Fiskebiologiske undersøkelser i Barduelva i 2007 og 2008

Prosjekt Bedre innlandsfiske i regulerte vassdrag i Troms Rapport 01-2009 Rapport 1-2009 Fiskebiologiske undersøkelser i Barduelva i 2007 og 2008 Øyvind Kanstad Hanssen Bedre fiske i regulerte vassdrag i Troms Fagrapport nr. 1-2008 Antall sider : 27 Statkraft Energi AS, Troms Kraft Produksjon AS, Kvænangen kraftverk AS, Hålogaland kraft, Nord-Troms kraftlag AS og Fylkesmannen i Troms. side 0.

Tittel : Fiskebiologiske undersøkelser i Barduelva i 2007 og 2008 Forfatter : Øyvind Kanstad Hanssen Referat: Høsten 2007 og høsten 2008 ble henholdsvis nedre og øvre del av Barduelva prøvefiska. I tillegg ble det gjennomført ei bonitering av hele elva samt de største sideelvene/-bekkene. Sammenligna med undersøkelser i elva på midten av 1990-tallet fremsto fisketettheten i 2007/2008 som tilnærma uforandra. Ørret dominerte imidlertid garnfangstene i både nedre og øvre del av elva, noe som innebærer at ørret opptrer i større antall i nedre del av elva nå enn for 10 år siden. Veksten hos både ørret og røye var god, men røya vokser dårligere nå enn tidligere. Ut fra garnfangstene har andelen av ørret og røye større enn 25 cm gått tilbake i de seinere årene. Innføringa av effektkjøring tidlig på 2000-tallet har vært antatt å ha negative effekter for fiskesamfunnet i elva. Resultatene fra vårt prøvefiske i 2007/2008 synes for øvre del av elva kun delvis å underbygge disse antakelsene i og med at ørretbestanden fremstår omtrent som den gjorde ved forrige prøvefiske noen år før innføringa av effektkjøring. Det ble imidlertid påvist dårligere vekst hos ørret oppe i elva enn nede i elva, noe som kan være et utslag av effektkjøringa. I nedre del av elva vokste røye klart dårligere nå enn for 10 år siden, og det var færre store røyer enn tidligere. Nedre del av elva burde forventes å være mindre påvirka av effektkjøring enn øvre del av elva, og den negative utviklingen i røyebestanden kan trolig i stor grad tilskrives økt konkurranse fra en ørretbestand i fremvekst. Bonitering (og elektrofiske) i sideelvene til Barduelva viste at det kun er Skoelva og Sørdalselva som har et visst potensial som rekrutteringsområder for fiskebestandene i hovedelva. Bonitering av hovedelva viste at relativt store områder har bunnsubstrat som er egna for gyting, og spesielt øverst og midt i elva er bunnsubstratet velegna for ungfisk. Endringene i vanndekt areal mellom full drift og stans i Strømsmo kraftverk er beregna og utgjør i gjennomsnitt 28 % i området fra Strømsmo til Storholmen. Det er på bakgrunn av resultatene fra undersøkelsene i elva i 2007 og 2008 ikke grunnlag for å hevde at effektkjøring har hatt en klar negativ innvirkning på fiskesamfunnet, verken med hensyn til rekruttering eller vekst og næringstilgang. Dette forholdet står noe i kontrast til beskrevne virkninger av effektkjøring i andre vassdrag og den foreløpige dokumentasjonen på lave tettheter av bunndyr i Barduelva. Det anbefales derfor å overvåke både fiskesamfunn og bunnfauna i årene fremover for å avdekke eventuelle langtidseffekter som foreløpig ikke er klart uttalte. Prosjekt Bedre fiske i regulerte vassdrag i Troms er et samarbeidsprosjekt mellom offentlig fiskeforvaltning (Fylkesmannen i Troms) og vassdragsregulantene (kraftprodusentene) i fylket. Prosjektet forestår fiskebiologiske undersøkelser i regulerte vassdrag - og arbeider aktivt for fiskeforbedrende tiltak gjennom utforming av tiltaksplaner, iverksetting av tiltak, faglig oppfølging av lokalt tiltaksarbeid og utredning av effektive kultiveringsmodeller. Prosjektledelse: Telefon 75916422/91109459, e-post ferskvannsbiologen@online.no, adresse postboks 127, 8411 Lødingen Bedre fiske i regulerte vassdrag i Troms Statkraft Energi AS, Troms Kraft Produksjon AS, Kvænangen kraftverk AS, Hålogaland kraft, Nord-Troms kraftlag AS og Fylkesmannen i Troms. side 1.

Forord Prosjekt Bedre fiske i regulerte vassdrag i Troms utfører fiskebiologiske undersøkelser og fiskefaglige utredninger på oppdrag for fylkets vassdragsregulanter. Prosjektet har en varighet på fem år, fra 2007 til 2011. Denne rapporten inneholder resultatene fra prøvefiske med garn i nedre del av Barduelva i 2007 og øvre del av elva i 2008. I tillegg inngår resultater fra bonitering av elva på strekningen fra Strømsmo til Finnsund/Sundlia. Lødingen, juli 2009 Øyvind Kanstad Hanssen prosjektleder side 2.

Innhold Forord.. 2 1. Innledning.. 4 2. Områdebeskrivelse..... 5 3. Metode og materiale........... 6 3.1 Garnfiske 6 3.2 Ungfiskregistrering (elektrofiske). 6 3.3 Bonitering... 6 3.3.1 Barduelva 6 3.3.2 Sideelver/-bekker... 7 3.4 Materiale. 8 4. Resultater.. 9 4.1 Garnfiske i Barduelva... 9 4.1.1 Garnfangst... 9 4.1.2 Røye. 9 4.1.3 Ørret.. 9 4.2 Bonitering av Barduelva 12 4.3 Elektrofiske og bonitering av sidebekker.... 17 5. Diskusjon.. 19 5.1 Garnfiske i Barduelva... 19 5.2 Bonitering av Barduelva 20 5.3 Elektrofiske og bonitering av sidebekker.... 21 5.4 Oppsummering og konklusjon.. 22 6. Litteratur.... 24 Vedlegg.. 25 side 3.

