Innvirkning av energitiltak på inneklima. Magnar Berge, HiB og NTNU 2012-02-01

Like dokumenter
Bygninger og inneklima. Magnar Berge, HiB og NTNU

Erfaringer passivhus Bør TEK 15 kreve passivhusstandard? Magnar Berge, NTNU og HiB

Fuktrisiko i bygg med høyisolerte konstruksjoner, lite luftlekkasjer og ballansert ventilasjon

Kjøpsveileder Balansert ventilasjon i boliger. Hjelp til deg som skal kjøpe balansert ventilasjon.

Fra passivhus til plusshus Frokostmøte Bergen, 26. mai 2010 Magnar Berge, Høgskolen i Bergen

Energitiltak: mulig skadeårsak. Sverre Holøs, Sintef Byggforsk

Hvorfor må energibruken ned?

inneklima Per Gunnar Pedersen Yrkeshygieniker og bedriftsergoterapeut

Er lufttette hus farlige for helsen?

Fukt i hus hva bør undersøkes og hva bør gjøres

Ra ungdomsskole Energi og miljø ved. HMS-rådgiver Kai Gustavsen

Ny TEK mer isolasjon mindre fuktskader?

Termografi som et verktøy i FDV

Oppgave 1 (Vekt 50%)

Bygningsfysikk-passivhus Fuktighet. I l so asj t on og ett tthet. Tetthet K.Grimnes, 2009

Miljø og helse i TEK. KNUT HELGE SANDLI , Tromsø, NKFs Plan- og byggesaksseminar

- Endret bygningsfysikk hva er mulig?

Vil du vinne i ROT-markedet?

Inneklimafaktorer. -er lufthastigheten i ventilasjonskanalen for stor?

Nye krav Fuktsikre løsninger

Energieffektivitet med åpent soveromsvindu i passivhus. Vegard Heide, Husbanken region Midt-Norge vegard.heide@husbanken.no

Fuktkonsekvenser av økt isolasjonstykkelse -resultater fra et forskningsprosjekt

Norsk Innemiljøorganisasjon. Fagmøte Får vi nok frisk luft i boligene våre?

Status på årets bygninger fukttekniske utfordringer i dagens byggeteknikk

(3) TEK 10 krav vedrørende bygningsfysikk

Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong

Strengere krav til isolasjon og tetthetkonsekvenser for fuktsikring av. konstruksjoner?

Fasadens innvirkning på innemiljø og energibruk

Tørking av konstruksjoner etter vannskader

ALT VAR BEDRE FØR! Sverre Holøs. SINTEF Byggforsk

VENTILASJON OG INNEKLIMA

Litt om innemiljø, mest om luftkvalitet

Kan nye bygg med moderne ventilasjon gi nye problemer? obe e

Rapport. Inneklima i energieffektive boliger. en litteraturstudie. Forfattere Judith Thomsen Magnar Berge (NTNU og HiB)

Luft og fornuft i barnehagen

Fukt i passivhusvegger og -tak målinger og beregninger

Notat MULTICONSULT. Oppdrag: Bjørndalen Panorama Dato: 27. januar Emne: Varmeisolering og tetthet Oppdr.nr.:

Kurs i prosjektering og bygging av passivhus. Tema: Innemiljø

OPPFØLGING PASSIVHUS STORHILDEREN

BREEAM OG PASSIVHUSSTANDARD TONEHEIM INTERNAT

Nye krav til høyisolerte konstruksjoner og fuktsikre

Ventilasjon/lufting KONDENS? For å skape et godt inneklima, bør luftgjennomstrømningen

Skifte av vinduer ga tettere hus

VENTILASJON VENTILASJON

SIMIEN Resultater vintersimulering

Passivhus - et viktig skritt mot bærekraftige bygg!

Flexit boligventilasjon

Fremtidens bolig En bolig som gir maksimal komfort med minimal bruk av energi

De 5 mest effektive tiltakene for deg som bor i bolig bygd etter 1987

Ida Bryn Erichsen & Horgen AS

Luft og fornuft i barnehagen

UTFORDRINGER MED HØY TEMPERATUR I NYE BOLIGER?

Fuktkontroll i lavenergi- og passivhus

5.6 Står ikke alt i boka, leter vi litt på nettet: Fra har vi denne tabellen:

Nasjonalt Fuktseminar 2014

TENK SMART NÅR DU REHABILITERER. Hvordan heve komforten og senke strømregningen?

Tema: Fuktig luft og avfukting. Dantherm Air handling AS. Odd Bø

Hvilke krav til gode løsninger?

