Martin Tranmæls veg, veg og VA. Miljøplan

Like dokumenter
Miljøplan for Løvåsmyra

Stabsenhet for byutvikling. Miljøplan for Redundant kontrollsystem i VIVA

KOMMUNALTEKNIKK. Miljøplan for (prosjekt)

Miljøplan for Øvre Solberg veg og va

Kommunalteknikk 14.november Miljøplan for Møteplassen

Miljøplan. VA-anlegg Kvål vest - ledningsanlegg. Melhus kommune. Teknisk drift. Melhus er en mangfoldig kommune der det skal være mulig å være modig

Trondheim bydrift. Miljøplan for Vedlikehold av kommunale veger i Trondheim kommune

Kommunalteknikk, 3.mars Miljøplan for Jarlebanen - opprusting

29.november Miljøplan for Øya styrt boring

Kommunalteknikk 16. juni Miljøplan for Heimdal trykksoner

Kommunalteknikk. Miljøplan for Øvre Bakklandet Sykkelanlegg

MILJØOPPFØLGINGSPLAN STRANDAVATNET. INNTAKSLEDNINGER VANNBEHANDLING. Vannbehandling. Side 1 av 16 HITRA KOMMUNE MILJØOPPFØLGINGSPLAN

Kommunalteknikk, Miljøplan for Munkegata endring etter buss

Utbyggingsenheten. Miljøplan for Heggstadmoen, avslutning deponi

Kommunalteknikk Miljøplan for Heimdal separering 2014

Miljøplan for Forsøket bru

Miljøplan for realisering av lysplan for Gangtrasé Baklandet Elgeseterbro

Kommunalteknikk Miljøplan for Strømtilknytning busskur. Fase 2.

Kommunalteknikk. Mal for miljøplan. Prosjekt Klæburuta. Juni Utgave mai Mal av mai 2008 / Utarb.

VEDLEGG 5 MILJØPLAN FOR AVLØPSLØSNING VOLLAUGMOEN I NANNESTAD KOMMUNE

MILJØPLAN. Prosjekt: Prinsenkrysset kollektivknutepunkt

Anbudsgrunnlag Miljøoppfølgingsplan E 202 Benna VBA

Kommunalteknikk Valsetbakken riving av bygg Miljøplan

Bakkedalen - omlegging VA og områdestabilisering

GRINDATUNET Byggetrinn MILJØPLAN. Eidsvoll Verk tomteselskap AS. 18.januar TF 201 Totalentreprise

Miljøoppfølgingsskjema

YTRE MILJØPLAN. Båtsfjord fiskerihavn Båtsfjord kommune Finnmark fylke. Utgave Dato Utarbeidet av Kontrollert av. Godkjent av. Frøydis R.

PLAN, YTRE MILJØ. Færøyfluene-

Miljøkartlegging på Ørlandet. Freddy Engelstad Miljørådgiver, Forsvarsbygg kampflybase

Statens vegvesen. YM-NOTAT. Fv 529 Preståsvegen Nannestad. Gang- og sykkelveg.

Miljøstrategi

MILJØPROGRAM TORVBRÅTEN SKOLE

Kjøpmannsgata 13, Trondheim

Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) i bygge- og anleggsprosjekter

Beskrivelse av løsning/tiltak/ gjennomføring. Fungerende miljøansvarlig hos byggherre ivaretar dette. Miljøhandlingsplan

Hva har Gjenbruksprosjektet ført til for Statens vegvesens del? Eirik Øvstedal Utbyggingsavdelingen, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Miljøutfordringer ved utbygging av E18 i Telemark. Espen Hoell, Miljøansvarlig E18 Telemark Teknologidagene

E39 Vågsbotn-Nordre Brurås, Eikåstunnelen. Miljøoppfølgingsprogram

Emne: SHA-plan Oppdragsgiver: Agder Renovasjon IKS Dato: Skrevet av: Kristian Johnsen Byggherre: Agder Renovasjon IKS

KONKURRANSEGRUNNLAGETS DEL III-B SHA OG YTRE MILJØ NS

1-2 Reguleringsformål Området reguleres til følgende formål, jfr. Plan- og bygningsloven (PBL) 12-5:

Opprydding av forurenset grunn på Fornebu

Hvilken form og hvilke faglige innhold bør miljøoppfølgingsprogrammene ha for å sikre hensynet til miljø i utbyggingssaker?

