1 Notat 17.8.2012 ILNs økonomiske og driftsmessige situasjon Innledning ILN har bedt fakultetet om bistand til å gå gjennom økonomi og ressursbruk. Instituttet ønsker assistanse for å få fram et godt beslutningsgrunnlag i forhold til planlegging av nytilsettinger i vitenskapelige stillinger. På tross av mange innsparingstiltak bruker instituttet stadig mer penger enn det får inn i form av bevilgninger og andre inntekter. ILNs langtidsbudsjett viser at underskuddet etter hvert snus til overskudd, men dette forutsetter fortsatt reduksjon i faglige årsverk i forbindelse med avganger. Arbeidsgruppen skal komme med forslag til hvilke tiltak som kan igangsettes for å få driften i balanse. Forslagene vil presenteres høsten 2012. Følgende arbeidsgruppe er satt sammen for å belyse ILNs økonomiske og driftsmessige utfordringer: Studiedekan Gro Bjørnerud Mo Forskningsleder Bente Ailin Svendsen Undervisningsleder Andreas Sveen Administrativ leder Jan Halvor Undlien Ass. fakultetsdirektør Thorbjørn Nordbø Seniorrådgiver Harald Mohn Jenssen (sekretær) I dette notatet pekes det på en del økonomiske og driftsmessige utfordringer for instituttet og det skisseres mulige strukturelle grep. Et eget tabellvedlegg følger bakerst i notatet. Økonomi Regnskap 2007-2011 ILN har fra og med 2008 hatt årlig underskudd på driftsresultatet (årets inntekter fratrukket årets utgifter). Driftsunderskuddet har variert mellom 1,7 og 3,7 mill. kroner. Årsresultatet (akkumulert resultat) har som følge av dette blitt gradvis redusert fra et overskudd på 6 mill. kr i 2007 til et underskudd på 2,3 mill. kr i 2011 (4,4, mill. kr dersom Senter for Ibsenstudier holdes utenfor). Det vises til tabell 1a i vedlegget.
2 Senter for Ibsenstudier ble organisert under ILN fra 2010, jf. FS-sak 16 2009. Senterets budsjett øremerkes fra fakultetet og senteret fører regnskap på egen stedkode. Vi har derfor til dels valgt å synliggjøre senterets regnskap og langtidsbudsjett i vedlagte tabeller 1b og 2b. HF innførte en ny budsjettmodell fra 2010, og dette medførte en betydelig inntektsreduksjon for ILN. Inntektsreduksjonen ble dempet ved at instituttet ble tilført 3,1 mill. kr ekstra i 2010 og 0,4 mill. kr i 2011 som et sikkerhetsnett. Ordningen med sikkerhetsnett ble vedtatt i Fakultetsstyret og forhindrer at reell budsjettnedgang fra året før blir mer enn 5 %. Ser vi bort fra midler øremerket rekrutteringsstillinger, var basistildelingen til ILN som følger i årene 2008-2012 (tildeling ekskl. Senter for Ibsen-studier): År Tildeling (mill. kr) Endring fra året før Merknad 2008 54,895 1,6 % 2009 56,092 2,2 % 2010 54,795-2,3 % Inkl. 3,1 mill. sikkerhetsnett 2011 54,953 0,3 % Inkl. 0,4 mill. sikkerhetsnett 2012 56,849 3,5 % Basistildelingen gikk ned fra 2010 av og er først i 2012 nominelt høyere enn i 2009. Det har samtidig vært en årlig pris- og lønnsvekst på ca. 3 %. Instituttet har på denne bakgrunn gjort tilpasninger i studietilbud og kuttet kostnader for å styrke økonomien, men er fortsatt nødt til å ta grep for å tilpasse virksomheten til en redusert økonomisk ramme. Langtidsbudsjett 2012-2017 ILNs langtidsbudsjett for 2012-17 inkl. Senter for Ibsenstudier, slik det ble levert i mai 2012, viser et årlig driftsunderskudd på 3,7 mill. kr i 2012 og 5,4 mill. kr i 2013. I 2014 er driften i tilnærmet balanse før driftsresultatet