Energieffektivisering

Fuktrisiko i Passivhus Najonale- og internasjonale erfaringer -

SLIK FÅR DU GODT INNEKLIMA ETTER OPPUSSING DEL 3: ETTERMONTERING AV VENTILASJON I SMÅHUS

Energieffektive bygninger og inneklima Hva går godt og hva går galt?

Rapport. Inneklima i energieffektive boliger. - en litteraturstudie. Forfattere Judith Thomsen Magnar Berge (NTNU og HiB)

NY BOLIG bygd etter 1987 Energisparing for deg som bor i en ny bolig

SLIK FÅR DU GODT INNEKLIMA ETTER OPPUSSING DEL 3: ETTERMONTERING AV VENTILASJON I SMÅHUS

Inneklima hva er det og hvorfor er det så viktig? Inneklimafagdag i Harstad

Trehusmoduler på betongplate

Tiltak mot radon i eksisterende bygninger

Klimalogging Eiganes Skole, Duesvei Stavanger

SIMIEN Resultater årssimulering

RØA MILJØBOLIGER ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS.

Forenklet og kostnadseffektiv vannbåren varme skreddersydd til passivhus-leiligheter

GRUNDSET I ELVERUM. Praktiske og moderne selveierleiligheter på Vestad i Elverum. Trygt og barnevennlig område med kort vei til det meste.

Klimaskall og energitekniske løsninger i svømmehaller

Energianalyse av lavenergiboliger Trolldalslia 35 A,B,C,D. Studenter: Linn Borgersen, Doris Poll Bergendoff, Jan Raanes, Per Atle Aanonsen

Oppgradering til passivhusstandard bygningsfysikk. Ingrid Hole, Norconsult AS

Hygrotermiske problemstillinger i praksis

VEGTRAFIKKSENTRALEN I OSLO

Hybrid ventilasjon. Hybrid ventilasjon godt inneklima og energieffektive løsninger

Rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga Borettslag,Skedsmo

Alternative dampsperrer med uttørkingsmulighet g innover? Stig Geving, SINTEF Byggforsk. Norsk bygningsfysikkdag 2010, 23.november, Oslo.

godt inneklima i boligen

Bruk energien mer effektiv i dine bygg Vestfold Energiforum Seminar

Notat til utbyggere: Krav og retningslinjer for å ivareta barns arbeidsmiljø i skoler og barnehager m.v.

Integrerte elektroniske persienner

Passivhus Framtidas byggestandard?

Norsk bygningsfysikkdag Oslo 23. november 2010

Ventilasjonsløsninger til glede eller sorg..

Energieffektivisering og soppskader

Fukt i kompakte tak - mekanismer for sjølutt. luttørking. Fra delprosjekt 4.3 i Klima Siv.ing Sivert Uvsløkk. Byggematerialer og konstruksjoner

Energieffektivitet med åpent soveromsvindu i passivhus

Kurs i regi av NAL og FBA: Passivhus prosjektering og utførelse. Yttervegger i passivhus metoder og utfordringer Fukt og fuktsikring

Energi nye løsninger. Boligprodusentenes Forening

2 Artikkel 1: Hybrid ventilasjon; muligheter og barrierer

TEK 2007 til 2020 mer enn en reise i tykkelse?

Fysisk arbeidsmiljø - Inneklima. Kurs for erfarne tillitsvalgte OU-19 Geiranger 4. oktober 2012

Resultat Det ble målt et gjennomsnittlig luftvekslingstall på n50 = 1,4 luftvekslinger per time.

Dugg på glassruter. Dugg innvending på glassruter (Romsiden)

Inneklima. Temadag 6. april 2011 Arbeidsmedisinsk avdeling. Jonas Holme. SINTEF Byggforsk

«Tjue er bra for hue» - enkle råd for bedre inneklima i barnehagen

Transkript:

Innvirkning av energitiltak på inneklima Magnar Berge, HiB og NTNU 2012-02-01

Bakgrunn SINTEF-rapport om inneklima i passivhus Oppdrag fra ENOVA, publiseres snart Litteraturstudie for å få oversikt over erfaringer i Sverige, Tyskland, Østerrike og Sveits Gjennomgang av over 30 vitenskapelige rapporter/artikler Resultater fra flere hundre boliger Spørsmål: gir passivhus økt risiko for dårlig inneklima?

