En totalundersøkelse av hva som kjennetegner selskapene som valgte bort revisor.

Jon Vestrum Håvard Gjerding-Smith Masteroppgave ved Handelshøyskolen BI Åtte måneder med frivillig revisjon i Norge; En totalundersøkelse av hva som kjennetegner selskapene som valgte bort revisor. Eksamenskode og navn: GRA 1920 Masteroppgave i regnskap og revisjon Veileder: Tobias Svanström Innleveringsdato: 25.06.2012 Eksamenssted: BI Nydalen, Oslo Denne oppgaven er gjennomført som en del av studiet på Handelshøyskolen BI. Dette innebærer ikke at de metoder som er anvendt, de resultater som fremkommer, eller de konklusjoner som er trukket er verifisert av Handelshøyskolen BI.

FORORD Denne oppgaven er skrevet i forbindelse med avslutningen av vår mastergrad i revisjon og regnskap ved Handelshøyskolen BI. Da forfatterne av oppgaven begge jobber i revisorbransjen, er lempningen av revisjonsplikten et interessant og høyaktuelt tema. Resultatene fra studien ga oss relevante innspill til hvordan vår framtidige arbeidssituasjon ville se ut. Dette har bidratt til å gjøre arbeidet med oppgaven desto mer givende. Forfatterne har dratt nytte av sin spesifikke utdannelse og erfaring innen gjennomføring av prosjekter. Dette har ført til at prosjektet har blitt gjennomført i henhold til fastsatt tid og målsetning. Videre har forfatterne spilt på hverandres styrker. Den ene forfatteren har lang fartstid i revisorbransjen og dermed opparbeidet seg erfaring og kompetanse som han spesielt har kunnet benytte seg av. Den andre har en teknisk forståelse og kompetanse innen databehandling som spesielt har kommet til nytte da oppgaven besvares gjennom innhentelse og bearbeidelse av et uvanlig omfattende datamateriale. Til sammen har dette ledet til en god dynamikk i arbeidsprosessen. Ambisjonsnivå har økt i takt med den økende interessen ulike parter har vist for forfatternes arbeid med oppgaven. Det rettes derfor en spesiell takk til følgende personer for deres bidrag til oppgaven: Tobias Svanström, spesielt for hans fleksibilitet, konstruktive innspill og tilbakemeldinger i veiledningen av forfatterne; Kredittopplysningsselskapet AAA Soliditet AS, representert ved Karl-Olaf Aannerud, for kredittvurderinger og annet datamateriale til oppgaven; Skattedirektoratet, representert ved Arne Kristiansen og Henry Larsen, for nyttige møter og samtaler, samt datamateriale fra selvangivelsen; Den norske Revisorforening, representert ved redaktør Alf Asklund og Ruben Bjerketveit, for at forfatterne fikk skrive artikkel om oppgavens innhold i Revisjon og regnskap 2012 (nr 5-2012); Hegnar Media, representert ved Bjørn Henning Grandal, for at det ble skrevet en artikkel basert på oppgaven i Finansavisens Regnskap og økonomistyrings magasin, den 8. juni 2012; For øvrig rettes også en takk til John Christian Langli for veiledning av metodisk karakter. Side i

Det rettes også takk til våre respektive arbeidsgivere for tilrettelegging av en hverdag som muliggjorde å fokusere fullt og helt på oppgaven. Flere kunne også vært nevnt, men selv om disse ikke nevnes ved navn, rettes også en stor takk til disse. Oslo/Larvik, 21. juni 2012. Håvard Gjerding-Smith Jon Vestrum Side ii

SAMMENDRAG Bakgrunnen for oppgaven er at det 1. mai 2011 ble tillatt å fravelge revisor for små aksjeselskap. Før og etter denne datoen er det blitt stilt spørsmål ved hvilken betydning selskapets forhold til samarbeidspartnere og andre interessenter har hatt for fravalgsbeslutningen. Studiens formål er å undersøke kjennetegn ved selskap som velger bort revisor. Studien er blitt gjennomført ved å undersøke sekundærdata slik som blant annet regnskaps- og selskapsinformasjon fra offentlige registre, kredittvurderinger og informasjon fra selvangivelsen. Oppgaven skiller seg fra andre tidligere studier ved at den er en totalundersøkelse av samtlige selskaper i populasjonen, samt inkluderer et uvanlig stort omfang variabler, som hver for seg representerer kjennetegn hos selskapene. Vår studie har vist at 36,2 % av alle aksjeselskap, stiftet før 31.12.2010, med rett til det, valgte bort revisor innen 31.12.2011. På den ene siden har undersøkelsen vist at de to faktorene som i størst grad øker sannsynligheten for at selskapet velger bort revisor er at det har ekstern regnskapsfører og/eller har god kredittrating. I tillegg har vi sett at tilhørighet til bransjene varehandel eller faglig vitenskapelig og teknisk tjenesteyting, lokalisering i områder med lav folketetthet, at daglig leder er kvinne, anmerkninger i revisjonsberetningen og/eller mangel på signatur i kontrolloppstilling, og aktive eierne i den daglige ledelse også øker sannsynligheten for at selskapet velger bort revisor. På den annen side er tilhørighet til eiendomsbransjen og benyttelse av revisor som rådgiver de faktorene som i størst grad øker sannsynligheten for å beholde revisor. For øvrig viser studien at når selskapets størrelse øker, selskapet er lokalisert i en storby, daglig leder er mann, det har konserntilhørighet, gjeld til kredittinstitusjon eller leverandører, øker også sannsynligheten for å beholde revisor. Undersøkelsen viser også at fravalgsandelene varierer fra 21,8 til 45 % når vi har undersøkt de enkelte faktorene uavhengig av hverandre. Oppgaven ser delvis også på konsekvensene for revisorbransjen, der vi blant annet ser at de fem største revisjonsselskapene i mindre grad enn små og mellomstore rammes av bortfallet av revisjonsplikten. Revisorene står ovenfor en framtid i forandring og studien vil således kunne være et innspill i denne sammenhengen. Side iii

INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... i SAMMENDRAG... iii INNHOLDSFORTEGNELSE... iv LISTE OVER TABELLER OG FIGURER... x 1 INNLEDNING... 1 1.1 Bakgrunn for oppgaven... 1 1.1.1 Meninger og spørsmål fra interessenter og berørte parter... 1 1.1.2 Tidligere studier og internasjonal utvikling... 5 1.2 Oppgavens problemstilling... 9 1.3 Hva skiller denne oppgaven fra andre relaterte undersøkelser?...10 1.3.1 Hvordan skiller oppgaven seg ut metodisk fra andre?...11 1.3.2 Hvordan skiller oppgaven seg ut fra andre, med hensyn på avgrensning og nøyaktighet?...12 1.4 Fravalgsmuligheten; kun en mindre del av en større tiltakspakke til små næringsdrivende...13 1.5 Oppgavens videre oppbygning...15 2 TEORETISK FUNDAMENT OG HYPOTESEOPPBYGGING... 17 2.1 Innledning...17 2.2 Kategorier...17 2.2.1 Geografi...17 2.2.2 Bransje...18 2.2.3 Forholdet til revisor og regnskapsfører...19 2.2.3.1 Ekstern regnskapsfører...19 2.2.3.2 Rådgivning...20 2.2.4 Anmerkninger fra revisor (opinion shopping)...21 2.2.5 Kjønn og alder...23 2.2.5.1 Alder...23 2.2.5.2 Kjønn og daglig leder...23 2.2.6 Størrelse...24 2.2.7 Agent- og prinsipalforhold...24 2.2.7.1 Innledning om agentteorien...24 2.2.7.2 Eksterne eiere/familie...25 2.2.7.3 Gjeld til kredittinstitusjoner...26 2.2.7.4 Leverandørgjeld...26 2.2.7.5 Skattemyndighetene...27 2.2.7.5.1 Skyldig offentlige avgifter...27 Side iv

2.2.7.5.2 RF-1022 (kontrolloppstillingen)...27 2.2.8 Finansiell stilling...28 2.2.8.1 Kredittrating...28 2.2.8.2 Revisjonshonorar...28 2.2.8.3. Lønnsomhet...29 2.2.8.4 Gjeldsgrad...30 2.2.9 Big 5...30 2.2.10 Andre variabler...31 2.2.10.1 Tomter...31 2.2.10.2 Varelager...31 3 METODE... 32 3.1 Forskningsprosessen...32 3.1.1 Problemstilling og analysens formål...32 3.1.2 Forskningsdesign og databehov...33 3.1.2.1 Kausalt design...34 3.1.2.2 Deskriptivt design...34 3.1.2.3 Eksplorativt design...35 3.1.2.4 Databehov...35 3.1.3 Datainnsamling...36 3.1.3.1 Avstemming av oppgavens datamateriale mot populasjonen...36 3.1.3.2 Summarisk og teknisk fremstilling av datainnsamlingen...38 3.1.3.3 Primær og sekundærkilder...39 3.1.3.4 Reliabilitet...41 3.1.3.5 Validitet...44 3.2 Presentasjon av variablene i undersøkelsen og beskrivelse av populasjonen...46 3.2.1 Oversikt over variablene i regresjonsanalysene...46 3.2.1.1 Tabellarisk beskrivelse av variablene i regresjonsanalysene...46 3.2.1.2 Tabellarisk deskriptiv statistikk av variablene i regresjonsanalysene...49 3.2.2 Avhengig variabel Fravalgt revisor...51 3.2.3 Uavhengige variabler...51 3.2.3.1 Geografi...51 3.2.3.2 Bransje...53 3.2.3.3 Forholdet til revisor og regnskapsfører...55 3.2.3.4 Anmerkninger fra revisor (opinion shopping)...56 3.2.3.5 Kjønn og alder...57 3.2.3.6 Størrelse...58 3.2.3.7 Agent- og prinsipalforhold...59 3.2.3.8 Finansiell stilling...61 3.2.3.9 Big 5...64 3.2.3.10 Andre variabler...64 Side v