snus til overskudd på 3,5 mill. kr i 2015 og over 5 mill. kr i årene 2016 og 2017. Akkumulert underskudd når et bunnpunkt på 11,8 mill. kr i 2014. Fra 2015 bygges det akkumulerte underskuddet ned og snus til overskudd fra og med 2017. Det vises til tabell 2. Endringen i driftsresultat fra 5,4 mill. kr i underskudd i 2013 til 5 mill. i overskudd i 2016 oppnås i hovedsak ved reduksjon i lønnskostnader som følge av nedgang i faste vitenskapelige årsverk. Langtidsbudsjettet viser en planlagt reduksjon i vitenskapelige årsverk på 10 fra 2012 til 2017. Fra 2008 til 2016 er nedgangen 17,5 årsverk, jf. tabell 4 og 5. ILN vil de nærmeste årene fortsatt ha et betydelig antall avganger som følge av at mange vitenskapelig ansatte vil gå av for aldergrensen. Dette gir instituttet handlingsmuligheter i forhold til fagstruktur og faglig dimensjonering. Samtidig er det en utfordring å legge til rette for en fagstruktur som er effektiv i forhold til primærvirksomheten og sikrer bærekraftige fagmiljøer.
3 Risiko i langtidsbudsjettet ILN har tradisjon for å budsjettere forsiktig og solid. Langtidsbudsjettet er innrettet mot å balansere økonomien og virker gjennomarbeidet. På enkelte punkter kan det imidlertid stilles spørsmål ved om budsjettet er realistisk slik det nå foreligger. Langtidsbudsjettet forutsetter at resultatbaserte inntekter i hovedsak videreføres på nåværende nivå. Dette gjelder både med hensyn til utdanning (studiepoeng og utvekslingsstudenter) og forskning (publikasjonspoeng, doktorgrader og NFR-midler), se tabell 6 i vedlegget. En slik forutsetning vil vanskelig kunne kombineres med fortsatt reduksjon i vitenskapelige årsverk, i hvert fall ikke uten at midlertidige tilsettinger økes utover det som er forutsatt i budsjettet. Instituttet legger til grunn betydelig reduksjon i lønnskostnader ved at prosjekter frikjøper fast vitenskapelig personale. Det høye volumet på frikjøp (over 7 mill. kr pr. år tilsvarende nærmere 10 årsverk) er en viktig faktor for å oppnå driftsoverskudd. Reduksjon av vitenskapelig ansatte vil imidlertid kunne redusere mulighetene for å hente inn nye prosjekter og drive ordinær undervisning og veiledning. Variabel lønn er planlagt redusert med ca. 1 mill. kr fra 2,9 til 1,9 mill. årlig eksklusive sosiale kostnader. Dette synes lite realistisk på bakgrunn av planlagt reduksjon i faste vitenskapelige årsverk kombinert med stort volum av frikjøp. Planlagt frikjøp (sum av refusjoner og kostnader) og variabel lønn i ILNs langtidsbudsjett ser slik ut. Vi ser at midler til frikjøp øker, mens utgifter til variabel lønn reduseres. 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Frikjøp -4 506 369-7 142 533-7 115 808-7 162 740-7 206 498-7 206 498 Variabel lønn 2 915 062 2 432 832 1 873 706 1 852 280 1 873 706 1 835 995 Årsverk Historisk årsverksutvikling Historisk årsverksutvikling er vist i tabell 3. Fra 2008 til 2011 er administrative stillinger redusert med 4,5, undervisnings- og forskerstillinger er redusert med 7,5 mens rekrutteringsstillinger er økt. Planlagt årsverksutvikling 2012-2017 I langtidsbudsjettet er det planlagt en ytterligere reduksjon på 10 årsverk i undervisnings- og forskerstillinger knyttet til naturlig avgang, mens øvrige stillingsgrupper er holdt stabilt. 15 personer (14,5 årsverk) går av i perioden, mens det er planlagt ansatt 5 nye.
