HelgelandsKraft informerer REGN MED OSS www.helgelandskraft.no Nr. 1 2007 Kraftig opp for småkraft 6 OG 7 Bredbånd 4 og strøm Trener etter 6 stygg ulykke Bredbånd 4 og strøm Trener etter 6 stygg ulykke
Adm. dir Ove A. Brattbakk Iskrivende stund er den varslede kraftkrisen - med prisøkning og fare for rasjonering igjen avlyst, 4 år etter forrige stressituasjon. Kraftbehovet i det felles nordiske kraftmarked øker og spesielt Norge har i dag i et underskudd som i normale år dekkes av import av varmekraft fra omverdenen. I tørre år vil imidlertid Norge og Sverige få så stor manko at dette ikke kan dekkes av import pga. begrensede overføringsforbindelser. Politisk unnfallenhet både mht. å legge til rette for lønnsom kraftutbygging kombinert med miljøidealisme over lang tid synliggjøres nå også konkret i den spesielt anstrengte kraftsituasjonen på Møre/Midt-Norge. Paradokset er at det i Norge finnes muligheter innen fornybar utslippsfri vannkraft med økonomisk og miljømessig bæreevne som kan realiseres uten subsidier med de markedspriser vi tror på framover. Verneplaner har allerede lagt beslag på ca 45 TWh CO 2 -fri vannkraft og vi frykter at potensialet kan bli ytterligere redusert. For HK er planer på over 1 TWh skrinlagt pga vassdragsvern (Lomsdal, Visten og sideelver til Vefsna) og i tillegg forhindres også utvidelse av eksisterende kraftverk som Kaldåga. Vi vil gjerne bygge ut mer, men får ikke lov. HK satser intensivt på det som inntil videre er politisk gangbart. Småskala vannkraft vil gi et bidrag til energibalansen, men gir mange småkraftverk totalt mindre miljømessige konsekvenser enn noen få større kraftverk bygd med dagens miljømessige tilpasninger? Et marked med fri etterspørsel og sterkt politisk regulert tilgang vil ha funksjonsproblemer. Og når resultatet av politisk vakling pga. miljøidealisme nå synes å bli Statnetts mobile sterkt forurensende gasskraftverk (som må finansieres av deg og meg via nettleien) er paradokset komplett! Politikerne har ansvaret, men det er vi som bransje som får pepper og redusert omdømme pga. raske prisøkninger. Og hva som kan skje i en rasjoneringssituasjon når systemet har spilt fallitt, kan få tenke seg. En ting vil være omdømmet, noe helt annet vil være samfunnet som går i stå! Gi oss lov til å realisere de naturgitte ressurser vi har! E-faktura vil overta Nye dataløsninger gjør at flere og flere bedrifter går over til e-faktura, fordi fakturaene kan tas inn i regnskapssystemet elektronisk. Det sier Frode Dorp i HelgelandsKraft. Flere og flere bedrifter og regnskapkontor ønsker å få sine fakturaer elektronisk. Mange større bedrifter har allerede i dag et regnskapssystem der e-fakturaene går rett inn i det elektroniske regnskapssystemet. Sparer tid Flere aktører jobber med å utvikle standarder for e-faktura. De store kundene våre har mange anlegg. For dem innebærer e-faktura som går rett inn i regnskapssystemet at de sparer tid, garderer seg mot feil og har full oversikt til enhver tid, sier Dorp. Han nevner blant annet kommuner som har flere anlegg med egne målere. I stedet for at de får mange papirfakturaer, kan de få ei fil med oversikt over alle anlegg, forbruk og kostnader. Dette legges rett inn i regnskapssysemet, forteller Dorp. Tiden med tradisjonelle fakturaer på papir vil snart være forbi. Fler og fler vil etterhvert gå over til e-faktura, mener Frode Dorp i HelgelandsKraft. Vinnere nye efaktura-kunder Håbrekke Christer 8624 MO I RANA Forsland Frank 8800 SANDNESSJØEN Skjæran Hans Petter 8640 HEMNESBERGET Store og små Vi ser at flere og flere store bedrifter tar i bruk e-faktura. For de mindre bedriftene som benytter seg av regnskapskontor, vil