Historiske erfaringer Vanligste årsak til kondens/muggvekst på overflater: Manglende/dårlig ventilasjon Kuldebroer Overgang fra ved-/kullfyring til andre varmekilder (ovner, gulvvarme etc.) førte til økning av forekomst astma og allergier. Årsak: ved-/kullfyring krever avtrekk og gir dermed luftskifte som gir lavere relativ luftfuktighet. Energitiltak/rehabilitering har ført til fuktskader. Årsak: tetting av luftlekkasjer har ført til høyere relativ fuktighet. Bruk av termostatstyring etter oljekrisen førte til økt muggsoppforekomst. Før ble varmen regulert vha. vinduslufting. Luftbasert oppvarming med høy temperatur (70-80 C) har ført til støvbrenning. Mangler i prosjektering, montering eller drift av ventilasjonsanlegg har ført til mikrobiologisk vekst.

Hva skiller passivhus fra konvensjonelle bygninger? 1. Høyisolert klimaskjerm (tak, yttervegger, gulv, vinduer og dører) 2. Fortrinnsvis orientering av vinduer mot sør for utnyttelse av varmetilskudd 3. Minimalisering av kuldebroer 4. Minimalisering av luftlekkasjer 5. Mekanisk balansert ventilasjon med varmegjenvinning 6. Eventuell varmetilførsel via ventilasjonsluft 7. Eventuell forvarming/kjøling av tilluft i grunnvarmeveksler

Relevante inneklimaparameter Termisk miljø Atmosfærisk miljø Aktinisk miljø Akustisk miljø Mekanisk miljø Lufttemperatur Strålingstemperatur Luftfuktighet Lufthastighet Aktivitetsnivå Bekledning Gasser Damper Luktstoffer Pollen Bakterier Virus Muggsopper Alger Middrester Hudavfall Jord, sand Fibre Statisk elektrisitet Ladde partikler Strålingsmiljø Belysning Elektromagnetisk stråling Radioaktiv stråling Lydoppfattelse Støy Utstyr i omgivelser Har betydning for slitasjesykdommer og fallulykker Begrepet innemiljø inneholder i tillegg det estetiske og psykososiale miljø.

Termisk komfort Eldre hus: Lave overflatetemperatur gir lavere følt temperatur og dermed redusert komfort. Passivhus: Mindre varmetap i fasaden gir varmere overflater og dermed økt komfort Kilde: www.der-daemmstoff.de

Kaldras og kuldestråling Med passivhusvinduer mulig med romhøye vinduer uten kaldras Ingen oppvarming under vinder nødvendig Fare for utvendig kondens (motvirkes ved skjerming eller utvendig lavemitterende belegg)

Kuldebroer Lokal nedkjøling gir fare for muggvekst og kondens Eksempel: Uteluft: -8 ºC, 80 % RF Uten fukttilskudd inne: inneluft:19 ºC, 12 % RF hjørne: 7,9 ºC, 24 % RF Med fukttilskudd på 6 g/m 3 inneluft:19 ºC, 50 % RF hjørne: 7,9 ºC, 97 % RF Mulige tiltak: Økt luftskifte for å redusere fukt Økning temperatur

Økt uttørkingstid Økt isolasjonstykkelse gir økt uttørkingstid. SINTEF Byggforsk prosjektrapport 53: Konklusjonen for de fleste konstruksjonene er at risikoen for fuktskader og muggvekst øker noe, men at dette i de fleste tilfeller lett kan motvirkes ved riktige material- og konstruksjonsvalg samt riktig utførelse... Andre faktorer enn økt isolasjonstykkelse har ofte større betydning for muggvekstrisikoen, som for eksempel vanndampmotstanden til vindsperra og luftfuktigheten til innelufta.

Konklusjon mht. høyisolert klimaskjerm Økt termisk komfort Redusert risiko for kondens/muggvekst på overflater Økt risiko for muggvekst i konstruksjon ved manglende uttørking av byggfukt

Orientering vinduer mot sør Orientering mot sør reduserer risiko for overoppheting. Sted: Bergen Maksimal (klarvær) strålingsfluks (kw/m 2 ) i løpet av døgnet den 15. i hver måned Uskjermet flate 90 grader helning strålingsflate Kilde: 472.411 Solstrålingsdata for energi- og effektberegninger

Begrensning luftlekkasjer Overtrykk i øvre deler presser varm fuktig luft ut: Kan medføre kondens/muggvekst i tak og vegger Undertrykk i nedre deler suger uteluft inn: Kan medføre trekk

Vanndamptransport i klimaskjermen Diffusjon gjennom materialer: Konveksjon gjennom luftlekkasjer: Konveksjon er mest kritisk!

