Bergen kommune, Ytrebygda Gnr 113, bnr 7, 10, 77, 78, 79 DOKUMENTASJON AV NYE TIDS KULTURMINNER Bergen, Opticonsult as
Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Kort historikk for Nedre Birkeland, gnr 113... 3 Tidligere bosetning... 3 Gårdsbebyggelsen på Birkeland... 3 Utbygging av Blomsterdalen... 4 Kulturminner og kulturmiljø på gnr 113, bnr 5, 7, 13, 45, 46, 91, 12, 27, 48, 10, 78, 72... 6 Gårdshistorie... 6 Bruk 7... 6 Kulturlandskap... 6 Innmark... 6 Utmark... 7 Bruk 7... 7 Oversiktskart over planområdet slik det er i dag:... 8 Ferdselsårer...13 Gårdshusene...14 Konsekvenser av tiltaket og forslag til reguleringsplan...20 Kilde og litteraturliste...20 2
Innledning Denne rapporten er en enkel dokumentasjon av kulturminner og kulturmiljø på gnr 113, bnr 7, 10, 77, 78 og 79 på Nedre Birkeland. Arbeidet er knyttet til forslag tilreguleringsplan på nevnte eiendommer. Kort historikk for Nedre Birkeland, gnr 113 Tidligere bosetning Vi viser her til byantikvarens beskrivelse og registrering av eldre tids kulturminner. Byantikvaren har i forbindelse med planarbeidet foretatt en registrering av automatisk fredete kulturminner, dvs arkeologiske kulturminner og kulturminner fra middelalderen (fram til 1537) og stående byggverk fra før 1650. Dette foreligger i egen rapport. Den arkeologiske registreringen påviste ingen automatisk fredete kulturminner. Gårdsbebyggelsen på Birkeland Gårdsnavnet er satt sammen av birke og land, dvs bolig ved bjørkene, eller en bolig det vokser bjørk på eller ved. Øvre og Nedre Birkeland var tidligere en gård. Den eldste boligen er boligen på gamlehaugen på Øvre Birkeland. Det bodde trolig folk på Øvre Birkeland før det ble ryddet på nedre Birkeland. Navnene øvre og nedre ble lagt til rundt 1560, men begge tunene er mye eldre. Størrelsen på de to gårdene vitner om at Birkeland antagelig var en gammel land-gård, sannsynligvis ryddet i folkevandringstiden (ca 400-570 e.kr). Skrivemåter: 1519: Berkeland, 1522: Berckelandt og Byrckelandt 1563: Birckelandt 1637: Birchelii 1667: Bircheland 1838: Birkeland Fleslandsvegen er stort sett grense mellom Nedre og Øvre Birkeland. 3
Utbygging av Blomsterdalen Blomsterdalen Handelsforretning ble reist i 1901, dette dannet grunnlag for Blomsterdalen som senere ble sentrum i Ytrebygda. De tre gårdbrukerne Eilivi T. Aadland, Lars E. Birkeland og Knut K. Birkeland startet opp forretningen. Forretningen ble overtatt av Eilev Ådland, som var sønnen til en av grunneierne. I 1903 bygde Andreas Knutsen Birkeland en hesteskosmie. Han var gift med Marie Olsen. Broren hennes, Olav, leide smien. Han bygde en smie der verkstedet er nå og huset ble bygd om til bolig. Boligen er ennå i bruk. Arthur Knutsen overtok i 1925, i dag driver sønnen hans Agnar bensinstasjon og bilverksted. Bedehuset Karmel ble bygd i 1905. Meieriet hadde første innveiingsstasjon i kjellerne til handelsforretningen, før de bygde ishuset i 1911. Bygget stod ferdig i 1914, oppe var møterom og bolig. Posthuset: Liland brevhus ble opprettet i 1900, navnet ble endret til Birkeland i 1903, ni år etter ble det endret igjen til Blomsterdalen. Denne ble nedlagt i november 2001. Bedehuset Karmel. Blomsterdalen 1910. Butikken i bakgrunnen Smio i Blomsterdalen Ingen av byggene befinner seg innenfor planområdet. 4
Bildet er fra 1915-1920. Huset i midten er Blomsterdalens handelsforretning som lå på datidens gnr 113, bnr 5+7, bak forretningen er bedehuset (hvitt bygg) som lå på datidens gnr 113, bnr 7. Vegen til høyre er Fleslandsveien, vegen til venstre er Hjellestadsveien. Til venstre for Hjellestadsveien er planområdet. Huset til venstre ligger på nåtidens gnr 113, bnr 12. Dagens situasjon 5
