JUS2111 (Folkerett) Forelesning 2 Stater, havrett og folkeretts subjekter Malcolm Langford Professor, Det juridiske fakultet, Universitet i Oslo Direktør, Centre for Law and Social Transformation, Universitet i Bergen og CMI
Rocketsteg: Lesing, forelesning og kurs Lesing Forelesning Kurs Ruud/Ulfstein: Kap. 1, 12 (+3 valgfri) Crawford: 2, 7 (1 + 3 valgfri) Ruud/Ulfstein: Kap. 4, 5 Crawford: 2, 16 1. Folkerettens karakter, IOs (18. sep) 5. Folkerettens kilder og traktatrett (2. okt) Dag 1 - Folkerettslig metode Ruud/Ulfstein: Kap. 6, 7, 8, 9 Crawford: Kap. 4, 5(1-2), 6(1-4), 11, 13(1-2) Ruud/Ulfstein: Kap. 10, 18, 19 Crawford: Kap. 17(1-5), 19(4), 21, 22(1-2), 25, 31 Ruud/Ulfstein: Kap. 11 og 14 Crawford: Kap. 32, 33(1-3,5) 2. Folkerettens subjekter, statsbegrepet, havrett (20. sep) 3. Ansvar, tvisteløsning, Statenes representanter (25. sep) 4. Bruk av makt og Krigens folkerett, sikkerhetsråd (27. sep) Dag 2. Folkerettens subjekter, rettigheter og plikter, havrett Dag 3 - Internasjonale domstolers Dag 4. Staters ansvar ved brudd på folkeretten
Litt om rettskilder
Christina gaph
1. Objektivt: statspraksis Hva er praksis? Alle uttrykk for statens rettsoppfatning er relevante Statens lovgivning og håndhevelse Avgjørelse av nasjonal domstoler eller forvaltningsorganer Uttalelser fra stater Uttalelser fra statens representanter Protester mot andre staters handlinger Passivitet (Tempelsaken 1962) Konvensjoner Stemmegivning i IOs
Hva slags praksis? 1. Widespread acceptance Fisheries Jurisdiction Case, ICJ 1974 Trenger ikke alle stater Men representative stater eller stater med interesser 2. Consistent and uniform usage Aslysaken (1950) Ikke et absolutt krav små deviasjoner er OK Men substantiv inconsistency må bli vurdert av stater som et brudd, ikke en ny eller andre regel 3. Sufficient duration Paquete Habana saken (analyserte 400år av praksis!) North Sea Continental Shelf Passage of only a short period of time is not necessarily, or of itself, a bar to the formation of a new rule of customary international law if the practice is both extensive and uniform
2. Subjektivt: opinio juris Praksisen må ha grunnlag i en rettsoverbevisning Not only must the acts concerned be a settled practice, but they must also be such, or be carried out in such a way, as to be evidence of a belief that this practice is rendered obligatory by the existence of a rule requiring it.... The States concerned must feel that they are conforming to what amounts to a legal obligation. Nordsjøsaken 1969, 44
3. Unntak: the persistent objector Fiskerisaken (1951) the ten-mile rule would appear to be inapplicable as against Norway inasmuch as she has always opposed any attempt to apply it to the Norwegian coast. Se også Asylsaken (1950) Men bare disse to saker fra ICJ... Ikke klar om det er alltid relevant nå f.eks. hvis det er nok represantive stater.
Wien konvensjon Signert i 1969, ikrafttredelse 1980 Norge ikke tilsluttet Generelt akseptert som et uttrykk for folkerettslig sedvanerett (Donau-saken, 1997) land som ikke har ratifisert avtalen (f. eks. Norge) vil også være bundet av bestemmelser Regulerer inngåelse, tolkning og opphør av traktater Gjelder (skriftlige) avtaler mellom stater Konvensjon om traktater hvor internasjonale organisasjoner er parter, 1986, inneholder stort sett samme regler
Oversikt
Oversikt 1. Hva er en stat? 2. Hvordan skapes en ny stat? Og hvilke plikter ha nye stater? 3. Hva inneholder en stat? 4. Hva innebar en stats jurisdiksjon? 5. Litt om havrett 6. Litt mer om folkeretts rettssubjekter?