3.3 Bruk av logistiske regresjonsanalyser i denne oppgaven...65 3.3.1 Kontroll av korrelasjon mellom de uavhengige variablene...65 4 UNDERSØKELSENE... 69 4.1 Deskriptive undersøkelser...69 4.1.1 Geografi...70 4.1.1.1 Fylker...70 4.1.1.2 Kommuner...70 4.1.1.3 Kommuneoppdeling...71 4.1.2 Bransje...71 4.1.2.1 Overordnet...71 4.1.2.2 Bransjer i skattemyndighetenes søkelys...72 4.1.2.3 NACE-bransjekoder med over 500 observasjoner i populasjonen...73 4.1.2.4 Bransje og kategori 0...73 4.1.3 Forholdet til revisor og regnskapsfører...73 4.1.3.1 Ekstern regnskapsfører...73 4.1.3.2 Revisjonshonorar og regnskapsfører...74 4.1.3.3 Revisor som rådgiver...75 4.1.4 Anmerkninger fra revisor (opinion shopping)...75 4.1.5 Kjønn og alder...76 4.1.5.1 Alder på selskapet...76 4.1.5.2 Alder på daglig leder...76 4.1.5.3 Kjønn på daglig leder...76 4.1.6 Størrelse...77 4.1.6.1 Omsetning...77 4.1.6.2 Sum eiendeler...77 4.1.6.3 Antall ansatte...77 4.1.7 Agent- og prinsipalforhold...78 4.1.7.1 Gjeld til kredittinstitusjoner...78 4.1.7.2 Leverandørgjeld...78 4.1.7.3 Konsern...79 4.1.7.4 Daglig leders eierandel...79 4.1.7.5 Antall aksjonærer...79 4.1.7.6 Skjema RF-1022...79 4.1.7.7 Skyldig offentlige avgifter...80 4.1.8 Finansiell stilling...80 4.1.8.1 Kredittrating...80 4.1.8.2 Revisjonshonorar...81 4.1.8.2.1 Absolutt og relativt revisjonshonorar:...81 4.1.8.2.2 Revisjonshonorar og bransje...82 4.1.8.3 Lønnsomhet...82 Side vi

4.1.8.4 Gjeldsgrad...83 4.1.9 Big 5...83 4.1.9.1 Big 5 versus andre revisjonsselskap...83 4.1.9.2 Hvordan har det påvirket revisorbransjen?...84 4.1.9.3 Størrelse på revisjonshonoraret...84 4.1.10 Andre variabler...85 4.1.10.1 Varelager...85 4.1.10.2 Tomter...85 4.2 Regresjonsanalysene...85 4.2.1 Initiell modell (modell 1)...89 4.2.2 Hovedmodell (modell 2)...90 4.2.2.1 Geografi...91 4.2.2.2 Bransje...91 4.2.2.3 Forholdet til revisor og regnskapsfører...91 4.2.2.4 Anmerkninger fra revisor (opinion shopping)...92 4.2.2.5 Kjønn og alder...92 4.2.2.6 Størrelse...93 4.2.2.7 Agent- og prinsipalforhold...93 4.2.2.8 Finansiell stilling...94 4.2.2.9 Big 5...95 4.2.2.10 Andre variabler...95 5 KONKLUSJON... 96 5.1 Diskusjoner rundt resultatene fra undersøkelsene...96 5.2 Begrensninger i oppgaven...100 5.3 Konsekvenser for revisorbransjen og andre...100 5.4 Et blikk inn i glasskula og hva bør i den sammenheng forskes videre på?...102 LITTERATURLISTE... 104 7 VEDLEGG... 114 Vedlegg 1 Vedlegg til kapittel 1...114 Vedlegg 1.1 - Forprosjekt...114 Vedlegg 1.1.1 Første disposisjon til Masteroppgave (GRA 1920)...114 Vedlegg 1.1.2 - Andre disposisjon til Masteroppgave (GRA 1920)...116 Vedlegg 1.2 Andel av total skatt og avgift små AS bidrar med...123 Vedlegg 1.3 Gjennomsnittlig revisjonshonorar avhengig av størrelse på driftsinntekt...124 Vedlegg 1.4 Fordeling av når selskapene meldte fravalg til Brønnøysundregistrene...125 Vedlegg 1.5 Utvikling i revisjonshonorarets størrelse fra 2006 til 2008...125 Vedlegg 2 Vedlegg til kapittel 2...125 Vedlegg 2.1 Revisjonshonorar pr bransje...125 Side vii

Vedlegg 3 Vedlegg til kapittel 3...126 Vedlegg 3.1 - Handlingslogg for datafangst, koding, editing og kobling av data...126 Skriftlig beskrivelse...126 Illustrativ beskrivelse...166 Vedlegg 3.2 - Deskriptiv statistikk til beskrivelsen av variablene i kapittel 3.2...170 Vedlegg 4 Vedlegg til deskriptive undersøkelser i kapittel 4.1...194 Vedlegg 4.1 - Geografi...194 Vedlegg 4.1.1 Fravalg pr fylke...194 Vedlegg 4.1.2 Fravalg pr kommune...194 Vedlegg 4.1.3 Kommuneoppdeling...195 Vedlegg 4.2 Bransje...196 Vedlegg 4.2.1 Fravalg pr bransje (bokstavkode)...196 Vedlegg 4.2.2 Fravalg i bransjer i skattemyndighetenes søkelys (NACE-koder)...197 Vedlegg 4.2.3 Fordeling fravalg i bransjer med over 500 enheter (NACE-kode)...197 Vedlegg 4.2.4 Andel ekstern regnskapsfører pr bransje (bokstavkode)...199 Vedlegg 4.2.5 Inntektskategori og bransje...199 Vedlegg 4.3 Forhold til regnskapsfører og revisor...200 Vedlegg 4.3.1 Andel ekstern regnskapsfører i populasjonen...200 Vedlegg 4.3.2 Ekstern regnskapsfører blant de som har valgt bort revisor....201 Vedlegg 4.3.3 Ekstern regnskapsfører pr inntektskategori...201 Vedlegg 4.3.4 Revisjonshonorar for de som har ekstern regnskapsfører...202 Vedlegg 4.3.5 Rådgivningshonorar til revisor...202 Vedlegg 4.4 - Anmerkninger fra revisor (opinion shopping)...203 Vedlegg 4.4.1 Fravalg i sammenheng med revisjonsanmerkning...203 Vedlegg 4.4.2 Fravalg ved forskjellige typer presisering i revisjonsberetningen....204 Vedlegg 4.4.3 Fravalgsandel for selskaper med forbehold...204 Vedlegg 4.4.4 Revisjonsanmerkning fordelt på inntektskategori...205 Vedlegg 4.5 Kjønn og alder...205 Vedlegg 4.5.1 Fravalgsandel fordelt på hvor gammelt selskapet er...205 Vedlegg 4.5.2 - Fravalgsandel avhengig av daglig leders alder...207 Vedlegg 4.5.3 Fravalgsandel fordelt på kjønn til daglig leder...208 Vedlegg 4.6 - Størrelse...208 Vedlegg 4.6.1 Fravalgsandel gruppert på inntektskategorier....208 Vedlegg 4.6.2 Gjennomsnittlig sum eiendeler avhengig av fravalgsbeslutning....209 Vedlegg 4.6.3 - Gjennomsnittlig sum eiendeler avhengig av fravalgsbeslutning fordelt på inntektskategori....210 Vedlegg 4.6.4 Gjennomsnittlig antall ansatte avhengig av fravalgsbeslutning 210 Vedlegg 4.7 Agent- og prinsipalforhold...211 Side viii