KONKURRANSEGRUNNLAGETS DEL D SHA OG YTRE MILJØ. Hvalsmoen Transittanlegg Rehabilitering av baderom

Overskuddsmasser. - gjenbruk og mellomlagring

Miljøoppfølgingsskjema til bygge- og anleggsfase Villaveien

Miljøhensyn i entreprisekontrakter. Gisle A. Fossberg Byggherreseksjonen, Utbyggingsavdelingen

Oppdragsgiver Leksvik kommune PLAN FOR SIKKERHET, HELSE OG ARBEIDSMILJØ. Vanvikan p-plass - oppgradering

Tilsyn med avfallshåndtering

RISIKOANALYSE FOR DETALJREGULERING AV KAMPENESMYRA NORD. Risiko- og sårbarhetsanalyse for detaljreguleringsplan for.

REGULERINGSPLAN FOR FV 62, GANG- OG SYKKELVEG JEVIKA - HARGOTA Nesset kommune REGULERINGSBESTEMMELSER 1 AVGRENSNING 2 FORMÅLET MED REGULERINGSPLANEN

Entreprenørforretning

OSLO KOMMUNE Vann og avløpsetaten MILJØOPPFØLGINGSPLAN. Byggherre: Vann og avløpsetaten (VAV)

Hegg skole. Miljøplan MILJØPLAN. Nye Hegg skole

Sorteringsanlegg ROAF. Miljøoppfølgingsplan (MOP) Vedlegg 6

MILJØHÅNDBOK DØGNSERVICE - HVER DAG, HELE ÅRET. Utarbeidet av Godkjent av Dok. Nummer Dato Versjon Ledelsens

Miljøoppfølgingsskjema

MILJØOPPFØLGINGS- PROGRAM TU LLINKVARTALET

Prosjektleder: SB v/ Reidar Søbstad. Miljøansvarlig: SB v/ Reidar Søbstad, Fagressurs Miljø V/ Kirsti Gimnes Are

Hvordan kan vi hindre at overskuddsmasser blir et forurensningsproblem?

Hvordan sikre at vannmiljøet blir bedre ivaretatt i kontrakter. Bjørn Wang, Byggherreseksjonen, Statens vegvesen 20 minutter

BJUGN KOMMUNE Anlegg og drift SHA - plan, bygging av gang og sykkelvei til Karlestrand vest BJUGN KOMMUNE

Miljøveileder. I det etterfølgende er hvert enkelt miljøaspekt beskrevet etter samme mal:

GS-vei Heimdal Moa, Andebu kommune Plan for ytre miljø

Miljø- og avfallshåndtering i et veiprosjekt

MILJØSTRATEGI

BJUGN KOMMUNE. VA- anlegg Seterfjæra 2017 SHA - PLAN. BJUGN KOMMUNE Anlegg og drift SHA - plan, VA- anlegg Seterfjæra 2017

BEREDSKAPSPLAN FOR AKUTT FORURENSING PROSJEKTNAVN: NADDERUDHALLEN

HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS?

Byggavfall roller og myndighet knyttet til Byggteknisk forskrift (TEK 10) INGUNN MARTON Oslo

MILJØOPPFØLGINGSPLAN (MOP) NR. 0.7 FOR PROSJEKT CAMPUS ÅS SAMLOKALISERING, ENTREPRISE K207 GRUNNARBEIDER

Nyttiggjøring av avfall - hvordan gjenvinne uten å spre forurensning? Rita Vigdis Hansen, seksjon for avfall og grunnforurensning

OPPDRAGSGIVERS SPESIFIKASJON

TAKE-OFF PUNKT I DAG...

Statsbygg. Prosjekt UMB Ombygging av Urbygningen

Detaljregulering for Fv. 98 Leibošjohka - Ráddovuotna/Smalfjordbotn: Risiko- og sårbarhetsanalyse

Klima- og miljøplan Fagseminar sirkulær økonomi og gjenbruksasfalt Jane Nilsen Aalhus, miljøvernsjef

BJUGN KOMMUNE Anlegg og drift SHA - plan, VA Myran BJUGN KOMMUNE. VA Myran SHA - PLAN. Bjugn kommune Anlegg og drift

1 RIGGPLAN ORGANISASJONSKART FREMDRIFTSPLAN FORHÅNDSMELDING SAMORDNINGSSKJEMA...4

YTELSESBESKRIVELSE FOR PROSJEKTERINGSLEDER (YT-PGL)

Martin Tranmæls veg, veg og VA. SHA-plan iht Byggherreforskriften

Miljøhåndbok NS-EN ISO 14001:2015

PLAN FOR SIKKERHET, HELSE OG ARBEIDSMILJØ. Øvre Bakklandet Sykkelanlegg

Vedlegg A: Miljøkrav for etablering av sidestilt kollektivfelt for Fv 166 Snarøyveien

Voldsminde barnehage, takarbeider

Når kommer forurensningsloven til anvendelse ved massehåndtering?

