Har vi en potensiell kraftkrise i Midt-Norge?

Har vi en otensiell kraftkrise i Midt-Norge? Økonomiske analyser 3/2007 Har vi en otensiell kraftkrise i Midt-Norge? orgeir ricson og Bente Halvorsen Kraftsituasjonen i Midt-Norge har vært mye diskutert. Redsel for høye riser og rasjonering av strøm har ført til store overskrifter, engasjement fra berørte arter og krav om økt utbygging av kraft og overføringskaasitet til regionen. Denne artikkelen diskuterer hvordan dagens marked allokerer kraftressursene, og konkluderer at markedet med all sannsynlighet vil kunne håndtere eventuelle knahetssituasjoner i regionen. I ekstreme tørrår vil imidlertid en markedsløsning kunne føre til store og langvarige forskjeller i risene mellom Midt-Norge og resten av landet, og krav om olitiske tiltak kan bli sterke. Artikkelen diskuterer også hvordan ulike tiltak kan åvirke markedets evne til å håndtere knahetssituasjoner å kort og lang sikt. 1. Innledning Regionen Midt-Norge omfatter fylkene Møre og Romsdal, og Sør- og Nord røndelag. Det er sesielt utviklingen i Møre og Romsdal som har reget og vil rege framtidens kraftsituasjon i Midt-Norge. Møre og Romsdal har i de senere årene hatt en sterk vekst i elektrisitetsforbruket, sesielt innen kraftkrevende industri, og det forventes en fortsatt stor økning i elektrisitetsforbruket i årene som kommer. Samtidig er det stor usikkerhet knyttet til om og når ny roduksjon vil bli utbygd. Videre vil de lanlagte nyutbygginger av overføringslinjer til området ikke kunne øke kraftforsyningen før tidligst i 2009/2010. Dagens kraftsituasjon, sammen med laner om økt industrivekst, har økt bekymringen for kraftsituasjonen i regionen. Debatten rundt årsaker og mulige løsninger for regionen har vært stor, og industrien, husholdninger, olitikere, miljøvernere og forskere har vært å banen med sine ulike syn. Statnett, som er ansvarlig for at kraftbalansen til en hver tid er orettholdt, har uttrykt bekymringer for at det vil kunne bli vanskeligere å orettholde balansen i Midt-Norge (Statnett, 2007b). t viktig sørsmål i denne sammenhengen er hvorvidt dagens kraftmarked vil kunne håndtere situasjonen, eller om det vil være nødvendig med ekstraordinære tiltak for å sikre forsyningen av strøm til området i tiden fremover for å unngå en kraftkrise. orgeir ricson er Førstekonsulent ved Grue for energi og miljøøkonomi, Statistisk sentralbyrå (toe@ssb.no) Bente Halvorsen er forsker ved Grue for energi og miljøøkonomi, Statistisk sentralbyrå (btl@ssb.no) Det er ikke olagt hva som menes med begreet kraftkrise. Vi definerer kraftkrise som en situasjon hvor systemsikkerheten er truet og det ostår behov for fysisk rasjonering. Videre skiller vi mellom to tyer kraftkriser: Problemer med den løende forsyningen av kraft å et hvert tidsunkt (effektkrise), og knahet i tilgangen å energi over en eriode (energikrise). Mangel å effekt skyldes at roduksjonen luss imort av energi til et området ikke klarer å dekke den løende ettersørselen. Mangel å energi skyldes at samlet forbruk over en eriode overstiger roduksjons- og imortmulighetene til området. Hvorvidt man forventer en krise avhenger av om man tror dagens kraftmarked klarer å håndtere en knahetssituasjon i tilgangen å effekt og/eller energi. n ren markedsløsning kan ha konsekvenser som er olitisk vanskelig å aksetere. I en knahetssituasjon kan markedsløsningen over en lengre eriode gi svært høye og ustabile strømriser i området relativt til resten av landet, og kan dermed komme i konflikt med andre målsetninger om fordeling, næringsolitikk og regionalolitikk. Stortingsreresentant og medlem av nergi- og miljøkomiteen å Stortinget, Ola Borten Moe fra Senterartiet, uttalte til idens Krav 16. oktober 2006 at tillatelsene til utbygging av industri i regionen var uforsvarlige, og at det er uaktuelt for Stortinget å la forbrukerne i Midt-Norge betale ekstra mye sammenlignet med resten av landet. Andre er bekymret for miljøkonsekvensene av mulige