1. Hva er en stat?
Objektiv tilnærming Fast befolkning Bestemt territorium Organisert myndighetsutøvelse Uavhengighet (suverenitet) Art. 1 Montevideo konvensjon (1933) Se også: Arbitration Commission of the European Commision on Yugoslavia, Opinion 1
Område: 21 km² Befolkning: 10 084 (2011)
Principality of Sealand
Problem: Many unrecognised states meet the objective criteria Oversikt CONIFA World Cup for Unrecognised States Somaliland
Kan det løses gjennom anerkjennelse av stater som skjer parallelt?
Subjektiv tilnærming Anerkjennelse av andre stater er viktig i praksis når man anvender om hva er en stat Men det er uklart om: 1) Anerkjennelse er konstitutive Tidligere var det konstitutive: folkerett var et lukket system for sivilerserte land I dag er det mer åpen og anerkjennelse er mer deklarative f. eks. det er selv avtaler mellom stater som ikke anerkjenner hverandre 2) Hvor mye annerkjennelse er nødvendig
F. eks: Kosovo har vært anerkjent av 114 andre stater? Er det nok?
Anerkjent av 21 stater (inkludert Vatikan)
Nærmere om de objektiv kriterierene 1. Kravet til territorium Vanligvis må man ha landterritorium Kan bli sjøterritorium i tillegg Territoriet er avgrenset mot andre staters territorium men: Kan bli usikker: f. eks. Albania (1918), Israel (1948). Avgrensing kan bli i traktatrett eller sedvanerett
2. Kravet til befolkning Ingen krav om størrelse Men enkelte småøyer venter for avkolonisering Økt skepsis til FN medlemskap for veldig småstater Kan bli omstridt om hvem er befolkning Israel/Palestina Vest-Sahara Baltiske land
2.3 Kravet til statsstyre (indre) Trenger ikke formelle organer på plass Kontroll av territorium? Delvis for en ny stat Men Kroatia og Bosnia-H hadde veldig litt av kontroll da det var anerkjent av europeisk stater i 1992 Ingen krav om stabilitet Mister ikke stat på grunn av okkupasjon Men på et punkt man må bøye seg for de faktiske realiteter selv om en okkupasjon kan bli ulovlig Men det skal mye til (f. eks. Vest-Sahara og Morokko)
Kvalitetskrav? Tidligere var det krav om sivilisasjon og respekt for folkerett I dag er det ingen kvalitetskrav (men noe argumenterer for demokrati)
4. Kravet til uavhengighet (ekstern selvstyre) Capacity to enter into relations with other states Bare formelle uavhengighet Jf. Ukraine eller DDR under Sovjet Men i enkelte saker har faktisk uavhengighet vært viktig f. eks. Bantustans under apartheid Sør-Afrika. En stat kan overlate kompetanse til andre stater F. eks. Monaco (Frankrike), Niue (New Zealand)
Forbundsstater? Definisjon: Forbundsstat er en internrettslig form for organisering av en enkelt stat Delstater har en grad av indre selvstyre Men forbundsstat (føderale) organer har direkte myndighet Det er mange forbundsstater:
Forbundsstat?
Folkerettslig utfordringer med forbundsstater Spm 1: Må en forbundsstat ha alltid full intern kontroll av territorium? Svar: Nei. Avena-saken I en rekke av straffesaker på delstat nivå hadde ikke mexicanske borgere kontakt med meksikanske konsuler Vanskelig å gjennomføre dommen siden USAs president har ikke myndighet til å påtvinge delstater på dette området USA er fortsatt ansvarlig i folkerett (se Wien konvensjon) men føderale struktur skape problemer for effektivitet.