Norconsult 18. oktober Miljøplan for Sykkelekspressveien

Massedisponering i en sirkulær økonomi. Thomas Hartnik, seksjon for avfall og grunnforurensning, Miljødirektoratet

Forurensningsregelverket

PLANBESTEMMELSER FOR REGULERINGSPLAN FV. 704 RØDDEKRYSSET TANEM

Beskrivelse av miljøstyringssystem

ISO Miljøstyring

Tillatelse til opprydning i grunnen på Skjelanger skyte- og øvingsfelt

14.8 Teknisk sjekkliste A15: Plan for avfallshåndtering på byggeplass

Anleggsvirksomhet og miljøoppfølgingsprogram. Status,innhold og samspill kommuner og Fylkesmannen.

MILJØPLAN FOR ANLEGGSPROSJEKTER - PROSJEKTNR: P-69 PROSJEKT: Jutulbrua

Dagens og fremtidens klima og miljøkrav. Jørn Arntsen, Statens vegvesen Vegdirektoratet Klima- og miljøseksjonen


Konsekvensutredning Dobbeltspor Oslo Ski (Follobanen)

Miljøarbeidet i Sykehuset Innlandet 2017

Transkript:

Martin Tranmæls veg, veg og VA Miljøplan

INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning... 3 2 Rollefordeling... 4 3 Miljøutfordringer... 5 4 Miljømål... 5 5 Miljøkrav... 6 6 Miljøtiltak prosedyrer og rutiner... 7 Vedlegg A Sjekkliste... 10 Miljøplan for Martin Tranmæls veg, Melhus kommune, Teknisk drift Side 2 av 13

1 INNLEDNING Asplan Viak AS har utarbeidet foreliggende miljøplan for Melhus kommune med det siktemål å unngå eller redusere mulige negative påvirkninger på det ytre miljøet i forbindelse med gjennomføringen og drift av dette prosjektet. Planen er basert på mal for miljøplan fra Trondheim kommune, Kommunalteknikk. Melhus kommune legger stor vekt på at prosjektet skal prosjekteres, bygges og driftes med minst mulig miljøbelastning. Planen omhandler sentrale miljøutfordringer og setter miljømål for prosjektet. Den stiller miljøkrav til alle involverte aktører i prosjektet, og skal være et hjelpemiddel til å ta de rette valgene for å oppnå et miljøtilpasset prosjekt. Alle aktører skal gjøre seg kjent med de krav som stilles i denne miljøplanen, og sørge for at disse blir implementert i prosjekteringen og videreført gjennom bygging og drift av anlegget. Krav og tiltak som fremkommer i miljøplanen innarbeides i anbudsdokumentene så langt dette er hensiktsmessig. Planen bør i tillegg inngå som et vedlegg til anbudsdokumentene, slik at tilbydere gjøres kjent med premissene og helheten i kommunens miljøambisjon for prosjektet. Miljøplan for Martin Tranmæls veg, Melhus kommune, Teknisk drift Side 3 av 13

2 ROLLEFORDELING Byggherre Melhus kommune, her representert ved prosjektleder Prosjektleder Per Olav Fremo Kalvå Ansvar: Definere miljømål for prosjektet. Få utarbeidet miljøplan for prosjektet. Kommunisere og kvalitetssikre miljømål og miljøkrav i alle prosjektfaser. Utpeke Miljøansvarlig for prosjekteringsfasen. Utpeke Miljøansvarlig for gjennomføringsfasen. Stille krav til miljøkompetanse hos prosjekterende. Kvalitetssikre at sjekklista er fylt ut. Miljøansvarlig: (Prosjekteringsfasen) Asplan Viak ved Wenche Lunder Ansvar: Kartlegge og vurdere de miljømessige konsekvensene. Sørge for at miljøkrav blir ivaretatt i prosjekteringsarbeidet. Sikre oppfyllelse av fastsatte miljømål. Sikre at lover og forskrifter følges / følges opp. Miljøansvarlig: (Gjennomføringsfasen) Melhus kommune, teknisk drift utpeker miljøansvarlig for byggefasen Ansvar: Kommunisere miljømål og miljøkrav til utførende. Påse at entreprenøren oppfyller miljøkrav som er satt av byggherren (miljøplan) og offentlige myndigheter (i retningslinjer). Påse at entreprenøren utarbeider beredskapsplaner for uhell med virkning på ytre miljø. Påse at miljøkrav går inn i avtaler for driftsfasen og FDV-dokumentasjon. Bidra til at bygge- og anleggsvirksomheten drives med tanke på en effektiv bruk av energi og råvarer, samt en sikker og forsvarlig håndtering av avfall. Miljøplan for Martin Tranmæls veg, Melhus kommune, Teknisk drift Side 4 av 13

