Årsrapport om studiekvalitet 2010 Institutt for musikkvitenskap Program i musikkvitenskap bachelor og master

Årsrapport om studiekvalitet 2010 Institutt for musikkvitenskap Program i musikkvitenskap bachelor og master 0 Hvilken behandling får rapporten på instituttet? Rapporten behandles i instituttstyret 14. mars 2011. 1 Søkning 1.1 Søkertallene søknadsalternativ 20 10 20 09 20 08 20 07 20 06 Plasser søkere plasser søkere plasser søkere plasser søkere plasser søkere Bachelor 56 193 56 182 56 186 56 169 56 180 Master 40 58 40 72 40 71 40 60 33 72 Plasser er antallet studieplasser som tilbys. Søkere er antallet 1. prioritetssøkere. 1.2 Kommentarer til søkertallene (f.eks. svikt eller økning i søkningen). Det er relativt små variasjoner i søkertallene for de siste årene, slik at det er vanskelig å lese en bestemt trend ut av dem. Instituttet har de siste to årene lagt opp en bredere informasjons- og rekrutteringsstrategi med skolebesøk og mer aktiv kontakt med aktuelle søkergrupper, og regner med at dette, sammen med revidert studieprogram, skal bidra til å få søkertallene til bachelorprogrammet opp på litt lengre sikt. Det er ikke alle, selv av førsteprioritetssøkerne på bachelor, som møter opp til opptaksprøven. Tallet på oppmøtte viser imidlertid en svak økende tendens (tallene for 2008-2010 er hhv. 127, 134 og 147), selv om det kanskje er noe tidlig å si at dette er en helt klar og systematisk økning. Søkertallet på master viser en del variasjon, uten at det er lett å si at den er systematisk. I alle tilfeller ønsker instituttet å øke rekrutteringen til masterprogramme både fra eksterne institusjoner og fra egne bachelorkandidater. 2 Utvikling av studieenhetsporteføljen 2.1 Emner 2.1.2 Utvikling av/endring i emneporteføljen I perioden har det vært arbeidet med omlegging av både master- og bachelorgraden. I den forbindelsen har det blitt opprettet 12 nye masteremner. De 34 gamle emnene er ennå ikke lagt ned, men dette vil bli gjort i nærmeste framtid (mars 2011). Dette dreier seg til dels om emner som forsvinner helt (9 emner), til dels om såkalte heisemner som mister sin masterkode (25 emnekoder). Utenom selve masteroppgaven var det tidligere to obligatoriske emner, hvert på 10 studiepoeng. Disse er nedlagt og erstattet av to nye, det ene på 20 og det andre på 10 studiepoeng. Øvrige masteremner er valgfrie. Dermed består masteren nå av 30 studiepoeng obligatoriske og 30 studiepoeng valgfrie emner, pluss masteroppgaven. I forbindelse med revisjonen av bachelorprogrammet vil det også bli en reduksjon av antall emner. Dette arbeidet blir først sluttført våren 2011, så det er for tidlig å si nøyaktig hvor stor denne reduksjonen blir. Generelt vil forslaget gi omtrent det samme tilfanget av obligatoriske studiepoeng og mer valgfire studiepoeng, men emnene vil være bedre integrert og koordinert slik at antallet kan reduseres. 1

2.1.3 Karakterbruk Det må gjøres oppmerksom på at flere av IMVs emner evalueres med karakterene Bestått/Ikke bestått, og det er derfor satt opp egne tabeller for disse. Vår 2010 Karakterer fordelt på gradert karakterskala Antall Antall Antall A B C D E F eksamensmeldinger emner eksamener avlagt eksamener bestått Lav 495 432 421 51 134 178 48 10 8 Lav % 11,9 31,2 41,5 11,2 2,3 1,9 Høy 78 67 65 19 12 26 6 2 2 Høy% 28,4 17,9 38,7 9,0 3,0 3,0 2

Vår 2010 Karakterer fordelt på Bestått/Ikke bestått Emne Antall eksamensmeldinger Antall eksamener avlagt Antall eksamener bestått Antall ikke bestått Lav 86 84 82 3 Prosent av 96 4 avlagte Høy 41 39 38 1 Prosent av avlagte 97 3 Høst 2010 Karakterer fordelt på gradert karakterskala Antall Antall Antall A B C D E F eksamensmeldinger emner eksamener avlagt eksamener bestått Lav 498 427 421 68 152 148 45 8 6 Lav % 15,9 35,6 34,7 10,5 1,9 1,4 Høy 104 93 92 12 50 21 8 1 1 Høy% 12,9 53,7 22,6 8,6 1,1 1,1 3

