Arbeidsgruppe 3 La oss få det til å virke: Implementering av nasjonale og internasjonale retningslinjer/veiledere Frode Bie, Helse Sør-Øst RHF
Mandat til arbeidsgruppe oppnevnt av nasjonal strategigruppe Komme med råd for hvordan nasjonale og internasjonale retningslinjer/veiledere, og dokumenterte kunnskapsbaserte utredningsog behandlingsmetoder kan bli raskt implementert og fulgt, både i klinikk, universitet og høyskoler
Arbeidsgruppas medlemmer (1:2) Frode Bie, seksjonsleder Tjenesteutvikling og samhandling, Helse Sør Øst RHF (leder og sekretær) Åste Herheim, seniorrådgiver Helsedirektoratet Øystein Eiring, psykiater/seniorrådgiver Sykehuset Innlandet HF/Helsebiblioteket Torleif Ruud, avdelingssjef/professor Akershus universitetssykehus HF/Universitetet i Oslo Marit Bjartveit Krüger, avdelingsleder/avd. overlege Avdeling for akuttpsykiatri, Oslo universitetssykehus HF
Arbeidsgruppas medlemmer (2:2) Anne Mari Sund, 1. amanuensis/overlege/ntnu, Regionsenter for barn og unges psykiske helse Midt Norge/ St Olavs Hospital Anne Landheim, seniorrådgiver/forsker Kompetansesenter Rus Region Øst, Sykehuset Innlandet HF Dagfinn Bjørgen, leder Kompetansesenter for Brukererfaring og Tjenesteutvikling, KBT Midt Norge Martin Eisemann, professor Helsevitenskapelig fakultet, Psykologisk institutt, Universitet i Tromsø (deltok på ett møte) Solveig Vatne, rektor Høgskolen i Molde har kommentert utkast til sluttrapport
Dokumenterte kunnskapsbaserte utrednings- og behandlingsmetoder Arbeidsgruppa har tatt utgangspunkt i begrepet kunnskapsbasert praksis som defineres som følger: åintegrere den beste, tilgjengelige forskningskunnskapen med klinisk erfaring og pasientens verdier Brukermedvirkning er en av tre likeverdige kunnskapsformer. Pasienter skal kunne medvirke til å treffe godt informerte valg om diagnostikk og behandling, basert på tydelig formidlet kvalitetsvurdert og relevant kunnskap
Sentrale aktører innen feltet (1:3) Helsedirektoratet har som oppgave åvære nasjonalt normerende for helsetjenesten og utvikler nasjonale retningslinjer eller veiledere Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten oppsummerer forskning innen helse, måler kvalitet på helsetjenester og bidrar til å utvikle og forbedre kvaliteten på helsetjenester Helsebiblioteket kjøper nasjonal tilgang til de viktigste, internasjonale kunnskapsressursene. Helsebiblioteket kvalitetssikrer norskspråklige retningslinjer, og gir tilgang til lover og forskrifter, skåringsverktøy og annen kunnskap på internasjonalt og nasjonalt nivå
Sentrale aktører (2:3) Brukerorganisasjonene har en viktig rolle både på systemnivå og på individnivå når det gjelder utvikling og implementering av ny kunnskap De regionale helseforetakene skal iverksette tiltak for å implementere nasjonale faglige retningslinjer og veiledere i helseforetakene Helseforetakene har det operative ansvaret for åtilby spesialisthelsetjenester til befolkningen og dermed ansvar for åta i bruk nasjonale retningslinjer og veiledere. Helseforetakene utarbeider i tillegg faglige, strukturelle, resultatorienterte, og situasjonsbetingende prosedyrer
Sentrale aktører (3:3) Universiteter og høgskoler er sentrale kunnskapsinstitusjoner som har ansvar for åutdanne både klinikere og forskere. Med sin nærhet til kliniske avdelinger har de også en nøkkelrolle i å evaluere eksisterende kunnskap og prøve ut ny kunnskap Profesjonsorganisasjonene som Legeforeningen, Norsk Psykologforening, Sykepleierforbundet og andre profesjonsorganisasjoner utvikler i noen tilfeller anbefalinger og føringer spesielt for sine medlemmer