4 Oppstillingen nedenfor, som er basert på langtidsbudsjettet, viser hvilke avganger og nytilsettinger som er planlagt og hvilke fagområder som er berørt. Avganger: Fag Årsverk År Middelalderstudier 1 2012 1 2015 Ibsenstudier 1 2016 1 2012 Nordisk litteratur 1 2015 1 2013 1 2013 1 2012 Nordisk språk 1 2012 1 2014 1 2014 Lingvistikk 1 2013 Leksikografi 1 2012 NOAS 1 2014 Navnegransking 0,5 2013 14,5 Nytilsettinger: Fag Årsverk År 1 2016 Ibsenstudier 1 2015 1 2013 Nordisk språk 1 2016 NOAS 1 2016 5 Fagstruktur ILN har nå 14 fagområder. Tabell 5 viser utviklingen i faglige årsverk fra 2008-2016 fordelt på disse fagene. Fagstrukturen preges av mange svært små fag. For å sikre bærekraftig økonomi og faglig kvalitet i et lengre perspektiv vil det være avgjørende at de enkelte fagmiljøer samarbeider og trekker sammen på tvers av faggrenser. De største fagmiljøene vil i 2016 være NORINT (17 FVA), Nordisk litteratur (7 FVA) og lingvistikk (5 FVA). Av de øvrige må 4 kunne karakteriseres som små (2-4 FVA) og 7 som svært små (1-2 FVA). Fagene navnegransking og leksikografi er knyttet til samlingsfunksjoner. Det klart største miljøet NORINT er i hovedsak rettet mot undervisning og basert på lektorstillinger.
5 I HFs faglige prioriteringer er Norsk og nordisk språk, inkludert norrønt og flerspråklighet pekt ut som prioritert og nevnt som et viktig område som trenger å løftes. Videre er litteratur inkludert nordisk litteratur angitt som et prioritert fagområde med særlig høy forskningskvalitet. Begge disse områdene, spesielt nordisk språk, bygges ned i langtidsbudsjettet. Forskning Publikasjonspoeng og doktorgrader Hvis vi benytter gjennomsnitt for 2009-11 har ILN samlet ca. 19 % (137 av 734) av HFs registrerte publikasjonspoeng og ca. 20 % av HFs faste vitenskapelige årsverk (64 av 323). Produktiviteten pr årsverk er slik sett på linje mer fakultetets gjennomsnitt. Også når det gjelder doktorgrader i forhold til vitenskapelige årsverk er ILN på fakultetets gjennomsnitt. Hvis vi ser på gjennomsnitt for siste tre år, har ILN 21 % av doktorgradene mens andelen av faste vitenskapelige årsverk som nevnt er 20 %. Publisering pr årsverk og fagområde Vi har her sett nærmere på publikasjonspoeng kun avlagt av faste vitenskapelig ansatte, dvs. at vitenskapelige publikasjoner fra midlertidig ansatte (forskere, postdoktorer, stipendiater og andre) ikke er telt med i denne sammenhengen. Denne tilnærmingen gjør det mulig å sammenligne publikasjonspoeng mellom fag. Publikasjonspoeng avlagt av fast vitenskapelig ansatte er vist i tabell 7 i vedlegget. For 2009-11 er det for ILN samlet i gjennomsnitt avlagt 1,2 publikasjonspoeng pr FVA. For hele HF er tilsvarende tall 1,5, dvs at ILN ligger på ca. 83 % av snittet for HF. I tabellen er dette forholdstallet brutt ned på fagområder. Flere fag ligger over UiO-snittet, for eksempel Ibsenstudier (2,7), nordisk språk (2,1), nordisk litteratur (1,9) og RETKOM (1,7). NORINT, som er det største fagområdet, har naturlig nok liten publisering (0,1) ettersom dette ikke er en hovedoppgave. Også en del av de minste fagene har relativt få publikasjonspoeng pr FVA. Det kan skyldes at vitenskapelig ansatte på de minste fagene er belastet med mange oppgaver og noen steder vil kunne ha mindre tid til forskning. Eksterne inntekter ILN har betydelig volum av eksternt finansiert virksomhet og dette er viktig for å opprettholde høy forskningsvirksomhet ved instituttet. Gjennomsnitt for siste 3 år er 33,3 mill. kr i eksterne tildelinger. De viktigste finansieringskildene er departementer, forskningsrådet og andre statlige enheter. Det klart største prosjektet er Norsk Ordbok 2014, som har en årlig tildeling på ca. 15 mill. kr fra Kulturdepartementet. Eksterne inntekter pr FVA utgjør 521.000 for ILN (inkl Ibsen-senteret) mot 307.000 for hele HF. Vi viser til tabell 8 og 9 i vedlegget.