1. Innledning Barduvassdraget ble i løpet 1950-årene betydelig påvirka gjennom reguleringa av Altevatn og etableringa av elvemagasinet i Barduelva. Innset og Strømsmo kraftverk utnytter fallet fra henholdsvis Altevatn-Innsetvatn/Veslvatn og Innsetvatn-Strømsmo. Bardufoss kraftverk utnytter fallet over Bardufossen og inntaksdammen påvirker elva helt opp mot Setermoen. Tidligere undersøkelser i Barduelva har vist at røya dominerer i nedre del av elva, mens ørret er dominerende i øvre del (Andersen 1970,Svenning 1988, Svenning & Christensen 1996, Svenning & Kanstad Hanssen 1997). Både røye- og ørretbestanden er i de samme undersøkelsene beskrevet å ha god vekst men kanskje noe lav rekruttering i forhold til beskatningstrykket. I følge grunneierne langs elva ble fisket dårligere etter reguleringene, noe som ble bekrefta av Andersen (1970) som viste til økt tilslamming og begroing i nedre del av elva. Andersen (op.cit) konkluderte med at produksjonspotensialet i elvemagasinet var dårlig utnytta, og et utsettingspålegg ble gitt som en følge av dette. Utsettingspålegget ble ikke effektuert før i 1981 da 3000 en-somrig ørret ble satt ut i elvemagasinet. I årene 1983-85 ble det satt ut 1500 en-somrig og 2000 to-somrig ørret, og i tillegg ble det satt ut vel 2000 teinefange røye fra Takvatn i 1984 og 1985. I forbindelse med en ekstraordinær nedtapping av elvemagasinet (Bardumagasinet) i 1995 ble det igjen satt ut teinefanga røye, denne gangen 5000 fisk fra Altevatn. Basert på innrapporterte fangster og antatt omfang av sportsfiske og garnfiske i elva i 1994-96 konkluderte Svenning & Kanstad Hanssen (1997) at det burde settes ut fisk for å opprettholde eller kunne øke uttaket av fisk gjennom sportsfiske og garnfiske. I 2000 endra kjøremønsteret i Innset og Strømsmo kraftverk seg, og såkalt effekt-kjøring ble innført. Dette innebærer i grove trekk at kraftverkene kjøres når forbruket er høyt (morgen og ettermiddag) og kjøres med lav last eller stanses i øvrige deler av døgnet. Spesielt i øvre del av elva medfører dette raske og store vannføringsendringer flere ganger i døgnet gjennom vår, sommer og høst. Om vinteren kjøres kraftverkene noe jevnere på grunn av is-problematikk i enkelte deler av elva. På grunn av dette nye kjøremønsteret har det i de seinere årene blitt reist spørsmål om kring mulige negative effekter for fiskesamfunnet generelt og ørretbestanden spesielt. Med utgangspunkt i prøvefisket fra 1996/1997 skulle nye undersøkelser i 2007 belyse om fiskesamfunnet i elva var endra, og hvorvidt eventuelle endringer kunne knyttes til innføringa av effekt-kjøring. En økende usikkerhet om rekrutteringsforholdene for ørretbestanden har også utløst et ønske om å vurdere gyte- og oppvekstforholdene (bonitere) i hovedelva og sideelvene, og hvordan det nye kjøremønsteret eventuelt påvirker gyte- og oppvekstvilkårene for fisk. side 4.

SONE 4 SONE 3 SONE 2 SONE 1 SONE 6 SONE 5 Figur 1 Kartutsnitt over Barduelva, med markering for soneinndeling ved bonitering og vassdragsbeskrivelse. 2. Områdebeskrivelse Barduvassdraget ligger i Bardu og Målselv kommune, og strekker seg fra Altevatn til samløpet med Målselva. Vassdraget har et nedslagsfelt på 2289 km 2 (Berg 1964). Barduelva strekker seg fra Strømsmo og ned til samløpet med Målselva, og er om lag 40 km lang (figur 1). Ovenfor Strømsmo endrer elva navn til Østerdalselva, og opp til Innsetvatn/Veslvatn utgjør elva en strekning på vel 15 km der vannføringen ofte er svært lav på grunn av at restfeltet etter reguleringa er svært lite. Barduvassdraget ble i løpet 1950-årene betydelig påvirka av regulering av Altevatn og etableringa av elvemagasinet i Barduelva. Fra Altevatn, som er hovedmagasin for reguleringene, tas vannet i tunnel til Innset kraftverk og slippes ut i Innsetvatn/Veslvatn. Herfra går vannet videre i tunnel ned til Strømsmo kraftverk før det slippes ut i Barduelva. Noen km nedenfor Setermoen starter Bardumagasinet, som er inntaksmagasin for Bardufoss kraftverk. På den om lag 40 km lange strekningen fra Strømsmo til Bardufossen har elva et fall på 53 m. Fra Strømsmo og ned til området ved samløpet med Sørdalelva beskrives elva som relativt strømrik og med en elvebunn dominert av grov grus og stein (Svenning 1988). Videre ned mot Fosseng blir bunnsubstratet gradvis finere og finere, og domineres etter hevert av sand og fin grus. Fra fossen og ned mot Sponga bru veksler elva mellom strømrike partier/stryk og relativt rolige strekninger. Bunnsubstratet var generelt grovt (grov grus og stein) og området ble vurdert som egnet til svært godt egna oppvekstområde for laksefisk (Svenning op.cit). Et stykke nedenfor Sponga bru (v/moen) starter side 5.

Bardumagasinet, og her avtar vannhastigheten markert, og bunnsubstratet domineres av sand, leire og dynn. Langs Barduelva munner det ut flere sidebekker som vurderes som mulige gyte- og oppvekstområder for fisk i Barduelva. De 10 største sidebekkene er tidligere beskrevet av Svenning (1988). 3. Metoder & materiale 3.1 Garnfiske Garnfiske ble utført 26-28. august 2007 i nedre del av elva(fra Storholmen v/moen og ned til Sundlia). Det ble forsøkt å fiske i øvre del av elva i perioden 28-30. august og 6-7. september, men store variasjoner i vannføring og mye planterester (løv, kvist og mose) gjorde garnfiske tilnærma umulig. Øvre del av elva (Strømsmo-Fosseng) ble derfor fisket 1-2. september 2008 i forbindelse med revisjonsstans i kraftverkene. Området mellom Fosshaug og Storholmen (sone 5) ble ikke fiska på grunn av at elvaher er enten for stri eller forgrunn over store deler av strekningen. Det ble benytta oversiktsgarn som er 40 m lange, og 1.5 m dype både i 2007 og 2008. Hvert garn består av 10 ulike maskevidder (8-45 mm målt fra knute til knute). Garnfangstene er fremstilt som fangst per garnnatt (CPUE- antall fisk/100 m 2 garn/natt). Det ble fiska 18 garnetter i nedre del av elva og 16 garnnetter i øvre del. All fisk ble veid på digital vekt med nøyaktighet på 1 g., og lengde målt til nærmeste mm fra snute til halefinnens midtstråle (gaffellengde). Kjønn ble bestemt og modningsstadium vurdert ut fra Sømme s skala (Sømme 1941). Lengde ved kjønnsmodning defineres som den lengdegruppe der om lag 50 % av hofisken er kjønnsmoden. Otolitter ble tatt og lagret på 96 % etanol og aldersbestemt under stereolupe. Antall cyster av bendelmarkene måsemark og fiskeandmark (Diphyllobotrium dentriticum og D. Ditremum) ble registret i henhold til fire kategorier ingen parasitter, liten infeksjon (1-5), middels infeksjon (6-20) og høy infeksjon (>20) på hver enkelt fisk. Kjøttfarge ble registrert i kategoriene hvit, lys rød og rød. Mageprøver ble analysert, men resultatene inngår ikke i denne rapporten. Kondisjonsfaktor, som er et uttrykk for forholdet mellom vekt og kroppslengde, beregnes etter Fulton s formel (Fulton 1902): Kondisjonsfaktor = vekt (gram) x 100/Lengde (cm) 3 3.2 Ungfiskregistrering (elektrofiske) Ungfiskregistreringer i sideelvene ble utført med elektrisk fiskeapparat. Hvert område/lokalitet ble fisket en gang, og vi forutsetter en fangbarhet på 50 % (jfr. Svenning m. fl. 1998, Svenning & Kanstad Hanssen 2008). På grunn av lav fangbarhet tas ikke årsyngel (0+) med i tetthetsberegningene, og beregningene omfatter derfor bare fisk som er ett år eller eldre. Ved elektrofiske holdes som regel all fisk levende, og settes tilbake i elva etter lengdemåling. Ved behov for aldersbestemmelse avlives 30-50 fisk. 3.3 Bonitering 3.3.1 Barduelva Bonitering i elver har til hensikt å beskrive et områdes beskaffenhet som gyteområde og/eller leveområde for primært ungfisk. Vanlige metoder for slik bonitering er tradisjonell habitatkartlegging (jfr. kap.3.3.2) og/eller mesohabitatkartlegging. Ved tradisjonell habitatkartlegging tar man utgangspunkt i beskrivelse substratstørrelse (sand-stein), hulrom i substratet, begroing, vannhastighet og vanndyp. Metoden er detaljert, og kan i store systemer som Barduelva raskt bli for detaljert og uoversiktlig. Mesohabitatkartlegging er en metode som baseres på vurderinger av vanndyp, vannhastigheter, side 6.