Høst 2010 Karakterer fordelt på Bestått/Ikke bestått Emne Antall eksamensmeldinger Antall eksamener avlagt Antall eksamener beståt Antall ikke bestått Lav 225 194 178 16 Prosent av 92 8 avlagte Høy 1 1 1 0 Prosent av avlagte 100 2.1.3.3 Kan det identifiseres vurderingsformer, emnetyper, nivåer, fag der skalaen brukes skjevt? Tilsynssensor peker på behovet for å gi hjemmeoppgaver som gir rom for å kunne skille mellom studentenes ulike faglige nivåer. Gjennom det selvstendige arbeider som studentene gjør ved slike oppgaver kan det lett bli slik at differansene blir uklare, og det blir liten karakterspredning 2.1.3.4 I hvilken grad og hvorfor har tilsynssensorrapportene tatt opp karakterbruk? Tilsynssensor skriver følgende i sin rapport: Karaktersettingen fungerer godt, lærerne har en sunn innstilling til vurderingene av eksamensbesvarelser. Tilsynssensor har ikke sett tegn på åpenbare skjevvurderinger. Likevel er det grunn til stadig å minne om at karakternivået for en del emner er høyt, og at det er naturlig å få fram en spredning som avspeiler studentenes ulike nivåer, og at laveste karakter (E) gjerne kan benyttes mer. 2.1.4 Er det emner der statistikk over klager på, trekk fra og ikke møtt på eksamen kan være en indikasjon på sviktende kvalitet Instituttet har relativt få klager på eksamen, og disse fordeler seg på flere emner. 2.1.5 Emnebeskrivelser 2.1.5.1 Hadde alle emner instituttet tilbød i 2010, emnebeskrivelser i overensstemmelse med fakultetets krav? Emnebeskrivelsene har samsvart med kravene i forhold til undervisningsmengde, informasjon om forkunnskaper, overlapp osv. Beskrivelsene for emner som er opprettet tidligere enn 2010 lar imidlertid noe tilbake å ønske i forhold til kravene til utforming av læringsmål. I omleggingen av masterprogrammet i musikkvitenskap er det lagt stor vekt på å utforme læringsmålene på en god måte, slik at alle nye masteremner tilbudt fra og med høsten 2011 er i overensstemmelse med kravene også på denne måten. Det samme er lagt til grunn i arbeidet med emnebeskrivelsene for den nye bachelorordningen. Med forbehold om fakultetets godkjenning vil disse tre i kraft fra og med høsten 2011. 2.1.5.2 Hvilke rutiner har instituttet for kvalitetssikring av emnebeskrivelser? Kontroll av samsvar mellom opplysningene i FS og opplysningene i emnebeskrivelsene blir gjort i forbindelse med oppretting av undervisningsaktiviteter hvert semester. Fakultetets krav blir ellers oversendt til alle som skal utarbeide emnebeskrivelser til nye emner. Når nye emnebeskrivelser er klare, blir de så gjennomgått av instituttets administrasjon med tanke bl.a. på å kontrollere at krav og normer er oppfylt. 2.2 Programmer, studieretninger, årsenheter, emnegrupper 2.2.1Endringer som er gjort i rapporteringsperioden Revisjon av bachelorprogrammet i musikkvitenskap. Ingen endringer i emnegrupper er gjort i perioden. Studieretninger og årsenheter ikke aktuelt. 4

2.2.2 Endringer som det er behov for i framtida Det kan være behov for å opprette en ny 40-gruppe som er tilgjengelig for studenter på andre programmer, og som inkluderer grunnemner. 3 Kvalitetssystemet 3.3.1 Hvordan sikres administrativt og opplæringsmessig at emneansvarlig gjennomfører underveisevaluering? For å sette fokus på verdien av underveisevaluering, tas dette opp som sak på lærermøte. Alle som underviser får påminningsmail om å evaluere underveis. Beskjed om gjennomført evaluering sendes undervisningsleder. Emneansvarlige har i enkelttilfeller blitt trukket for timer i timeregnskapet dersom evaluering ikke er foretatt. 