regnskapskontorene i framtida kunne ta i mot e-faktura. Dette kan bidra til å forenkle jobben for regnskapskontorene, og for den enkelte bedrift, sier han. Allerede har HelgelandsKraft systemer som gjør at de kan tilby denne løsningen til større kunder. Små bedrifter som vil spare tid og få bedre oversikt, kan også ta i bruk e-faktura. Alt etter om man ønsker en nettbasert e-faktura eller filer som går rett inn i regnskapssystemet, kan man kontakte henholdsvis sin bankforbindelse eller HelgelandsKraft for å få detaljerte opplysninger om dette, sier Frode Dorp i HelgelandsKraft. Vinnere eksisterende efaktura kunder Skarsmo Asbjørn 8920 SØMNA Christiansen Bjørn Tore 8800 SANDNESSJØEN Jonsen Bjørn Richter 8665 MOSJØEN 2
HK-utbytte betyr bedre kvalitet Utbytte Sømna kommune får som eier i HelgelandsKraft betyr mye for kommunen og det tilbudet vi kan gi innbyggerne. Det sier ordfører i Sømna, Edmund Dahle. I 2005 mottok Sømna kommune 3,9 millioner kroner i utbytte fra HelgelandsKraft. Kommunen bruker pengene til å betale ned gjeld, til investeringer blant annet i veier og til tilrettelegging for næringsutvikling i kommunen. Samlet strømregninger i 56 år Dette er svært viktige penger for oss. De er med og bidrar til at vi kan gi innbyggerne et godt tilbud. Det øker trivselen og er med på å legge grunnlaget for bosetting og aktivitet i kommunen, mener Dahle. Jeg jobber i HK Navn: Torbjørg Myhre Funksjon i HK: kunderådgiver Alder: 49 Bosted: Grubhei Tiden og prisene har forandret seg, sier Johan Breiland og viser fram en annonse med Helgeland Kraftlags priser for 1966. Johan Breiland har samlet på strømregninger i 56 år. Strømforbruket i 1961 er mye mindre enn året før og året etter. Da skjedde det noe i Røssåga slik at det var lite vann og strømprisene var høye for å minke forbruket, forteller Johan Breiland, og blar i bunken med strømregninger og papirer. Han har tatt vare på alle regningene siden 1950. Forbruk og priser er nøyaktig lagt inn i regneark på datamaskinen. Statistikken er en del av familiens forbrukshistorie, men forteller også noe om samfunnsutviklingen generellt, mener Johan Breiland. Da han flyttet til Mosjøen i 1946 var det svært få som hadde innlagt strøm. Da var det bare beboerne i Mosjøen bykommune som kunne slå på lysbryteren om kvelden. Resten av området ventet i spenning på strømmen. Interessen for alt som hadde med strøm å gjøre var stor, og den har jeg beholdt siden. Breiland viser fram avisartikler og annonser om elektrisitet fra 1950-tallet. Mye har forandret seg siden den tid. Da kom ikke strømregningen i posten. Fram til 1955 hadde Mosjøen Kommunale Elektrisitetsverk en mann som gikk fra hus til hus og skrev ut strømregningen og samlet inn pengene etter forbruket, forteller han. Også strømprisene har forandret seg siden den gang. Tariffen var tredelt på 50-tallet. I tillegg var det todelt tariff for husholdningene, sier Breiland og tar fram en avisannonse fra 1955. Da betalte man 30 øre for de 20 første kwh per måned. Brukte man mer enn det, var prisen 7 øre per kwh. Senere ble det omvendt. Da hadde man stipulert månedsforbruk og måtte betale mer per kwh for overforbruket, minnes Breiland. I følge regnearkene til Breiland holdt strømprisen seg under 10 øre fram til 1977, i 1990 passerte kostnaden per kwh 40 øre. Hva er du opptatt av nå? Det må være å trimme av seg juleflesket. Hva er det beste med å jobbe i HK? Ingen dager er like, godt arbeidsmiljø, trygg arbeidsplass Hva gjør du i fritida? Har mange hobbyer, som f.eks. porselensmaling og oljemaling, foto og bildebehandling, webside. Er engasjert i Rana Jegerog Fiskerforening og alt som har med friluftsliv å gjøre, og mye tid går