Vedlegg 4.7.1 - Fravalgsandel avhengig av gjeld til kreditinstitusjoner...211 Vedlegg 4.7.2 - Gjennomsnittlig leverandørgjeld avhengig av fravalgsbeslutning...211 Vedlegg 4.7.3 Fravalgsandel avhengig av leverandørgjeld...212 Vedlegg 4.7.4 Analyser av konsernforhold...212 Vedlegg 4.7.5 Daglig leders eierandel...213 Vedlegg 4.7.6 Fravalgsandel i forhold til antall aksjonærer...214 Vedlegg 4.7.7 Fravalgsandel avhengig av signatur på RF-1022...214 Vedlegg 4.7.8 Fravalgsandel avhengig av presisering om ulovlig lån og/eller signatur RF-1022...215 Vedlegg 4.7.9 Fravalgsandel avhengig av presisering om skattetrekksmidler og/eller signatur RF-1022...215 Vedlegg 4.7.10 Gjennomsnittlig skyldige offentlige avgifter avhengig av fravalgsbeslutning...215 Vedlegg 4.7.11 Fravalgsandel avhengig av skyldige offentlige avgifter...216 Vedlegg 4.7.12 Fravalgsandel avhengig av skyldige offentlige avgifter fordelt på inntektskategori....216 Vedlegg 4.8 Finansiell stilling...216 Vedlegg 4.8.1 Fravalgsandel avhengig av type kredittrating...216 Vedlegg 4.8.2 Gjennomsnittlig revisjonshonorar avhengig av fravalgsbeslutning...217 Vedlegg 4.8.3 Fravalgsandel i bransje i sammenheng med revisjonshonorarets størrelse...218 Vedlegg 4.8.4 Fravalg avhengig av lønnsomhet...219 Vedlegg 4.8.5 Fravalgsandel avhengig av gjeldsgrad...220 Vedlegg 4.9 Big 5...221 Vedlegg 4.9.1 Fravalgets påvirkning på de ulike revisjonsselskapene...221 Vedlegg 4.9.2 Deskriptiv analyser av revisjonshonoraret til de ulike Big 5 versus øvrige....226 Vedlegg 4.10 Andre variabler...226 Vedlegg 4.10.1 Fravalgsandel avhengig av varelager eller tomter...226 Side ix

LISTE OVER TABELLER OG FIGURER Tabeller Tabell 3-1: Beskrivelse av variablene i regresjonsanalysene...49 Tabell 3-2: Deskriptiv statistikk av variablene i regresjonsanalysene...50 Tabell 3-3: Deskriptiv statistikk av sum driftsinntekter og sum eiendeler 2010....59 Tabell 3-4: Korrelasjonsanalyse av de uavhengige variablene i regresjonsanalysen....68 Tabell 4-1: Logistiske regresjonsmodeller om fravalg av revisor....89 Tabell 7-1: Gjennomsnittlig revisjonshonorar i 2010 avhengig av størrelse på driftsinntekt...125 Tabell 7-2: Utviklingen i revisjonshonorarets størrelse fra 2006 til 2008....125 Tabell 7-3: Revisjonshonorar pr bransje....126 Tabell 7-4: Avstemming av oppgavens utvalg mot populasjonen (dersom 68 % omfattes av fritaket)....136 Tabell 7-5: Avstemming av oppgavens utvalg mot populasjonen (dersom 57 % omfattes av fritaket)....137 Tabell 7-6: Fordeling observasjoner i variabelen FYLKESNR...170 Tabell 7-7: Fordeling observasjoner i variabelen KOMMUNENR...179 Tabell 7-8: Folketetthet i fylker i Norge...180 Tabell 7-9: Fordeling observasjoner i variabelen BRANSJEKODE_BOKSTAV...180 Tabell 7-10: Fordeling observasjoner i variabelen BRANSJEKODE (2 siffer)...183 Tabell 7-11: Fordeling observasjoner i variabelen NACE_BRANSJEKODE (5 siffer). 184 Tabell 7-12: Deskriptiv statistikk av kroner brukt på rådgivning i 2010....185 Tabell 7-13: Frekvensfordeling av observasjoner i forhold til hvor lenge siden selskapet ble stiftet....188 Tabell 7-14: Frekvensfordeling av observasjoner i forhold til hvor gammel daglig leder er....190 Tabell 7-15: Deskriptiv statistikk av variabelen ANTALL_ANSATTE...190 Tabell 7-16: Deskriptiv statistikk av eierandel til daglig leder i selskapet pr 31.12.10...192 Tabell 7-17: Deskriptiv statistikk av kroner skyldig hhv. til det offentlige og leverandører....192 Tabell 7-18: Deskriptiv statistikk av kroner skyldig hhv. langsiktig og kortsiktig til kredittinstitusjoner...192 Tabell 7-19: Fordeling av observasjoner i GOD_DÅRLIG_KREDRAT_DUMMY...193 Tabell 7-20: Fordeling av observasjoner av ulike kredittratinger...193 Tabell 7-21: Fordeling observasjoner i variabelen BIG5_DUMMY...193 Tabell 7-22: Fordeling observasjoner i variabelene TOMTER_DUMMY og VARELAGER_DUMMY...193 Tabell 7-23: Fravalg pr fylke...194 Side x