Spm 2: Kan en delstat ha eksterne myndighet? Svar: Ja Delstater kan opptre selvstendig på det folkerettslig plan Det er en intern statsrettslig spørsmål F. eks. Delstat Katalonia i Spania har en utenriksdepartement og internasjonal utviklingsfond.
Statsforbund? Definisjon: En folkerettslig sammenslutning av flere selvstendig stater Ofte kalt en samkveld Men den tidligere britiske samkveld var en stat Nærmere en internasjonal organisasjon
2. Opprettelse av nye stater
Opprettelse av stater Hvordan skapes det en ny stat? Tidligere var det mulig å skape en ny stat Et land kunne vært terra nullius Krigsretts var underutviklet
I dag er det vanskeligere: Anerkjennelse at terra nullius var ofte en fiksjon Beskyttelse av stater fra bruk av makt Prinsipp av uti possidetis (kan ikke endre grenser) Whatever the circumstances, the right to selfdetermination must not involve changes to existing frontiers at the time of independence (uti possidetis juris) except where the states concerned agree otherwise (Yugoslav Arbitraiton Commission, Opinion 2) Se også Burkina Faso/Mali saken 1986. Så, hvordan skapes det en ny stat i dag?
a. Oppløsning Kan bli en fredelig oppløsning basert på samtykke
b. Sammenslåing eller absorbering Det kan skje på en fredelig måte med samtykke
Eller uten samtykke Og det betyr ofte ingen anerkjennelse
c. Løsrivelse? Det er ingen alminnelige rett til løsrivelse Men det er en rett til selvbestemmelse Se. F.eks Art 1. SPK og ØSK Declaration on Principles of International Law concerning Friendly Relations and Co-operation among States in accordance with the Charter of the United Nations 1970 Hva betyr det for grupper innenfor en stat som vil ha egen stat? F. eks. delstater, urfolk, etniske grupper osv.
Akseptert at tidligere kolonier har rett til løsrivelse fra en kolonial makt Declaration on the Granting of Independence to Colonial Countries and Peoples (1960) Men avkolonisering må skjer innenfor eksisterende territoriale grenser (uti possidetus) Men se Øst-Timor-saken (1995) om praktiske utfordringer når en avkolonisert stat absorberer et annet avkolonisert stat.
Alt annet enn det er kontroversielt! Kan argumentere for: Rett til interne selvstyre, særlig for urfolk Og kanskje rett til løsrivelse når det er masse og veldig seriøs MR-brudd Løsrivelse av Bangladesh og tidligere Jugoslavia stater brukt som eksempler. Men ideen er fortsatt kontroversielt
Statssuksesjon - plikter av nye stater: Clean slate prinsippet Nye stater er ikke automatisk bundet av gamle traktater Klart unntak Nye stater er bundet av sedvanerett Må respektere territorielle grenser Bundet av avtaler laget gjennom etableringen av den nye staten Se Donau-saken for et eksempel (Ruud/Ulfstein, s. 129-130) Andre mulig unntak MR-traktater fortsetter å gjelde for borgere I praksis? Ofte løst gjennom avtaler eller ensidige erklæringer
3. Hva inneholder en stat?
Borgere
Territorium
4. Hva er en stats juridiskjon?
Utgangspunkt og Problemstilling Utgangspunkt: Stat er suverent folkerettsubjekt med absolutt myndighet innenfor sitt eget territoriet (Territorialhøyhet). Kan nevne Art. 2 FNs Pakt. Kanskje også Øst-Grønland-saken (1933) PCIJ Mest relevante - Lotus saken: Now the first and foremost restriction imposed by international law upon a State is that failing the existence of a permissive rule to the contrary it may not exercise its power in any form in the territory of another State. In this sense jurisdiction is certainly territorial; it cannot be exercised by a State outside its territory except by virtue of a permissive rule derived from international custom or from a convention. (para 45)
Problemstilling: Dette prinsippet skaper konflikt siden stater vil også utøve jurisdiksjon utenfor deres territorium. Så, i hvilken utstrekning (hvordan og når) kan en stat utøve jurisdiksjon?