fallgradienter og overflatebølger (Borsànyi m.fl. 2004). På grunn av kjøremønsteret i kraftverkene i Barduelva (effekt-kjøring) varierer vannføringen kraftig innenfor døgnet, og følgelig varierer også vannhastigheter og vanndyp betydelig innenfor døgnet. På grunn av at Barduelva har stor bredde og få strykpartier er imidlertid de visuelle endringene som mesohabitatkartlegging bygger på lite uttalt ved endringer i drifta av Strømsmo kraftverk øverst i Barduelva. Metoden er derfor vurdert til å ikke være godt egna til å beskrive endringene i elva. Vi har valgt å beskrive beskaffenheten av Barduelva gjennom substrattype. Vi forutsetter da en sammenheng mellom substrattype og vannhastighet, der lave vannhastigheter eller stort dyp (kulper) tilsier at substratet domineres av sand og økende vannhastighet tilsier økende grovhet i substratet. Vi har vurdert substrattype etter følgende inndeling : Sand Grus/sand Grus Grus/stein Stein - Silt og sand (diameter < 0,5 cm). - Blanding av silt/sand og grus (diameter 0,5-10 cm). - Grus (diameter 1-10 cm) - Grovere grus og stein (diameter 10-40+ cm). - Stein og blokk (diameter 10-40+ cm) På strekninga fra Strømsmo (utløpet av kraftverket) og ned til Bardufoss har vi lagt til grunn observasjoner utført fra båt langs hele elvestrekningen i forbindelse med prøvefiske og studier av flyfoto av hele elvestrekningen (bilder tatt 1. september 2008). Utover egnethetsvurdering (bonitering) har vi også beregnet endringene i vanndekt areal som følge av døgnreguleringene i kraftverkene. Disse beregningene er basert på flyfoto tatt ved lav vannføring under stans i kraftverkene (1/9 2008, kl 09-13, kun vannføring fra restfeltet), samt flyfoto tatt ved normal vannføring (www.norgeibilder.no, 5/8 2006 - kl 09-19, 52-53 m 3 /s fra Strømsmo). Disse beregningene er ikke utført lengre ned enn til Storholmen, siden elva herfra og nedover ikke påvirkes i like stor grad av effekt-kjøring på grunn av at Bardufoss kraftverk tilpasser driften etter tilsiget til elvemagasinet (Storholmen-Bardufossen). 3.3.2 Sideelver/-bekker I sideelvene er områder som er representative for nedre deler av elvene/bekkene vurdert med hensyn på substrat, vannhastighet, vanndybde, grad av begroing og hulrom i substratet i henhold til følgende skala: Substrat : (Dy) Dynn (Sa) Sand - diameter < 0,5 cm (G) Grus - stein diameter 0,5-10 cm (S) Stein - stein diameter 11-50 cm (B) Blokk - stein diameter > 50 cm (Be) Berg - fast fjell Som regel vil substratet på en lokalitet bestå av mer enn en kategori (f.eks. stein og blokk). Prosentvis fordeling av ulike substrat-kategorier oppgis da etter avtakende betydning. Vannhastighet : (L) Lav - 0-0,2 m/s (M) Middels - 0,3-0,5 m/s (S) Sterk - 0,6-1,0 m/s (Si) Stri - < 1,0 m/s (4) Stri - > 1,0 m/s side 7.

Vanndybde : Minste og største dyp (dominerende) angitt i centimeter. Begroing : (0) ingen begroing (1) lite begroing (2) middels begroing (3) kraftig begroing Hulrom (skjulmuligheter) : (0) ingen hulrom (1) små hulrom, noe skjul (2) mye rund stein, middels skjul (3) rund stein og relativt grove masser, godt skjul Kriterier for et godt gyteområde vil være grus og stein med diameter opp mot 10-15 cm, lite finstoff (sand/dynn) og middels til sterk vannhastighet (Crisp & Carling 1990, Gibson 1993). Et godt oppvekstområde for årsyngel og ungfisk av laksefisk har gjerne middels til sterk vannhastighet og har et substrat dominert et stein, der mye hulrom og begroing som regel innvirker positivt for egnetheten av et område (Heggenes m. fl. 1999, Heggens 1990). Årsyngel utnytter ofte områder med større andel grus (finere substrat) enn eldre fisk. 3.4 Materiale Til sammen ble det tatt 208 fisk, fordelt på 79 røyer og 129 ørret, under prøvefiske med garn i Barduelva høsten 2007/2008. Aldersbestemmelse ble utført på 78 røyer og 125 ørret. Mageprøver ble analysert på hos all fisk. Ved kartlegging av sidebekker/-elver ble det fanga til sammen 43 ørret og 49 røyer. I Seterelva ble 15 ørret avliva og aldersbestemt. Fangsten i øvrige elver ble kun lengdemålt og siden satt tilbake i elva. side 8.