3 MILJØUTFORDRINGER For prosjektering og gjennomføring av dette prosjektet har man identifisert følgende miljøutfordringer som skal ivaretas: Forurensning i anleggsfasen Massetransport i tettbygd strøk Optimalisering av gjenbruk av stedlige masser Riktig håndtering av avfallsmasser Trafikkforstyrrelser 4 MILJØMÅL For prosjektering og gjennomføring av dette prosjektet gjelder følgende miljømål: 1. Generelle miljømål Prosjektet skal medføre minst mulig tiltak eller forurensning som er eller kan være til skade eller ulempe for miljøet, eller har negative konsekvenser for liv og helse. 2. Miljømål for Miljøstyring Miljøhensyn skal innarbeides i planlegging, utbygging og drift av all virksomhet i prosjektet. I avveiningen mellom ulike interesser skal miljøhensyn gis like stor vekt som funksjonelle, tekniske, estetiske og økonomiske hensyn. Miljøstyring skal inngå i kvalitetsstyringen av prosjektet, der ansvaret for å ivareta miljøhensyn er klart definert og følger prosjektet gjennom alle ledd. Miljømålene skal innarbeides i byggeplaner, anbudsdokumenter og kontrakter. 3. Miljømål for Landskapsbilde / estetikk / stedsutforming Plassering, utforming og størrelsen av anlegg skal tilpasses landskapsbildet i området og fylle estetiske krav. 4. Miljømål for Avfallshåndtering Avfallsproduksjonen under utbyggingen skal begrenses til et minimum. Avfallsmasser som asfalt og løsmasser skal håndteres slik at miljøhensyn og samfunnsøkonomi blir best mulig ivaretatt. Optimalisere gjenbruk. Minimalisere bruk av emballasje. 5. Miljømål for Massehåndtering Optimalisering av gjenbruk av massene. (Bevare naturressursene gjennom gjenbruk og gjenvinning av materialer på anlegget eller fra annen kilde.) 6. Miljømål for Materialvalg Det skal legges vekt på bruk av miljøvennlige materialer med lang levetid. Redusere unødig materialbruk. Redusere unødig produksjon av klimagasser. Miljøplan for Martin Tranmæls veg, Melhus kommune, Teknisk drift Side 5 av 13

7. Miljømål for Rystelser Beskytte naboer og berørte parter mot unødige rystelser både i bygge- og driftsfasen. 8. Miljømål for Luftforurensning (støv og eksos) Beskytte naboer og berørte parter mot unødig støv både i bygge- og driftsfasen Sikre god luftkvalitet ved å unngå luftforurensing, Begrense klimagassutslipp Anleggsfasen skal ikke medføre forurensning som er eller kan være til skade eller ulempe for miljøet, eller har negative konsekvenser for liv og helse. 9. Miljømål for Støy og lys Helseskader og trivselsulemper som skyldes trafikkstøy og lys skal forebygges gjennom planlegging og håndheving av støykrav. Støy- og lysbelastningen skal reduseres til tilfredsstillende nivå der den i dag forårsaker skader og ulemper, både ved anleggsarbeidet og i driftsfasen. Begrense støyulempene ved anleggsarbeidet og i driftsfasen. 10. Miljømål for Transport og energiforbruk Reduksjon av støy og drivstofforbruk og dermed klimagassutslipp. Redusere klimagassutslipp ved reduksjon av energiforbruk og miljøvennlig energibruk. Massetransport skal minimaliseres. 11. Miljømål for Utslipp til vann og jord og avløpsbehandling Anleggsfasen skal ikke medføre forurensning som er eller kan være til skade eller ulempe for miljøet, eller har negative konsekvenser for liv og helse. Grunnvann, overflatevann, jord og sjø skal sikres mot utslipp fra anleggsmaskiner og kjøretøy både i anleggs- og driftsfasen av anlegget. Unngå fare fra forurensede lokaliteter i området. Unngå utslipp til jord fra anleggsmaskiner og kjøretøy. Unngå utslipp til jord og vann i driftsfasen av anlegget. 5 MILJØKRAV For prosjektering og gjennomføring av dette prosjektet har man identifisert følgende miljøkrav som skal ivaretas: Følgende miljøkrav stilles i dette prosjektet: Oppfordre til bruk av miljømerkede eller miljødeklarerte materialer. Etterspørre materialer med stor slitestyrke. Etterspørre materialer som kan gjenbrukes eller gjenvinnes. Etterspørre materialer som ikke inneholder stoffer på SFTs OBS-liste. Etterspørre prefabrikkerte og/ eller prekuttede elementer (f.eks. kummer og større bygningsdeler). Etterspørre entreprenørs prosedyrer for sikring mot utslipp, søl av drivstoff, og andre kjemikalier. Krav til anleggsarbeidet om å optimalisere gjenbruk av massene. Krav til tiltaksplan for forurensede masser og forsvarlig håndtering av massene. Krav om å minimalisere transportbehovet under anleggsfasen. Miljøplan for Martin Tranmæls veg, Melhus kommune, Teknisk drift Side 6 av 13