løsninger som kan bli iverksatt for å håndtere situasjonen. For eksemel var Natur og Ungdom uenige i Regjeringen ja til Statoils gasskraftverk å Mongstad uten CO 2 -rensing før 2014 (htt://www.aftenosten.no/nyheter/ miljo/article1493461.ece), og Naturvernforbundet har uttrykt bekymring for natur og miljøinngreene forbundet med nye linjetraseer (U, 2006). Virkemidler for å unngå eventuelle uheldige effekter av markedsløsningen kan åvirke markedets evne til å håndtere en knahetssituasjon, både å kort og lang sikt. Mange fagøkonomer fraråder mot å regulere markedets allokering av ressurser (OLF, 2003). De hevder at hvis markedet får gjøre jobben, vil risene stige slik at konsumet reduseres og ny utbygging av kraft blir mer lønnsom. På den måten kan reguleringen unngås. 36

Økonomiske analyser 3/2007 Har vi en otensiell kraftkrise i Midt-Norge? Det er altså mange og til dels motstridende synsunkter å situasjonen i Midt-Norge. Olje- og energiminister Odd Roger noksen erkjenner at den fremtidige kraftsituasjonen i denne regionen har vært, og er, et av de største mareritt han jobber med (Adresseavisa 24/1, 2007). 2. Dagens situasjon i Midt-Norge For at systemet skal være i balanse må roduksjonen luss netto imorten til regionen være lik forbruket. Kraftroduksjonen i regionen er hovedsakelig basert å vann. Gjennomsnittlig roduksjon i regionen fra 2002-2005 var i underkant av 14 Wh, med en maksimumsroduksjon i 2005 å 15,4 Wh. Det er mange laner for ny roduksjon i Midt-Norge. Siden 2005 er det gitt konsesjoner for vannkraft å nær 0,5 Wh i området (www.nve.no). Det er også flere laner for gasskraft i området. Det er gitt konsesjon til et 860 MW, 7 Wh anlegg å jeldbergodden. Det er også meldt et anlegg å 450 MW, ca 3,3 Wh å lnesvågen-fræna. Dette anlegget vil tidligst kunne stå ferdig i 2010. Videre er det lansert laner om et nytt 420 MW, 3,2 Wh anlegg å Skogn (se blant annet OD, 2006). For vindkraft er det gitt konsesjon å omlag 2.600 MW, noe som tilsvarer rundt 7,5 Wh årlig roduksjon (www.nve.no). Når det gjelder disse lanene ser det ut til at mange velger å avvente utbygging. Figur 1. Overføringsforbindelsene mellom Midt-Norge og naboområdene Figur 1 viser dagens viktigste overføringsforbindelser til og fra Midt-Norge. Det er fire linjer: Øvre Vinstra Vågomo, som går sørover, Nea Järstrømmen over grensen til Sverige, samt unnsjødal Namsos og unnsjødal Verdal, som forbinder Midt-Norge med Nord-Norge. Alle er 300 kv linjer. Nettoimorten av kraft til regionen var i 2005 å 4,5 Wh, mens den i 2006 var å 7,5 Wh (som er det høyeste som noen gang er målt i følge Statnett, 2007). Det er anslått at maksimal årlig imortkaasitet til Midt-Norge ligger å et sted mellom 8 10 Wh, men det er stor usikkerhet knyttet til disse tallene. Det er laner for nye overføringsforbindelser til regionen. Nea-Järströmmen er besluttet ogradert til 420 kv og kan stå ferdig i 2009-2010. Det er også sendt inn konsesjonssøknad å Ørskog-Fardal. Hvis denne blir godkjent kan linjen stå ferdig i 2012. n av årsakene til den høye forbruksveksten i Møre og Romsdal er stor vekst innen kraftkrevende industri. Statoils anlegg for metanolroduksjon å jeldbergodden, Hustadmarmors roduksjon av flytende marmor til airindustrien, og Hydro Aluminiums roduksjon å Sunndalsøra har vært viktige for denne veksten. I tillegg vil gassrosesseringsanlegget Ormen Lange å Nyhamna settes i drift til vinteren 2007/ 2008, noe som vil øke forbruket i Midt-Norge ytterligere. Figur 2 illustrerer utviklingen i elektrisitetsettersørselen i Møre og Romsdal fra 2002 frem til i 2005, og rognoser for forbruket frem til 2015. allene er basert å rognoser i kraftsystemutredingene ublisert i Istad (2006). Som en ser i figuren har forbruket innen alminnelig forsyning vært relativt stabilt i erioden 2002-2005. I rognosene fram til 2015 har man antatt at forbruket vil fortsette å være stabilt også fremover. Det innebærer en imlisitt forutsetning om normal risutvikling