssystem (GSI). Elever i grunnskolealder 2013-2030 framskrevet etter alternativ MMMM: Befolkningsstatistikk. Mer informasjon: http://www.wis.no/gsi/ og http://www.ssb.no/utgrs/ 8
Antall grunnskoler, etter skoletype og eierform. 1. oktober 2012 I alt Kombinerte barne- og ungdomsskoler Barneskoler Ungdomsskoler I alt... 2 957 1 714 752 491 Kommunal/interkommunal... 2 754 1 656 625 473 Fylkeskommunal... 13 1 8 4 Statlig... 5 1 4 0 Privat 1... 185 56 115 14 1 De fleste private grunnskoler er godkjente etter lov om private skoler med rett til statstilskudd, noen få er godkjente etter opplæringsloven 2-12. Mer informasjon: http://www.ssb.no/utgrs/ Antall grunnskoler, etter størrelse. Andel elever, etter skolestørrelse. 1. oktober 2012 300 elever eller mer 820 skoler Skoler 1 187 skoler Mindre enn 100 elever 950 skoler 100-299 elever Mer informasjon: http://www.ssb.no/utgrs/ 300 elever eller mer 9 55,0 % Elever Mindre enn 100 elever 7,5 % 37,5 % 100-299 elever Private grunnskoler og elever i private grunnskoler 1. 2003-2012 2. Prosent 3 Prosent 7 6 5 4 3 2 1 0 2003 Skoler Elever 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 1 De fleste private grunnskoler er godkjente etter lov om private skoler med rett til statstilskudd, noen få er godkjente etter opplæringsloven 2-12. 2 Med årene 2003-2012 menes skoleårene 2003/04-2012/13. 3 Andel private grunnskoler av det totale antallet grunnskoler og andel elever i private grunnskoler av det totale antallet elever i grunnskolen. Mer informasjon: http://www.ssb.no/utgrs/
Andel elever med spesialundervisning, etter årstrinn. 1. oktober 2012 Prosent 12 10 8 6 4 2 0 1. 2. 3. 4. 5. 6. Årstrinn 7. 8. 9. 10. Mer informasjon: http://www.ssb.no/utgrs/ 3.2. Videregående opplæring Videregående opplæring bygger på den 10-årige grunnskolen og tilsvarer normalt 3-årig opplæring i skole for studieforberedende utdanning, og 4-årig opplæring for yrkesfag (2 år i skole og 2 år i bedrift). For videregående opplæring henter SSB opplysninger hovedsakelig fra fylkeskommunenes inntakssystem for videregående opplæring (VIGO). Elever og lærlinger i videregående opplæring. 2002-2012 1 Antall 300 000 250 000 Lærlinger Elever 200 000 150 000 100 000 50 000 0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 1 Elevtallet i 2003 kan ikke sammenliknes direkte med de andre årene på grunn av endringer i innrapporteringen av voksne som bare gjaldt dette året. Mer informasjon: http://www.ssb.no/vgu/ 10
Elever, lærlinger og lærekandidater 1 i videregående opplæring, etter trinn og bostedsfylke. 1. oktober 2012 11 Elever Lærlinger Lærekandidater I alt... 200 410 36 259 1 612 Videregående trinn 1... 79 229 - - Videregående trinn 2... 66 931 69 6 Videregående trinn 3... 54 250 36 190 1 606 Bostedsfylke Østfold... 11 190 1 661 189 Akershus... 23 812 2 715 97 Oslo... 18 547 1 759 15 Hedmark... 7 861 1 280 70 Oppland... 7 150 1 336 52 Buskerud... 10 247 1 549 127 Vestfold... 9 756 1 482 180 Telemark... 7 309 1 397 56 Aust-Agder... 4 661 1 007 55 Vest-Agder... 7 251 1 733 65 Rogaland... 17 425 4 661 86 Hordaland... 20 749 4 223 148 Sogn og Fjordane... 4 896 1 104 75 Møre og Romsdal... 10 684 2 181 92 Sør-Trøndelag... 11 562 2 505 72 Nord-Trøndelag... 6 176 1 343 93 Nordland... 10 209 2 315 66 Troms Romsa... 6 446 1 261 53 Finnmark Finnmárku... 3 208 695 17 Uoppgitt... 1 271 52 4 1 Lærekandidater følger ikke generell lærerplan, men har individuell plan for sin opplæring. Mer informasjon: http://www.ssb.no/vgu/ Antall 16-18-åringer i videregående opplæring 1997-2012. Framskrevne tall for 2013-2030 1, 2 Antall 200 000 180 000 160 000 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 0 1997 2000 2005 2010 2015 2020 2025 1 For framskrevne tall for 2013-2030 er det forutsatt samme andelen 16-18-åringer i videregående opplæring, av befolkningen i samme aldersgruppe, som i 2012 (91,5%). 2 Befolkningstallene er beregnet etter middels nasjonal vekst for fruktbarhet, levealder, innenlandske flyttinger og netto innvandring. Mer informasjon: http://www.ssb.no/vgu/ 2030
Andel 16-åringer med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring 2011-2012 Alle elever Innvandrere Norskfødte med innvandrerforeldre Avsluttet grunnskole forrige år... 63 259 3 508 2 637 I videregående opplæring i år... 61 872 3 107 2 577 Andel med direkte overgang. Prosent... 97,8 88,6 97,7 Mer informasjon: http://www.ssb.no/kostra/ Elever i trinn 1 i videregående opplæring 1, etter utdanningsprogrammets orientering. 2005-2012 Antall 50 000 40 000 Studieforberedende Yrkesfaglige 30 000 20 000 10 000 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 1 Elever i videregående trinn 1 rekrutterer både til opplæring i skole og i bedrift. Mer informasjon: http://www.ssb.no/vgu/ 2011 2012 12