Dagens situasjon for utarbeidelse og innføring av retningslinjer mm Kvaliteten på retningslinjer, veiledere, behandlingslinjer og faglige prosedyrer er varierende Det gjøres dobbeltarbeid, særlig med tanke på innhenting og kvalitetsvurdering av kunnskapsgrunnlaget Retningslinjer, veiledere, behandlingslinjer og faglige prosedyrer innenfor samme område sees ikke i tilstrekkelig grad i sammenheng Aktivitetene i regi av Helsedirektoratet og på regionale og lokale nivåer er løst koblet
Dagens situasjon innen spesialisthelsetjenenesten I klinikken er det en utfordring at kunnskap som finnes ikke er godt nok spredt til fagfeltet Helsepersonell har ofte verken gode nok ferdigheter i å bruke moderne kunnskapskilder eller fullverdig internett tilgang Det er en utfordring at utredningsmetoder ikke er felles, lett tilgjengelig og forståelige Retningslinjer, veiledere og prosedyrer offentliggjøres ofte uten at det følges opp med en plan for implementering
Dagens situasjon på universitet og høgskoler Undervisningen er ofte lite praktisk orientert og gir dermed ikke god nok handlingskompetanse. Forskning viser at undervisning virker best når praktiske demonstrasjoner følges av muligheter til åøve på ferdighetene Universiteter og høgskoler har i dag ikke nok fokus på kliniske, pasientnære studier Det er videre behov for å vektlegge mer kunnskap om selve implementeringsprosessen og forsking om implementering i undervisningen på universiteter og høgskoler
Faktorer av betydning for implementering (1:2) Identifisering av områder for endring av praksis bør bygge på både intern erkjennelse av behov for forbedring, og på at det finnes kunnskapsbasert praksis som kan tas i bruk Ledernes innstilling og engasjement har betydning for om en implementering vil lykkes Det er mange ulike ledd i en organisasjon som kan motvirke implementering ved åikke delta aktivt eller ved å motsette seg endringer
Faktorer av betydning for implementering (2:2) Det bør utarbeides en spesifikk plan på forhånd, slik at en undervegs kan evaluere gjennomføring og framdrift av implementeringen Det må være rom for og ressurser til ågjennomføre prioritert forbedringsarbeid når det gjelder praksis Tiltak med pasienter som mellomledd er det enkeltstående tiltaket som ut fra forskning i størst grad gir endring i praksisutøveres atferd. Når pasienter og pårørende etterspør tilbud øker sannsynligheten for at systemer, tilbud og atferd endres
OBS Utvikling av nye behandlingsmetoder og individuelle tilpasninger av eksisterende metoder er viktig for å utvikle nye kunnskap. Veiledere og prosedyrer må imidlertid være mulig åfravike ut fra faglig skjønn. Avdelingene bør ha systemer for evaluering av slike skjønn slik at det senere kan danne grunnlag for ny behandlingskunnskap.
Forslag fra arbeidsgruppa som ikke foreslås fulgt opp i denne omgang Arbeidsgruppa tilrådde at det bør vurderes å etablere en nasjonal organisasjon for implementering, med regionale enheter
Prioriterte forslag til tiltak (1:2) Håndbok for implementering bør videreutvikles og tas i bruk i alle helseregionene Den pågående satsningen på behandlingslinjer/helhetlige pasientløp bør forankres nasjonalt og i større grad tas i bruk innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Det bør utvikles og tilgjengeliggjøres mer differensierte verktøy og systemer for kunnskapsstøtte i klinisk praksis, herunder IKT løsninger
Prioriterte forslag til tiltak (2:2) De sentrale aktørene bør inngå mer forpliktende samarbeid om implementering av nye nasjonale retningslinjer og veiledere og sørge for at det utarbeides implementeringsplaner som forankres i ledelseslinjen Det bør formidles undervisning i kunnskapsorientert praksis og implementering ikke bare innen master eller doktorgradsprogram men også innen grunnutdanningen i alle helse og sosialfagene
Mine forventninger til forsamlingen