4. Resultater 4.1 Garnfiske i Barduelva 4.1.1 Garnfangst Det ble fanga til sammen 79 røyer og 129 ørret på garn i Barduelva i 2007 og 2008 (tabell 1). Det var en signifikant overvekt av ørret (68 %) i øvre del av elva (chi-square, p<0,001), mens overvekta av ørret (58 %) i nedre del av elva ikke var signifikant (p=0.075). I nedre del av elva utgjorde røyefangsten 4,9 fisk/100 m 2 garn per natt, og ørretfangsten var 6,8 fisk /100 m 2 garn per natt. Tilsvarende utgjorde fangsten av røye og ørret henholdsvis 3,3 og 7,0 fisk i øvre del av elva. Tabell 1 Fangst av røye og ørret under garnfiske i Barduelva i 2007 (nedre del av elva) og i 2008 (øvre del av elva). CPUE= antall fisk/100 m 2 garn per natt. Nedre Øvre Sum antall CPUE antall CPUE Antall Røye 53 4,9 26 3,3 79 Ørret 73 6,8 56 7,0 129 Totalt 126 82 208 4.1.2 Røye Garnfanga røye var fra 7 til 42 cm (figur 2). Gjennomsnittslengda var 15,9 cm i nedre del av elva og 19,2 cm i øvre del, men forskjellen var ikke signifikant (Mann-Whitney, p=0.16). Røye større enn 25 cm utgjorde 7,5 % av fangsten i nedre del av elva og 20 % i øvre del. Totalt var 21 % av røyene kjønnsmodne, og den minste modne hofisken var 20 cm (vedlegg I). Blant røye som var fire og fem år gamle var andelen kjønnsmoden fisk 29 %. All røye større enn 30 cm var moden. De garnfanga røyene var fra ett til ni år gamle (figur 3). Aldersfordelinga var noe ulik mellom nedre og øvre del av elva, men forskjellen var ikke signifikant (Mann-Whitney, p=0.07). Ett-årig til tre-årig fisk dominerte i begge områdene, men det var en forskyvning mot yngre fisk (mer ettåringer) i nedre del av elva. Årlig tilvekst hos røya var god (figur 4). Ettåringer var i gjennomsnitt nesten 12 cm, mens ei fire-årig røye i gjennomsnitt var 23,7 cm. Dette tilsvarer en lengdetilvekt på 4,7 cm per år frem til fire års alder (5 vekstsesonger). Antallet av eldre fisk var for lavt til å gi et bilde at vekstforløpet for fisk eldre enn fire år. Det var ingen signifikant forskjell i vekst hos røye med alder ett til fire år fanget i øvre og nedre del av elva (Glm, F=1.93, p=0.14). Det var større forskjell områdene i mellom hos eldre fisk, men på grunn av få fisk tillegges ikke disse registreringene stor vekt. Gjennomsnittlig kondisjonsfaktor for røya var 1.03, og det var en svak trend til at kondisjonsfaktoren økte ved økende alder (figur 5). Kjøttfargen var hvit hos 65 % av røyene, lys rød hos 31 % og rød hos 4 %. I aldersintervallet 3-6 år var 75 % lys rød eller rød i kjøttet. 4.1.3 Ørret Garnfanga ørret var fra 7 til 48 cm (figur 2). Lengdefordelinga var signifikant forskjellig i nedre og øvre del av elva, og gjennomsnittslengda var 18,6 cm i nedre del av elva og 19,2 cm i øvre del (Mann- Whitney, p<0.001). Ørret større enn 25 cm utgjorde 9,5 % i nedre del av elva og 12,5 % i øvre del. Totalt var 10 % av ørretene kjønnsmodne, og det ble kun fanga tre modne hofisk på hhv. 21, 23 og 44 cm (vedlegg I). Blant ørret som var fire og fem år gamle var andelen kjønnsmoden fisk 30 %. Blant ørret større enn 30 cm var 50 % modne. Garnfanga ørret var fra ett til ni år gamle, og aldersfordelinga var lik i øvre og nedre del av elva (figur 3). To-åringer og tre-åringer dominerte i garnfangstene, og andelen av ett-åringer var mye lavere enn i røyematerialet. Årlig tilvekst var god også hos ørret, men frem til fem års alder var den lavere enn hos røya (figur 4). Ettåringer var i gjennomsnitt nesten 10 cm, mens en fire-årig ørret i gjennomsnitt var 23,1 cm. Dette tilsvarer en lengdetilvekt på 4,6 cm per år frem til fire års alder. Hos fisk eldre enn fire år synes ørreten å vokse raskere enn røya. Det var signifikant bedre vekst hos ørret fanga i nedre del av elva enn ørret side 9.

fanga i øvre del (Glm, F=25.6, p=0.01). Gjennomsnittlig kondisjonsfaktor for ørret var 1.21, og det var en svak trend til at kondisjonsfaktoren avtok ved økende alder (figur 5). Kjøttfargen var hvit hos 80 % av ørretene, lys rød hos 14 % og rød hos 6 %. I aldersintervallet 3-6 år var 72 % lys rød eller rød i kjøttet. A n ta ll rø y e A n ta ll rø y e 15 12 9 6 3 0 3 6 9 12 15 0 10 20 30 40 50 Lengde (cm) n - 2 6 A n ta ll ø rre t A n ta ll ø rre t 15 12 9 6 3 0 3 6 9. n-53 12 n-73 Barduelva-øvre 15 Barduelva-nedre 0 10 20 30 40 50 Lengde (cm) n - 5 6. Barduelva-øvre Barduelva-nedre Figur 2 Lengdefordeling av garnfanga røye og ørret fra Barduelva i 2007 (nedre del av elva) og i 2008 (øvre del av elva). 40 40 A n ta ll rø y e 32 24 16 8 A n ta ll ø rre t 32 24 16 8 0 0 A n ta ll rø y e 8 16 24 32 40 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 ALDER A n ta ll ø rre t 8 16 24. 32 Barduelva-øvre 40 Barduelva-nedre 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Figur 3 Aldersfordeling av garnfanga røye og ørret fra Barduelva i 2007 (nedre del av elva) og i 2008 (øvre del av elva). ALDER. Barduelva-øvre Barduelva-nedre 50 40 50 n=67 n=53 n=56 40 L e n g d e (c m ) - rø y e 30 20 n=25 L e n g d e (c m ) - ø rre t 30 20 10. 10. 0 0 2 4 6 8 10 Alder (år) Barduelva-øvre Barduelva-nedre 0 0 2 4 6 8 10 Alder (år) Barduelva-øvre Barduelva-nedre Figur 4 Lengde ved alder (vekstplot) av garnfanga røye og ørret fra Barduelva i 2007 (nedre del av elva) og i 2008 (øvre del av elva). side 10.

1.5 1.5 K o n d is jo n s fa k to r - rø y e 1.3 1.1 0.9 K o n d is jo n s fa k to r - ø rre t 1.3 1.1 0.9.. 0.7 0 2 4 6 8 10 Alder (år) Barduelva-øvre 0.7 Barduelva-nedre 0 2 4 6 8 10 Alder (år) Barduelva-øvre Barduelva-nedre Figur 5 Kondisjonsfaktor ved alder (vekstplot) av garnfanga røye og ørret fra Barduelva i 2007 (nedre del av elva) og i 2008 (øvre del av elva). side 11.

4.2 Bonitering av Barduelva Basert på bonitering mener vi å kunne dele Barduelva inn i seks ulike soner, sone 1: Strømsmo/Øverås - samløpet med Sørdalselva, sone 2: samløpet Øytangen, sone 3: Øytangen Fosshaug, sone 4: Fosshaug - sentrum av Setermoen, sone 5: Setermoen-Storholmen og sone 6: Storholmen Bardufossen. Sone 1 kjennetegnes av at elva har et visst fall, som ved normal drift i kraftverkene gir relativt høy vannhastighet. Elva er generelt dyp i området (1.5-3 m), og elvebunnen domineres av stein og relativt grov grus (figur 6, tabell 2). Sonen vurderes generelt som et godt oppvekstområde for ørret, og flere områder innenfor sonen fremstår velegna som gyteområder. Sone 1 vurderes i sum å være av stor betydning som både oppvekst og gyteområde for ørret, og tilbyr rikelig med standplasser for voksen fisk (ørret og røye). Figur 6 Bilder fra sone 1, Strømsmo-samløp m/ Sørdalselva. Bildene representerer områder typiske for sonen. Bildene er tatt under stans i Strømsmo kraftverk (lav vannføring). I sone 2 har elva gjennomgående noe større tverrsnitt, og vannhastigheten er generelt lavere enn i sone 1. Områdene innenfor sonen er svært homogene. Bunnsubstratet i øvre halvdel av sonen domineres av grus, og generelt er begroinga lav i hele sonen (figur 7, tabell 2). Lengre ned i sonen blir substratet gradvis finere, og ned mot Øytangen øker innsalget av sand. Øvre del av sonen tilbyr gode gyteområder for laksefisk, men verdien som oppvekstområde for ungfisk vurderes som begrensa. Kun over noen kortere strekninger finner ungfisk godt skjul langs land i noen smale områder (bredde 1-3 m) med steinbunn. Figur 7 Bilder fra sone 2, samløp m/ Sørdalselva - Øytangen. Bildene representerer områder typiske for sonen. Bildene er tatt under stans i Strømsmo kraftverk (lav vannføring). side 12.