3.3.2 Skriftlige emnerapporter (periodiske emneevalueringer og tilsynssensorrapporter) Studentevalueringene er viktige redskaper i kvalitetsarbeidet. Emnerapportene leses av undervisningsleder og sendes tilsynssensor sammen med en kort rapport om evalueringssituasjonen. Der studentevalueringene og emnerapportene peker på endringsbehov, tas det på alvor. Eksempler på dette ser man nå i utformingen av det nye bachelorprogrammet. F. eks vil de nye utøvendeemnene inneholde arbeidsfysiologi og musikkformidling. Kunnskap om dette ønsket fra studentene er basert på emnerapportene gjennom flere år. I de tilfellene det er stort frafall eller bekymringsfull karakterstatistikk i enkeltemner, ser man etter årsaken og prøver å sette inn relevante tiltak. F.o.m 2010 evaluererer studentene via et nettskjema. Det er en stor lettelse i arbeidsbyrde for emneansvarlig å få statistikk og individulle svar elektronisk, oversiktlig og lett lesbart. Tilsynssensor presenterer sine funn i lærermøte med etterfølgende diskusjon. Fagmiljøet tar hensyn til tilsynssensors synspunkter i sitt løpende arbeid. For eksempel presenteres og diskuteres nå alle eksamensoppgaver i lærermøter før de gis. Her kan man få en utveksling mellom erfarne og mer ferske forelesere og sensorer for å bedre spørsmålsstillingene. Bla har tilsynssensor vært opptatt av at oppgave-formuleringene i en del emner ikke synes å skille prestasjonene godt nok og at enkelte emner ville vært bedre tjent med en annen eksamensform. Tilsynssensor har også pekt på at arbeidsmengden i enkelte emner synes for stor i forhold til studiepoenguttellingen. Dette er tatt hensyn til i utformingen av nytt program. Noen emner har hatt en for ensidig karaktersetting. Det har vært en bevisstgjøring rundt dette i personalet og det synes også å være i bedring. 3.3.2.1 Drøftes de systematisk i undervisningsavdelingen, mellom undervisningsavdeling og instituttledelse, i organer med studentrepresentasjon? Tilsynssensors rapport behandles i styret som vedlegg til kvalitetsrapporten, men er ellers et dokument unntatt offentlighet. Emnerapportene tas opp i ledergruppen hvis det pekes på forhold som må følges opp. Når det gjelder behandlingen av den enkelte emnerapport i forhold til studentrepresentantene, har vi ikke funnet noen god og systematisk måte å gjøre dette på. 3.3.2.2 Hvilke systemer finnes for oppfølging av negative og positive funn? Undervisningsleder leser rapportene og rapporterer videre til relevant person/miljø. Om saker skal følges opp av studieadministrasjonen, undervisningsleder eller ledergruppen, avhenger av tilbakemeldingenes karakter. 3.3.3 Beskriv andre evalueringer/undersøkelser (årlig studentevaluering, periodisk evaluering av program og årsenhet, kandidatundersøkelser, annet) som har vært gjennomført i rapportperioden og hvordan de er brukt for å forbedre programmet, med følgende momenter: - viktige funn (positive og negative), - tiltak (gjennomførte og planlagte). 5

Dette punktet legges til senere. 4 Internasjonalisering 4.1 PROGRAM 4.1.1 Omfanget av utreise på programmene Program Antall studenter reist ut Vår Høst 2010 2010 Bachelorprogrammet i musikkvitenskap 2 1 Masterprogrammet i musikkvitenskap 0 3 Kommentarer: To av de utreisende på master reiste ut på HFs avtale med Goldsmiths, University of London, og altså ikke på instituttets egne avtaler. Av de øvrige utreisende reiste én masterstudent til La Sapienza i Roma, én bachelorstudent til Universität Hamburg, og den siste fortsatte sitt opphold ved Sorbonne (Paris) fra høsten 2009. 4.1.2 Oversikt over obligatoriske utenlandsopphold Bachelor- og masterprogrammet i musikkvitenskap har ikke obligatoriske utenlandsopphold. 