Kulturminner og kulturmiljø på gnr 113, bnr 5, 7, 13, 45, 46, 91, 12, 27, 48, 10, 78, 72. Gårdshistorie I mellomalderen hørte gården til Kannikegodset. Senere hørte den til bispestolen før brukerne kjøpte opp gården i 1838, 1852, 1854 og 1856. 1519-1620 var det to bruk. - Oluf og Hallstein var brukere i 1519. - Oluf og Mons er nevnt som brukere i 1563. - Peder og Oluf (antagelig samme person som over) var brukere i 1591. 1620-1640 var det 3 bruk. 1640-1680 var det 4 bruk. 1680-1808 var det 3 bruk. 1808-1850 var det 4 bruk. 1850-1931 var det 7 bruk. 1931 var det 21 bruk. Bruk 7 I 1852 ble gamlebruket delt. Engel Konradsen Fanakraa kjøpte bruket i 1852 av Anna Olsdtr. Ingerbrigt Tollefsen Kråkenes kjøpte i 1866 bruket, han solgte det videre to år seinere til Johannes Larsen Mjøkevik. Lars Hansen Øvre Skage kjøpte bruket i 1875. I 1912 fikk Hans Larsen Birkeland skøyte av foreldrene. Magne Pedersen overtok bruket etter svigerfaren i 1948. Kulturlandskap Nedre Birkeland ligger i et terreng med mange knauser, bakker og søkk. Gården grenser ikke til sjø, men hadde fra gammelt av båtplass i Vågsbøpollen. I vest ligger Liland grannegård, i nord Øvre Birkeland, i øst Skage og i sør Vågsbø og Ådland. Innmark Sognepresten skrev i 1701 at det var slette vilkaar, i matrikkelen fra 1723 står det at brukerne hadde madelig kornart og at innmarken var skiels letvunden. I 1823 skrev sognepresten en oppgave over tre gårder: Nedre birkeland, Gimmeland og Ytre Hope. Sammenligning vitner om at åkerbruken var bedre på Nedre Birkeland enn de to andre gårdene. Fra matrikkel 1867 står det at innmark var middels dyrket og hadde god beliggenhed. På bruk 1 var det beste sort åkerjod, ellers var det middels. Det var den gangen 16 mål åker og 134 mål natureng. 6
Utmark Utmarken lå som en halvsirkel rundt innmarken og var ca 700 mål. Beitet i sør var felles med Mildestveit, Vågsbø og Ådland, mens skogen var delt. Denne delen av utmarken skiftet en i 1839. Brukerne hadde lite skog. En rettsak i 1787, der brukerne av Nedre Birkeland ble stevnet inn for ulovlig hogst i skogen på Vågsbø vitner om dette. Dette ble antagelig bedre utover på 1800-tallet, for i 1867 hadde brukerne tilstrekkelig med brensel, ved og torv. I 1884 krevde johannes Johannessen, Mikkel Olsen og Erik Andersen at inn- og utmark måtte skiftes. Innmarken lå i teigblanding og de tre brukerne hadde flere teiger på andres bø. Utmarken hadde brukerne i felleskap, skogen var delt i teiger. Denne ordningen gjorde det vanskelig å dyrke og frede deres jord uten uforholdsmæssig byrde. Ved utskiftning ble inn og utmark delt slik at hver bruker fikk alt samlet i en teig. Fra 1890-1930 dyrket og grøftet brukerne opp det meste av innmarken. I den sørøstlige delen av utmarken ble flere myrer dyrket opp, og det samme i vest mot Ådland. Brukerne hadde i 1929 17,5 mål åker, 305 mål dyrket eng og 48 mål natureng. I dag ( 2001) regner en at det er 390 mål dyrket jord. Mesteparten av inn og utmark er inntakt, med unntak av noen fraskilte parseller i Blomsterdalen. For inngående informasjon om eldre tomtegrenser, vises det til: Statsarkivet Bergen, Midthordland sorenskriverens utskriftsprotokoll, 1863-1893, fol. 262a Statsarkivet Bergen, Midthordland sorenskriverens utskriftsprotokoll, 1863-1893, fol. 264a Statsarkivet Bergen, Nordhordland sorenskriverens pantebok, 1839-1841, fol. 526 Bruk 7 Etablert i 1852, da gamlebruket ble delt. 1867: 2 mål middels åker. 18 mål eng, av dette var 10 mål god, 3 mål middels, 5 mål ring. 1959: 45 mål dyrket jord, 15 mål kubeite. 1979: 52 mål dyrket jord, 12 mål skog, 4 mål annet. Nedre Birkeland ca 1930, sett fra bruk nr 3. 7
