Næringslivets. ønskeliste for forenkling. Sandra Riise Administrerende direktør i NARF

Transkript

1 Næringslivets ønskeliste for forenkling på økonomiområdet Sandra Riise Administrerende direktør i NARF

2 1. Næringslivet i Norge 2. NARF og Regnskapsførerbransjen 3. Forutsetning for forenkling 4. Ønskelista forenklingsforslag

3 Næringslivet i Norge aktive foretak eks primærnæringer 197 Uten ansatte 62 % 120 med ansatte 71 har 1 4 ansatte 22 % 47 har 5 99 ansatte 15 % 2 (1 664) har mer enn hundre ansatte 0,5% 1,5 mill ansatte, herav 635 i foretak over 100 ansatte 3

4 Næringslivet i Norge aktive foretak eks primærnæringer 140 EPF (85% uten ansatte) 144 AS 33 andre Hvert tredje foretak finner vi innen forretningsmessig tjenesteyting 4

5 Om NARF og Regnskapsførerbransjen NARF representerer 4700 ARF som medlemmer Bachelorutdanning, praksis og etterutdanning 2300 regnskapsbyråer Byråene representerer 80 % av omsetningen i bransjen Medlemmene står i tett kontakt med kunde og NARF og gir innspill på forenklingstiltak 5

6 Ekstern regnskapsfører rer eller regnskapsbyrå 1-4 ans 5-19 ans ans 100+ ans % 62% 32% 15% % 68% 40% 24% % 55% 30% 19% n=2000 (2007) 6

7 Status: Antall kunder Regnskapsførerbransjen har kunder Ca 7,5 milliarder i omsetning i 2007 Totalmarkedet ca 30 mrd??? Kapasitetsproblemer i bransjen Lite konjunkturavhengig Trygg arbeidsplass 7

8 Forutsetning for forenkling Elektronisk utvikling Bidrag fra næringslivet Et velfungerende byråkrati Politisk vilje Samarbeid næringsliv offentlig sektor 8

9 ELEKTRONISK UTVIKLING ALTINN elektroisk motorvei i kommunikasjon mellom næringslivet og offentlig sektor ARF representerer den største brukergruppen i Altinn RF-Bransjen er en storforbruker av Altinn Transaksjoner automatiseres Store deler av kvalitetsarbeidet, herunder avstemmingsarbeidet elektronifiseres Elektronisk kommunikasjon med kunde IT-driften outsources JOBBE SMART SPARE TID TJENE PENGER 9

10 FORENKLING Næringslivet bruker 57 mrd årlig på å oppfylle offentlige krav til innlevering av informasjon Dette rammer de minste mest, 38 % av kostnadene betales av bedrifter med mindre enn 4 ansatte 82 % av det aktuelle regelverket, er informasjonskrav som følger av nasjonal lovgivning 60 % av de administrative kostnader er tilknyttet bokføring og regnskap 10

11 FORENKLING ØNSKELISTA 11

12 Revisjonsplikten Det forenklingstiltaket som har desidert størst umiddelbar økonomisk effekt Begrunnelsen: Internasjonale forhold Hensynet til de berørte selskapene Andre forhold 12

13 REVISJONSPLIKTEN BRANSJEGLIDNING REGNSKAP REVISJON DANMARK - 3 mill, 1,5 mill, 12 heltidsansatte FINLAND - 1,5 mill, 700, 3 ansatte SVERIGE - 8,8 mill euro, 4,4 mill euro, 50 ansatte ENGLAND 1997, 2000 og 2004 nå som Sverige TYSKLAND - 8 euro, 4 euro, 50 ansatte NEDERLAND OG BELGIA 7,3 euro, 3,65, 50 FRANKRIKE 3,1 euro, 1,55 euro og 50 SPANIA 4,748 euro, 2,374 euro, 50 ansatte 13

14 REGNSKAPSFØRER RER - REVISORER Regnskapsførere Revisorer +/- reg.rev statsaut tot +/ ,8% ,7% ,4 % ,0 % ,9 % ,0 % ,8 % ,6 % ,1 % ,1 % 2007: ,6 % ,1 % 2008(mai): I 2004 var autorisasjonsordningen oppe til evaluering i Stortinget, derfor liten utvikling dette året. 14

15 REVISJONSPLIKTEN INTERNASJONALE FORHOLD INTERNASJONALE FORHOLD Det er en europeisk trend å forenkle de administrative byrder for de minste selskapene for å legge til rette for nyetableringer mål 25 % Revisjonsstandardene er utarbeidet med sikte på revisjon av mellomstore og store selskaper I resten av Europa er revisjonsplikten fjernet eller den er aldri innført for de minste aksjeselskapene I andre europeiske land som har fjernet revisjonsplikten for de minste aksjeselskapene, har tilpasningen har gått smertefritt EU-forslag om ny europeisk selskapsform SPE (European Private Company) samme regler i alle land Nødvendiggjør gjennomgang i Norge 15