4.1.3 Kommentarer til tallene ovenfor (økning/nedgang) Med så få utreisende sier selve variasjonene i tallene fra semester til semester eller år til år lite. Derimot er tallet på utreisende totalt altfor lavt. Tiltak for å øke antallet utreisende: Instituttet har etablert en ny praksis med egne informasjonsmøter om utenlandsstudier og om instituttets avtaler hvert semester i forkant av søknadsfristen 15. februar/15. september. Det er satt i gang arbeid for å skaffe flere avtaler. Avtalene som har vært laget tidligere har ikke nødvendigvis vært gjort på bakgrunn av studentinteresse for bestemte fagområder, studiesteder osv. Det vil bedre interessen betraktelig hvis vi kan få etablert flere avtaler i engelsktalende land og/eller innenfor fagområder som mange studenter etterspør, ikke minst når det gjelder populærmusikk og musikkteknologi. Det er også relevant i denne sammenhengen å skaffe flere avtaler i Norden. Vi er allerede på det nærmeste ferdige med arbeidet med å etablere nye avtaler i Turku og i Leeds. 4.1.5. Internasjonalisering hjemme Bare noen få emner har hittil vært tilbudt på engelsk, og dette har vært en klar ulempe i forhold til utenlandske studenter som kunne vært interessert i et studieopphold hos oss. Av ressursmessige hensyn og i påvente av resultatet av de pågående programrevisjonene har tilbudet i 2010 vært noe mindre enn normalt. I den nye, ennå ikke endelig godkjente bachelorordningen, vil noen flere emner enn tidligere kunne gis på engelsk ved behov. Det gjelder de planlagte emnene i lydlære, interaktiv musikk, og populærmusikkstudier. Det har også vært arbeidet med en engelskspråklig semesterpakke som er beregnet på masterstudenter og på bachelorstudenter på fordypningsnivå. Oppstart av denne er utsatt ett år til høsten 2012. Bakgrunnen for dette er at det er behov for en avklaring av tilsettingene i professor IIstillingene ved instituttet. 4.1.6 Mulighetene programmene gir for internasjonalisering 6

Programmene som sådanne gir muligheter for utenlandsopphold i sine studieløp, både på master og bachelor. Unntaket er bachelorstudieløpet med to skolefag, der den plassen som utenlandsoppholdet ville hatt er opptatt av det andre skolefaget. Som nevnt under punkt 4.1.2 har ingen av programmene obligatoriske eller integrerte utenlandsopphold. Vi viser ellers til punkt 4.1.3 for de tiltak som er satt i gang. 4.2 EMNER 4.2.1 Engelskspråklige emner Det ble ikke opprettet nye engelskspråklige emner i 2010. Det ble heller ikke nedlagt gamle, men MUS2005 Musikkognisjon, som tidligere har vært tilbudt på engelsk, ble ikke tilbudt i 2010, og vil bli nedlagt forutsatt at emnene i den nye bachelorordningen blir godkjent. Til gjengjeld vil sammenliknbare emner i den nye bachelorordningen kunne tilbys på engelsk ved behov. Instituttet tilbyr hver vår ett emne på engelsk spesifikt rettet mot internasjonale studenter, nemlig MUS1401 Norwegian music for international students. Emnet er del av 30-gruppen 30SCANSTUD3 (Modern Scandinavia 3). 4.2.2 Kommenter utviklingen av/endringer i kapasiteten på emneporteføljen for engelskspråklige emner Det er et klart behov for økning i antallet emner på engelsk, da dette er en forutsetning for å rekruttere innreisende studenter. Når det gjelder instituttets planlagte semesterpakke på engelsk vises det til punkt 4.1.5. 4.2.3 Antall innreisende studenter Innreisende utvekslingsstudenter på egne avtaler Avtale antall studenter vår 2010 høst 2010 Universiteit Gent 0 1 Innreisende gjestestudenter utenom avtaler (institusjon) Wellesley College 1 Uniwyrsitet Jagielloñsky w Krakowie 1 4.4 AVTALER STUDENT- OG LÆRERUTVEKSLING 4.4.1 Beskriv studentmobiliteten ved instituttet ut fra avtaleporteføljen. Se punkt 4.1.3 4.4.2 Beskrivelse av lærer- og ansattemobilitet ved instituttet Instituttet har ikke hatt noen lærer- eller ansattemobilitet ved instituttet i 2010. Det har vært et svært travelt år, ikke minst med tanke på de to store revisjonene som har vært gjennomført, så det har ikke vært mulig å ha fokus på utveksling verken av lærere eller administrativt ansatte. Det har heller ikke vært forespørsler fra andre institusjoner om besøk hit. 4.4.6 Evaluering av avtaleporteføljen De avtalene instituttet har, har fokus på studentmobilitet. Noen av avtalene gir imidlertid rom for lærerutveksling, slik som Högskolen i Dalarna, Ghent University, University of Jyväskylä, KTH i Stockholm, Sorbonne (Paris IV). Det har vært lærerutveksling tidligere både med Ghent og Jyväskylä, men ikke i 2010. 5 Arbeidslivsrelevans 5.1 Arbeidslivsrelevanstiltak gjennomført i rapportperioden Instituttet fikk midler fra fakultetet for å ut utvikle emner av særlig samfunns- og yrkesrelevans. Tidligere inneholdt programmet et emne innenfor musikkformidling på bachelornivå, hvor den 7