Elever som startet i Vg1 1 for første gang høsten 2006, etter fullført videregående opplæring med studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem/seks år. Prosent Studieforberedende utdanningsprogram fem år 7 % 7 % 2 % 9 % Yrkesfaglige utdanningsprogram seks år 28 % 37 % 74 % 7 % 5 % 23 % Fullført og bestått på normert tid Fullført og bestått på mer enn normert tid Fortsatt i videregående opplæring Fullført Vg3/gått opp til fagprøve, ikke bestått Sluttet underveis 1 Normert tid regnes som tre år for studieforberedende utdanningsprogram, og fire år for yrkesfaglige utdanningsprogram, selv om enkelte lærefag er på mer enn fire år. Mer informasjon: http://www.ssb.no/vgogjen/ Elever som startet i Vg1 for første gang høsten 2006, etter fullført videregående opplæring med studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem/seks år. Prosent Yrkesfaglige utdanningsprogram Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Studieforberedende utdanningsprogram Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering 0 20 40 60 80 100 Prosent Fullført og bestått med studiekompetanse Fullført og bestått med yrkeskompetanse Fortsatt i videregående opplæring Fullført Vg3 eller gått opp til fagprøve, ikke bestått Sluttet underveis Mer informasjon: http://www.ssb.no/vgogjen/ 13
Elever/lærlinger i videregående opplæring, etter utdanningsprogram. Andel kvinner. 1. oktober 2012 Elever Utdanningsprogram I alt Andel kvinner Lærlinger I alt Andel kvinner Elever/lærlinger i videregående opplæring i alt.. 200 410 50,6 36 259 28,0 Elever i studieforberedende utdanningsprogram i alt... 116 533 55,1 - - Elever i studiespesialisering... 98 777 56,3 - - Elever som tar påbygging til generell studiekompetanse... 10 441 62,7 - - Elever i idrettsfag... 11 307 39 - - Elever i musikk, dans og drama... 6 449 64,6 Elever/lærlinger i yrkesfaglige utdanningsprogram i alt... 83 877 44,3 36 259 28,0 Elever/lærlinger i bygg- og anleggsteknikk... 9 097 5,5 7 732 2,9 Elever/lærlinger i design og håndverk... 5 100 88,4 2 125 92,5 Elever/lærlinger i elektrofag... 10 098 5,3 7 430 4,4 Elever/lærlinger i helse- og sosialfag... 20 123 85,4 5 175 86,6 Elever/lærlinger i medier og kommunikasjon... 9 598 58,1 196 59,7 Elever/lærlinger i naturbruk... 4 330 53,9 750 35,6 Elever/lærlinger i restaurant- og matfag... 4 215 47,3 1 992 45,6 Elever/lærlinger i service og samferdsel... 7 868 39,3 3 371 34,7 Elever/lærlinger i teknikk og industriell produksjon.. 13 448 10,7 7 488 9,1 Mer informasjon: http://www.ssb.no/vgu/ Elever 1, lærlinger og lærekandidater i videregående opplæring i prosent av registrert årskull 16-18 år, innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter kjønn. 1. oktober 2012 Befolkningen i alt Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre Innvandrere Norskfødte med innvandrerforeldre I alt... 92 79 72 91 Menn... 92 78 70 91 Kvinner... 92 80 73 92 1 Elever med vedtak om opplæring som fører fram til grunnkompetanse og elever med fagopplæring i skole er inkludert. Mer informasjon: http://www.ssb.no/vgu/ Antall videregående skoler, etter eierform. 2002-2012 Eierform 2002 2004 2006 2008 2010 2011 2012 I alt... 484 460 462 446 438 431 435 Statlig... 3 4 4 3 2 2 2 Fylkeskommunale... 417 386 375 359 352 344 344 Private 1... 64 70 83 84 84 85 89 1 Godkjent etter lov om private skoler med rett til statstilskudd. Mer informasjon: http://www.ssb.no/utdanning/ 14
4. Fagskoler Studenter i fagskoleutdanning, fordelt på kjønn, eierforhold og fagfelt, per 1. oktober 2012 I alt Menn Kvinner Offentlig Privat I alt... 14 116 8 309 5 807 6 266 7 850 Humanistiske og estetiske fag... 2 744 879 1 865 42 2 702 Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk... 27-27 - 27 Samfunnsfag og juridiske fag... 500 248 252 22 478 Økonomiske og administrative fag... 1 688 583 1 105 42 1 646 Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag... 6 031 5 701 330 4 677 1 354 Helse-, sosial- og idrettsfag... 2 144 167 1 977 882 1 262 Primærnæringsfag... 94 43 51 57 37 Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag... 888 688 200 544 344 Mer informasjon: http://www.ssb.no/vgu/ Studenter i fagskoleutdanning, fordelt på kjønn og fylke. 1. oktober 2012. Absolutte tall og prosent Absolutte tall Prosent I alt Menn Kvinner Menn Kvinner I alt... 14 116 8 309 5 807 58,9 41,1 Bostedsfylke Østfold... 707 394 313 55,7 44,3 Akershus... 1 141 560 581 49,1 50,9 Oslo... 1 557 758 799 48,7 51,3 Hedmark... 411 239 172 58,2 41,8 Oppland... 489 285 204 58,3 41,7 Buskerud... 743 392 351 52,8 47,2 Vestfold... 675 355 320 52,6 47,4 Telemark... 463 262 201 56,6 43,4 Aust-Agder... 263 196 67 74,5 25,5 Vest-Agder... 498 348 150 69,9 30,1 Rogaland... 1 400 844 556 60,3 39,7 Hordaland... 1 740 1 136 604 65,3 34,7 Sogn og Fjordane... 357 251 106 70,3 29,7 Møre og Romsdal... 732 499 233 68,2 31,8 Sør-Trøndelag... 985 597 388 60,6 39,4 Nord-Trøndelag... 361 242 119 67,0 33,0 Nordland... 637 375 262 58,9 41,1 Troms Romsa... 363 260 103 71,6 28,4 Finnmark Finnmárku... 181 115 66 63,5 36,5 Uoppgitt... 413 201 212 48,7 51,3 Mer informasjon: http://www.ssb.no/vgu/ 15