fremover, slik at forbruket i alminnelig forsyning ikke endres nevneverdig. Heller ikke forbruket til Statoil jeldbergodden forandres særlig i rognosene, mens Hustadmarmor øker jevnt over hele erioden. Det som imidlertid reger bildet er Hydro Sunndalsøra som doblet forbruket fra 2002-2005 og som forventes å øke forbruket ytterligere i erioden frem til 2015. Videre ser en at Ormen Lange også vil rege forbruket fra vinteren 2007/2008, når dette anlegget settes i drift. Figur 3 illustrer hvordan det går med kraftbalansen i Midt-Norge i ekstremtilfellet hvor vi har et tørrår i roduksjonen samtidig som verken forbruk eller in- Figur 2. Forbruksutviklingen i Møre og Romsdal fra 2002 frem til og med 2005, og rognosert forbruk frem til 2015. Wh unnsjødal Namsos unnsjødal Verdal Wh 14 12 10 Statoil jeldbergodden Ormen Lange (mulig fremskyndet) Ormen Lange Hustadmarmor 8 Hydro Sunndalsøra 6 Nea Järströmmen 4 Øvre Vinstra Vågomo Source: Statnett 2 Alminnelig forsyning a 0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Kilde: Statnett (2005). Kilde: Istad (2006). 37

Har vi en otensiell kraftkrise i Midt-Norge? Økonomiske analyser 3/2007 Figur 3. Prognose for Midt-Norge, gitt normal risutvikling og ingen ny roduksjon. Wh Wh 30 25 20 15 10 5 Produksjon tørrår + Imort Produksjon normalår Produksjon i tørrår 0 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Kilde: Istad (2006), N (2006), V/ (2006) Ørskog - Fardal Nea - Järstrømmen Kraftkrevende industri Alminnelig forsyning vesteringer i økt roduksjonskaasitet reagerer å økte riser. 1 Figuren viser årlig roduksjon i et normalår, dvs. ved normale nedbørsforhold, og dersom man olever et tørrår. Gaet mellom forbruk og roduksjon i et normalår vil fra 2007-2009/2010 være å om lag 6-7 Wh. Gitt eksisterende overføringskaasitet vil imort av kraft kunne håndtere dette (ikke vist i figuren). Ved nedbørssvikt kan imidlertid roduksjonen reduseres med ytterligere 3,5 Wh (Statnett, 2007b), som illustrert i figuren. Det vil da, i tørrår, kunne ostå et imortbehov å 10-11 Wh. I figuren har vi illustrert størrelsen å roduksjonen i et tørrår luss imort. Den heltrukne linjen viser et gjennomsnitt av hva Statnett antar er mulig med hensyn til imort til området luss roduksjonen innen området, mens de to stilete linjene illustrerer usikkerheten som er forbundet med imort. 2 Siden roduksjonskaasiteten er antatt uforandret i erioden, angir økningen i kurvene utbygging av linjene i Nea-Järströmmen og Ørskog-Fardal (markert i figuren). Selv med maksimal imort kan det ostå et ga mellom ettersørselen og forsyningen av kraft i et tørrår dersom ikke tilbudet eller forbruket endres som følge av økte riser i området. Ved det minste anslaget for imort kan gaet være å over 2 Wh de verste årene. Dette gaet er vist ved det skraverte feltet. Selv når Nea- Järströmmen kommer i drift kan det fortsatt være knahet å kraft i området. Dette er i hovedtrekk situasjonen som ligger til grunn for manges bekymring rundt forsyningssikkerheten i området. fare for rasjonering (Statnett 2007a). Statnett har også etablert en såkalt energiosjonsavtale, der store konsumenter får betalt for å redusere forbruket i sesielt vanskelige situasjoner. Statnett disonerer via disse avtalene noe under 1 Wh fordelt over hele landet. Det er usikkert hvor mye av dette som er lokalisert i Midt-Norge. I tillegg har Statnett searert Midt- Norge i eget risområde å kraftbørsen for å heve risen i området i anstrengte situasjoner og stimulere til redusert forbruk. 