praktiske delen av dette emnet har gitt studentene erfaring med å arrangere konserter. Instituttet ønsket imidlertid å gi studentene et bredere tilbud der de får kontakt med og erfaring fra ulike typer aktuell yrkesvirksomhet og relevante arbeidsplasser, og i løpet av 2010 ble det utviklet et 10 poengs emne som skal gå hvert høstsemester, Musikklivet og musikkbransjen, og et hospitantemne på 20 poeng som skal gå hvert vårsemester.musikklivet og musikkbransjen skal gi studentene kunnskaper om fremveksten av og sentrale kjennetegn ved musikkfeltet nasjonalt og internasjonalt. Studentene vil møte sentrale aktører i norsk musikkliv. Hospitantemnet vil være et alternativ til bacheloroppgaven. Her kan studenten hospitere i en organisasjon, institusjon eller bedrift i tilknytning til musikklivet. 5.2 Mulighetene programmet gir for arbeidslivsrelevante studietilbud og kompetanser. IMV har i løpet av de siste årene fått anledning til å ferdigstille lydstudio, og er nå i ferd med å bygge opp et referanselyttings- og redigeringsrom til bruk i undervisningen. Dessuten samlokaliseres nå instituttets bevegelseslab med øvrig musikkteknologi. Dette gir svært gode muligheter for studentene til å fordype seg i alle aspekter ved moderne musikkteknologi. 6 Oppfølging av studentene 6.2 Særlige fokusområder 6.2.1 Oppfølging av bachelorstudenter i første studieår Mottaksuken for nye bachelorstudenter består av generelle informasjonsmøter med orientering om studiet og studiestart, veiledning om utdanningsplaner, påmelding til emner etc. I løpet av uken arrangeres det også smakebitsforelesninger og sosiale treff, deriblant pop-quiz og faglig-sosial kafé, der nye studenter og ansatte møtes. 6.2.2 Oppfølging av masterstudenter Fakultetets krav a) Nye studenter inviteres til velkomstmøte i mottaksuken. b) Skrivekurset er integrert i MUS4215 Fagtradisjoner i musikkvitenskapen, slik at alle studenter får tilbud om skrivekurs. c) Det er lagt til rette for utenlandsopphold i programmet, og studentene anbefales å reise ut i 3. semester. d) Prosjektskisse leveres i første semester og er en integrert del av MUS4215 Fagtradisjoner i musikkvitenskapen. e) Studentene får nå tildelt veileder allerede i første semester, omtrent midt i høstsemesteret. Alle studenter og veiledere signerer veiledningsavtale. f) Veiledningsavtalene viser til nettsiden med informasjon om rettigheter og plikter. Fakultetets anbefalinger a) Masterprogrammet i musikkvitenskap har opptak med oppstart hvert høstsemester. b) Metode- og teori er integrert i emnene MUS4216, MUS4217 og MUS4218, Metodologiske emner innenfor ulike områder. c) Emnet MUS4215 Fagtradisjoner i musikkvitenskapen, 20 stp., er obligatorisk og gis hvert høstsemester. d) Fagseminarer utenom studieprogrammet er ikke igangsatt, men er på planleggingsstadiet. e) Det er opp til den enkelte veileder å benytte fremdriftsplaner, men dette følges ikke opp av administrasjonen. f) Studentene har ikke mulighet for å velge en 30-studiepoengs masteroppgave, men tilbys en todelt masteroppgave som består av en teoretisk og en praktisk del. Den praktiske delen skal belyse den teoretiske delen og kan for eksempel være en musikkproduksjon eller et opplegg for musikkformidling (komposisjon, arrangement, CD. El.l.) 7 Samarbeid 8