5. Høyere utdanning Innen høyere utdanning er utdanningsinstitusjonenes administrative systemer de mest sentrale datakildene. For de fleste av universitetene er det de opplysningene studentene selv gir ved betaling av semesteravgift som danner grunnlaget for statistikken. Kilde for doktorgrader er Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). Studenter ved universiteter og høgskoler, etter kjønn. 1. oktober 1973-2012 2, 3 Antall 90 000 80 000 70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 Universiteter og vitenskapelige høgskoler 1. Kvinner Universiteter og vitenskapelige høgskoler 1. Menn Høgskoler. Kvinner Høgskoler. Menn 0 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2012 1 Vitenskapelige høgskoler omfatter utdanningsinstitusjoner i det norske utdanningssystemet på universitetsnivå innenfor snevrere fagområder med samme type ansvar og fullmakter for utdanning, forskning og forskerutdanning. 2 Personer på doktorgradsprogram er ikke inkludert fra og med 2002. 3 Siden 2003 har det vært mulig for norske høyere utdanningsinstitusjoner å endre kategori gjennom en akkrediteringsprosess. Fordelingen mellom kategoriene påvirkes av at flere institusjoner har blitt akkreditert i en annen kategori i perioden. Kilde: Utdanningsstatistikk, universiteter og høgskoler, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: http://www.ssb.no/utuvh/ Menn og kvinner 19-24 år i høyere utdanning i prosent av alle bosatte i aldersgruppen, 1980-2012 1. Prosent Prosent 40 Kvinner 30 Menn 20 10 0 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2012 1 Personer på doktorgradsprogram er ikke med i tallene. Mer informasjon: http://www.ssb.no/utuvh/ 16
Studenter i høyere utdanning 1, etter fagfelt. Totaltall 1990, 2000 og 2012. Andel kvinner 2012 Andel Fagfelt 1990 2000 2012 kvinner 2012 I alt... 132 359 186 002 245 572 59,9 Humanistiske og estetiske fag... 24 711 28 945 27 309 61,8 Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk... 17 556 30 682 35 725 75,8 Samfunnsfag og juridiske fag... 18 090 24 504 32 203 62,4 Økonomiske og administrative fag... 22 637 26 584 46 948 54,9 Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag... 26 598 36 173 41 367 31,2 Helse-, sosial- og idrettsfag... 15 861 33 540 51 156 79,1 Primærnæringsfag... 1 189 1 594 1 206 48,6 Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag... 4 389 2 860 6 215 31,3 Annet 2... 1 328 1 120 3 443 40,2 1 Studenter i høyere utdanning i utlandet er ikke inkludert. 2 Består av uoppgitt og allmenne fag. Mer informasjon: http://www.ssb.no/utuvh/ Nye studiepoeng per registrerte student, heltidsekvivalenter 1 (egenfinansiert 2 ) 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Endring 2011-2012 I alt... 45,4 44,4 44,1 44,6 45,7 45,5-0,2 Statlige høgskoler... 49,5 48,5 47,2 47,7 48,4 48,6 0,2 Universiteter... 43,0 41,8 41,7 41,9 43,6 43,2-0,4 Statlige vitenskaplige høgskoler 48,6 47,2 47,7 46,3 47,8 48,0 0,2 Kunsthøgskoler... 58,4 57,5 56,0 56,8 55,6 55,2-0,4 Private vitenskaplige høgskoler. 36,2 35,9 38,2 40,2 41,8 39,5-2,3 Private høgskoler... 52,0 51,5 50,0 52,4 52,4 51,9-0,5 1 Omregnet til heltidsstudenter. 2 Finansiert av Kunnskapsdepartementet. Kilde: Database for statistikk om høyere utdanning (DBH). Mer informasjon: http://www.ssb.no/utuvh/ Fullførte universitets- og høgskoleutdanninger, etter utdanningens nivå. 2000/01-2011/12 1 År I alt Universitetsog høgskoleutdanning, lavere nivå 2 Universitetsog høgskoleutdanning, høyere nivå 3 Forskerutdanning 4 2000/01... 32 010 23 993 7 249 768 2002/03... 30 809 23 317 6 778 714 2004/05... 32 222 23 504 7 880 838 2006/07... 37 524 25 308 11 236 980 2008/09... 36 031 24 693 10 254 1 084 2009/10... 38 004 25 986 10 816 1 202 2010/11... 40 568 27 224 12 046 1 298 2011/12... 40 486 27 281 11 797 1 408 1 Avvik i tallene for 2010/11 fra forrige publisering pga. oppdatering. 2 4 år eller mindre, inkludert Bachelor. 3 Mer enn 4 år, inkludert master. 3 Doktorgrader. Mer informasjon: http://www.ssb.no/eksuvh/ 17