6 Studier Studieplasser i HFs budsjettmodell I UiOs budsjettmodell fordeles en vesentlig del av basismidlene til fakultetene på grunnlag av studieplasser. HF mottar 170 mill. kr (1/3 av bevilgningen) beregnet på grunnlag av et fastsatt antall studieplasser på lavere og høyere grad. I HFs interne budsjettmodell er også studieplasser benyttet som hovednøkkel for beregning av basismidler til instituttene. Dette gjøres på grunnlag av et fastsatt antall studieplasser pr institutt og en sats pr studieplass. HF benytter 9 ulike priskategorier eller satser på studieplassene, jf. tabell 7 i vedlegget. For 2012 er 168 mill. kr fordelt til instituttene etter studieplasser. I gjennomsnitt utgjør dette 41 % av hovedtildelingen til instituttene. ILN mottar i 2012 14,1 mill. kr for 452 plasser på lavere grad 1 og 7,3 mill. kr for 110 plasser på høyere grad, til sammen 21,4 mill. kr. Dette utgjør 33 % av ILNs bevilgning. Studieplassene i HFs modell er fordelt på grunnlag av følgende fire faktorer: De fleste plassene ble altså fordelt på grunnlag av studieaktivitet i form av studiepoeng, men også resultatet av HFs faglige prioriteringer gir uttelling i modellen. Fagområdene norsk og nordisk språk, litteratur og språkvitenskap er blant de som ble forskningsmessig prioritert. Som vist i tabellen nedenfor medfører dette en årlig økonomisk uttelling for ILN på ca. 5,5 mill. kroner beregnet pr 2012. Fagområde Andel av Plasser Plasser Beløp Beløp Beløp sum område master bachelor master bachelor Norsk og nordisk språk 100 % 24 53 1 448 618 1 638 156 3 086 774 Litteratur (nordisk) 33 % 14 32 877 950 992 822 1 870 772 Språkvitenskap 17 % 4 9 241 436 273 026 514 462 Sum 42 94 2 568 004 2 904 004 5 472 008 1 Av de 452 studieplassene på lavere grad er 8 plassert i kategorien "Språk 1" (norrønt) og 7 i kategorien "Språk 2" (irsk), resten i "Øvrige".