med til våre 3 strihårete vorshehunder. Inviter en kjent person på middag. Thorvald Stoltenberg, en utrolig interessant og folkelig person. Hva villle du servert? Indrefilet av rein med en god rødvin til. Anbefal en god bok Ingebjørg Olavsdatter av Frid Ingulstad Hva gjør du for å holde deg i form? Ferdes i naturen Hva er du villig til å demonstrere for? Rein luft og rent vann Du vinner fire millioner kroner. Hva bruker du pengene til? Hus og hjem, reiser, sikre alderdommen - i tillegg vil jeg gi noe til kreftforskningen. Hva gjør du om fem år? Jeg jobber i HK 3
Rør til fiberoptisk kabel og høyspentkabel er lagt i samme grøft i veiskuldra langs E12. I grøfta er det fyllt betong. Sikker strømforsyning til den nye tunnellen gjennom Umskardet, fjellstua på Umbukta og reinslakteriet har vært de viktigste argumentene for den nye høyspentkabelen mellom Mo og Umbukta, forteller områdeleder Odd Husnes i HK. Strøm og fiber sammen I en og samme operasjon har HelgelandsKraft sikret strømforsyningen mellom Mo og Umbukta, og samtidig sørget for at Helgeland og Västerbotten er koblet sammen med bredbånd. Gjennom lang tid har HelgelandsKraft vært forberedt på at de måtte gjøre noe med strømforsyninga mellom Mo og Umbukta. Dette er en av de mest værutsatte områdene på Helgeland. Synergi - Da det ble bestemt at det skulle bygges tunnel på E12 gjennom Umskardet, måtte vi sikre strømforsyninga på en helt annen måte enn hva tilfellet har vært. I tillegg er både reinslakteriet og fjellstua helt avhengige av en sikker forsyning. Når interregprosjektet med fiberoptisk bredbåndforbindelse mellom Umeå og Mo i Rana ble lansert omtrent på samme tid, så vi muligheten av å slå disse to prosjektene sammen, forteller områdeleder i HelgelandsKraft, Odd Husnes. Støpt kabelgrøft Resultatet ble et samarbeidsprosjekt mellom flere parter. Fiberprosjektet utløste både interregmidler og RDAmidler. For strømforsyningen har Statens vegvesen deltatt på finansieringssiden i tillegg til HelgelandsKraft som har tatt de største kostnadene. Teknikken som er brukt for å bygge ut strømforsyningen og fiberoptisk bredbåndforbindelse er forholdsvis ny for vår del. Både høyspentkabel og fiberoptikken er trukket i rør som er lagt i en støpt kanal ( OPI-kanal )av betong i ei lita grøft i vegskuldra fra grensen til industriparken på Mo. Etter at kablene er trukket, er grøfta fylt over og veikanten er tilbake til normalen, forteller Husnes. Spesialutstyr - I sum har dette vært et prosjekt som mange har nytt og vil nyte godt av. Strømforsyninga som nå er lagt gjør at de hytteeierne som ønsker strøm til sine hytter, vil få det etterhvert, forteller Husnes. Totalt har prosjektet hatt en kostnadsramme på 11 millioner kroner, og den nye forsyningen blir tatt i bruk tidlig i 2007. Kundesenteret svarer 1. Ektepar flytter fra hverandre. Ektemannen har strømmen registrert i sitt navn og tegnet fastprisavtale. Hva skjer med avtalen når mannen flytter ut? Ektemannen kan ta med seg fastprisavtalen til ny bopel eller fruen kan overta avtalen mot at det bekreftes skriftlig av begge. 2. Kunden reiser bort 1. des og blir borte til 15. jan og lurer på når han skal lese av måleren Måleren leses av før han reiser og når han er tilbake. Tone Svingen Larsen (fra venstre), Anne Lise Sætermo og Torbjørg Myre. 4