Tabell 7-24: Fravalg pr kommune....195 Tabell 7-25: Fordeling av fravalg pr bransje (bokstavkode)...196 Tabell 7-26: Fordeling av fravalg på NACE-koder i skattemyndighetenes søkelys...197 Tabell 7-27: Fordeling fravalg i bransjer med over 500 enheter....199 Tabell 7-28: Andel ekstern regnskapsfører pr bransje....199 Tabell 7-29: Fordeling observasjoner i forhold til inntektskategori og bransje....200 Tabell 7-30: Andel ekstern regnskapsfører i populasjonen....201 Tabell 7-31: Fravalgsandel blant selskap med ekstern regnskapsfører....201 Tabell 7-32: Andel ekstern regnskapsfører blant de som har valgt bort og beholdt revisor....201 Tabell 7-33: Ekstern regnskapsfører pr. inntektskategori....202 Tabell 7-34: Gjennomsnittlig revisjonshonorar for de som har ekstern regnskapsfører..202 Tabell 7-35: Fravalgsandel avhengig om man har anvendt revisor som rådgiver eller ikke....203 Tabell 7-36: Deskriptive analyser av rådgivningshonorar til revisor, avhengig om man har fravalgt eller ikke....203 Tabell 7-37: Andel selskaper som har valgt bort eller beholdt revisor avhengig anmerkning fra revisor i revisjonsberetning....204 Tabell 7-38: Fravalg ved forskjellige typer presisering i revisjonsberetningen...204 Tabell 7-39: Fravalgsandel for selskaper med forbehold....205 Tabell 7-40: Fravalgsandel for selskap med revisjonsanmerkning fordelt på inntektskategori....205 Tabell 7-41: Fravalgsandel i forhold til alder på selskapet....207 Tabell 7-42: Fravalgsandel fordelt på kjønn til daglig leder...208 Tabell 7-43: Fravalgsandel gruppert på inntektskategorier....209 Tabell 7-44: Deskriptive analyser av sum eiendeler avhengig fravalgsbeslutning....209 Tabell 7-45: Deskriptive analyser av sum eiendeler avhengig fravalgsbeslutning fordelt på inntektskategori....210 Tabell 7-46: Deskriptive analyser av antall ansatte avhengig fravalgsbeslutning....210 Tabell 7-47: Fravalgsandel avhengig av gjeld til kreditinstitusjoner....211 Tabell 7-48: Deskriptive analyser av leverandørgjeld avhengig fravalgsbeslutning....211 Tabell 7-49: Fravalgsandel avhengig av leverandørgjeld....212 Tabell 7-50: Fravalgsandel avhengig av leverandørgjeld gruppert på inntektskategori..212 Tabell 7-51: Fravalgsandel avhengig av konsernforhold...213 Tabell 7-52: Andel konsernselskap med ekstern regnskapsfører....213 Tabell 7-53: Daglig leders eierandel....214 Tabell 7-54: Fravalgsandel i forhold til antall aksjonærer...214 Tabell 7-55: Fravalgsandel avhengig av signatur på RF-1022...214 Side xi

Tabell 7-56: Fravalgsandel avhengig av presisering om ulovlig lån og/eller signatur RF- 1022....215 Tabell 7-57: Fravalgsandel avhengig av presisering om skattetrekksmidler og/eller signatur RF-1022...215 Tabell 7-58: Deskriptive analyser av skyldige avgifter avhengig fravalgsbeslutning....215 Tabell 7-59: Fravalgsandel avhengig av skyldige offentlige avgifter...216 Tabell 7-60: Fravalgsandel avhengig av skyldige offentlige avgifter fordelt på inntektskategori....216 Tabell 7-61: Fravalgsandel avhengig av type kredittrating...217 Tabell 7-62: Fravalgsandel avhengig av type kredittrating for inntektskategori 1 og 2 samlet....217 Tabell 7-63: ANOVA-test på gjennomsnittlig revisjonshonorar avhengig av fravalgsbeslutning...217 Tabell 7-64: Deskriptive analyser av revisjonshonorar avhengig fravalgsbeslutning....218 Tabell 7-65: Deskriptive analyser av relativt revisjonshonorar (i forhold til driftinntekter) avhengig fravalgsbeslutning....218 Tabell 7-66: Korrelasjon mellom revisjonshonorar (gjennomsnittlig og median) og fravalgsandel i bransje....219 Tabell 7-67: Deskriptive analyser av lønnsomhet avhengig fravalgsbeslutning....219 Tabell 7-68: Fravalgsandel avhengig av positiv/negativ lønnsomhet....220 Tabell 7-69: Deskriptive analyser av gjeldsgrad avhengig fravalgsbeslutning...220 Tabell 7-70: Deskriptive analyser av egenkapital avhengig fravalgsbeslutning...220 Tabell 7-71: Beregnet gjennomsnittlig gjeld basert på gjeldsgrad og egenkapital....220 Tabell 7-72: Konsekvenser av fravalg kategorisert for store, mellomstore og små revisjonsselskap....221 Tabell 7-73: Konsekvenser av fravalg for alle revisjonsselskap med 100 eller flere klienter med rett til fravalg pr 30.04.11....225 Tabell 7-74: Deskriptive analyser av revisjonshonoraret til de ulike Big 5 versus øvrige....226 Tabell 7-75: Fravalgsandel avhengig av varelager....226 Tabell 7-76: Fravalgsandel avhengig av tomter....227 Tabell 7-77: Fordeling observasjoner avhengig av om selskapet har varelager og/eller tilhører varehandel...227 Side xii