Nye studenter 1 i studieårene 1995, 2000, 2005 og 2006 og oppnådd grad i løpet av fem år 2. I alt og prosent Fullført grad 1995 2000 2005 2006 I alt (antall)... 38 824 40 118 41 333 41 145 I alt (prosent)... 100 100 100 100,0 Fullført doktorgrad... 0,0 0,1 0,2 0,2 Fullført høyere grad, mer enn 4 år... 5,0 5,5 8,9 9,8 Fullført lavere grad, 2-4 år... 43,2 35,9 38,7 39,4 Ingen fullført grad... 51,7 58,5 52,3 50,6 1 Studenter som startet i høyere utdanning for første gang i perioden 1.10.1994-30.9.1995, 1.10.1999-30.9.2000, 1.10.2004-30.9.2005, 1.10.2005-30.09.2006. 2 Oppnådd grad per 31.12. fem år etter oppstart som ny student. Mer informasjon: http://www.ssb.no/hugjen/ Norske gradsstudenter i høyere utdanning i utlandet 1, etter studieland og grupper av land. 2010, 2011 og 2012. Andel kvinner 2012 Studieland 2010 2011 2012 Andel kvinner 2012 I alt... 13 555 14 616 15 592 61,5 Storbritannia... 3 417 4 010 4 510 64,9 Danmark... 2 423 2 606 2 693 68,3 Polen... 1 364 1 457 1 505 56,8 Ungarn... 735 776 805 65,8 Sverige... 709 696 733 62,8 Nederland... 357 365 379 52,0 Slovakia... 303 343 413 54,7 Tsjekkia... 253 284 312 53,2 Frankrike... 214 231 227 65,6 Tyskland... 183 184 204 56,4 Irland... 131 106 89 83,1 Spania... 98 105 131 61,1 Italia... 55 65 85 68,2 Sveits... 50 48 36 55,6 Resten av Europa... 273 314 371 56,6 Australia... 1 384 1 258 1 119 59,8 Resten av Oseania... 56 59 64 56,3 USA... 1 176 1 347 1 557 52,0 Canada... 151 134 128 41,4 Sør-Amerika... 23 15 17 70,6 Resten av Nord- og Mellom-Amerika... 9 7 3 100,0 Asia... 121 135 152 39,5 Afrika... 68 62 53 60,4 Uoppgitt... 2 9 6 83,3 1 Delstudenter og personer på doktorgradsprogram er ikke inkludert. Kilde: Statens lånekasse for utdanning. Mer informasjon: http://www.ssb.no/utuvh/ 18
Utenlandske studenter 1 i høyere utdanning i Norge, etter statsborgerskap eller grupper av statsborgerskap. Totaltall 2010, 2011 og 2012. Andel kvinner 2012 Studenter i høyere utdanning Statsborgerskap 2010 2011 2012 Andel kvinner 2012 Utenlandske studenter i alt 2... 18 740 20 166 21 192 57,1 Sverige... 1 323 1 527 1 746 66,8 Tyskland... 772 851 792 60,4 Danmark... 726 764 812 59,6 Polen... 309 360 423 73,0 Storbritannia... 308 314 324 50,9 Island... 282 323 368 69,8 Finland... 276 294 266 77,1 Nederland... 262 285 290 53,4 Spania... 153 156 185 50,8 Frankrike... 137 179 154 51,9 Italia... 107 125 133 46,6 Sveits... 47 49 56 67,9 Ungarn... 39 46 44 72,7 Irland... 18 16 20 50,0 Resten av Europa 3... 2 696 2 871 2 933 74,1 Australia... 48 48 46 58,7 Resten av Oseania... 10 15 12 25,0 Sør-Amerika... 328 328 346 62,1 USA... 325 362 370 58,1 Canada... 86 93 79 58,2 Resten av Nord- og Mellom-Amerika... 77 72 94 53,2 Kina... 722 782 726 59,9 Resten av Asia 3... 2 183 2 473 2 651 47,2 Afrika... 1 508 1 452 1 479 36,0 Uoppgitt 4... 5 998 6 381 6 843 52,7 1 Utenlandske studenter er ikke nødvendigvis i Norge kun for å studere. Noen studenter kan være her på permanent basis med et annet statsborgerskap. Personer på doktorgradsprogram er ikke inkludert. 2 En del studenter fra utlandet vil antagelig ikke være registrert ved våre utdanningsinstitusjoner på tellingstidspunktet 01.10. Det kan føre til en underestimering av utenlandske statsborgere i høyere utdanning. 3 Tyrkia er inkludert i Europa. 4 Uoppgitt statsborgerskap. Utvekslingsstudenter er inkludert. Mer informasjon: http://www.ssb.no/utuvh/ 19
Andel utenlandske statsborgere blant nye doktorander. 1991-2012 Prosent 40 35 30 25 20 15 10 5 0 1991 1993 1995 1997 1999 2001 Kilde: Doktorgradsregisteret/NIFU. Mer informasjon: http://www.nifu.no/ 2003 2005 2007 2009 Utvikling i andel innvandrere i høyere utdanning i prosent av studentmassen 1, 2. 2007-2012 Prosent 12 2012 10 8 6 4 I alt Gruppe 2 (Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS) 2 0 2007 Gruppe 1 (EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand) 2008 2009 2010 2011 2012 1 Med innvandrere menes det både de som har innvandret selv og norskfødt med innvandrerforeldre. 2 Studenter ved Politihøgskolen og de militære høgskolene er ikke inkludert. Mer informasjon: http://www.ssb.no/utuvh/ 20
6. Voksenopplæring 6.1. Grunnskoleopplæring Personer over opplæringspliktig alder, og som trenger grunnskoleopplæring, har rett til slik opplæring etter 4A-1 i Opplæringsloven. Voksenopplæring på grunnskolens område. Andel kvinner og andel fra språklige minoriteter. 1. oktober 2012 21 Deltakere totalt Andel kvinner Andel fra språklige minoriteter Grunnskoleopplæring... 5 961 52,8 85,8 Spesialundervisning... 3 932 46,4 11,3 Mer informasjon: http://www.ssb.no/utgrs/ 6.2. Videregående opplæring Voksne som har fullført grunnskoleopplæring eller tilsvarende, men som ikke har fullført videregående opplæring, vil etter søknad ha rett til videregående opplæring. Denne retten gjelder fra og med det året personen fyller 25 år. Tallene inkluderer voksne som enten er i videregående opplæring per 1. oktober 2011 eller er registrert med resultat i videregående opplæring skoleåret 2011/12. Antall deltakere i videregående opplæring på tilbud tilpasset voksne. Andel kvinner. Skoleåret 2011/12 Antall Andel kvinner Andel innvandrere Antall deltakere 25 år og eldre... 20 253 53,7 26,3 Herav elever og privatister... 8 526 65,9 39,1 Herav lærlinger og fagprøver avlagt av elever og lærlinger... 4 336 43,6 18,3 Herav fagprøver avlagt av praksiskandidater. 7391 45,5 16,2 Mer informasjon: http://www.ssb.no/vgu/ 6.3. Folkehøgskoler Utdanningsopplysninger fra folkehøgskolene hentes fra administrativt datasystem NAVI. Elever i folkehøgskoler. Total tall og andel kvinner. 2000-2012 I alt Andel kvinner 2000... 5 692 66,1 2004... 6 051 64,2 2007... 5 968 62,4 2008... 6 168 60,7 2009... 6 850 57,5 2010... 7 092 57,2 2011... 7 164 56,4 2012... 6 964 55,6 Mer informasjon: http://www.ssb.no/vgu/ og http://www.ssb.no/utfolk/