I mål med sertifisering Etter flere års systematisk arbeid får HelgelandsKraft nå sin NS-EN ISO 9001 sertifisering. Kun sju av landets 350 kraftselskap har en slik sertifisering. HelgelandsKraft skal være en bedrift der all aktivitet er i samsvar med de eksterne og interne krav og forventninger som stilles til virksomheten. Kvaliteten på våre produkter, tjenester og prosesser skal kontinuerlig forbedres for å sikre effektivitet og omdømme, sier administrerende direktør Ove A. Brattbakk. Arbeidet har involvert alle ansatte. Sertfiseringen er det Nemko Certification som foretar, etter å ha gått grundig gjennom og hatt revisjon av HKs kvalitetssystem. ISO 9001 er omfattende i sine krav. Den bygger på åtte ledelsesprinsipper og fremstår som et viktig verktøy for forbedringer og økt effektivitet. Sentralt står lederskap, kundeorientering, prosessorientering og kontinuerlig forbedring, opplyser kvalitetsleder i HK, Lene Tokle. Kvalitetsleder Lene Tokle med diplomet som viser at HelgelandsKraft har fått NS-EN ISO 9001 sertifisering. Topp moderne superveteran Norgesvinduet Svenningdal AS har investert 20 millioner kroner i nytt topp moderne produksjonsutstyr. Hver dag produserer den nesten 90 år gamle hjørnestensbedriften 300 nye vinduer og dører. Vi legger opp til en så effektiv produksjon som mulig. Det har vært bakgrunnen for at vår siste investering var ei produksjonslinje som kapper, profilerer, og bearbeider alle deler til dør- og vindusproduksjonen, nesten uten omstillingstider. Hjørnestein Det sier fabrikksjef Ragnar Elstad ved Norgesvinduet Svenningdal. Hjørnesteinsbedriften sysselsetter 100 personer fra Grane, Hattfjelldal, Vefsn, Namskogan og Brønnøy. 85 av disse har sitt daglige arbeid i produksjonen. Den 90 år gamle bedriften har i 2006 passert budjettmålene med ei omsetning på 100 millioner kroner. Hver dag produseres det om lag 300 nye vinduer ved bedriften. Vi bruker daglig om lag 2.500 meter råmaterialer, i all hovedsak limtre som vi får fra Tyskland og Baltikum. Halvparten av disse vinduene er spesialtilpasset når det gjelder maling, glass, type og størrelse. Fabrikksjef Ragnar Elstad legger vekt på en effektiv produksjon og høy kvalitet. Hver uke går det i gjennomsnitt 8 vogntog med vinduer og dører fra fabrikken. Noe fraktes direkte med bil til grossist eller til byggeplass. En del skipes også fra Mosjøen, opplyser fabrikksjefen. Han har selv gått en god skole ved fabrikken. I 20 år har han vært ansatt, og gått gradene fram til han for to år siden overtok som fabrikksjef. Effektivitet Effektivitet i produksjonen er helt Effektivitet i produksjonen er helt nødvendig om vi skal kunne konkurrere i et meget stramt marked. Prisepresset er stort, derfor er volum svært viktig, sier han. Det aller meste av produksjonen havner hos grossister og entreprenører i Norge. Om lag fem prosent av produksjonen eksporteres til Scottland. Vi leverer vinduer med ti års garanti. Et moderne vindu bør normalt ha en levetid på 20 år, eller mer. Kvalitet er et stikkord for alle våre produkter, enten det dreier seg om ulike typer vinduer eller dører, sier Elstad. 5
Vår visjon: HelgelandsKraft en aktiv verdiskaper for regionen Vår forretningsidé: HK skal gi kunde- og eiertilfredshet ved på et forretningsmessig grunnlag drive og utvikle: virksomhet innen produksjon, overføring og omsetting av energi annen aktivitet med naturlig tilknytning Klondyke Optimist etter alvorlig ulykke Jeg er optimist og tror jeg skal komme meg godt etter den dramatiske ulykken. Det sier 22 år gamle Vegar Dalen Andersen fra Sandnessjøen. 