Dette punktet fylles ut senere. 8 Vurdering av studiekvalitet på programmer/studieretninger/emnegrupper/emner Helhet og sammenheng i studieprogrammet I 80-gruppen er 60 studiepoeng obligatoriske og de øvrige studiepoengene velges blant svært få emner. I 40-gruppen er det ingen spesiell sammenheng, men studentene kan sette sammen emner og selv skape den sammenhengen de ønsker, noe vi betrakter som en styrke. I det reviderte studieprogrammet vil halvparten av 40-gruppen bli benyttet til bacheloroppgaven. Integrerte utenlandsopphold og andre internasjonaliseringstiltak Se punkt 4 Internasjonaliering. Forskningsnærhet På både bachelor- og masternivå har vi emner som er nært knyttet til pågående forskning, særlig innenfor musikkteknologi- og populærmusikkforskning, men også innenfor edisjonsfilologi. Masterstudentene vil nå få forslag til masteroppgaver innenfor områder der det pågår forskning ved instituttet. Ett av instituttets forskningsprosjekter har også masterstudenter knyttet til seg på studentstipend. Målgruppe - rekruttering Instituttets studieadministrasjon har startet et aktivt rekrutteringsarbeid av nye bachelorstudenter. Selv om ikke søkertallet var høyere i 2010 enn tidligere, viser opptaksprøvene at søkerne hadde gjennomgående et høyere forkunnskapsnivå enn året før. Også antallet stryk i obligatoriske emner høsten 2010 var lavere enn tidligere. Se også punkt 1.2 Kommentarer til søkertallene. Læringsmiljø Læringsmiljøet må sies å være godt. Spesielt setter studentene pris på gruppeundervisningen som gjør det lettere å bli kjent med medstudenter og lærere. All undervisning foregår i samme bygning, det er kort vei til administrasjon og lærere og øverommene er tilgjengelige også på kveldstid og i helgene. Et felles første år på bachelor er også medvirkende til å skape kullfølelse for bachelorstudentene. Enkelte masterstudenter har nok følt seg mye overlatt til seg selv, og vi tror at mer obligatorisk undervisning og konsentrasjon om færre emner på litt sikt vil gi et bedre studiemiljø også for disse studentene. Informasjon (nettsider) I forbindelse med reform av studieprogrammene blir alle nettsider gjennomgått og forbedret. Det er også en utfordring å få studentene til å bruke nettsidene, og selv etter omlegging av nettsidene, er det ikke alltid logisk hvor studentene skal gå for å hente informasjon. Ressurser/infrastruktur Som nevnt under punkt 5.2 gir det sterke teknologimiljøet ved instituttet svært gode muligheter for studentene til å fordype seg i alle aspekter ved moderne musikkteknologi. 8.1 Finnes det indikasjoner/eksempler 8.1.1 på særlig god kvalitet? Hva anses årsaken å være og hvordan er det fulgt opp? Det er spesielt gledelig å merke seg at det nye grunnemnet på master, MUS 4215, får god evaluering av studentene. Dette emnet utgjør 2/3 av arbeidsmengden i masterstudentenes første semester, og det er svært viktig for videre fremdrift at dette emnet fungerer godt. En forbedring fra tidligere år er at vi i forbindelse med dette emnet har lykkes med å fremskynde tildeling av veileder. Skrivekurs og kurs i litteratursøk har vært til hjelp i prosessen med å få studentene tidlig i gang med skrivearbeidet. 9

Målet for disse tiltakene er å tilrettelegge for at arbeidet med masteroppgaven starter tidlig nok til at den kan bli fullført på normert tid. 8.1.2 på sviktende kvalitet? Hva anses årsaken å være og hvordan er det fulgt opp? Instituttet er ikke dyktig nok på studentmobilitet. Vi tror årsaken er sammensatt, men kan bl.a. være begunnet i at vi ikke har semesterpakker å tilby innreisende studenter, og våre egne studenter har ikke et fast opplegg å reise til dersom de vil ut. De må selv sette sammen emnene de skal ta ute. Det må imidlertid også nevnes at de studentene som har reist ut på instituttets avtaler, er svært fornøyde. Vi tror for eksempel at musikkteknologimiljøet som nå finnes ved instituttet, vil være interessant for innreisende studenter. Se for øvrig det som er skrevet om temaet under punkt 4. 