7 Studieplasser på Lektorprogrammet I UiOs finansieringsmodell er studieplassene knyttet til humanistiske fag kun fordelt på høyere og lavere grad, ikke på studieprogrammer. Utvalget som utredet UiOs finansieringsmodell i 2007 2 beregnet imidlertid antall studieplasser knyttet til Lektorprogrammet (Lep) og fordelingen av disse plassene på deltakende fakulteter. Utvalget beregnet at det i HFs ordinære studieplasser er inkludert 355 plasser knyttet til Lep, noe som utgjør 9 % av HFs studieplasser og 52 % av studieplassene på dette programmet. I tillegg til disse opprinnelige 355 plassene mottar HF nye studieplasser knyttet til Lep som følge av økninger i opptaksrammen i 2009 og 2011. Internt ved HF blir de nye plassene fordelt instituttvis på grunnlag av instituttenes andel av studiepoeng avlagt av studenter på Lektorprogrammet. ILNs andel av disse studiepoengene er om lag 27 %. Lektorstudentene avlegger flest studiepoeng ved ILOS (32 %), men i forhold til studenttall har ILN størst andel av lektorstudenter av HFs institutter. Studiepoeng avlagt av Lep-studenter ved HF er økende og i 2011 utgjorde dette for eksempel 16 % av alle studiepoeng avlagt ved ILN. Med utgangspunkt i andelen av lektorstudenter ved ILN kan vi anslå at det innenfor ILNs ramme på 562 studieplasser i 2012 kan sies å inngå 155 plasser knyttet til Lektorprogrammet. Dette utgjør 27 % av ILNs studieplasser. Fra en økonomisk synsvinkel synes det viktig for ILN å opprettholde et godt studietilbud for lektorstudenter. Som nevnt er antall lektorstudenter nå økende og ILN vil få en økonomisk gevinst gjennom sin andel av de nye studieplassene knyttet til Lep. Norskfaget en viktig del av UiOs lærerutdanningstilbud og et godt opplegg kan bidra til flere avlagte studiepoeng ved ILN. Studiepoengsutvikling Avlagte studiepoeng har fra 2008 til 2011 hatt en positiv utvikling, med en økning fra 99 til 118 årsenheter i kategori D (masternivå) og fra 444 til 512 enheter i kategori F (bachelornivå), en økning på hhv. 19 og 15 %. Det vises til tabell 6. Prognosen i langtidsbudsjettet legger til grunn an videreføring av nivået fra siste tre år. Avlagte studiepoeng gir relativt stor uttelling i resultatdelen av budsjettmodellen. Avlagte studiepoeng ved ILN siste 3 år tilsvarer en inntekt på 12,6 mill. kr i 2013. Poeng pr årsverk ILN har en relativt lav andel av antall avlagte studiepoeng ved HF. Andelen utgjør ca. 14 % både i forhold til antall studiepoeng og beløpsmessig uttelling, mens ILN har ca. 20 % av fakultetets faste vitenskapelige ansatte (FVA). Den relativt lave produksjonen av studiepoeng er en viktig årsak til instituttets økonomiske problemer. Studiepoeng pr FVA utgjør 586 ved ILN, mens tilsvarende tall for hele HF er 821. Dette innbringer 198.000 pr FVA ved ILN, mot 284.000 for HFs institutter samlet. ILN ligger her på 70 % av fakultetets gjennomsnitt, som er klart lavest av HFs institutter. Tabell 10 viser sammenligning mellom HFs institutter når det gjelder studiepoeng pr årsverk. ILN er her eksklusive Senter for Ibsenstudier. 2 Rapporten ligger her: http://www.uio.no/for-ansatte/arbeidsstotte/okonomi/fordeling/internfinansieringsmodell/finansieringsmodellutvalgets%20sluttrapport.pdf
8 Det kan innvendes at ILN har relativt mange vitenskapelig ansatte uten undervisningsplikt (8,5 FVA). Dersom vi holder også disse årsverkene utenfor regnestykket, kommer ILN noe bedre ut med 80 % av gjennomsnitt, men ligger fortsatt lavest av HFs institutter. Denne sammenligningen er vist i tabell 11. Det er avgjørende at ILN klarer å tiltrekke seg flere studenter og øke produksjonen av studiepoeng dersom den økonomiske situasjonen skal bedres vesentlig. Tabell 12 viser avlagte studiepoeng etter fagkode. Tabellen inkluderer eksternt finansierte studiepoeng. For ILN betyr det at betalingskurs ved NORINT er tatt med. Avlagte studiepoeng blir derfor noe høyere enn i tabell 10 og 11, som ikke inkluderer eksternt finansierte kurs. Antall studiepoeng pr FVA er