19. juli 2006 var lærlingen på arbeid for HelgelandsKraft på Dønna. Mens han sto i toppen av en stolpe og skulle montere et linjestrekk, veltet stolpen. Vegar falt ned og stolpen veltet over han. Med indre blødninger, alvorlige bruddskader i bekkenet og en brukket arm, ble han hentet med helikopter og brakt til sykehus. Vegar Dalen Andersen går til opptrening ved sykehuset i Sandnessjøen etter den alvorlige arbeidsulykken på Dønna i juli 2006. Jeg håper å bli så frisk som mulig, sier han. Helikopter Tilfeldigvis var ambulansehelikopteret i nærheten. De var raskt på plass og ga førstehjelp. Jeg var bevisst hele tiden, men hadde store smerter, forteller han. Helikopteret fløy til Sandnessjøen sykehus, der legene startet behandlingen. Utpå dagen den 19. juli ble han fløyet med ambulansefly til Universitetssykehuset i Tromsø. Tilstanden var ustabil og ble betegnet som alvorlig. Operasjonen måtte utsettes fordi jeg hadde indre blødninger. Det eneste som vistes utenpå etter ulykka, var et skrubbsår på det ene kneet, sier han. Etterhvert kunne operasjonen gjennomføres. Men først etter to måneder på sykehus kom han hjem til familien i Sandnessjøen. Livet snudd på hodet Jeg fikk livet snudd på hodet i løpet av noen sekunder. Fra å være aktiv ble jeg låst til senga i mange uker. Det har vel antakelig vis vært det tøffeste. Nå ser jeg framover, og håper jeg skal bli bra. Da ulykken skjedde gikk jeg bare og ventet på å få avlegge fagprøven i drømmeyrket. Legene i Tromsø har sagt til meg at jeg bør tenke på et annet yrke enn montørfaget, sier han. Vegar roser både familien, venner og HelgelandsKraft for god oppfølging. Særlig har støtten fra familien og venner vært viktig. Nå går jeg tre dager til opptrening ved sykehuset i Sandnessjøen. Hvor lenge jeg skal drive med det, vet jeg ikke. Men jeg håper å bli så frisk som mulig, og å starte på en ny utdanning. Dersom sjansen byr seg, vil jeg mer enn gjerne jobbe i HK, slår den nøkterne ungdommen fast. Det planlegges 120 nye småkraftverk på Helgeland. Helgelands- Kraft skal sørge for at strømmen fra disse kraftverkene kommer inn i linjenettet. Det er nesten klondykestemning. Vi har registrert 120 nye småkraftverkprosjekter rundt om på Helgeland. Noen av prosjektene er på planleggingsstadiet og Øystein Storvoll andre står på terskelen til å starte opp. De aller fleste bygges av private. Det sier energiingeniør i Helgelands- Kraft, Øystein Storvoll. I disse dager planlegges nye kraftlinjer i høyt tempo. HelgelandsKraft er pliktig til å ta i mot strømmen småkraftverkene produserer. Kostnadene ved nettutbyggingen er det kraftutbyggeren som må bære. 200 kilometer linjenett Vi regner med å måtte bygge om lag 200 kilometer med nye linjer for å kunne få strømmen fra alle småkraftverkene inn i vårt overliggende ledningsnett. Bare ved utbyggingen av Krutåga vil investeringskostnadene i nye linjer beløpe seg til nærmere 100 millioner kroner, forteller Storvoll. Når det gjelder linjebygginga tilknyttet småkraftverk i Krutåga, vil HelgelandsKraft se dette i sammenheng men forsyningssikkerheten til hele Hattfjelldal kommune. Så langt som mulig forsøker vi å tenke synergier når nye linjer bygges. Det gjør vi blant annet i Hattfjelldal, forteller Storvoll. Utfordring I tillegg til dette prosjektet skal det også bygges nye linjer for å ta hånd om strømmen fra tre småkraftverk 6
HelgelandsKraft eies av 14 kommuner på Helgeland, og verdiene som skapes pløyes på forskjellige måter tilbake til eierkommunene. Både direkte, i form av avkastning, og indirekte i form av innkjøp og samarbeidsprosjekter med idrett og kulturliv. ke for småkraftverk som ligger på nordsida av Røsvatn. Men de aller største utfordringene har vi etter alt å dømme i Nord-Rana og småkraftverkene som planlegges i dette området. Bare disse utbyggingene innebærer et tilskudd på 100 megawatt. Dersom alle de 120 småkraftverkene blir realisert, innebærer det en økt kraftproduksjon på Helgeland tilsvarende 1 twh, opplyser Storvoll. Tjener penger fra dag en For tre års siden staret Frank Rune Pedersen og Bjørn Ivar Steinslett detaljplanleggingen av Svartvasselva minikraftverk. I dag går prøvedriften for full maskin. 