3. Markedets allokering av effekt og energi For å kunne besvare om vi har en otensiell kraftkrise i Midt-Norge, må vi diskutere hvordan marked allokerer kraftressursene å kort og lang sikt, dvs. hvordan markedet allokerer effekt og energi. Dagens marked består av et sot- og sluttbrukermarked som åvirker hverandre gjensidig, både å kort og lang sikt. Hvor risfølsom ettersørselen er, både i sot- og sluttbrukermarkedet, er en sentral faktor i sørsmålet om markedet vil kunne håndtere knahetssituasjoner. følsomheten i sotmarkedet vil bl.a. avhenge av hvor stor del av ettersørselen som har incentiver til å reagere å kortsiktige endringer i sotrisen. De fleste sluttbrukere har kontrakter der risen er fast over en lengre eriode. De fleste husholdningskundene har en standard variabel kontrakt, som er konstant i minst to uker, eller månedssotkontrakter, hvor risen i realiteten er fast innen måneden. Videre er en stor del av industrikontraktene fastriskontrakter, som kan være faste over flere år. Mange bedrifter, sesielt i kraftkrevende industri, har imidlertid mulighet for tilbakesalg av kraft til markedet. Denne muligheten benyttes i varierende grad. 3 Det gjør at store deler av sluttbrukerne har få incentiver til å tilasse forbruket til kortsiktige endringer i sotmarkedsrisen, siden sluttbrukerrisen er fast å kort sikt. ffekten å ettersørselen i kraftmarkedet av at sluttbrukerrisen ikke varierer å kort sikt er illustrert i Figur 5. Høyre siden av figuren viser husholdningenes ettersørsel i sluttbrukermarkedet () mens den venstre siden viser tilasningen i sotmarkedet. I figuren ser vi å en situasjon hvor risen i sluttbrukermarkedet Figur 4. Sammenheng mellom sluttbruker- og sotmarkedet Sotmarkedet Sluttbrukermarkedet Som ansvarlig for at det til enhver tid er balanse i kraftsystemet, har Statnett investert i to mobile gasskraftverk, hver å 150 MW. Disse skal lasseres å jeldbergodden og i Nyhamna i Møre og Romsdal og skal bare tas i bruk i svært anstrengte situasjoner med Q P Q 38

Økonomiske analyser 3/2007 Har vi en otensiell kraftkrise i Midt-Norge? (P) er fast å kort sikt, noe som kan tolkes som en horisontal tilbudskurve. ttersørselskurven i sluttbrukermarkedet er elastisk, dvs. at konsumentene reagerer å risendringer, men i og med at sluttbrukerrisen ikke endres å kort sikt, er det ingen grunn for konsumentene å bry seg om kortsiktige variasjoner i sotrisen (). Kraftleverandørene å sin side må betjene konsumentenes ettersørsel ved å by uelastisk ettersørsel (Q) i sotmarkedet å vegne av disse kundene. Dette er vist til venstre i figuren som en fullstendig uelastisk ettersørselskurve i sotmarkedet. Markedets allokering av effekt Hvor godt sotmarkedet håndterer eventuelle anstrengte effektsituasjoner avhenger av den kortsiktige risresonsen i sotmarkedet og nivået å ettersørselen fra sluttbrukermarkedet. Figur 5 viser tilasningen i sotmarkedet i to ulike tilfeller: Venstresiden viser sotmarkedet i tilfellet uten ettersørselsresons, mens høyresiden viser to tilfeller med ulik grad av risfølsomhet i ettersørselen. Det antas at rodusentenes bud inn til sotmarkedet skal dekke de marginale og alternative kostnadene i roduksjonen. I et vannbasert kraftsystem vil alternativkostnadene av dagens roduksjon avhenge av verdien å vannet i magasinene, både i denne erioden og i fremtidige erioder (Førsund, 2005). Dersom det er mye vann i magasinene, vil vannet ha en lavere alternativverdi (verdien av å utsette roduksjonen til neste eriode) enn dersom det er lite vann. Når kaasitetsgrensen nås, antar vi at tilbudskurven blir vertikal, dvs. det er ikke mulig å skaffe til veie mer effekt utover dette nivået. Hvor langt utover i diagrammet tilbudskurven ligger, vil avhenge av den installerte effektkaasiteten. Reduksjon i tilgangen å effekt vil dermed skifte tilbudskurven innover i diagrammet. I venstre del av figuren er ettersørselen tegnet inn som en vertikal kurve, dvs. at ettersørselen er gitt og det finnes ingen risresons å kort sikt. Markedet vil klarere så lenge ettersørselskurven () krysser den stigende delen av tilbudskurven (), dvs. at det er nok effekt i markedet til å dekke den løende ettersørselen. Dersom ettersørselen skifter ut til ( ), vil markedet ikke lengre klarere og det ostår behov for fysisk rasjonering. Ved fullstendig uelastiske ettersørselskurver kan man derfor oleve at markedet ikke klarerer i en situasjon med knahet i tilgangen