6.4. Studieforbund Studieforbundene sender årlig inn dataene til Statistisk sentralbyrås voksenopplæringsdatabase. Dataene blir levert på enkeltkursnivå og gir informasjon om antall deltakere fordelt på kjønn og alder, antall kurs fordelt på emner, i hvilken kommune kurset holdes og antall studietimer. En person kan være talt flere ganger dersom hun/han har deltatt på flere kurs. Studieforbund. Deltakere. Andel kvinner. 2000-2012 Antall deltakere Andel kvinner 2000... 666 729 55,5 2009... 469 669 56,7 2010 1... 504 236 56,3 2011 1... 470 673 56,3 2012 1... 477 719 57,1 1 Ny voksenopplæringslov av 2009 fører til endring i statistikkgrunnlaget fra og med rapporteringsåret 2010. Til og med 2009 måtte et kurs vare i minst tolv timer og ha minst fem deltakere for å inngå i statistikken. Fra 2010 går grensen ved åtte timers varighet, og minstekravet til deltakere er fjernet. Grunnet endringer i innrapporteringsskjema er tallene fra 2011 ikke uten videre sammenlignbare med tall fra tidligere år. Mer informasjon: http://www.ssb.no/voppl/ 6.5. Livslang læring i norsk arbeidsliv Data om livslang læring i norsk arbeidsliv er hentet fra Lærevilkårsmonitoren. Undersøkelsen er initiert og utformet av Forskningsstiftelsen Fafo. Data samles inn av SSB, som tileggsundersøkelser til Arbeidskraftsundersøkelsene. Deltakelse i formell utdanning, videreutdanning og kurs og annen opplæring siste 12 måneder, blant sysselsatte 22-66 år, etter kjønn. 2009-2012. Prosent 1 Formell utdanning Formell videreutdanning 22 Kurs og annen opplæring Alle Menn Kvinner Alle Menn Kvinner Alle Menn Kvinner 2009... 15,9 13,8 17,9 9,0 7,6 10,3 51,0 49,5 52,5 2010... 14,1 11,8 16,4 7,5 5,8 9,1 46,5 44,7 48,5 2011... 13,5 11,4 15,7 7,4 6,0 8,8 48,5 47,5 49,6 2012... 15,2 12,5 17,9 7,8 6,0 9,6 51,0 49,9 52,1 1 Alle tall er basert på tallgrunnlaget i NIFU-rapport 2012. Gjennomsnittene er uvektete. Formell utdanning og formell videreutdanning er generert med aldersintervall 22-59 år, mens tall for kurs og opplæring er avgrenset til personer i alderen 22-66 år. Kilde: NIFU. Mer informasjon: http://www.nifu.no Deltakelse i kurs og annen opplæring siste 12 måneder blant sysselsatte i alderen 22-66 år, etter utdanningsnivå. 2008-2012. Prosent 3 Utdanningsnivå 2008 2009 2010 2011 2012 Grunnskoleutdanning... 39,9 37,7 32,9 35,1 36,7 Videregående opplæring... 51,1 47,1 41,9 44,9 46,8 Kort høyere utdanning 1... 68,1 63,5 59,2 58,8 61,1 Lang høyere utdanning 2... 71,3 69,7 64,7 65,8 69,1 1 4 år eller mindre. 2 Mer enn 4 år. 3 Tall i samsvar med NIFU-rapport (Wiborg et al 2012). Uvektede gjennomsnitt. Kilde: NIFU. Mer informasjon: http://www.nifu.no
7. Utdanningsnivå i befolkningen SSBs register over befolkningens høyeste utdanning omfatter personer registrert bosatt i Norge per 1. oktober, og som er i aldersgruppen 16 år og over ved utgangen av rapporteringsåret. Universitets- og høgskoleutdanning lavere nivå, universitets- og høgskoleutdanning høyere nivå. Total tall og andel kvinner. 1980-2012 Universitets- og høgskolenivå, kort 1 I alt Andel kvinner Universitets- og høgskolenivå, lang 2 I alt Andel kvinner 1980... 274 442 50,7 75 727 14,8 1985... 330 384 52,5 90 379 17,4 1990... 412 253 53,5 108 034 21,4 1995... 519 721 54,9 131 933 25,9 2000... 604 165 56,3 167 376 31,0 2005... 699 717 58,2 205 976 35,4 2010... 811 360 59,1 269 627 40,6 2011... 838 283 59,2 286 669 41,6 2012... 866 348 59,3 304 061 42,5 1 Omfatter høyere utdanning t.o.m. 4 år. 2 Omfatter høyere utdanning på mer enn 4 år, samt forskerutdanning. Mer informasjon: http://www.ssb.no/utniv/ Personer 16 år og over, etter utdanningsnivå og alder 1. 2012. Prosent Prosent 100 Universitets- og høgskolenivå, lang 4 Universitets- og høgskolenivå, kort 3 Videregående-skole-nivå 2 Grunnskolenivå 80 60 40 20 0 I alt 16-19 år 20-24 år 25-29 år 30-39 år 23 40-49 år 50-59 år 60-66 67 år år og eldre 1 Ikke medregnet personer med uoppgitt eller ingen fullført utdanning. 2 Inkludert nivået 'Påbygging til videregående utdanning' som omfatter utdanninger som bygger på videregående skole, men som ikke er godkjent som høyere utdanning. 3 Universitets- og høgskolenivå kort, omfatter høyere utdanning t.o.m. 4 år. 4 Universitets- og høgskolenivå lang, omfatter utdanninger på mer enn 4 år, samt forskerutdanning. Mer informasjon: http://www.ssb.no/utniv/