her beregnet til 608 for ILN og 822 for HF, dvs. at ILN ligger på 74 % av gjennomsnitt. Tabell 13 viser antall avholdte emner pr år 3 brutt ned på fagkoder, mens tabell 14 angir antall avlagte studiepoeng pr emne. For ILN samlet er det i gjennomsnitt registrert 194 studiepoeng pr emne (snitt for 2009-11). For Hele HF er tilsvarende tall 202 studiepoeng pr emne. Undervisningsregnskap Instituttets undervisningsregnskap viser at mange fagmiljøer er i en situasjon der nødvendig undervisningsmengde er større enn disponibel undervisningskapasitet. Flere fagområder er i ferd med å bygge opp underskudd på pliktregnskapet. Dette tyder på at undervisningsopplegget nå er lite effektivt organisert. I tillegg gjenspeiler det en situasjon der prosjekter og veiledning legger beslag på betydelige deler av undervisningskapasiteten. For høsten 2012 er det beregnet at instituttet har en undervisningskapasitet på vel 24.000 timer. Kun 12.000 av disse timene (50 % av kapasiteten) er imidlertid disponibelt til undervisning på grunn av opparbeidet underskudd i pliktregnskapet. I tillegg kommer fratrekk for frikjøp, veiledning og ekstraverv. Undervisningsopplegget for høsten krever at det brukes 20.000 timer. Spesielt kritisk er situasjonen for NOAS, norrønt og RETKOM. Oppsummerende betraktninger ILN står i en presset økonomisk situasjon. Langtidsbudsjettet legger opp til å løse dette ved reduksjon av lønnskostnader gjennom å kutte ca. 10 årsverk i undervisnings- og forskerstillinger. Opplegget forutsetter at den faglige aktiviteten reduseres uten at det går ut over inntektene. Det er imidlertid fare for at dette opplegget vil svekke inntektsgrunnlaget og medføre økt bruk av eksterne vikarer, slik at løsningen ikke vil være bærekraftig. Det kan derfor spørres om det er realistisk å gjennomføre en så stor og rask reduksjon i faste vitenskapelige årsverk som det nå er lagt opp til. Instituttet går etter nåværende langtidsbudsjett i driftsmessig i balanse i 2014. Antall vitenskapelige årsverk er da 54,5. Vi har til sammenligning laget et alternativt langtidsbudsjett der forutsetningene er endret slik at resultatbaserte inntekter samt eksternt finansierte midler og frikjøp varierer i takt med antallet vitenskapelige årsverk, mens variabel lønn er videreført på nåværende nivå. Denne alternative beregningen gir et betydelig mer dystert bilde og innebærer at det akkumuleres et underskudd på 3 Grunnlagsmaterialet er beheftet med noe usikkerhet, se merknad til tabell 13 i vedlegget.
9 hele 23 mill. kr. Det akkumulerte underskuddet bygges ned først fra 2019 og er i null i 2022. Vitenskapelig ansatte som går av for aldergrensen erstattes ikke og antall vitenskapelige årsverk reduseres fra 56 i 2012 til kun 26 i 2022. Senter for Ibsenstudier er holdt utenfor i denne beregningen. Instituttet har nå større faglig aktivitet enn det er dimensjonert for. Det gir seg utslag i at undervisningen krever betydelig flere timeverk enn det som er disponibelt, noe som både fører til utstrakt bruk av undervisningsvikarer og at instituttet opparbeider underskudd i undervisningsregnskapet. Instituttet har betydelige samlingsfunksjoner som mangler finansiering. ILN har færrest avlagte studiepoeng pr fagårsverk av HFs institutter, og dette er en vesentlig årsak til instituttets økonomiske problemer. Samtidig er studietilbudet ressurskrevende og lite effektivt organisert. Områder som ILN må arbeide videre med Instituttet må gå kritisk gjennom undervisningsaktiviteten for å se på hva som kan reduseres. Både faglige og økonomiske kriterier må telle med. For å gjøre studietilbudet mer attraktivt og robust må følgende vurderes: Mulighet for å lage bredere programmer, spesielt på masternivå Reduksjon/rasjonalisering av antall studieretninger Forenkling av emnestruktur/sammenslåing av emner Mulighet for å bidra på tvers av faggrenser Tilpasning til minimumsnormer Rekruttere flere studenter til eksisterende emner Bedre gjennomføring, spesielt på masternivå