Krav til utførelse av anleggsarbeidet, slik at naboer og berørte parter ikke sjeneres unødig av støv. Krav til støyregulerende tiltak under anleggsarbeidet iht. lokale retningslinjer. Krav til tidsbegrenset utførelse av anleggsarbeidet, slik at naboer og berørte parter ikke sjeneres unødig av rystelser. Krav om utarbeidelse av avfallsplan, avfallshåndtering i anleggsfasen, minimalisering av emballasjebruk og at alt avfall skal leveres godkjent avfallsmottak. Krav til sluttdokumentasjon for gjennomførte tiltak for reduksjon av energiforbruk, vannforbruk, og avvik. 6 MILJØTILTAK PROSEDYRER OG RUTINER GENERELT Prosjektets miljøkrav knyttet til det ytre miljø skal gjøres kjent for dem som jobber i prosjektet gjennom denne miljøplanen, i interne møter og ved formidling av relevant informasjon. Den/de prosjekterende sørger for at alle miljøtiltak hvor dette er relevant, videreføres til anbudsdokumentene slik at entreprenøren tar tiltakene med i sine beregninger. Den/de prosjekterende plikter å følge opp miljømålsetningene innenfor egne ansvarsområder. Alle skal gjøre seg kjent med kravene i styrende dokumenter og sørge for at disse blir implementert gjennom prosjekteringsarbeidet. Denne miljøplanen for prosjekteringen fastsetter miljømålsettinger for prosjektet og legger føringer for hvordan de riktige miljøtiltakene skal innarbeides i prosjekteringen. Miljøplanen revideres ved behov eller ved oppstart av ny prosjektfase. MILJØTILTAK MILJØSTYRING Ved tilknytting av entreprenør til prosjektet skal entreprenørens miljømål generelt og spesielt i dette prosjektet vektlegges. Miljø skal ha egen post på prosjektmøter. Miljømål og tiltak skal innarbeides i byggeplaner, anbudsdokumenter og kontrakter. MILJØTILTAK MATERIALVALG Dersom det finnes materialer med ulik miljøkvalitet, skal det gis en vurdering av materialvalg. I det omfang det er sikkerhetsmessig og økonomisk mulig, skal resirkulerbare materialer etterspørres. Uansett skal det anvendes materialer med dokumentert sammensetning. Dersom produktet inneholder et miljøforstyrrende stoff (jf. Produktkontrolloven 3a Substitusjonsplikt) og det finnes alternative produkter, med samme egenskaper, uten miljøforstyrrende stoffer, skal dette produktet anvendes. Materialer som inneholder stoffer på Miljødirektoratets OBS-liste, kan kun anvendes i produkter og materialer dersom andre alternativer ikke finnes. Blandingsmaterialer (limt lag på lag ) kan kun anvendes hvor ingen andre tilgjengelige materialer finnes. Det skal i størst mulig omfang brukes prefabrikkerte elementer, herunder også kummer og tilsvarende. Prefabrikater er vanligvis produsert et sted hvor stordriftsfordeler gjør at avfallshåndteringen er mer effektiv og materialutnyttelsen bedre enn på byggeplassen. Derved reduseres avfallsfraksjonene på Miljøplan for Martin Tranmæls veg, Melhus kommune, Teknisk drift Side 7 av 13