Figurer Figur 3-1: Prosentvis fylkesfordeling av selskapene i populasjonen...52 Figur 3-2: Prosentvis kommunefordeling av selskapene i populasjonen....52 Figur 3-3: Prosentvis bransjefordeling av selskapene i populasjonen på bokstavkodenivå....53 Figur 3-4: Prosent bransjefordeling av selskapene i populasjonen (NACE 2-siffer)....54 Figur 3-5: Prosent bransjefordeling av selskapene i populasjonen (NACE 5-siffer)....54 Figur 3-6: Prosentfordeling av observasjoner med hensyn på hvor mange år siden selskapet ble stiftet....57 Figur 3-7: Prosentvis fordeling av observasjoner med hensyn på hvor gammel daglig leder er....58 Figur 3-8: Prosentvis fordeling av gyldige observasjoner om antall aksjonærer i selskapene i populasjonen....61 Figur 3-9: Prosentvis fordeling av gyldige observasjoner av ulike kredittratinger....63 Figur 4-1: Forskjell mellom forventet og faktisk fravalgsandel avhengig av størrelse på driftsinntekt....69 Figur 4-2: Fravalgsandel med tilhørende folketetthet pr fylke....70 Figur 4-3: Fravalg oppdelt på størrelse på kommunen målt i antall selskap i kommunen....71 Figur 4-4: Fordeling fravalg ved forskjellige typer presiseringer....75 Figur 7-1: Fordeling av når selskapene meldte fravalg til Brønnøysundregistrene...125 Figur 7-2: Fravalgsandel fordelt hvor gammelt selskapet er....206 Figur 7-3: Fravalgsandel avhengig av daglig leders alder....207 Side xiii

1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn for oppgaven Den 1. mai 2011 trådte det nye lovforslaget (Lovvedtak 47 (2010 2011)) som nå tillater små aksjeselskap (AS) å fravelge revisjon i kraft. I løpet av de åtte månedene fram til 31. desember 2011 valgte 48.236 1 selskaper å benytte seg av denne muligheten. I følge våre beregninger var dette 39,5 % 2 av alle som var gitt muligheten. Selskapene som ble omfattet av lovforslaget hadde verken sum driftsinntekter, balansesum, eller gjennomsnittlige antall ansatte som oversteg henholdsvis NOK fem millioner, NOK 20 millioner, og ti årsverk, i henhold til asl. 7-6, 1. ledd jevnfør revl. 2-3, 3 ledd. Disse var heller ikke morselskap i konsern eller underlagt tilsyn av Finanstilsynet (FIN), asl. 7-6, 1. ledd jevnfør revl. 2-1, 5. og 6. ledd. Våre beregninger viser at 56 % 3 av alle AS per 31. desember 2011 falt innenfor disse beskrankningene og ble derfor gitt mulighet til å velge bort revisor. Et av hovedhensynene som ble lagt vekt på før lovvedtaket var FINs ønske om å øke næringslivets konkurranseevne, samt bidra til å senke terskelen for etablering av næringsvirksomhet (NOU 2008:12. s. 86).. Regelendringen førte ved første øyekast til direkte lettelser for selskapene gjennom blant annet lavere kostnad til revisjon, men hva ble de indirekte konsekvensene? ECONs samfunnsøkonomiske velferdsanalyse uttrykker det slik: Hvilke eksternaliteter medfører regelendringen? Eksternaliteter er virkninger av et tiltak som får konsekvenser for andre enn konsumenter og produsenter (ECON. 2007. Punkt 5.1). Noen må nødvendigvis påvirkes av at revisor ikke lenger utfører sine kontroller i selskapene som valgte han bort. 1.1.1 Meninger og spørsmål fra interessenter og berørte parter Både før og etter lovforslaget trådte i kraft, har det blitt sagt og sterkt diskutert mye fra mange ulike parter gjennom ulike kanaler og fora om hvordan de nye reglene ville påvirke de berørte selskapene. Det gjelder så vel selskapene selv som 1 Pressemelding 02.01.12, Brønnøysundregistrene http://www.brreg.no/presse/pressemeldinger/2012/01/48000_fravalg_revisjon_n.html 2 48.236/122.280 = 0,395 (Vedlegg 3.1 side 137). 3 122.280/219.977 = 0,56. Vedlegg 3.1 side 136-137 Side 1