Sone 3 kjennetegnes av relativt lave vannhastigheter og elvebunnen domineres av sand, silt og fin grus (figur 8, tabell 2). I nedre del av sonen er sand og silt helt dominerende. Tverrprofilen er brei, og elva er gjennomgående grunn i store deler av tverrsnittet. Med unntak for noen korte strekninger med stein og grov grus langs land (i forbindelse med forbygginger) har sone 3 en beskaffenhet som i liten grad tilbyr leveområder for ungfisk, og få om noen områder vurderes som egna gyteområder for ørret. Figur 8 Bilder fra sone 3, Øytangen-Fosshaug. Bildene representerer områder typiske for sonen. Bildene er tatt under stans i Strømsmo kraftverk (lav vannføring). Sone 4, fra Fosshaug til Setermoen, er den strekningen i Barduelva med størst variasjon med hensyn både til bunnsubstrat og vannhastigheter (figur 9, tabell 2). Elva har et visst fall gjennom store deler av sonen, og har flere stryk. Øverst i sonen, på en strekning på om lag 1 km, danner elva flere store og til dels dype kulper der bunnsubstratet domineres av sand. I tilknytting til de samme kulpene og på strykpartiene mellom kulpene består elvebunnen i stor grad av til dels grove steinmasser og grov grus. Videre nedover sonen dominerer grus og grov grus/stein og i kombinasjon med vannhastigheten fremstår hele sonen som et godt oppvekstområde for ungfisk og tilbudet av gyteområder er også bra. I nedre del av sonen (fra utløpet av Seterelva og om lag 800 m opp langs elva) ble det i 1997 anlagt 12-13 små buner/strømvisere (se høyre bilde, figur 9). Disse konstruksjonene bidrar til å bryte opp et ensarta strømningsmønster, og har skapt et mer variert strømningsbilde som i sin tur igjen bidrar til et mer variert bunnsubstrat. Figur 9 Bilder fra sone 4, Fosshaug-Setermoen. Bildene representerer områder typiske for sonen. Bildene er tatt under stans i Strømsmo kraftverk (lav vannføring). side 13.

Sone 5, fra Setermoen og ned til Storholmen, har ikke samme variasjon og fall (vannhastighet) som sone 4. Bunnsubstratet er noe finere og grus/sand og grus dominerer (figur 10, tabell 2). Variasjonen er størst i øvre del av sonen, og fra Spongabrua og nedover er elva ensarta både med hensyn til bunnsubstrat og vannhastighet. Tverrprofilen i elva fremstår også som ensarta nedenfor Spongabrua, ved at det ikke er noen kulper eller dypåler. Sonen har store områder som er egna til gyting, og til en viss grad har sonen områder egna som oppvekstområder. Figur 10 Bilder fra sone 5, Setermoen-Storholmen. Bildene representerer områder typiske for sonen. Bildene er tatt under stans i Strømsmo kraftverk (lav vannføring). Sone 6 utgjør elvemagasinet som er inntaksmagasin for Bardufoss kraftverk. Elva kan ikke sies å danne noen kulper på strekningen og generelt er tverrprofilen svært ensartet (figur 11). Sand dominerer i hele sonen og kun noen få og små områder har innslag av grus, stein og blokk. Området har få, om noen, områder egna for gyting, og oppvekstområder for ungfisk er i all hovedsak knytta til et noe mer variert habitat i et smalt felt (1 m) helt inn mot elvebreddene. Figur 11 Bilder fra sone 6, Storholmen-Bardufossen. Bildene representerer områder typiske for sonen. Bildene er tatt under stans i Strømsmo kraftverk (lav vannføring). side 14.

Tabell 2 Kartlegging av bunnsubstrat i Barduelva på strekninga fra Strømsmo til Storholmen. Areal ved lav vannføring tilsvarer vanndekt areal ved stans i kraftverket 1/9 2008, og areal ved normal vannføring tilsvarer vanndekt areal ved 52-53 m 3 /s fra Strømsmo kraftverk den 5/8 2006. Sone Substrat Areal normal vannføring %-vis fordeling normal vannføring Areal lav vannføring %-vis fordeling lav vannføring Arealreduksjon (%) 1 Sand 6 907 9 2 623 5 62 Grus/Sand 11 912 16 9 481 18 20 Grus 26 668 35 17 295 34 35 Grov grus/stein 5 244 7 5 176 10 1 Stein 24 818 33 16 671 33 33 75 549 100 51 246 100 32 Sand 99 203 59 61 188 54 38 Grus/Sand 0 0 0 0 0 2 Grus 67 083 39 50 353 44 25 Grov grus/stein 0 0 0 0 0 Stein 2 776 2 1 373 2 50 169 062 100 112 914 100 33 Sand 761 046 95 496 122 95 35 Grus/Sand 27 358 4 17 119 3 37 3 Grus 8 334 1 2 380 2 71 Grov grus/stein 0 0 0 0 0 Stein 0 0 0 0 0 796 738 100 515 621 100 35 Sand 107 667 20 89 182 21 17 Grus/Sand 63 539 12 47 464 11 25 4 Grus 216 052 40 180 303 42 17 Grov grus/stein 100 466 18 70 516 16 30 Stein 51 168 9 41 963 10 18 538 892 100 429 428 100 20 Sand 8 228 3 6 858 3 17 Grus/Sand 171 206 63 153 407 68 10 5 Grus 93 299 34 65 790 29 36 Grov grus/stein 0 0 0 0 0 Stein 0 0 0 0 0 272 233 100 226 055 100 17 Sand 983 053 53 655 974 49 33 Grus/Sand 274 016 15 227 473 17 17 Totalt Grus 411 433 22 316 122 24 23 Grov grus/stein 105 710 6 75 692 6 28 Stein 78 763 4 60 008 4 24 1 852 975 100 1 335 269 100 28 Kartleggingen av substratklasser viser at sand og grus/sand dominerer i elva, og utgjør til sammen 68 % av vanndekt areal ved normal vannføring og 66 % ved lav vannføring i sone 1-5 fra Strømsmo til Storholmen (tabell 2, Vedlegg 2). Substratklassen grus, som representerer mulige godt egna gyteområder, utgjør 22-24 % av vanndekt areal. Grov grus og stein, som representerer mulige godt egna oppvekstområder områder, utgjør kun 10 % av vanndekt areal. side 15.