Vanndamptransport Eksempel på konsekvens av luftlekkasjer: Åpning med 1 mm bredde og 6 m lengde Overtrykk på 5 Pa og 30 % RF innendørs Tidsperiode: 3 måneder om vinteren Hvor mye vanndamp transporteres opp i takkonstruksjonen? Omtrent 700 liter vann! Mesteparten av denne fuktmengden vil følge luftstrømmen ut av taket, men noe kan også kondensere og fukte opp takkonstruksjonen. Kilde: 421.132 Fukt i bygninger. Teorigrunnlag

Luftlekkasjer og muggvekstpotensial Kilde: Sivert Uvsløkk, Fuktrisiko i bygg med høyisolerte konstruksjoner, lite luftlekkasjer og balansert ventilasjon, 2011

Konklusjon mht. lufttetthet Krav til lufttetthet i passivhus gir redusert risiko for fuktskader Økt termisk komfort pga. redusert trekk

Balansert ventilasjon Vifter sørger for både tilførsel og avtrekk av ventilasjonsluften Fordeler: Filtrering av pollen, støv og soppsporer fra uteluften Varmegjenvinning gir forvarming av tilluft Bedre sikkerhet mot radon pga. redusert undertrykk Begrenser støy utenfra Mulige ulemper: Støy fra aggregat/luftstrøm Mikrobiologisk vekst i anlegget Krever vedlikehold (filterskift)

Er naturlig ventilasjon et alternativ? Undersøkelse i Østerrike (Verkehrsclub Österreich): 53 % føler seg forstyrret når det gjelder nattesøvn 49 % unngår å åpne vinduer om natten 7 % tar sovemedisiner. Undersøkelse i Nederland (Ginkel & Hasselaar, 2006): Ved utetemperatur rundt 0 ºC stenger 90 % av respondentene ventiler/vinduer på soverom om natten Selv ved utetemperatur rundt 13 ºC har kun 45 % av respondentene har ventiler/vinduer åpne på soverom om natten Konklusjon: Naturlig ventilasjon (vindus-/ventillufting) ikke egnet til å gi tistrekkelig frisklufttilførsel (i oppvarmingsperioden). Det er dermed naturlig ventilerte hus som ofte blir for tett. Mekanisk avtrekk og tilførsel (balansert ventilasjon) gir mulighet for tilstrekkelig tilførsel av filtrert og temperert luft

Luftkvalitet naturlig ventilasjon CO2-konsentrasjon på soverommet i en lavenergibolig med naturlig ventilasjon Kilde: Institut Wohnen und Umwelt, Wohnen in Passiv- und Niedrigenergiehäusern, 2003

Luftkvalitet balansert ventilasjon CO2-konsentrasjon på soverommet i en lavenergibolig med balansert ventilasjon Kilde: Institut Wohnen und Umwelt, Wohnen in Passiv- und Niedrigenergiehäusern, 2003

Ventilasjon og muggvekstpotensial Kilde: Sivert Uvsløkk, Fuktrisiko i bygg med høyisolerte konstruksjoner, lite luftlekkasjer og balansert ventilasjon, 2011

Konklusjon ventilasjon Mekanisk balansert ventilasjon synes å være den eneste veien å gå for å sikre godt inneklima i dagens boliger i oppvarmingsperioden. Det er fortsatt en vei å gå for å redusere mangler i prosjektering, utførelse og drift. Behov for videre utvikling for enklere drift og vedlikehold. Behov for økt utnyttelse av naturlig ventilasjon i sommerhalvåret.

Brukertilfredshet Brukere stort sett fornøyd eller meget fornøyd Høy aksept av ny teknologi (oppvarming og ventilasjon) Sammenheng mellom teknologiformidling og tilfredshet Prosentandel meget fornøyde beboere i seks passivhusboligkompleks (gult) og ett konvensjonelt boligkompleks (blått) Kilde: Keul, A. G. (2010) Analyse der Nutzerzufriedenheit bestehender Wiener Passiv-Wohnhausanlagen. I: Internationale Passivhaustagung 2010. Dresden.

Oppsummering Tiltak Konsekvens for inneklima Vurdering Begrensning vindusareal Vindusorientering mot sør Økt isolasjonsevne Reduserte luftlekkasjer Reduserte kuldebroer Balansert ventilasjon Mindre risiko for overopphetning Mindre kuldestråling Redusert risiko for overoppheting + Varmere overflate inne gir mindre kuldestråling Økt isolasjonstykkelse gir økt uttørkingstid Mindre trekk Redusert risiko for fuktskader Mindre kuldestråling Mindre risiko for muggvekst Mindre trekk Redusert undertrykk gir redusert risiko for radon. Jevn luftskifte gir større luftutskifting og dermed mindre risiko for fuktskader og husstøvmidd. Filtrering pollen og støv. Redusert støy utenfra gjennom ventiler/åpne vinduer Støy fra anlegget Mikrobiologisk vekst i anlegget Krever vedlikehold (filter, kanaler) + + + - + + + + + + + + +???