Rechtsanwälte Paintner PartG mbb Tysk arverett en oversikt von Rechtsanwältin Dr. Beate Paintner Rechtsanwälte Paintner PartG mbb
Rechtsanwälte Paintner PartG mbb Bischof-Sailer-Platz 420 84028 Landshut Selskapets sete er i Landshut. Organisasjonsnummer i registeret (Amtsgericht Landshutt: PR 52. Dr. Beate og Florian Paintner er i Tyskland registrerte advokater. Ansvarlig advokatkammer: Rechtsanwaltskammer für den Oberlandesgerichtsbezirk München http://www.tysk-rett.com/impressum.php Tel: +49-871-9311142 2017 Beate Paintner
I. Innledning Arveretten i Tyskland er regulert i femte bok av Bürgerliches Gesetzbuch (BGB) 1922-2385. Når en person dør, går hele arven direkte over til arvelaters arvinger (universalsuksesjon 1922 BGB). Arveretten inndeles i arv etter loven og testamentsarv. Når arvelater ikke har opprettet ingen testament, arver hhv. slektningene og ektefellen etter loven. II. Arv etter loven Arvingene etter loven inndeles i arvegangsklasser også kalt parenteler. Med parentel forstårs alle slektninger som nedstammer fra arvelater. Arvinger av første arvegangsklasse er derfor personer av arvelaters eget parentel avdødes barn, barnebarn, osv ( 1924 BGB). Arvingene av annen arvegangsklasse er avdødes foreldre og deres etterkommere ( 1925 BGB). Arvingene av tredje arvegangsklasse er besteforeldre og deres etterkommere ( 1926 BGB). Den fjerde arvegangsklassen utgjøres av avdødes oldeforeldre og deres etterkommere og i den femte arvegangsklassen finnes alle fjernere forfedre og deres etterkommere. Innenfor parenteler arves det etter linjer. Når det hverken finnes arvinger i en av de fem arvegangsklassene eller en gjenlevende ektefelle, går arven til delstaten der arvelater på tidspunktet for arvefallet hadde sin bostedsadresse ( 1936 BGB). Etter 1942 ff. BGB er arvingene berettiget til å frafalle arven. Dersom flere arver, blir de arvinger i felleskap dvs. de eier avdødes formue i felleskap ( 2032 BGB). Arvingene kan enten forvalte arven sammen eller skifte arven. 1. Første arvegangsklasse 1924 Barn arver likt ( 1924 IV BGB). Innenfor en nedstigende linje dvs. etterkommere av etterkommere osv. utelukker enhver arving sine egne etterkommere. 1
0 Adoptivbarn og fosterbarn er også arveberettiget. 2. Annen arvegangsklasse 1925 Når foreldre arver, arver de likt. Når mor eller far er død, arver deres etterkommere i stedet. Når de ikke har etterkommere arver gjenlevende ektefellen alt ( 1925 II, III BGB). 1/1 3. Tredje arvegangsklasse 1926 Arver besteforeldre, arver de likt. Er én i et besteforeldrepar død, arver hans/henness etterkommere hans/hennes andel. 2
Hvis døde ektefelle ikke har etterkommere, arver gjenlevende ektefelle hans/hennes andel. Når begge i et besteforeldrepar er døde og ikke har etterkommere, arver det andre besteforeldreparet alt ( 1926 III BGB). 3
4. Fjerde og femte arvegangsklasse 1928, 1929 Fra fjerde arvegangsklasse arves ikke etter linjer; avgjørende er graden av slektskap. Oldeforeldre og fjernere slektninger arver derfor likt uavhengig av linjen de tilhører. 1/6 1/5 1/5 1/5 1/6 1/5 1/6 1/5 Er alle oldeforeldre døde arver slektningen som er nærmest beslektet med arvelateren. Avgjørende er antallet av fødsler mellom arvelateren og slektningen. 4 3 3 4 5 2 2 5 6 1 4
5. Mangfoldig beslektete arvinger 1927 I en stor familie er det mulig at en arving tilhører forskellige parenteler. Hvis arvingen tilhører første, annen eller tredje arvegangsklasse, arver han sin arvelodd fra hver arvegangsklasse. 1/6 1/6 1/6 5