velger bort revisor, men ikke minst også deres interessenter 4. Hvem ville velge bort revisor? Hva kjennetegnet disse selskapene? Hvilke typer interessenter hadde disse? Spørsmålene og meningene var og er mange. Når et selskap beslutter at årsregnskapet ikke skal revideres, beslutter det samtidig at kontrolloppstillingen og næringsoppgaven ikke skal attesteres av revisor (lignl. 4-5 nr 5 og 6-16 b). Som kompenserende kontroll er skattemyndighetene foreløpig innvilget midler over Statsbudsjettet 2012 til å foreta kontroll av transaksjoner med nærstående parter (Sticos Magasinet. 2012. s. 11). Man ser en økt risiko for at ubeskattet kapital kan bli tappet fra selskapene uten beskatning, at private kostnader kan havne i regnskapet og selvangivelsen, og at økonomisk kriminalitet generelt vil øke uten revisors kontroll 5. Videre er en redd for at en opphevelse av revisjonsplikten ( ) vil svekke påliteligheten av selskapenes oppgaver ( ) (Prp. 51 L (2010-2011) s 30). Etter en tid vil myndighetene oppnevne en forskningsgruppe med mandat til å undersøke utviklingen i regnskapskvaliteten. Skattedirektoratet (SKD) har i forbindelse med vårt nære samarbeid vist stor interesse for hva våre analyser ville fortelle. Direktoratet har bidratt med skattemessig datamateriale. For å tallfeste i kroner og øre mulige skattekonsekvenser, har vi tatt utgangspunkt i John Christian Langlis beregninger i artikkelen Hvem er brukerne av årsregnskapene til små aksjeselskaper, og trenger de reviderte regnskaper? Våre beregninger viser at AS som er gitt mulighet å fravelge revisor bidrar med 5 % av totale skatte- og avgiftsproveny, tilsvarende 25,2 milliarder kroner, til staten for inntektsåret 2010 (vedlegg 1.2). Våre beregninger tilsvarer og finner støtte i tilsvarende beregninger Langli gjorde med utgangspunkt i 2006-tallmateriale. Konsekvensene kan med andre ord bli store når revisor ikke lenger utfører en skatte- og avgiftskontroll, og risikoen for feilaktig innberetning øker. Revisorstanden, som forfatterne av denne oppgaven begge tilhører, vil også, som andre parter, bli berørt av lovendringen. Per Hanstad, administrerende direktør i Den norske Revisorforening (DnR), uttaler blant annet at de fleste medlemmene i Revisorforeningen merker effektene av fravalg i større eller mindre grad, en 4 Samlebetegnelse for alle brukere av informasjon fra regnskapet (Elling. 2002. s 22-24) 5 http://www.dn.no/forsiden/politikksamfunn/article2044883.ece og ECON. 2007. Punkt 5.3.1 Side 2

liten revisjonsvirksomhet med mange små klienter som velger bort revisjon, vil merke dette ekstra godt (Sticos Magasinet. 2012. s 12), og alt i alt tror jeg ikke det vil berøre mer enn 200 årsverk (i revisorbransjen) (forfatternes anm.) (Grande. 2012). Disse tallstørrelsene er etter det forfatterne vet ikke bekreftet av forskningsbaserte undersøkelser. Det vises kun til kommentarer om enkelttilfeller og meninger. Det eksisterer et behov for å få en totaloversikt over hvordan lovendringen har gått utover de ulike aktørene i revisorbransjen som helhet. DnR og Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening (NARF) har siden fravalget ble foreslått stått på hver sin side som forkjempere for at selskapene henholdsvis skal beholde og fravelge revisor. På den ene siden uttalte Sandra Riise, administrerende direktør i NARF, at bedre julegave kan ikke norske småbedrifter få 6 da fravalget ble vedtatt. Per Hanstad sier, på den annen side, at behovet for revisjon i små aksjeselskap endres ikke selv om revisjonsplikten forsvinner, og at å beholde revisor handler om å bevare tilliten til selskapet 7. Riise mener at regnskapsføreren kan erstatte den trygghet revisors kontroll gir. Hun foreslår å lage en rapport som regnskapsfører kan vedlegge årsregnskap ( ) som sendes til kunden. NARF tror både banker og viktige kreditorer vil sette pris på informasjon om hva regnskapsføreren har utført for kunden. 8 Hanstad påpeker derimot at det er stor forskjell på regnskapsfører og revisor. Først og fremst på kompetansenivå, noe som underbygges av en gjennomgang av utdannelsesnivå til regnskapsførere og revisorer i Rapport etter dokumentbasert tilsyn med autoriserte regnskapsførere (juni 2010) og ( ) revisorer (mai 2011). Autorisasjonskravene for revisor er minst treårig høyskole, revl. 3-2. Tidligere var kravene for autorisasjon som regnskapsfører ikke underlagt tilsvarende høye minstekrav, hvilket betyr at pr 2010 hadde 38,2 % av autoriserte regnskapsførere lavere utdannelsesnivå enn autoriserte revisorer. En annen forskjell som trekkes frem, er at regnskapsfører ikke er underlagt tilsvarende uavhengighetskrav som revisor er etter revl. kapittel 4 (NOU 2008:12. s 91). Flere regnskapskontor preges av underskudd og pressede marginer (Sticos Magasinet. 2012. s 10), som kan føre til sterk økonomisk avhengighet av å beholde 6http://www.narf.no/templates/Page.aspx?id=10144&epslanguage=no 7http://www.soliditet.no/nyheter/diverse/Hverken+ekstern+regnskapsf%C3%B8rer+eller+revisor %3F+Resultat%3A+H%C3%B8y+risiko!.833.cms 8http://www.soliditet.no/nyheter/diverse/Fritak+fra+revisjonsplikten%3A++NARF+har+full+tillit +til+n%c3%a6ringslivet.943.cms Side 3