16 REVISJONSPLIKTEN HENSYNET TIL SELSKAPENE Små selskaper, store likheter med EPF Få ansatte, få eiere, eier som eneste ansatt Ansvarsbegrensingen har liten praktisk betydning (personlige sikkerheter) Kostnad: AS null til 4 ansatte 1,35 AS under 5 mill 1,5 2 Mellom 70 og 80 % bruker regnskapsfører Kostnadene ved revisjon overstiger nytten for de selskapene det her er snakk om 16

17 REVISJONSPLIKTEN ANDRE FORHOLD Skattemyndighetene har bedre kontrollverktøy Skattemyndighetene kan kreve revisjon Bankene kan kreve revisjon Minoritetsaksjonærer kan kreve revisjon Store kreditorer kan kreve revisjon eller basere seg på kredittopplysninger (betalingserfaringer) Hele ordningen kan evalueres etter få år og reverseres dersom den økonomiske kriminaliteten har økt Selskapene kan selv velge revisjon den er frivillig og tilbudet vil alltid være der. 17

18 SKATT Fritak for plikt til å levere næringsoppgave: Skattedirektoratet foreslår at næringsdrivende personer med inntil kr i omsetning skal slippe å levere næringsoppgave og personinntektsskjema Summerer i stedet inntekts- og utgiftsbilag Summene føres direkte i egne poster i selvangivelsen Regnskapsfaglig betenkelig, men utvilsomt en forenkling for de det gjelder Kanskje i kraft allerede for inntektsåret

19 BOKFØRINGSLOVEN Oppbevaringstiden fra 10 til 5 år Fra 80 til 40 mill bilagspermer Kassaruller fra primær til sekundærdokumentasjon Lovbestemte spesifikasjoner endre fra skal utarbeides til kunne utarbeides Kontantsalg motpartsregistrering og dokumentasjon 19

20 REGNSKAPSLOVEN Forenklet årsberetning for de minste Forenklede notekrav 20

21 AKSJELOVEVN Store formalistiske og omfattende informasjonskrav Når ansatt, daglig leder, styret og generalforsamling er samme person: Styrets arbeid Generalforsamlingen Protokoller AS-light ref den nye europeiske selskapsformen SPE 21

22 eforvaltning (Altinn)

23 5 hovedutfordringer innenfor eforvaltning Stor brukerfokus i utvikling av elektroniske tjenester Gir høy brukeroppslutning Saksbehandlingssystemene hos etatene må moderniseres Rive ned etatsskillene Behov for helhetlig plan for rapporteringsfrister Samordne informasjonsflyten Finne kontaktpunktene mellom næringsliv og det offentlige Fra fødsel til død Se hen til arbeidsprosessene i bedriftene 23

24 Mulighet Rasjonell hendelsesstyrt innrapportering Opplysninger hentes direkte fra virksomhetenes egne systemer Etatene produserer nyttige utrapporteringer som (kan) brukes direkte i styringen av den enkelte bedrift Oppgaveplikt ikke lenger en byrde, men investering 24

25 Noen eksempler

26 Reskontro på utestående med det offentlige. Dvs en betalingsstatus mellom den enkelte næringsdrivende og det offentlige, samt betalingshistorikk. En offentlig elektronisk oppslagstjeneste i verdensklasse - Altinn II- knyttet til den enkelte bedrift hvor vi foruten foretaksinformasjon fra Brønnøysundregistrene finner økonomiske nøkkeltall fra Regnskapsregisteret gjerne sett opp mot konkurrenter både nasjonalt og regionalt tilgjengelige. Videre eksempelvis sykefraværsstatistikk fra NAV også her gjerne sett opp mot konkurrenter nasjonalt og regionalt, samt statistikk fra SSB. 26

27 Lønnsinnrapportering m/ Altinn Arbeidsgiver I dag LTO Lønn * 12/24 AA-registeret Sykepenger Refusjon Lønnsstatistikk Arbeidstakere 27

28 Lønnsinnrapportering m/ Altinn Arbeidsgiver I dag LTO AA-registeret Lønn * 12/24 Fremtid? Sykepenger Refusjon Lønnsstatistikk Arbeidstakere Effekter: Stat kr 1 mrd, næring kr 300 mill 28

29 Aksjonærregister og foretaksregister I dag HENDELSE ARregister FRregister Aksjeeierbok 29

30 Aksjonærregister og foretaksregister I dag ARregister FRregister HENDELSE Fremtid? Aksjeeier -bok Effekter: næring kr 60 mill 30

31 Pensjonsregister I dag 31

32 Pensjonsregister I dag Fremtid? 32

33 Hva vil regjeringen? Forenklingen er ikke målsatt Godt samarbeid er nøkkelen! n