Lovgivnings- og domsjurisdiksjon Aktiv personalitetsprinsipp Folkeretten aksepterer som en hovedregel at lovgivnings-og domsjurisdiksjon gjøres gjeldende på grunnlag av personalhøyhet. Men: Den andre stats territorialhøyhet må respekteres Kan ikke påby brudd på den annens stats regler. Relevant tilknytning for domsjurisdiksjon det må være en relevant tilknytting mellom saken og domstollandet for at statens domstoler og dens materiell rett skal anvendes
Amerikansk justisdepartement, pressemelding, 18. februar 2016: DN: the telecom companies paid a total of more than $800 million in bribes so that the Uzbek official would assist VimpelCom and other telecommunications companies in obtaining and retaining business in Uzbekistan. Thereafter, the official s associates laundered the corruption proceeds through accounts held in Latvia, the United Kingdom, Hong Kong, Ireland, Belgium, Luxembourg and Switzerland. The illicit funds were transmitted through financial institutions in the United States before they were deposited into accounts in these countries, thereby subjecting them to U.S. jurisdiction. Selskapets aksjer handles på Nasdaq-børsen i USA, og bestikkelse ble sluset via banker i Nork York... Koehler: Børsnotering I USA er kroken som myndighetene bruker I slike saker Mesteparten av bøtene vil havne i den amerikanske statskassen. Jeg kan forstå det rettslige grunnlaget for å kreve inn pengene, men fra et policy ståsted tror jeg de fleste vil himle med øynene.
Andre prinsipper kan legitimere utøvelse av lovgivnings- og domjurisdiksjon over rettsubjekter: Det er særlig relevant dersom det er en konflikt mellom lovgivning i to land. Universalprinsipp F. Eks. Jus cogens, menneskerettigheter Beskyttelsesprinsippet Virkningsprinsippet (?)
Enklere saker? Statsborgere (dobbel) Hjemmehørende selskaper registrert, hovedkontor, eller hoved aktiviteter
Tvangsjurisdiksjon Tvangsjurisdiksjon innenfor en stats territoriet er som hovedregel eksklusivt FN pakten Art. 4 Man trenger samtykke: F.eks. grensetollsamarbeid, felles politioperasjoner Andre unntak?
Kapitel VII aksjon opprettholde internasjonal fred og sikkerhet (art. 39, 51 FN Pakt ) http://www.fn.no/bibliotek/avtaler/fn-pakten/fn-pakten Selvforsvar art 51 FN Pakten (s. 194-201 Rudd/Ulfstein) Inngrep til beskyttelse av egne borgere (s. 198-199 Rudd/Ulfstein) omstridt! Humanitær intervensjon (s. 201-3)
Havrett
1. Det åpen hav
Path of the Dona Liberta From 2011 to 2014, the rusty refrigerated cargo vessel traced the coasts of Africa and Europe, abandoning crew members, abusing stowaways, dumping oil and committing other crimes along the way. Port calls were often the only means of locating the ship, which frequently turned off its required satellite tracking signal. In recent months, the United States has said that it intends to take a bigger role in high seas governance. We ignore the oceans at our peril, said Secretary of State John Kerry, who has pushed for more marine conservation globally and in May brokered a landmark dealwith Russia to regulate trawling in Arctic waters. https://www.nytimes.com/2015/07/19/world/stowaway-crime-scofflaw-ship.html?_r=0 Mr. Young pressed for urgent action. Asked to describe the world s oceans today, he said: Like the Wild West. Weak rules, few sheriffs, lots of outlaws.