8.2 Hva er det fokusert spesielt på i denne perioden mht utvikling av studiekvaliteten? Det er satset på å styrke undervisningen for bachelorstudenter ved å ha grupper ledet av masterstudenter på emner i de tre første semestrene. Veiledningen på master er styrket, bl.a. ved bruk av biveiledere, men også gjennom systematisk administrativ oppfølging av studentene. De store kvalitetsløftene for IMV i 2010 har imidlertid vært revisjon og innføring av ny master samt revisjon av bachelorprogrammet i musikkvitenskap. Revisjonene har som mål å styrke kvalitet, relevans, læringsutbytte og gjennomføring. Det har også vært et mål å skape en bedre tilpasning mellom bachelor og master. Ved revisjonene er emneportefølje og pensum oppgradert i tråd med nyere utviklingstrekk i norsk og internasjonal musikkvitenskap. Undervisningstilbudet reflekterer i større grad kompetanseprofil, forskning og musikkfaglig utviklingsarbeid ved instituttet. Antallet emner er halvert. Nytt i 2010 er også de nettbaserte studentevalueringene. Utfordringen dette første året har vært en lav svarprosent. I forbindelse med evaluering av høstsemesteret satte vi sterkere fokus på dette og oppnådde en betydelig høyere svarprosent enn i vårsemestret. Lærerne ble bedt om å poengtere overfor studentene viktigheten av å delta i evalueringsarbeidet. Studentene er også blitt mer vant med denne formen for tilbakemelding. 9 Kvalitetsforbedrende tiltak 9.1 Oppfølgingen av tiltakene i forrige rapport Av nye tiltak med tidshorisont som ble nevnt i 2010, var utvikling av praksisemne innenfor samfunnsrettet musikkpedagogikk/musikkformidling. Som beskrevet under punkt 5, er dette tiltaket gjennomført og emnene er integrert i det reviderte bachelorprogrammet. 9.2 Nye/videreførte tiltak med tidshorisont En av utfordringene blir å implementere de reviderte studieprogrammene. Praksisemnet som skal gå før første gang i vårsemesteret 2010, vil kreve god planlegging og en stor grad av oppfølging. For øvrig er vi opptatt av at overgangen mellom tidligere og reviderte studieprogrammer skal skape minst mulig problemer for studentene. Konkurransesituasjonen for musikkvitenskap er også noe vi hele tiden må ha fokus på. Vi vil fortsette arbeidet med å profilere studiet, bl.a. ved markedsføring i forkant av Åpen dag, slik vi har gjort de to siste årene. Å sørge for at teknologimiljøet utnyttes på en bra måte i undervisningen så vel som i forskningen i løpet av 2011, vil også være en felles utfordring for de ansatte. 10 Instituttledelsens strategiske vurderinger Hva anser instituttledelsen studiekvalitetsmessig som sine 10.1 viktigste utfordringer? Implementere og følge opp de nye studieordningene på bachelor og master. 10

10.2 største forbedringer? Revisjonene av studieprogrammene har medført en ganske betydelig reduksjon i antall emner. Dette innebærer at instituttet utnytter sine ressurser mer effektivt, det skaper bedre sammenheng i undervisningstilbudet, og vil på sikt spare administrative ressurser. 10.3 videre satsinger? Internasjonalisering av undervisningen er en stor utfordring for IMV. Som nevnt under punkt 4.1.5 har instituttet utsatt å sette sammen en semesterpakke i engelskspråklige emner for innreisende studenter, men satser på å ha denne klar i 2012. Vi vil også arbeide for å opprette flere avtaler i Norden og i engelskspråklige land, men dette forutsetter imidlertid at vårt eget tilbud er interessant nok til at det tiltrekker seg internasjonale studenter. 11 Treårsplan for periodisk evaluering av emner V2010-H2012 der alle emner tilbudt gjennom hele perioden må være periodisk evaluert minst en gang. 11