Sone 3 er den største sonen og utgjør 43 % og 38 % av vanndekt areal ved hhv. normal og lav vannføring. Sone 4 er den nest største og utgjør 29 % og 32 % av vanndekt areal ved hhv. normal og lav vannføring. Sone 1 og 2 utgjør hhv. 4 % og 9 % (uavhengig av vannføring), mens sone 5 utgjør 15% og 17% ved hhv normal og lav vannføring. I figur 12 er det fremstilt hvor stor andel av en substratklasse som ligger innenfor en bestemt sone. Figuren viser for eksempel at arealet av de viktige substratklassene grus, grov grus/stein og stein i stor grad ligger innenfor sone 4, mens at nær 80 % av arealet av substratklassen sand ligger innenfor sone 3. Når sone 4 i tillegg er den nest største sonen som er bonitert, fremgår det relativt klart at sonen er svært viktig både som potensielt gyteområde og oppvekstområde for ungfisk. 100 80 60 % 40 20 0 0 1 2 3 4 5 6 Sone Figur 12 Fordeling (%-vis) av ulike substratklasser mellom de ulike sonene i Barduelva ved normal vannføring (drift i Strømsmo kraftverk). Endringene i vanndekt areal mellom normal vannføring (drift i Strømsmo kraftverk) og lav vannføring (stans i Strømsmo kraftverk) utgjør en reduksjon på om lag 28 % på hele strekningen fra Strømsmo til Storholmen (tabell 2). Reduskjonen i vanndekt areal er størst i sone 3 (35 %) og lavest i sone 5 (17 %). Endringene i vanndekt areal kan betraktes som relativt like i sone 1-3 (32-35 %). Sand Grus/sand Grus Grov grus/sand Stein side 16.

4.3 Elektrofiske og bonitering av sidebekker I 1988 ble 10 av de største tiløpselevene/-bekkene bonitert og fiska med elektrisk fiskeapparat for å påvise mulige gyte- og oppvekstområder for ørret og røye. De undersøkte elvene/bekkene var Kvisla, Sørdalselva, Lappskardelva, Seterelva, Krogstadtverrelva, Høytverrelva, Motverrelva, Rydnigstverrelva, Istindelva og Skoelva (se vedlegg 2). Med unntak for Kvisla, som var så lita at det ikke ble vurdert som sannsynlig at elva hadde betydning som leveområde for ørret eller røye, og Sørdalselva ble alle elvene undersøkt på nytt høsten 2007. Lappskardelva er ei stilleflytende elv der sand og leire dominerer som bunnsubstrat i områdene nedenfor veien. Ovenfor veien er substratet noe grovere. Vannføringen var svært lav ved befaring, og det ble ikke fiska med strømapparat i elva. Den nederste strekningen av Tverrelva (ca. 1 km) er prega av små og relativt dype kulper med lav vannhastighet avbrutt av korte partier med litt høyere vannhastighet. Bunnforholdene domineres av grus med innslag av stein og sand. Helt nederst dominerer sand og leire (tabell 3). Det ble fanga til sammen 10 røyer ved elektrofisk og ingen ørret (tabell 4). Elva vurderes å kunne ha en viss betydning som gyteområde, men dette ble ikke bekrefta med funn av årsyngel. På grunn av mye fin grus og sand vurderes ikke elvestrekningen å ha særlig betydning som oppvekstområde, men røye utnytter deler av elva. Ørret ble ikke påvist. Seterelva har en beskaffenhet som tilsier at elva burde tilby brukbart gode oppvektvilkår for både ørret og røye. Bunnsubstratet domineres av stein og noe grus, men vannhastigheten var ved undersøkelsestidspunktet noe lav. Elva var prega av mye algevekst, noe som anses som indikasjon på anriking via avrenning fra bebygde og dyrka områder. Det ble påvist årsyngel av ørret, og det ble fanga eldre ørret med størrelser opp mot 18 cm. Alder ble bestemt på 15 ørret, der gjennomsnittslengda for ett-åringer var 7,3 cm og for to-åringer 10,4 cm. Det ble tatt en tre-årig ørret som var 15,8 cm, den største ørreten på 17,7 cm var en kjønnsmoden hofisk på fire år. Krogstadtverrelva ble undersøkt opp til et stryk der en demning er et absolutt vandringshinder. I øvre del av den undersøkte strekningen har elva et visst fall og vannhastigheten var sterk til middels. Bunnsubstratet domineres av stein og grus, men substratet hadde lite hulrom og det var lite begroing i elva. Det ble fanget fem røyer i dette området. Lengre ned renner elva roligere, og grus og sand dominerer elvebunnen. Imidlertid var det en del dødt trevirke/nedfallsskog som skapte noe skjul ute i elva. Det ble fanga 2 røyer i dette området. Det siste partiet ned mot Barduelva består i vesentlig grad bare av sand. Elva tilbyr spesielt i nedre del gyteområder av god kvalitet, men oppfattes i liten utstrekning å tilby gode oppvekstområder. Det ble ikke påvist ørret i elva. Høytverrelva ble undersøkt fra Barduelva og opp til veien. Elva domineres av lave vannhastigheter og mye fint substrat (sand/grus). Helt nederst i elva ble det fanga en del røye (8-15 cm) mens ørret ikke ble påvist. Motverrelva ble undersøkt både ovenfor og nedenfor E6. Elva var ved befaring relativt lita, og vannhastighetene var middels til lave. Elvebunnen var dominert av grus og sand, og substratet var nesten uten hulrom. Det ble kun fanga en ørret og ei røye. Elva vurderes å ha liten betydning både som gyte- og oppvekstområde. Rydningstverrelva fremstår som ei gold elv. Vannhastigheten var middels til lav og substratet var dominert av grus og sand med noen innslag av stein. Det ble ikke påvist fisk i elva. og det vurderes som lite sannsynlig at elva har noen betydning som gyte- eller oppvekstområde for ørret eller røye Istindelva fremsto som både kald og gold. Stein eller grov grus dominerer elvebunnen men sand tetter i stor grad hulrommene i substratet. Det ble ikke påvist fisk i elva, og det vurderes ikke som sannsynlig at elva har noen betydning som gyte- eller oppvekstområde for ørret eller røye. Skoelva ble undersøkt opp til ca 1 km fra Barduelva. Elvebunnen domineres av stein, blokk og noe grus og substratet har godt med hulrom. Skoelva vurderes derfor å tilby gode oppvekstområder for ungfisk side 17.

av både ørret og røye. Det ble påvist både ørret og røye i elva, men tetthetene var relativt lave i forhold til beskaffenheten av elva. Tabell 3 Bonitering av sidebekker til Barduelva. Metodikk for habitatkartlegging fremgår av kapitel 2.3.2. Område Bunnsubstrat Vannhastighet Vanndybde Begroing Hulrom Egnethet gyting Egnethet oppvekst Lappskardelva Sa/G L 5-10 1 1 Dårlig Dårlig Tverrelva G/S(10-20)/Sa L/M 5-30 0/1 1 Bra Dårlig Seterelva 1 S(10-30)/G M/L 5-30 2 1/2 Dårlig Bra Seterelva 2 S(10-40)/G M/L 10-40 2 2/1 Dårlig Bra Krogstadtverrelva 1 S(10-30)/G S/M 10-20 1 1/2 Bra Dårlig/uegna Krogstadtverrelva 2 G/Sa M/L 10-50 0/1 1/2 Bra/meget br Dårlig/bra Høytverrelva Sa/G/S(10-30) L/M 20-150 0/1 0/1 Bra Dårlig/uegna Motverrelva G/Sa M 5-20 1 1/0 Dårlig/Bra Dårlig Rydningstverrelva G/Sa/S(10-20) M/L 10-20 0 1 Dårlig Dårlig Istindelva S(10-20/G/Sa M 5-30 0/1 1 Uegna Dårlig Skoelva S(10-40)/B/G M 10-40 ½ 2 Dårlig Bra Tabell 4 Fangst av ørret og røye ved en omgang fiske med elektrisk fiskeapparat i sidebekker til Barduelva høsten 2007. Ørret Røye Lokalitet Areal 0+ 1+ Eldre 0+ 1+ Eldre Tverrelva 200 0 0 0 0 7 3 Seterelva 1 100 2 8 3 0 0 1 Seterelva 2 100 3 5 9 0 0 0 Krogstadtverrelva 1 200 0 0 0 0 2 3 Krogstadtverrelva 2 200 0 0 0 0 0 2 Høytverrelva 200 0 0 0 0 9 13 Motverrelva 100 0 1 0 0 0 1 Rydningstverrelva 100 0 0 0 0 0 1 Istindelva 150 0 0 0 0 0 0 Skoelva 200 0 2 10 0 3 4 side 18.