Women on Waves
2. Nasjonalisering av åpent hav Fiskerisaken (1951) Konvensjon om territorial farvann (1958)* Tunisia/Libyasaken (1982) Nordsjøsaken (1969) Konsolidert i Havrettskonvensjon ( havs grunnlov )
Case Study: Snøkrabbe Forskerne tror at førstehåndsverdien på snøkrabbefangst vil ligge på mellom to og fem milliarder norske kroner innen 2020
To regimer 1. Den økonomiske sonen (EEZ) Norge har eksklusive fiskerettigheter Men Norges EEZ er en del av en bredere avtale med fiskekvoter for forskjellige land Convention on Future Multilateral Cooperation in North-East Atlantic Fisheries North-East Atlantic Fisheries Commission (NEAFC) Så hvis sjøkrabbe er en del av EEZ har Norge ingen eksklusive rett til dem 2. Kontinentalsokkelen Norge hever at de har eksklusiv tilgang til ressurser på kontinentalsokkelen Så kanskje Norge kan ha eksklusiv rett hvis sjøkrabber er en del av kontinentalsokkelen Men noterer at EU og Russland er uenig om Norge har eksklusivt rett til kontinentalsokkelen dette (tolking av Svalbard traktaten)
Frikjent for ulovlig snøkrabbefiske Tingrett i Vadsø - Norge har gitt sin tilslutning til NEAFC Scheme of Control and Enforcement, og plikter dermed å respektere de lisenser og tillatelser som er utstedt i medhold av NEAFCs forvaltningsregime, også på norsk kontinentalsokkel i "Smutthullet". Retten finner det ikke tvilsomt, og det er heller ikke bestridt, at Juras Vilkas drev fangst av snøkrabbe i Smutthullet i henhold til lisens, utstedt i tråd med føringene gitt i NEAFCkonvensjonen og NEAFC Scheme of Control and Enforcement. Retten konkluderer med at det nasjonale forbudet mot fangst av snøkrabbe på den norske kontinentalsokkelen i Smutthullet ikke gjelder i denne saken, i det forbudet strider mot Norges forpliktelser etter NEAFC-konvensjonen og NEAFC Scheme of Control and Enforcement, jf. straffeloven (2005) Se også: Aftenposten
5. Andre rettssubjekter
Utvikling av rettssubjekter (Kap. 6) Internasjonale organisasjoner (rettigheter og plikter) Individer (både rettigheter og plikter) Etnisk og nasjonale grupperinger (rettigheter) Frigjøringsbevegelser (plikter og rettigheter) Utenlandske investorer (rettigheter) Alle multinasjonale selskaper tidligere en rettssubjekt og på vei tilbake Kirker (Vatikanet) (både rettigheter og plikter) Fagforeninger og arbeidsgiverne (ILO) (rettighter) NGOer (rettigheter)
Økning av retten av ikke-statlig aktører til å prosedyre saker.
FN-erstatningsaken 1949 The Charter does not expressly confer upon the Organization the capacity to include, in its claim for reparation, damage caused to the victim or to persons entitled through him. The Court must therefore begin by enquiring whether the provisions of the Charter concerning the functions of the Organization, and the part played by its agents in the performance of those functions, imply for the Organization power to afford its agents the limited protection that would consist in the bringing of a claim on their behalf for reparation for damage suffered in such circumstances. Under international law, the Organization must be deemed to have those powers which, though not expressly provided in the Charter, are conferred upon it by necessary implication as being essential to the performance of its duties.
Accordingly the question is whether the Organization has capacity to bring a claim against the defendant State to recover reparation in respect of that damage or whether, on the contrary, the defendant State, not being a member, is justified in raising the objection that the Organization lacks the capacity to bring an international claim. On this point, the Court's opinion is that fifty States, rcpresenting the vast majority of the members of the international community, had the power, in conformity with international law, to bring into being an entity possessing objective international personality, and not merely personality recognized by them alone, together with capacity to bring international claims.
ITA Cases Registered by Year (1987-2016)
Norway s bilateral agreements