enkeltkunder. At autoriserte regnskapsførere ikke er underlagt tilsvarende uavhengighetsregler og retningslinjer (revl. kapittel 4 og DnRs regler for etikk (Revisors Håndbok. 2011. s 745 punkt 200.4)), kan i ytterste konsekvens medføre at han aksepterer tvilsom regnskapsførsel fordi han ikke har råd til å miste kunden. Dette kan bety at en rapport som Riise foreslår ikke vil ha like stor objektiv troverdighet som en revisjonsberetning. På den annen side viser skattemyndighetenes og Økokrim erfaring at foretak som benytter seg av autorisert ekstern regnskapsfører til å utarbeide regnskaper og offentlige oppgaver normalt har høyere regnskaps- og oppgavekvalitet enn de som ikke benytter seg av ekstern profesjonell hjelp (NOU 2008:12. s 91). Det er med andre ord knyttet mye usikkerhet til hva interessenter vil vektlegge når de vurderer om de skal samarbeide med et foretak som har valgt bort revisor. Vil regnskapsfører kunne gi like mye trygghet som revisor? På grunn av denne usikkerheten, sammen med det faktum at NARF og DnR står på hver sin front og naturlig nok forsøker å forsvare sin profesjon, er det viktig å få kjennskap til hvordan aksjeselskapenes relasjoner til eksterne regnskapsførere og revisorer faktisk er. Slik kan NARF og DnR ha bedre forutsetning til å rådføre sine medlemmer til å utvikle og forbedre de tjenester som nå faktisk etterspørres uavhengig av lovpålegg. Aksjonærene har selv også vært på banen med sine meninger, illustrert med følgende innspill i debatten før fravalget ble lovfestet: For mitt lille selskap, kan faktisk revisjonshonoraret være avgjørende for selskapets framtid 9. En eneaksjonær som fortviler over uforholdsmessig stort honorar for et selskap som ikke hadde driftsinntekter (siste år) (forfatters anm.). Våre beregninger viser også det eksempelet illustrerer, at av aksjeselskapene med mulighet til å fravelge revisor, hadde så stor andel som 28 % 10 og 59 % 11 henholdsvis ingen driftsinntekt og var eiet av kun en aksjonær i 2010. Selskapene med NOK 0 i driftsinntekter hadde et gjennomsnittlig revisjonshonorar i 2010 på kr 7.900 12, mens tilsvarende uavhengig av inntektsstørrelse var kr 12.260 (vedlegg 4.8.2). For et selskap uten særlig aktivitet vil en kostnad i slik størrelsesorden kunne føles som en uforholdsmessig stor kostnad for mindre foretak som vår eneaksjonær sier. 9http://www.smaabedriftsportalen.no/artman2/publish/aktuelle_artikler/Revisjonsplikten_og_Sm_ bedriftenes_hverdag.shtml 10 31.399/110.621 (vedlegg 4.6.1) 11 Vedlegg 4.7.6 12 Vedlegg 1.3 Side 4

Hovedargumentet til Revisjonsutvalget (NOU 2008:12. Punkt 6.4.1) for å fjerne revisjonsplikten var nettopp kostnadene forbundet med å oppfylle revisjonsplikten. ECON-undersøkelsens hovedspørsmål (ECON. 2007. Punkt 5.1) var opprinnelig å undersøke om den samfunnsøkonomiske gevinsten av å oppheve ville kunne overgå kostnaden. Det er derfor både nødvendig å bidra med svar på hvor stor den samfunnsmessige kostnadsbesparelsen i form av lettelser i revisjonshonoraret er blitt til nå, samt gi nødvendig kunnskap om hvordan aksjonærene nå faktisk har innrettet seg etter innføringen av frivillig revisjon. I følge advokatkontoret Grette er det uttalt at å ikke ha revisor vil kunne føre til risiko for mindre gunstige lånebetingelser for småbedriftene 13. Uttalelsene underbygges av studier på hva kredittinstitusjoner legger vekt på i en kredittgivningssituasjon, hvor det å kunne vise til en revisjonsberetning er en av de to viktigste informasjonskildene for bedre lånebetingelser (Berry og Robertson. 2006). ECON-rapporten viste at 70 % av de spurte leverandørene mener revisjon gir økt trygghet til å gi lån og kreditt til samarbeidspartnere (ECON. 2007. Vedlegg 2, spørsmål 17, påstand 3). Ulike kreditorgrupper er derfor opptatt av og stiller spørsmål om debitorer har valgt å beholde revisor eller om lånebetingelsene må reforhandles. Det er mye som tyder på at flere av de berørte partene og interessentene forholder seg avventende i forhold til hvordan de vil agere (Waage-Nielsen og Kristiansen. 2011). De venter på svar på hva konsekvensene av og hvor hardt fravalget slår ut, før de tar stilling til dette. Noen spørsmål har allerede blitt besvart, men mye står fremdeles ubesvart. Denne oppgaven søker å gi svar. 1.1.2 Tidligere studier og internasjonal utvikling Beføyelsene i revisjonsplikten kommer som følge av et behov for å følge den internasjonale trenden (Prp 51 L (2010-2011). Punkt 2.1) på området. De siste årene har det vært økt fokus på forenklinger innad i EU. Det ene EU-landet etter det andre har innført forenklinger i revisjonsplikten i tråd med EUs anbefalinger. Hensynet til å opprettholde konkurranseevne og attraktivitet for entreprenørskap 13 http://www.grette.no/no/medarbeidere/torgeir-myrstad/bortfall-av-revisjonsplikt---fornuftigeller-uheldig/ Side 5