Oversiktskart over planområdet slik det er i dag: MEIERIET BUTIKKEN grunnmur GRANSKOG Gårdssti BOLIGOMRÅDE Speiderhytte KARMEL LØVSKOG (innslag av furu og gran) Utendørsgudstjeneste Gamle gjerder SLÅTT MARK 8
Planområdet består av bratte skrenter og søkk i nord, med granskog i nord og løvskog med innslag av gran og furu i øst. I sør er det flatere partier med innmark som ennå blir slått og holdt ved like. Bratte skrenter og søkk, i bakgrunnen på bildet til høyre er flatere område i sør. Sør for planområde planområde Innmark som ennå blir slått 9
Gjerder av nyere dato. Ingen steingarder i analyseområdet. Gjerder i planområdet vitner om tidligere gårdsdrift. Gjerde ved speiderhytte gjerde mellom 113/79 og 113/126, Gjerde mellom 113/77 og 113/3 10
Utendørsgudstjeneste Sør i området er plass for utendørsgudstjeneste, med kors i bjørk, stoler og benker. 11
Grunnmur På Gnr 113, bnr 48 står en gammel grunnmur Til høyre i bilde til venstre, går en grusveg som foreslås regulert til gangveg. I enden av vegen ligger speiderhytten, denne foreslås revet. 12
Ferdselsårer Sti til friluftsgudtjeneste. Restene av en gammel gårdsveg/sti. Stien er støttet opp med tømmer. Det er ikke en tydelig definert fortsettelse på denne vegen, den kan ha vært eldre forbindelse fra Hjellestadvegen, forbindelse til sjø eller gårdsveg for Nedre Birkeland. 13
Gårdshusene Ny plangrense mot foreløpig utkast av Rv 556 HJELLESTADVEGEN Oppmeldt plangrense Planområdet består av gnr 113, bnr 5,7,13,45,46,91,12,27,48,10,78,72. Gnr 113, bnr 45 Bolig på bnr 45, uthus på baksiden av huset. Eiendommen vil inngå i plan for Hjellestadvegen. 14
Gnr 113, bnr 78 Speiderhytte som ikke er i bruk. Bygd av brakker. 15
Gnr 113, bnr 91 og 46 Tomannsbolig. Bnr 91 til venstre, bnr 46 til høyre. Sørfasade. Deler av bnr 91 inngår i plan for Hjellestadvegen. Østfasade garasje på bnr 46 Original fasadetegninger søkt oppført for Peder Sivertsen 16
Gnr 113, bnr 12 Firemannsbolig, sørfasade Kart fra 1969 Grunnmuren på 113/48, som omtalt tidligere i rapporten er inntegnet på kartet. Enebolig som vist på side 4 fortsatt stod på 113/12 den gang. Til denne boligen har det vært et tilleggshus. 17
Gnr 113, bnr 7 og bnr 72 Bolig på bnr 72, til høyre for boligen garasje, i ytterkant av bildet til høyre er driftsbygning. Driftsbygning og garasje ligger på bnr 7. Bolig på gnr 72, driftsbygning og overbygd vedlager på gnr 7. 18
Original fasadetegninger av bolig på bnr 72 Siden den gang er et større tilbygg bygd på sørsiden. Boligen ble søkt oppført i 1966, G. Skadal var byggherre. Perspektivtegning av arkitekt Sigmund Halseth. 19
Konsekvenser av tiltaket og forslag til reguleringsplan Gnr 113, bnr 78, 79, 10 (område med løvskog) foreslås regulert til kirke. Område for utendørsgudtjeneste foreslås regulert til kirke, gjennom bestemmelsene forutsettes denne bevart og innarbeidet i utomhus til kirketomten. Gnr 113, bnr 13, 46, 91, 12, 72 blir liggende som i dag. Speiderhytten forutsettes revet for å legge inn trase for gangveg. Granskog og slått innmaksjord foreslås til offentlig parkanlegg. Innunder dette området er omtalt gårdssti/veg. Det er ingen eldre historiebærende elementer innenfor planområdet. Kilde og litteraturliste Fana bygdebok, 4 gards og ættesoge, Fana bygdeboknemnd, Jacob T. Larsen, Bergen 2001 Fana, band 2, J.D.Beyer AS Boktrykkeri, Hermond Hjellestad, Bergen 1933. Fana og Ytrebygda- i ord og bilete. Liland ungdomslag 2002. Dokumenter/fasader etc Arkiv, byggesak og private planer. Flyfoto: gulesider.no Bilder: private/opticonsult AS 20