å effekt, og det kan ostå en effektkrise. Fra høyre del av figuren ser vi at med risresons i ettersørselen vil sotmarkedet alltid klarere, slik at behov for fysisk rasjonering ikke vil ostå. Dersom ettersørselen er svært uelastisk vil imidlertid små endringer i ettersørselen føre til store endringer i risen, sesielt når klarering skjer å den loddrette delen av tilbudskurven. Vi ser også at jo mer risfølsom ettersørselen er, jo lavere blir risen. en vil også svinge mindre dersom ettersørselen er elastisk. Markedets allokering av energi Allokeringen av effekt skjer i sotmarkedet fra time til time. Den akkumulerte allokeringen av effekt over en eriode gir sotmarkedets allokering av energi. Fra diskusjonen over vet vi at sotmarkedet vil kunne håndtere knahet å effekt så lenge ettersørselen reagerer å risendringer. Sørsmålet blir om sotmarkedet også klarer å allokere kraftresursene over en lengre eriode, eller om man kan risikere at magasinene går tomme. Figur 6 illustrerer hvordan sotmarkedet allokerer vannressursene over en lengre eriode. Venstre del av figuren viser sotmarkedet mens høyre del viser hva som skjer i sluttbrukermarkedet. Vi ser å tilfellet hvor den kortsiktige ettersørselen er fullstendig uelastisk (ingen har kortsiktige incentiver til å endre forbruket) og hvor det er tilstrekkelig effekt til å forsyne ettersørselen å kort sikt. Vi sammenligner to situasjoner: en med god tilgang å energi og en med uventet nedbørssvikt og tilhørende otensiell knahet å energi. I situasjonen med god tilgang å energi vil rodusentene by inn en lav tilbudskurve () for ikke å risikere å sitte igjen med vann mot slutten av sesongen. I tilfellet med nedbørssvikt vil alternativverdien av vannet i senere erioder øke (se Førsund, 2005, for en mer utfyllende beskrivelse av hvordan rodusentens tilasning avhenger av vannverdien). n rasjonell rodusent vil se dette og kreve en høyere ris for å bruke vannet nå og ikke sare vannet til neste eriode hvor Figur 5. ilasning i sotmarkedet med en fullstendig uelastisk kortsiktig ettersørselskurve (venstre side), og med ulik risresons i ettersørselen (høyre side). Rasjonering Figur 6. ilasningen i sot- og sluttbrukermarkedet i et system med nok tilgang å effekt ris Sotmarkedet Q Q ris P P Sluttbrukermarkedet Q Q 39

Har vi en otensiell kraftkrise i Midt-Norge? Økonomiske analyser 3/2007 verdien av vannet er høyere. Dette er vist ved et skift oover i tilbudskurven (til ). 4 ffektknahet illustreres m.a.o. ved at tilbudskurven skifter innover i diagrammet, mens knahet å energi skifter kurven oover. Dette fører til at sotrisene stiger (fra til ). På kort sikt vil ikke konsumentene redusere forbruket, fordi sluttbrukerrisene ikke endres umiddelbart. Dersom kundenes leverandører forventer at situasjonen vil vedvare, vil de i neste runde øke sluttbrukerrisene (fra P til P ), illustrert til høyre figuren. Kundene vil så tilasse seg denne nye risen og redusere forbruket fra Q til Q. Dette vil så leverandørene ta hensyn til i sin anmelding i sotmarkedet, slik at ettersørselen i sotmarkedet skifter mot venstre. Denne diskusjonen viser at selv om kundenes ettersørsel å kort sikt fremstår som totalt uelastisk i sotmarkedet, er det likevel en fleksibilitet i ettersørselen å noe lengre sikt når mer ermanente endringer i sotrisen slår gjennom i sluttbrukerrisene. Dette gjelder under forutsetning av at ettersørselen i sluttbrukermarkedet ikke er fullstendig uelastisk. Dersom alle aktørene tilasser seg rasjonelt, vil det normalt ikke kunne ostå en energikrise med mindre det foreligger et vedvarende underskudd å effekt i området. 