Andel av befolkningen 25-64 år, etter utdanningsnivå, kjønn og land. 2011. Prosent Minimum videregående skolenivå Tsjekkia Slovakia Polen Østerrike Canada Tyskland USA Korea Estland Sveits Ungarn Slovenia Sverige Israel Norge Finland Storbritannia Danmark Luxembourg Australia Gj.snitt i OECD New Zealand Nederland Chile Frankrike Island Belgia Irland Hellas Italia Spania Mexico Menn Tyrkia Kvinner Portugal 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Prosent Kilde: OECD, Education at a Glance 2013. Mer informasjon: http://www.oecd.org/edu/ 24 Minimum universitets- og høgskoleutdanning (inkludert doktorgrad) 0 10 20 30 40 50 60 Prosent
8. Ressurser 8.1. Pedagogisk personale og vitenskapelige ansatte Data for årsverk i barnehager er hentet fra BASIL. Data for lærere i grunnskolen og lærere i videregående opplæring er hentet fra registerbasert personellrapportering i SSB. Dataene for faglige ansatte i høyere utdanning er hentet fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Barn 2 per Årsverk i barnehager og barn per årsverk. 2000-2012 Årsverk til Barn basisvirksomhet 1 årsverk til basisvirksomhet 2000... 36 006 189 837 5,8 2001... 36 197 192 649 5,9 2002... 37 518 198 262 6,0 2003... 39 214 205 172 6,1 2004... 41 374 213 097 6,1 2005... 44 950 223 501 6,2 2006... 49 365 234 948 6,2 2007... 54 602 249 815 6,1 2008... 58 721 261 886 6,1 2009... 62 117 270 174 6,1 2010... 64 101 277 139 6,1 2011... 65 069 282 737 6,1 2012... 66 316 286 153 6,1 1 Årsverk til basisvirksomhet inkluderer styrere, pedagogiske ledere og assistenter. 2 Antall barn i barnehage er korrigert for alder og omregnet til heltidsekvivalenter. Kilde: KOSTRA. Mer informasjon: http://www.ssb.no/kostra/ Årsverk 1 i grunnskolen og elever per undervisningsårsverk. 2010-2012 Årsverk Elever Elever per årsverk 2010... 57 448 597 552 10,4 2011... 57 860 597 158 10,3 2012... 57 239 596 212 10,4 1 Årsverk utført av lærere i kommunale grunnskoler, fratrukket lange fravær og permisjoner. Hele lærerstillingen er inkludert. Kilde: Registerbasert personellstatistikk i SSB/Kostra. Mer informasjon: http://www.ssb.no/utgrs/ 25
Undervisningsårsverk og elever per undervisningsårsverk i fylkeskommunale videregående skoler. 2005-2012 Årsverk 1 Elever 2 Elever per årsverk 2005... 19 853 175 005 8.8 2006... 20 503 180 084 8.8 2007... 20 618 179 545 8.7 2008... 20 846 177 229 8.5 2009... 21 067 182 561 8.7 2010... 21 217 184 145 8.7 2011... 21 197 186 621 8.8 2012... 21 386 188 731 8.8 1 Undervisning i allmennfag og i tekniske og andre yrkesrettede fag på videregående nivå. Administrasjon og andre oppgaver er ikke inkludert. 2 Elever i videregående opplæring og fagskoleutdanning i fylkeskommunale skoler. Kilde: Registerbasert personellrapportering i SSB/Kostra, rapporterte tall fra NAV AA-registeret. Mer informasjon: http://www.ssb.no/vgo_kostra/ Årsverk i undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger (faglige tilsatte) og registrerte studenter per årsverk i høyere utdanning, etter type institusjon. 2008-2012 Institusjon Faglige tilsatte Registrerte studenter Studenter per faglig tilsatt 2008... 17 947 206 063 11,5 2009... 18 255 213 702 11,7 2010... 18 757 218 264 11,6 2011... 18 984 229 593 12,1 I alt 2012... 19 097 239 268 12,5 Universiteter... 11 954 103 382 8,6 Statlige vitenskapelige høgskoler... 878 9 127 10,4 Private vitenskapelige høgskoler... 425 23 399 55,0 Statlige høgskoler... 5 110 91 106 17,8 Private høgskoler... 603 11 414 18,9 Kunsthøgskoler... 127 840 7,0 Kilde: Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Mer informasjon: http://dbh.nsd.uib.no/ 26
Ansatte, andel kvinner, etter skoleslag/institusjon. 2012. Prosent Prosent 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Barnehager 1 Grunnskoler 2 Videregående opplæring 3 Høgskoler 4 Universiteter og vitenskapelige høgskoler 4 1 Vaktmester og rengjøringspersonale er ikke medregnet i antall ansatte i barnehagene. 2 Antall lærere. Administrasjon og assistenter og andre oppgaver er ikke medregnet. 3 Årsverk. Administrasjon og andre oppgaver er ikke inkludert. Private/frittstående skoler er ikke inkludert i tallene. 4 Årsverk. Vitenskaplige ansatte inkludert rekrutteringsstillinger. Inkluderer ikke private vitenskapelige høgskoler Kilde: Barnehage: KOSTRA. Grunnskole: Registerbasert personellrapportering i SSB. Videregående opplæring: Registerbasert personellrapportering i SSB. Universiteter og høgskoler: Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Mer informasjon: http://www.ssb.no/kostra/ og http://dbh.nsd.uib.no/ Ansatte i barnehager etter utdanning og stilling. 2009 og 2012. Prosent Førskolelærerutdanning Annen pedagogisk utdanning Annen bakgrunn Barne- og ungdomsfagutdanning Dispensasjoner 1 2009 Styrere... 87,8 6,3 0,5 3,6 3,6 Pedagogiske ledere... 82,1 4,3 2,1 3,1 15,9 Assistenter... 2,1 1,7 19,8 68,7. Tospråklige assistenter... 3,8 5,3 3,2 84,1. Annet personale... 33,0 11,6 6,4 69,2. 2012 Styrere... 90,7 6,3 0,2 2,9 2,4 Pedagogiske ledere... 84,5 5,7 3,0 6,2 15,2 Assistenter... 1,5 1,9 23,4 73,1. Tospråklige assistenter... 4,7 6,5 4,6 83,9. Annet personale... 32,2 14,2 9,8 43,9. 1 Andel med dispensasjon er beregnet ut fra ansatte i alt i stillingskategoriene for henholdsvis styrere og pedagogiske ledere. Kilde: BASIL. Mer informasjon: http://www.ssb.no/barnehager/ 27