5. Diskusjon 5.1 Garnfiske i Barduelva Ut fra garnfangstene under prøvefiske i Barduelva i 2007 og 2008 fremstår den totale tettheten av fisk i elva som lite forandra i løpet av de siste 10 årene. Imidlertid har både artsfordeling og bestandsstruktur forandra seg, og i motsetning til i 1995/1996 var det i 2007/2008 ørreten som dominerte i vassdraget og ung/små fisk dominerte fangstene i større grad enn tidligere. Tettheten av stor fisk (større enn 25 cm) var uforandra hos ørret, mens det synes å være færre store røyer i elva nå enn for 10 år siden. Det var kun små forskjeller i vekst mellom ørret og røye i 2007/2008, og sammenligna med 1995 var veksten hos ørret lik mens røya vokste bedre før enn nå. Garnfangstene høsten 2007 og 2008 viste at det var en overvekt av ørret i både øvre (68%) og nedre del (58%) av elva. I 1995 og 1996 utgjorde ørret 90 % av fangstene i øvre del av elva, og kun 20 % av fangstene i nedre del av elva (Svenning & Christensen 1996, Svenning & Kanstad Hanssen 1997). I 2007 og 2008 var tettheten av ørret 7.0 og 6.8 fisk per garnnatt i hhv. øvre og nedre del av elva. Tilsvarende var tettheten av røye 3.3 og 4.9 fisk per garnnatt. Fisketettheten fremstår dermed som lik i øvre og nedre del av elva. Disse resultatene avviker fra tidligere undersøkelser. I 1995/96 var tettheten av ørret 11.6 fisk/garnnatt i øvre del av elva og kun 2.0 fisk i nedre del av elva. I samme undersøkelse var tettheten av røye 0.8 fisk i øvre del av elva og 5.9-7.6 i nedre del. Det fremgår dermed av garnfangstene at andelen av røye har økt i øvre del av elva mens ørretandelen har økt i nedre del av elva i løpet av de siste 10 årene. Den samla fisketettheten (ørret og røye) i øvre del av elva utgjorde 10,3 fisk/garnnatt i 2008 mot 12,4 fisk i 1996, og i nedre del av elva var tettheten 11,7 fisk/garnnatt i 2007 mot 7,9-9.9 fisk i 1995/1996. Hele elva sett under ett var det dermed kun små forskjeller i total fisketetthet fra 1995/1996 til 2007/2008. I 1995 ble satt ut teinefanga røye fra Altevatn i Barduelva, og den utsatte fisken utgjorde 7-8 % av røyefangsten (primært i nedre del av elva) under prøvefiske i 1995 og 1996 (Svenning & Christensen 1996, Svenning & Kanstad Hanssen 1997). Selv om vi tar hensyn til denne utsettinga vurderer vi den samla tettheten av ørret og røye til å være relativt uforandra gjennom de siste 10 årene. Basert på garnfangstene ser det dermed ut til at den totale fisketettheten må betraktes som uforandra gjennom de siste vel 10 årene, men at andelen av ørret har gått tilbake i øvre del av elva mens den har øka i nedre del. Under prøvefiske i øvre del av elva i 1996 ble det fiska kun på strekningen fra Strømsmo/Øverås (Brubakk) og ned til Øytangen (Svenning & Kanstad Hanssen 1997), mens det i 2008 ble det satt garn fra kraftverkskanalen og helt ned til Haugland/Viken. I 1996 ble det ikke fanga røye i det øverste området (Strømsmo/Øverås) som tilsvarer sone 1 i 2008, og kun 9 røyer ble fanga i området ned mot Øytangen (sone 2 i 2008). Nær halvparten av garninnsatsen i 2008 var i sone 3, et område som har lave vannhastigheter og der bunnsubstratet er dominert av sand og fin grus. Røye i sameksistens med ørret eller laks beskrives ofte å utnytte strømsvake områder i elva og områder med mindre grovt substrat. Dessverre kan ikke fangstene innad i øvre del av elva (Strømsmo vs Haugland/Viken) skilles fra hverandre. Vi vurderer det imidlertid som sannsynlig at røye dominerer i det stilleflytende området som sone 3 utgjør, og at det utvida fiskeområdet i 2008 i stor grad kan forklare hvorfor røyeandelen fremstår å ha øka kraftig i øvre del av Barduelva. Samtidig bør også utvidelsen av fiskeområdet tilsi at den relative fangsten av ørret avtar ved at garnene i sone 3 fisker i et røyedominert område. Forskjellene mellom ørretfangstene i 1996 og 2008 er trolig dermed mindre enn hva de registrerte garnfangstene (hhv. 11,6 og 7,0 ørret) tilsier, og for røya er fangsten i 1996 for lav til å danne et godt sammenligningsgrunnlag med 2008. Det synes dermed ikke å være sterke grunner til å anta at innføringen av effekt-kjøring har bidratt til å endre artssammensetningen i øvre del av elva. I nedre del av elva var garnlokalitetene tilnærma identiske i 1995/96 og 2007, og garnfangstene vurderes derfor i stor grad å gjenspeile faktiske endringer i artsfordeling. Økningen i ørretbestanden i nedre del av elva har ingen åpenbar forklaring. Sett i sammenheng med effektkjøring er raske økninger i vannføring vist å medføre økt driv og utspyling av fiskeunger, særlig den yngste fisken når den kommer opp av grusen etter klekking (Saltveit m.fl. 1995). En slik effekt kan i Barduelva ha medført økt transport av ungfisk av ørret fra de øvre områdene og ned til nedre del av elva der rekrutterings- og oppvekstforholdene for ungfisk er relativt dårlige. side 19.