6. Diskusjon av situasjonen i Midt-Norge I de fleste situasjoner vil det være nok kraft (både effekt og energi) til å dekke forbruket i Midt-Norge. n knahetssituasjon kan imidlertid ostå for eksemel som følge av svært lite nedbør i området. Diskusjonen over viser at dersom det er risresons i ettersørselen å sotmarkedet, vil det aldri kunne ostå en situasjon med langvarig rasjonering av effekt. Det eneste som da kan skae en kraftkrise er dersom ettersørselen i sluttbrukermarkedet er fullstendig uelastisk og at det akkumulerte forbruket er større enn tilgangen. Det kritiske unktet er derfor hvorvidt ettersørselen i det regionale sot- og sluttbrukermarkedet reagerer å risendringer, slik at rognosene for utviklingen i kraftettersørselen i regionen, diskutert i figur 3, overvurderer forbruket i en knahetssituasjon hvor risen stiger. Det finnes ingen fullstendige studier av risfølsomheten i sluttbrukermarkedet for hele alminnelig forsyning i Midt-Norge. De studiene som finnes av sluttbrukermarkedet i regionen omfatter kun husholdningssektoren, og baserer seg å tall fra Statistisk sentralbyrås forbruksundersøkelser for årene 1993-1995. hilert (2007) finner en kraftriselastisitet for husholdningene i området å -0,21, mens Brunland og Solstad (2005) finner en elastisitet å -0,197. For å få et anslag å risfølsomheten i hele alminnelig forsyning i Midt-Norge, har vi beregnet elastisiteter basert å Statistisk sentralbyrås nergistatistikk, hvor vi anslår forbruksendringene i ulike sektorer som fulgte av risøkningene fra 2002 til 2003. Disse beregningene Figur 7. Beregnet nødvendig kraftris for å redusere forbruket i alminnelig forsyning i Midt-Norge med 2 Wh ved ulike ettersørselselastisitet. Øre er kwh Øre/kWh 200 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0-0,4-0,3-0,2-0,1 0 Kraftriselastisitet gir en kraftriselastisitet for alminnelig forsyning i Midt-Norge å -0.12. Studier av risfølsomheten i sotmarkedet er også relativ få. Bye og Hansen (2007) finner en ettersørselselastisitet for hele sotmarkedet å -0,05, mens Hansen (2004) finner en elastisitet for regionen å -0.066. Disse studiene viser at det finnes en ettersørselsresons, både i sot- og i sluttbrukermarkedet. Som ventet er elastisiteten høyere i sluttbrukermarkedet enn i sotmarkedet. Det er derfor ingen grunn til å forvente at det skal ostå en krisesituasjon, verken i tilgangen å effekt eller energi. Hvor høye risene blir før markedet klarerer avhenger av ettersørselens risfølsomhet. Figur 7 illustrerer hvilken risøkning vi kan forvente oss dersom alminnelig forsyning i området må sare inn 2 Wh som følge av et tørrår (jf. diskusjonen rundt figur 3). Beregningene er basert å ris og forbrukstall for 2004, som er siste tilgjengelige årgang av nergistatistikken. Gjennomsnittsrisen for alle sektorene i alminnelig forsyning i området var 22 øre er kwh, mens forbruket var i underkant av 11 Wh i 2004. Figuren viser hvilken kraftris som er nødvendig for å nå forbruksmålet å 2 Wh avhenger av nivået å kraftriselastisiteten i sluttbrukermarkedet. Vi ser av figuren at dersom ettersørselen har en risfølsomhet å linje med elastisitetene raortert i hilert (2007) og Brunland og Solstad (2005), vil vi kunne forvente litt under en dobling av kraftrisen (90 rosent) relativt til nivået i 2004 (til 42 øre/kwh). Siden kraftrisen utgjør om lag en tredjedel av sluttbrukerrisen, vil sluttbrukerrisen øke med omlag 30 rosent. lastisiteten beregnet å bakgrunn av ettersørselsresonsen i området i erioden 2002 til 2003, gir en økning i kraftrisen til sluttbruker å i overkant av 150 rosent (til 50 øre/kwh), noe som tilsvarer en økning i sluttbrukerrisen å rundt 50 rosent. Dersom elastisiteten reduseres ytterligere, og når nivåene å elastisiteten i sotmarkedet raortert i By og Hansen (2007) og Hansen (2004), vil kraftrisen øke raskt og vi kan få en dobling av sluttbrukerrisen. 40