Lærere 1 i grunnskolen, etter kvalifikasjoner. 2008-2012. Prosent Kvalifikasjon 2008 2009 2010 2011 2012 Høyere universitets-/høgskoleutdanning med pedagogisk utdanning... 3,5 3,9 4,0 4,3 5,0 Høyere universitets-/høgskoleutdanning uten pedagogisk utdanning... 0,9 1,0 1,1 1,0 1,2 Lavere universitets-/høgskoleutdanning med pedagogisk utdanning... 84,1 83,9 82,7 82,4 82,7 Lavere universitets-/høgskoleutdanning uten pedagogisk utdanning... 4,4 4,5 4,5 4,5 4,5 Videregående utdanning eller lavere uten pedagogisk utdanning... 7,0 6,8 7,7 7,7 6,7 1 Sysselsatte lærere i undervisningsstillinger i kommunale og fylkeskommunale grunnskoler. Kilde: Registerbasert personellrapportering i SSB, rapporterte tall fra Nav AA-registeret. Mer informasjon: http://www.ssb.no/grs_kostra/ Lærere 1 i videregående opplæring, etter kvalifikasjoner. 2008-2012. Prosent Kvalifikasjon 2008 2009 2010 2011 2012 Høyere universitets-/høgskoleutdanning med pedagogisk utdanning... 20,9 21,7 22,3 23 23,9 Høyere universitets-/høgskoleutdanning uten pedagogisk utdanning... 7,2 6,7 6,2 6,1 6,0 Lavere universitets-/høgskoleutdanning med pedagogisk utdanning... 54,3 53,9 54,2 54,9 54,4 Lavere universitets-/høgskoleutdanning uten pedagogisk utdanning... 9,2 9,3 9,0 8,3 8,4 Videregående utdanning eller lavere uten pedagogisk utdanning... 8,4 8,4 8,4 7,7 7,2 1 Lærere i undervisningsstillinger i allmennfag og i tekniske og andre yrkesrettede fag i fylkeskommunale videregående skoler. Kilde: Registerbasert personellrapportering i SSB, rapporterte tall fra NAV AA-registeret. Mer informasjon: http://www.ssb.no/kostra/ 28
8.2. Økonomi Offentlig forvaltnings totale utgifter til utdanning, omfatter utgifter i statlige, kommunale og fylkeskommunale forvaltningsorganer hvor hovedhensikten eller formålet er utdanning. Basis er det sentrale statsregnskapet og de enkelte kommune- og fylkeskommuneregnskaper. Andel utgifter til ulike utdanningsområder av offentlig forvaltnings totale utgifter. 1991-2012. Prosent Prosent 7 6 5 4 3 2 1 0 1991 1998 2002 Barnehager 1 Grunnskoler Videregående opplæring Universiteter og høgskoler Andre utgifter til utdanning 2 2006 2012 1 Utgifter til barnehager er foreløpig kun tilgjengelig f.o.m. 2002. og inkluderer både utgifter til utdanning og omsorg. 2 Dette inkluderer utgifter til: 1. Utdanning uavhengig av nivå (f.eks. utgifter til voksenopplæring) 2. Tjenester tilknyttet utdanning (f.eks. utgifter til mat, innkvartering, lege- og tannlegeutgifter) 3. Utdanning ellers (f.eks. administrasjon, koordinering og overvåkning/oppfølgning av utdanningsplaner, budsjetter). Mer informasjon: http://www.ssb.no/offinnut/ Offentlig forvaltning. Driftsutgifter til utdanning, etter utdanningsområder. 2012-priser. 1990-2012 1. Milliarder kroner Milliarder kroner 70 60 50 40 30 20 Barnehager 2 Grunnskoler og førskoler Universiteter og høgskoler Videregående skoler 10 Andre utgifter 3 0 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 1 Justert for endringer i pensjonsavgiften. 2 Utgifter til barnehager er foreløpig kun tilgjengelig f.o.m. 2002. og inkluderer både utgifter til utdanning og omsorg. 3 Dette inkluderer utgifter til: 1. Utdanning uavhengig av nivå (f.eks. utgifter til voksenopplæring) 2. Tjenester tilknyttet utdanning (f.eks. utgifter til mat, innkvartering, lege- og tannlegeutgifter) 3. Utdanning ellers (f.eks. administrasjon, koordinering og overvåkning/oppfølgning av utdanningsplaner, budsjetter). Kilde: Offentlige finanser, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: http://www.ssb.no/offinnut/ 29
KOSTRA (Kommune-Stat-Rapportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir informasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet. Fra 2001 har alle kommuner og fylkeskommuner vært med i KOSTRA. Utgiftsbegreper: Korrigerte brutto driftsutgifter viser driftsutgifter til kommunenes egen tjenesteproduksjon. Brutto driftsutgifter viser driftsutgifter til kommunens egen tjenesteproduksjon + kjøp av tjenester fra andre. Kommunale utgifter til barnehager. Utvalgte nøkkeltall. 2012 Landsgjennomsnitt Netto driftsutgifter barnehagesektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter... 14,5 Netto driftsutgifter til barnehager, per innbygger 1-5 år i kroner... 115 459 Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager per korrigert oppholdstime... 52 Prosentvis fordeling av utgifter på: Opphold og stimulering, funksjon 201... 82,7 Tilrettelagte tiltak, funksjon 211... 9,5 Lokaler, funksjon 221... 7,7 Kilde: KOSTRA. Mer informasjon: http://www.ssb.no/kostra/ Kommunale utgifter til grunnskoleopplæring. Utvalgte nøkkeltall. 2012 Landsgjennomsnitt Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, spesialskoler, skolelokaler og skoleskyss konsern, per elev... 98 353 herav undervisning, funksjon 202 1, 214... 79 823 herav skolelokaler, funksjon 222... 16 603 Korrigerte brutto driftsutgifter til skoleskyss konsern, per elev som får skoleskyss... 8 339 Brutto driftsutgifter til skolefritidsordningen konsern, per bruker... 24 795 1 Funksjon 202 inneholder bl.a. undervisning i grunnskolen, administrasjon, inventar og utstyr. Kilde: KOSTRA. Mer informasjon: http://www.ssb.no/kostra/ 30