byggeplassen. Samme målsetting gjelder for prekuttede materialer. Entreprenøren er ansvarlig for å planlegge arbeidet, slik at prefabrikkerte og prekuttede materialer brukes i størst mulig omfang. Entreprenør er ansvarlig for å fremskaffe miljødeklarasjon for ulike typer material der dette er relevant. MILJØTILTAK TRANSPORT OG ENERGIFORBRUK Entreprenøren har ansvaret for utførelse av prosjektet og har daglig ferdsel på anleggsområdet. Entreprenør er ansvarlig for å implementere ENØK-tiltak på anleggsområdet. Maskiner og annet utstyr generelt som krever energi skal være avslått når ikke i bruk. Unødvendig tomgangskjøring begrenses. Ved anvendelse av elektriske maskiner og apparater, skal disse i størst mulig grad være energieffektive. Entreprenøren har ansvaret for disse forholdene. Entreprenør oppfordres til å vise frem interne prosedyre for anvendelse av anleggsmaskiner og drift av riggplass, herunder metoder til å bringe ned energiforbruket. MILJØTILTAK MASSEHÅNDTERING Mengde ikke-stedegne masser skal registreres. SFTs database for grunnforurensning sjekkes for registrerte forekomster i anleggsområdet. Ved funn av forurensede masser skal tiltaksplan for håndtering og disponering av massene følges. MILJØTILTAK STØY OG RYSTELSER Anleggsperiode legges fortrinnsvis til dagtid. Dersom dette ikke er overkommelig, skal naboer og berørte parter varsles. MILJØTILTAK STØV OG EKSOS Entreprenør bør sikre en optimal logistikk i anleggsperioden, og unngå tomgangskjøring. For å forhindre støvdannelse i tørre perioder bør entreprenør sikre lett tilgjengelig utstyr og vann for avvanning av eventuelle støvdannende masser. MILJØTILTAK UTSLIPP TIL JORD OG VANN OG AVLØPSBEHANDLING Entreprenør utfører gravearbeider med lagring av masser på anlagte områder. Avfallsplan for prosjektet følges, og entreprenør etterstreber en ryddig og oversiktlig anleggsplass. For eventuelle akutte utslipp, skal prosedyre i beredskapsplan følges. Entreprenør bør også ha prosedyre for håndtering av kjemikaliesøl, oljesøl eller liknende i anleggsfasen. Eksisterende grunnforurensning håndteres etter tiltaksplan. MILJØTILTAK AVFALLSHÅNDTERING Entreprenør skal utarbeide avfallsplan som omfatter sortering, fraksjonering, mottak for ulike kategorier avfall, samt estimat på mengder avfall. Avfallsplanen leveres til prosjektleder og kommune før anleggsperioden settes i gang. På riggplassen skal det etableres dokumenterbar kildesortering for relevante fraksjoner: 1) Jern/metall 2) EE-Avfall 3) Plast 4) Trevirke (rent) 5) Papir/papp 6) Glass 7)Annet relevant farlig avfall. Entreprenør utpeker en ansvarlig person, hvis funksjon det er å påse at kildesorteringen skjer i overensstemmelse med gjeldende bestemmelser i Avfallsforskriften ( 15 60 % av avfallet skal kildesorteres på byggeplassen). Miljøplan for Martin Tranmæls veg, Melhus kommune, Teknisk drift Side 8 av 13

Entreprenøren er ansvarlig for at disse målsetninger blir overholdt. Håndtering av produkter merket med sikkerhetssetningene, S29, S35, S56, S57, S59, S60, S61, S29/35 og S29/56 skal anvendes og sluttdisponeres etter disse henvisninger. Asfalt kan benyttes som råstoff i ny asfaltproduksjon, eventuelt som erstatning for jomfruelige grus- og pukkmaterialer i strukturell oppbygging av veier, plasser, gulv osv. der dette er samfunnsøkonomisk gunstig. Med strukturell oppbygging menes at materialet skal være et element i styrkeoppbyggingen av en konstruksjon som bærer trafikk eller andre belastninger. Tilsvarende fremmes gjenbruk av pukk og løsmasser som graves opp i forbindelse med nytt anlegg og trasé. MILJØTILTAK REDUKSJON AV AVFALL Entreprenøren er ansvarlig for å etterspørre emballasje som møter kravene i EN NS-13 427, og på annen måte gjøre tiltak som redusere mengden av emballasje. Der det er sikkerhetsmessig forsvarlig, skal materialer gjenvinnes, slik at avfallsmengden reduseres. Innkjøp av materialer og produkter bør skje i tilpassede mengder slik at emballasjemengden reduseres. Emballasjen returneres til produsent eller forhandler. MILJØTILTAK LANDSKAPSBILDE OG ESTETIKK DNs naturdatabase brukes til å undersøke om det er registrert Rødlistearter i anleggsområdet. Entreprenør organiserer arbeidet i anleggsperioden på en oversiktlig måte. Anleggsområdet bør organiseres blant annet med egne strategisk plasserte avfallsstasjoner. Entreprenør bør ha daglig gjennomgang av byggeplass i anleggsperioden. Gravemasser bør ha egne tiltenkte midlertidige lagringsområder. MILJØTILTAK KULTURMINNER Dersom kulturminner eller andre historiske og arkeologiske interesser oppdages under anleggsarbeidet, skal kulturvernseksjonen i fylkeskommunen varsles. Entreprenør bør ha utarbeidet rutiner for dette. Miljøplan for Martin Tranmæls veg, Melhus kommune, Teknisk drift Side 9 av 13