Økonomiske analyser 3/2007 Har vi en otensiell kraftkrise i Midt-Norge? Figuren illustrerer at dersom ettersørselsresonsen i sluttbrukermarkedet er lav må kraftrisen være høy for å få tilstrekkelig reduksjon i forbruket. Dersom det skulle ostå et tørrår, kan derfor sotrisen i dette risområdet bli høy sammenlignet med andre deler av landet. Det kan føre til krav om olitisk inngrien i markedet, som for eksemel maksimumsriser til sluttbrukerne. Problemet med å innføre et øvre tak å sluttbrukerrisene er at det gjør ettersørselskurven fullstendig uelastiske. Når sluttbrukerrisene ikke kan økes utover dette taket, vil ikke den fleksibiliteten som finnes i sluttbrukermarkedet nå gjennom til sotmarkedet og ettersørselen vil ikke reduseres uansett hvor høye sotrisene blir. Dette kan skae en unødvendig sent energisituasjon, og i verste fall en energikrise. Dermed ostår det et olitisk dilemma: Den løsningen markedet skaer er olitisk uaksetabel å grunn av høye riser i regionen, samtidig som innføring av maksimumsriser kan føre til at markedet kollaser og man får en olitisk skat energikrise. Sørsmålet blir da om det finnes alternative tiltak som kan løse dette dilemmaet. Vi diskuterer her to aktuelle alternativer: Installering av reservekraftverk og installering av nytt måleutstyr i bl.a. husholdningene. Som tidligere nevnt, har Statnett gått til innkjø av to reservekraftverk. Det er imidlertid ikke uroblematisk å bruke reservegasskraftverk, fordi en slik økning av tilbudet kan redusere sotrisen. Som diskutert i ricson (2007) vil en slik innblanding i markedet øke risikoen for at investeringer i markedet uteblir. Nye roduksjonsenheter er avhengig av erioder med høye riser for å gå inn i markedet. Bruk av reservegasskraftverk vil dermed kunne virke mot sin hensikt, og man kan risikere å ende o i en situasjon der systemansvarlig blir tvunget til å fortsette med den tye løsninger for å sikre balansen i systemet. t annet alternativ, som for tiden er til utredning i OD (Budsjett-innst. S. nr. 9-2006-2007, side 22), er installering av automatiske målere i husholdningene. Dagens målerteknologi måler kun akkumulerte forbruket mellom hver måleravlesning, og gjør det vanskelig for kundene å betale for deres kontinuerlige forbruk i henhold til den løende sotrisen som varierer å timebasis. Dette gjør at disse kundenes ettersørsel blir uelastisk i sotmarkedet (se for øvrig ricson, 2007, for en mer detaljert diskusjon av dette). Innføring av automatisk måleravlesning muliggjør timessotkontrakter også for husholdningene, og den kortsiktige ettersørselsresonsen vil trolig øke. Dermed vil svingningene i sotrisene bli mindre, og differansen mellom risen i Midt-Norge og andre deler av landet vil bli lavere i en anstrengt situasjon. Dermed reduseres også kravet om olitisk inngrien, og eventuelle olitiske kriser kan reduseres eller avverges. 7. Konklusjon Situasjonen i Midt-Norge har vært reget av stor økning i forbruket de siste årene, og det er forventet ytterligere vekst. Investeringer i kraftroduksjon har vært liten og det er usikkert når en kan forvente nye investeringer. I år med normal nedbør vil det ved dagens roduksjons- og overføringskaasitet normal ikke ostå knahet verken å energi eller effekt i området. I ekstreme tørrår vil imidlertid mulighetene for å orettholde kraftbalansen i området kreve at markedet gir tilstrekkelige rissignaler til konsumenter og rodusenter. Imorten til området vil kunne øke fra 2009/2010 når Nea-Järströmmen kommer å lass, men det er først fra 2012, når eventuelt Ørskog- Fardal er klar, at forbruket vil kunne dekkes i år med lite nedbør og lav roduksjon uten at konsumentene og rodusentene trenger å endre sin tilasning. Med en viss resons i ettersørselen i sot- og sluttbrukermarkedet, er det vanskelig å se at det kan ostå en kraftkrise. all fra området indikerer at det finnes en ikke ubetydelig ettersørselsresons hos sluttbrukerne i regionen. Studier av sotmarkedet indikerer at det også her finnes en ettersørselsresons. Det er derfor ingenting som skulle tilsi at dagens marked ikke skulle være i stand til å håndtere eventuelle tørrår. Det kan imidlertid ostå situasjoner hvor markedet gir så store forskjeller mellom risene i Midt-Norge og resten av landet at det er olitisk uaksetabelt, både av distrikts-, fordelings- og næringsolitiske årsaker. I en slik situasjon vil det ostå et ress om olitisk