Korrigerte brutto driftsutgifter til videregående opplæring per elev 1, etter utdanningsprogrammets orientering og fylke. 2012 Utgifter per elev Studieforberedende utdanningsprogram Yrkesfaglige utdanningsprogram Landsgjennomsnitt... 140 086 129 995 155 783 Østfold... 141 872 130 347 157 932 Akershus... 135 490 126 590 159 978 Oslo... 122 794 118 016 142 392 Hedmark... 148 191 134 153 163 584 Oppland... 136 798 127 844 146 441 Buskerud... 141 180 131 769 157 150 Vestfold... 128 491 121 102 143 417 Telemark... 135 518 126 008 149 094 Aust-Agder... 143 657 129 885 157 168 Vest-Agder... 134 920 124 804 151 969 Rogaland... 137 106 130 283 148 479 Hordaland... 135 580 124 885 154 191 Sogn og Fjordane... 169 710 152 901 182 758 Møre og Romsdal... 141 241 130 797 151 773 Sør-Trøndelag... 131 695 125 950 141 559 Nord-Trøndelag... 155 992 141 288 171 337 Nordland... 163 645 148 606 176 191 Troms Romsa... 158 238 146 313 171 967 Finnmark Finnmárku... 172 838 156 016 182 210 1 Tallet er vektet i forholdet 7/12 for elevene i fjor og 5/12 for i år for at skoleåret skal tilsvare regnskapsåret. Kilde: VIGO/KOSTRA. Mer informasjon: http://www.ssb.no/kostra/ Regnskapstallene for universitets- og høgskolesektoren er hentet fra StatRes. StatRes er avgrenset til statlig eide universiteter, vitenskapelige høgskoler og høgskoler. Egenproduksjon 1 til universitets- og høgskolesektoren, registrerte studenter og egenproduksjon per student etter institusjonstype 2. 2012 Institusjon Egenproduksjon. 1 000 kr Registrerte studenter Utgifter per student. 1 000 kr I alt... 30 971 000 205 316 151 Universiteter... 20 008 000 102 543 195 Vitenskapelige høgskoler... 1 523 000 8 852 172 Statlige høgskoler... 8 637 000 90 628 95 Andre høgskoler 3... 803 000 3 293 243 1 Utgifter til lønn og kjøp av varer og tjenester samt formuesutgifter. 2 Private institusjoner er ikke inkludert. 3 Andre høgskoler inkluderer Kunsthøgskolen i Oslo, Kunsthøgskolen i Bergen og Politihøgskolen. Kilde: StatRes/DBH. Mer informasjon: http://www.ssb.no/uh_statres/ 31
OECD-landenes utgifter til utdanningsinstitusjoner i prosent av BNP, etter finansieringskilde. 2010 1 Island Korea Danmark Norge 4, 5 New Zealand USA Israel Chile 3 Sverige Belgia Finland Irland Estland OECD gjennomsnitt Frankrike Nederland Mexico Canada 2 Australia Slovenia Storbritannia Portugal Østerrike Polen Spania Sveits Tyskland Japan Italia Tsjekkia Ungarn 4 Slovakia Offentlige kilder Private kilder 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Prosent 1 Landene er rangert etter synkende ressursbruk totalt. For detaljerte noter se: www.oecd.org/edu/eag2013. 2 2009-tall. 3 2011-tall. 4 Privat finansiering (=husholdningens utgifter) til utdanning er ikke inkludert. 5 Tall for Norge benytter fastlands-bnp. (http://www.oecd.org/edu/eag2013_annex3_chapterb.pdf). Kilde: OECD, Education at a Glance 2013. Mer informasjon: http://www.oecd.org/edu/ Utdanningsutgifter i prosent av BNP. 2004-2012 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Barnehager... 1,0 1,0 1,1 1,2 1,3 1,5 1,4 1,4 1,4 Grunnskoler... 2,5 2,3 2,2 2,2 2,1 2,5 2,4 2,3 2,2 Videregående opplæring... 1,4 1,2 1,1 1,1 1,1 1,3 1,2 1,1 1,1 Universiteter og høgskoler... 1,6 1,5 1,4 1,4 1,4 1,5 1,5 1,4 1,4 Andre utgifter til utdanning 1... 0,5 0,6 0,6 0,6 0,6 0,7 0,7 0,7 0,7 I alt... 7,0 6,6 6,4 6,6 6,4 7,5 7,3 7,0 6,8 1 Dette inkluderer utgifter til: 1. Utdanning uavhengig av nivå (f.eks. utgifter til voksenopplæring) 2. Tjenester tilknyttet utdanning (f.eks. utgifter til mat, innkvartering, lege- og tannlegeutgifter) 3. Utdanning ellers (f.eks. administrasjon, koordinering og overvåkning/oppfølgning av utdanningsplaner, budsjetter). Kilde: Offentlige finanser, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: http://www.ssb.no/offinnut/ 32
Du kan abonnere på utdanningsstatistikk og andre nyheter på e-post, og ha din egen personlige nyhetsside. Tjenesten er gratis og kan bestilles på: www.ssb.no/abonnement/ Statistiske analyser 138: Utdanning 2013 http://www.ssb.no/153395/utdanning-2013 Ny utgave vil foreligge høsten 2015
Statistisk sentralbyrå Postadresse: Postboks 8131 Dep NO-0033 Oslo Besøksadresse: Kongens gate 6, Oslo Oterveien 23, Kongsvinger E-post: ssb@ssb.no Internett: www.ssb.no Telefon: 62 88 50 00 ISBN 978-82-537-8833-3 (trykt) ISBN 978-82-537-8834-0 (elektronisk) A Design/Ill. Siri Boquist/Crestock