VEDLEGG A SJEKKLISTE Prosessrelaterte tema Anleggsrelaterte tema 1. Miljøstyring Arealrelaterte tema 8. Avfallshåndtering 9. Massehåndtering 10. Materialvalg / Innkjøp 2. Biologisk mangfold 11. Rystelser 3. Friluftsliv 12. Luftforurensning (støv og eksos) 4. Jord og skogbruk 13. Støy og lys 5. Kulturminner og kulturmiljø 14. Transport og energiforbruk 6. Landskapsbilde / Estetikk / Stedsutforming 15. Utslipp til jord og vann 7. Lokalklimaressurser Tema Sjekkpunkt for miljøkrav Kryss av m. initialer Merknad 1. Miljøstyring 1.0 Miljømål for prosjektet er definert, sjekklista er gjennomgått og relevante miljøkrav er definert 2. Biologisk mangfold aktuelt 1.1 Miljøansvarlig for prosjekteringsfasen er utpekt 1.2 Relevante miljømål er innarbeidet i kontrakt med prosjekterende 1.3 Miljø er fast punkt på alle prosjekteringsmøter 1.4 Relevante miljømål og krav er innarbeidet i bygge-planer og anbudsbeskrivelse. Miljøplanen legges ved. 1.5 Miljøansvarlig for byggefasen er utpekt av Melhus kommune, teknisk drift 1.6 Relevante miljømål er innarbeidet i kontrakter med utførende 1.7 Miljø er fast punkt på alle byggemøter 1.8 Miljøkrav er formidlet til de som er ansvarlig for gjennomføring/drift av prosjektet 1.9 Sikre tilrettelegging for at miljømål best mulig kan videreføres i driftsfasen f.eks. gjennom FDV dokumentasjon. 2.1 Kontrollert om viktige arealer eller elementer for biologisk mangfold finnes i planområdet eller i nærheten og hvilke elementer som evt. berøres. 2.2 Stilt spesielle krav til prosjektering, anleggsarbeid og drift for å sikre eller utvikle viktige arealer eller elementer for biologisk mangfold. Utført X utført Miljøplan for Martin Tranmæls veg, Melhus kommune, Teknisk drift Side 10 av 13

Tema Sjekkpunkt for miljøkrav Kryss av m. initialer Merknad aktuelt Utført utført 3. Friluftsliv 3.1 Kontrollert om viktige arealer for friluftslivet finnes i planområdet eller i nærheten og hvilke elementer som evt. berøres. 4. Jord og skogbruk 5. Kulturminner og kulturmiljø 6. Landskapsbilde/Estetikk /Stedsutforming 7. Lokalklimaressurser 3.2 Stilt spesielle krav til prosjektering, anleggsarbeidet og drift for å sikre eller (videre-) utvikle verdifulle arealer og elementer for friluftslivet. 4.1 Kontrollert om viktige arealer eller anlegg for jord- og skogbruk finnes i planområdet eller i nærheten. 4.2 Utført tiltak for å sikre interesser for jord- og skogbruk ved prosjektering og bygging av anlegg. 5.1 Kontrollert om kulturminner, kulturmiljø og evt. andre historiske og arkeologiske elementer finnes i planområdet og hvilke elementer som evt. berøres 5.2 Berørte kulturminner, kulturmiljø og evt. andre historiske og arkeologiske elementer er kartlagt, verdistatus vurdert og sikringstiltak under anleggsperioden foreskrevet. 5.3 Stilt spesielle krav til anleggsarbeidet / utførende for å sikre kulturminner, kulturmiljø o. l. som forutsettes bevart mot inngrep under anleggsperioden. 5.4 Stilt krav til utførende om å etablere varslingsprosedyre for å håndtere eventuelle uventede funn i området 5.5 Stilt spesielle krav til drift av anlegget for å ivareta kulturminner og kulturmiljø, for eksempel gjennom FDV dokumentasjon. 6.1 Anleggets plassering, utforming og størrelse med hensyn til tilpassing til landskapsbilde og estetiske aspekter er kartlagt og vurdert. 6.2 Stilt krav til prosjektering og anleggsarbeid om at anlegget og elementer er tilpasset til stedet og landskapsbildet og oppfyller krav til estetisk utforming. Eventuelt forbedring av forstyrrende elementer. 6.3 Stilt krav til drift av anlegget for å ivareta eller forbedre estetikk og stedstilpassning i forhold til omgivelsene for eksempel gjennom FDV dokumentasjon. 7.1 Kontrollert om det finnes spesielle lokalklimaforhold som for eksempel solrike klimasoner, kaldluftsoner eller områder som har sol i mørketiden. 7.2 Stilt krav til plassering og utforming av anlegg for å bevare verdifulle klimaforhold Miljøplan for Martin Tranmæls veg, Melhus kommune, Teknisk drift Side 11 av 13