intervensjon. t forslag til tiltak som ofte dukker o er innføring av maksimumsriser for sluttbrukerne. t slikt tiltak vil kunne føre til at markedet slutter å fungere i en anstrengt kraftsituasjon, fordi rissignalene ikke når fram til konsumentene. De vil dermed fortsette å bruke strøm som før. Dette vil kunne åvirke markedets evne til å allokere ressurser, og i verste fall føre til en olitikerstyrt energikrise. t alternativ er å installere automatiske målere i husholdningene. Dette vil kunne øke den kortsiktige ettersørselsresonsen og redusere risvariasjonene. Installering av slike automatiske målere innebærer imidlertid en kostnad, og sørsmålet er hvorvidt gevinstene er tilstrekkelig store til at en slik investering er lønnsom. ar man imidlertid hensyn til at en markedsløsning vil kunne være olitisk uaksetabel, og at det stilles krav om olitisk inngriing i markedsløsningen, kan en fremskyndet innføring av toveiskommunikasjon være et godt alternativ som ikke forstyrrer markedsløsningen, men snarere sørge for at markedet fungerer bedre. 41

Har vi en otensiell kraftkrise i Midt-Norge? Økonomiske analyser 3/2007 Referanser Bye,. og P.V. Hansen (2007): «A simultaneous multimarket modell for the demand elasticity. An eonometric study of Sweden and Norway», Kommer i serien Discussion Paers, Statistisk sentralbyrå. Brunland, P.H. og M. Solstad (2005): «Regionale forskjeller i husholdningers ettersørsel eter elektrisitet», Mastergradsogave 30 st 2005, Universitetet for miljø- og biovitenska. ricson,. (2007): «Short-term electricity demand resonse», Doctoral theses, 2007:53, NNU. Førsund, F.R. (2005): «Hydroower conomics», Memorandum no 30/2005, Universitetet i Oslo. Hansen, P.V. (2004): «Regional electricity sot rice resonses in Norway», Documents no. 13, Statistisk sentralbyrå. Istad (2006): «Kraftsystemutredning, Møre og Romsdal, 2006», Istad nett AS, mai 2006. Nordel (2005): «Prioritised Cross-Sections Reinforcement Measures within the Nordic Countries Status», juni 2005. V/ (2006): «Regional kraftsystemutredning for Sør-røndelag 2006-2021», rondheim nergiverk Nett AS, røndernergi Nett AS, juni 2006. eknisk Ukeblad (2006): «Ruster seg til krig mot kraftlinjer», htt://www.tu.no/energi/ article57043.ece hilert, K. (2007): «ttersørsel etter elektrisitet i ulike husholdningsgruer», Mastergradsogave i økonomi, Universitetet i Oslo. Noter 1 il tross for all usikkerheten knyttet til ny roduksjon vil nok dette være en urealistisk rognose fram til 2015. Imidlertid vil det sannsynligvis ikke komme ny roduksjon av betydning før 2010 som kan avhjele kraftsituasjonen de nærmeste årene. Å anta at konsumet i regionen er fullstendig ufølsom overfor økte riser er en svært streng forutsetning. 2 I følge Statnett (2007b) side 78, er det usikkerhet da det ikke finnes erfaringer for en imort til området å det nivået som det her snakkes om. 3 Mange har store kostnader forbundet med å stenge og starte roduksjonen og ved nedstengning kan de få roblemer med å overholde sine leveringsforliktelser. 4 Her antar vi at den kortsiktige roduksjonskaasiteten ikke åvirkes av økningen i vannverdiene. N (2006): «Kraftsystemutredning for Nord-røndelag 2006-2015», Nord-røndelag lektrisitetsverk, mai 2006. OD (2006): «Kraftsituasjonen i Midt-Norge et omfattende arbeid er gjort.» www.regjeringen.no OLF (2003): «Lave strømriser fram til 2007», www.olf.no/nyheter/ntb. Statnett, 2005, Kraftsystemutredning for Sentralnettet, 2005-2020. Juni 2005 (revidert desember 2005) Statnett (2006a): 4. Kvartalsraort 2006, r 31. desember Statnett (2006b): «Nettutviklingslan for Sentralnettet, 2006-2025», Statnett august 2006. Statnett, 2006c. Statnett seminar for naturvernere. horbjørnrud, 11 Mars 2006 Statnett (2007a): «Krafttak for sikker strømforsyning om anstrengte kraftsituasjoner og Statnetts rolle». Statnett (2007b): «420 kv ledning. Ørskog-Fardal. Søknad om konsesjon, eksroriasjon og forhåndstiltredelse» Konsesjonssøknad, Februar 2007. 42