11 millioner kroner i investert kapital, en velvillig bankforbindelse, mange tusen arbeidstimer og gode rådgivere har gjort at prøvedriften ved Svartvasselva minikraftverk går for fullt. Anlegget er planlagt å ha en gjennomsnittlig årsproduksjon på 5 GWh. Støttespillere For vår del har byggingen gått forholdsvis greit. Men den har kostet svært mange arbeidstimer. Vi har også hatt gode rådgivere som har gitt oss råd både underveis og i planleggingsfasen. Men avgjørelsene for om vi skulle gjøre det slik eller slik, har vi tatt selv. I ettertid er det godt å se at de beslutningene vi har tatt, så langt ser ut til å ha vært riktige, forteller Frank Rune Pedersen og Bjørn Ivar Steinslett. Til nye utbyggere av mini- og småkraftverk anbefaler de å finne en god bankforbindelse på et tidlig stadium. Vi opplevde det som en stor utfordring å finne fram til en bankforbindelse som virkelig hadde tro på prosjektet. DNB har støttet oss hele veien. De har vært svært ryddige og en god støttespiller hele veien, sier de to. God økonomi Allerede første driftsår vil de to tjene penger på anlegget. De har tegnet en femårs fastprisavtale med Helgelands- Frank Rune Pedersen og Bjørn Ivar Steinslett er svært tilfreds med at prøvproduksjonen går meget godt i Svartvasselva minikraftverk. Totalt planlegges 120 nye mini- og småkraftverk rundt om på hele Helgeland. Kraft om levering av strøm. Etterhvert vil fortjenesten på anlegget øke, sier Pedersen. Grunnen og vannfallet har de leid av Statskog. Hele kraftstasjonen ligger usjenert til. Kraftproduksjonen styres ved datateknikk, og kan i prinsippet skje hvor som helst, bare det er tilgang på internett. Vi har jevnlig tilsyn, og er det noe galt, så går alarmen på mobiltelefonene vi har med oss, sier de. 7
Allsidig lag med storslåtte anlegg Når Bossmo & Ytteren IL feirer 100 år i 2008 skal det merkes. Ikke minst når det gjelder store arrangementer, både ski og fotball. Denne vinteren ligger vi litt på været, bokstavellig talt. Men jeg vet det jobbes med større arrangementer når vi jubilerer i 2008. Det forteller klubbveteran Ketil Braaten. For hele Rana Dette er et anlegg for hele befolkningen i Rana. Her kjøres det alpint i flere bakker, her finnes hoppbakker, lysløype, skiskytterstadion, turløyper, turstier, kafe, forsamlingslokaler, og like i nærheten har idrettslaget flere fotballbaner med aktivitet året rundt. I tillegg spilles det håndball og drives barneidrett på flere nivå. Bossmo & Ytteren IL driver en meget allsidig virksomhet. Svært mange barn og ungdommer bruker mye av sin fritid hos oss, enten de er opptatt av ski, fotball, friidrett, håndball, hopp, skiskyting eller alping, sier Ketil Braaten. 47.000 passeringer Siste sesong var det 47.000 passeringer i langrennsløypa. Rundt 150.000 mennesker var innom stadion. Det ble solgt 500 årskort i alpinbakken og kjørt 500.000 turer i heisanlegget. Knapt noe idrettslag kan vise til en så Sudoku allsidig aktivitet i så flotte anlegg. Det skal noe til å drive dette. Alt skjer på dugnad, bortsett fra driften av alpinanlegget, der vi leier inn folk i sesongen. Vi er også helt avhengige av støttespillere i næringslivet, og er meget godt fornøyd med at vi har en treårsavtale med HelgelandsKraft på plass, forteller Braaten. Laget har om lag 1.200 unge og litt eldre medlemmer. Mange av dem har hevdet seg helt i toppen innen flere idretter. Adresse: Industrivn. 7 8657 Mosjøen www.helgelandskraft.no SENTRALBORD 75 10 00 00 KUNDESENTRET 75 10 00 33 MÅLERTELEFON 800 33 288 FEILMELDING 75 10 07 51 Redaksjon: Arild Inge Markussen Tekst, foto, layout: HA reklame, Mosjøen Trykk: Hojem Trykkeri as Opplag: 37500 stk REGN MED OSS