6. Ektefellens arverett 1931 Også arvelaterens ektefelle er arveberettiget ( 1931 BGB). Ektefellens arverett er avhengig av ekteparets formuesordning. Foruten arvinger av første arvegangsklasse arver ektefellen en fjerdedel etter arverettslige regler. 3/8 3/8 Har ekteparet ikke avtalt en formuesordning, lever de i Zugewinngemeinschaft, 1363 ff. BGB. Her arver den overlevende ektefellen en fjerdedel i tillegg ( 1371 BGB). 1931 Abs. 1 1371 Abs. 1 6
Avtalte ekteparet særeie og arver en eller to barn foruten ektefellen arver ektefelle og barna likt ( 1931 IV BGB). 1/3 1/3 1/3 Foruten arvinger av annen arvegangsklasse eller besteforeldre arver ektefellen en halvpart. Lever ektefellene i lovbestemt formuesordning (Zugewinngemeinschaft 1363 ff. BGB) arver gjenlevende ektefelle en fjerdedel i tillegg ( 1371 BGB). 7
Når besteforeldre og etterkommere av besteforeldre treffer sammen etter den ovenfor nevnte regel ( 1926 III BGB) får ektefellen etterkommernes andelen i tilleg. 1/8 1/8 1/8 1/8 1931 Abs. 1 1/8 Hvis det ikke finnes arvinger av første eller annen arvegangsklasse eller besteforeldre arver gjenlevende ektefelle hele arven. III. Testamentsrett Ved å opprette en testament er det mulig å fastlegge en viljesbestemt arverett. Testamentsretten er regulert i 2064 ff. BGB. Testamentet må opprettes i hvertfall personlig ( 2064 BGB). Enhver person som har fylt seksten år har testasjonsevne. Den som er ikke i stand til å forstår betydningen av viljeserklæringen sin ifølge av sinnslidelse eller nedsatt bevissthet kan ikke opprette testament. I tysk rett finnes forskjellige former av testamenter. En ordentlig testament kan opprettes personlig håndskrevet og underskrevet eller hos en notar. Det håndskrevne testamentet skal inneholde datoen av opprettelsen og testatorens full navn. I nødstilfeller er det også mulig å opprette en testament med tre vitner eller hos borgermesteren av hjembyen sin. En testament kan tilbakekalles ved å opprette en ny testament, ved å ødelegge eller forandre testamenten. Et notartestament gjelder dessuten som tilbakekalt når testatoren tilbaketrekker testamenten fra offentlig oppbevaring hos notaren. Et ektepar kan opprette en felles testament som binder som regel gjenlevende ektefelle. Arvelater har også 8
muligheten til å gi en legat ( 2147 ff. BGB). Som regel må arvingen utbetale legaten. IV. Pliktdel Når testator har ekskludert en etterkommer, ektefellen eller foreldre fra arvefølgen få de en pliktdel ( 2303 ff BGB). Pliktdelen utgjør halvparten av lovbestemt arvelod ( 2303 BGB). Pliktdel arv etter loven 100.000 350.000 50.000 = 500.000 100.000 350.000 50.000 = 500.000 kone sønn sønn kone 125.000 testamentsarving : 4 245.000 245.000 500.000 500.000 Hvis testatoren har gitt bort noen av sin formue innenfor ti år før arvefallet regnes verdien av gaven som del av arven og den pliktdelsberettigete får en ekstra pliktdel ( 2325 BGB). Verdien som tilregnes reduseres med en tidel for hvert år. 400.000 dødsbo 22.10.2010 20.000 kone testamentsarving 28.11.2013 1. å: - 1/10 = 18.000 2. år: - 1/10 = 16.000 3. år: - 1/10 = 14.000 sønn + 400.000 14.000 = 414.000 pliktdel 103.500 : 4 9
En Ekstrapliktdel fås også hvis arvelodden etter testamentet er mindre enn arvelodden etter loven ( 2305). pliktdel arv etter loven 50.000 400.000 50.000 400.000 kone datter datter kone 112.500-50.000 62.500 225.000 225.000 400.000 50.000 450.000 10