Tema Sjekkpunkt for miljøkrav Kryss av m. initialer Merknad aktuelt Utført utført 8. Avfallshåndtering 8.1 Stilt krav om utarbeidelse av avfallsplan og plan for avfallshåndtering i anleggsfasen 8.2 Stilt krav om avfallsreduserende tiltak, for eksempel minimalisering av emballasjebruk 8.3 Stilt krav til avfallshåndtering i driftsfasen, f.eks. i FDVdokumentasjon. Typer avfall: Næringsavfall Husholdningsavfall/kommunalt næringsavfall Parkavfall må 9. Massehåndtering 10. Material og innkjøp 8.4 Stilt krav for slutthåndtering/demontering av bygg og materiale (Kretsløpsbasert tankegang i byggefasen.) 9.1 Stilt krav til anleggsarbeidet om å optimalisere gjenbruk av massene. 9.2 Stilt krav til anleggsarbeidet om forsvarlig håndtering av massene. 10.1 Etterspurt lokal, etisk, miljø- og energiriktig produksjon av materialene samt minimalisert transportbehov. 10.2 Oppfordret til bruk av miljømerkede eller miljødeklarerte materialer ved å sjekke for eksempel egenskapsdata blad og miljøproduktdeklarasjon. 10.3 Etterspurt materialer som har stor slitestyrke 10.4 Etterspurt materialer som kan gjenbrukes eller gjenvinnes 10.5 Etterspurt resirkulerte masser og materialer 11. Rystelser 12. Luftforurensing (støv og eksos) 11.1 Stilt krav til utførelse av anleggsarbeidet, slik at naboer og berørte parter ikke sjeneres unødig av rystelser 12.1 Stilt krav til utførende om å utarbeide en plan for avbøtende tiltak mot støv for det ytre miljø i anleggsperioden. 12.2 Stilt miljøkrav til utslipp og dieselforbruk for maskinpark. 12.3 Stilt krav til støvregulerende tiltak under anleggsarbeidet iht. retningslinjer. Miljøplan for Martin Tranmæls veg, Melhus kommune, Teknisk drift Side 12 av 13

Tema Sjekkpunkt for miljøkrav Kryss av m. initialer Merknad aktuelt Utført utført 13. Støy og lys 14. Transport og Energiforbruk 15. Utslipp til jord og vann og avløpsbehandling 13.1. Stilt krav til støy- og lysregulerende tiltak under anleggsarbeidet iht. lokale retningslinjer, slik at naboer og berørte parter ikke sjeneres unødig av støy og lys. 13.2. Foreskrevet krav om at (masse-)transport skal skje på hovedveger og utenfor tettbebyggelse 14.1 Stilt krav til anleggsarbeidet med sikte på vern av mark mot transportskader. 14.2 Stilt krav om bruk av miljøvennlig drivstoff og brensel og om tiltak til reduksjon av klimagassutslipp, jfr. Miljøerklæring drivstoff og brensel og Miljøerklæring transport 14.3 Stilt krav til minimalisert energi- og transportbehov i anleggs- og driftsfasen. 14.4 Stilt krav om rapportering på transport og energiforbruk og om at maskiner skal spesifiseres på type og modell. 15.1 Kontrollert om anleggsområdet ligger i område hvor det må tas særlige hensyn mht. utslipp til jord og vann (nedslagsfelt til drikkevannskilde, nært vassdrag og sjø eller i flomsone). Sjekket aktsomhetskart for drikkevann. 15.2 a) Kontrollert om anleggsområdet ligger i område angitt som forurenset grunn på aktsomhetskart over forurenset grunn b) Ved mistanke om forurenset grunn: Det utført grunnundersøkelser og laget en tiltaksplan som er sendt til forurensningsmyndigheten for godkjenning. 15.3 Vurdert evt. rensing av avløpsvann fra anleggsområdet ved tilknytning til offentlig nett, eventuelt også behov for søknad om påslippstillatelse 1. 15.4 Det er stilt krav om og beskrevet nødvendige sikrings- og beredskapstiltak mot utslipp av olje og bensin fra anleggsmaskiner som nyttes i anleggsfasen. 1 Hvis avløpsvann fra anleggsområdet ledes inn på kommunal overvannsledning må avløpsvannet og resipient vurderes i sammenheng for å avklare om vannet kan slippes i resipient uten at det stilles krav til rensing av avløpsvannet. Ved føring av vann til ledning som fører til kommunalt renseanlegg, vurderes om det må søkes om påslippstillatelse på ledningen. Miljøplan for Martin Tranmæls veg, Melhus kommune, Teknisk drift Side 13 av 13