Det ble registret noe lavere tetthet av ungfisk av ørret i øvre del av elva i 2008 enn i 1996, og høyere tetthet av ungfisk i nedre del av elva. Samtidig var tettheten av stor ørret (større enn 25 cm) uttrykt gjennom fangst per garnnatt relativt uforandra (om lag 0.5 ind./garnatt). Dette gjenspeiles i gjennomsnittslengda som i øvre del av elva var noe høyere i 2008 enn i 1996 - hhv. 19.2 cm og 14.5 cm, og i nedre del av elva var noe lavere i 2007 enn i 1995/96 - hhv. 18.6 cm mot 17/26 cm (Svenning & Kanstad Hanssen 1997). I 1996 var andelen av ørret større enn 25 cm 33 % i nedre del av elva, mens den var kun 9,5 % i 2007. I øvre del av av elva var forholdet omvendt, der var andelen av stor fisk høyere i 2008 enn i 1996 (12 % mot <1%). Ved prøvefiske i 1996 ble en relativt stor andel av ungfisk av ørret fanget i et område oppstrøms av kraftverksutløpet ved Strømsmo som det ikke ble fiska i i 2008 på grunn av sterkt varierende vannstand. Det skal ikke utelukkes at andelen av ungfisk av ørret i øvre del av elva hadde vært betydelig høyere i 2008 om vi hadde fått til å sette garn i dette området, og vi vil derfor være forsiktig med å omtale ungfisketettheten som redusert i forhold til nivået i 1996. Årlig tilvekst hos ørret fanga både i 2007/2008 og i 1995 var om lag 5 cm/år de første fire til fem årene, og gjennomsnittlengda for en fire-årig ørret var helt lik i de to undersøkelsene (22.9 og 23.1 cm). I 2007/2008 var det signifikant høyere vekst hos ørret fanga i nedre del av elva enn ørret fanga i øvre del. Denne forskjellen kan være et uttrykk for at næringsgrunnlaget eller vekstbetingelsene generelt er dårligere i øvre del av elva. I utgangspunktet tilsier et mer variert og grovere bunnsubstrat at tilbudet av bunndyr burde være høyere i øvre del av elva enn i nedre del der bunnsubstratet nesten utelukkende består av sand og fin grus. Innføringa av effekt-kjøring har medført store og hyppige endringer i vannføring og vanndekt areal. Undersøkelser i Nidelva har vist en klar negativ sammenheng mellom antall tørrlegginger og bunndyrmengden (Hvidsten & Koksvik 1983, Arnekleiv m.fl. 1994), og Harby m. fl (2004) viste det samme i kontrollerte forsøk i flere andre elver. Harby m.fl (op.cit) viste også at vannstandsøkninger ga økt mangfold og mengde av bunndyr i drivet, noe som i Barduelva kan innebære økt tilførsel av bunndyr gjennom driv i nedre del av elva. Det kan dermed ikke utelukkes å være en sammenheng mellom innføring av effekt-kjøring i Barduelva, mulig redusert tetthet av bunndyr i øvre del av elva, økt driv i nedre del av elva og forskjellene i vekst mellom ørret fanga i øvre og nedre del av elva. Hos røya var gjennomsnittlengda generelt lavere i 2008 enn i 1996. I øvre del av elva var gennomsnittslengda i 2008 og 1996 hhv. 19.2 cm mot 23 cm, mens den i nedre del var hhv. 15.9 cm mot 19 cm (Svenning % Kanstad Hanssen 1997). I likhet med ørret har andelen av stor røye avtatt markert i nedre del av elva, mens vi mangler sammenligningsgrunnlag oppe i elva siden røyefangsten var svært lav her i 1996. Hele elva sett under ett var tettheten av stor røye (større enn 25 cm) uttrykt som fangst per garnnatt 1.5 ind./garnnatt i 1996 mot kun 0.4 ind./gannatt i 2007/2008. Videre synes årlig tilvekst hos røya å være lavere i 2007/2008 enn i 1995. Frem til fire-fem års alder hadde røye fanga i 2007/2008 i gjennomsnitt vokst 4.7 cm/sesong, mens tilsvarende i 1995 var om lag 6 cm/sesong. Ei fire-årig røye var i 2007/2008 23.7 cm mens ei like gammel røye i 1995 var i overkant av 30 cm. Disse sammenligningene bygger i vesentlig grad på fisk fra nedre del av elva, siden det knapt ble fanga røye i øvre del av elva i 1996. I nedre del av elva har tettheten av røye (og andelen av røye) har avtatt, samtidig som veksten har avtatt og det er langt færre store røyer nå enn for 10 år siden. I samme tidsrom har tettheten av ørret øka i nedre del av elva. Det vil være naturlig å se utviklingen i røyebestanden i sammenheng med den øka tettheten av ørret, og at endringene i røyebestanden er et resultat av øka konkurranse fra ørretbestanden. Siden nedre del av elva (Bardumagasinet) i mye mindre grad enn øvre del av elva er direkte påvirka av effekt-kjøring gjennom hyppige vannføringsendringer, vurderes ikke utviklingen i røyebestanden primært å være en følge av innføringen av effekt-kjøring i Strømsmo kraftverk. 5.2 Bonitering av Barduelva Boniteringa viste at områder med sand og blanding av finkornig grus og sand dominerer i Barduelva, og fra Storholmen og videre ned gjennom elvemagasinet består bunnsubstratet nesten utelukkende av sand og noe finkornig grus. Variasjonen og innslaget av grov grus og stein er høyest i sone 1 og 4. Med hensyn til oppvekst av ungfisk representerer disse to sonene de utvilsomt viktigste områdene i elva. Substratklassen grus, som representerer potensielle gyteområder, dekker vel 20 % av elvearealet, og side 20.

tilgang på gyteområder vurderes derfor ikke i utgangspunktet som en begrensende faktor i elvesystemet. Endringene i vanndekt areal som følge av effekt-kjøring, det vil si forskjellen mellom full drift i Strømsmo kraftverk og stans i kraftverket, utgjør ved relativt lav restvannføring 28 % i hele elva (ned til Storholmen). Reduksjonen i vanndekt areal er størst i sone 3 (35 %), men sonen er samtidig den minst viktige som leveområde for ungfisk siden bunnsubstratet i all hovedsak består av sand. Endringene i vanndekt areal/vannstandsendring varierer sonene i mellom både ved at utforminga av elveleiet er forskjellig og at restvannføringa øker nedover elva. Øverst i elva (sone 1) er elvetverrsnittet u-forma og vannstandsendringene skjer svært hurtig, og på strekningen ned mot samløpet med Sørdalselva faller vannstanden om lag 1 m per time. På grunn av den u-forma tverrprofilen på denne strekningen endres vanndekt areal lite til å begynne med, og den store endringen kommer først når vannstand/vannføring nærmer seg laveste vannføring (stans i kraftverket). I sone 3 er elva brei og tverrprofilen slakt v-forma, og her skjer de største endringene i vanndekt areal mye tidligere under en nedkjøring i kraftverket. Stranding av fisk kan forventes å være et problem ved raske vannstandsendringer i regulerte elver. Kontrollerte forsøk har vist at problemet med stranding reduseres kraftig når vannstandsreduksjonen ikke er hurtigere enn 13 cm per time (Harby m. fl.2004). De samme forsøkene viste også at fisken raskt tilvennes et regime med hurtige vannstandsendringer (effekt-kjøring), og så fremt fisken unngår stranding oppleves vannstandsendringene i liten grad som stress. I sone 1 og 4, som trolig er de viktigste områdene for ungfisk av ørret, er de største reduksjonene i vanndekt areal knytta til de laveste vannføringene under en nedkjøringssyklus i kraftverket. For å minske de negative, direkte virkningene av effektkjøringen kan det være gunstig å kjøre kraftverket saktest ned mot slutten av en nedkjøringssyklus. I de øvrige sonene kan forholdet være omvendt, siden de største endringene i vanndekt areal skjer tidlig i nedkjøringssyklusen. Siden disse områdene i mindre grad er viktige leveområder for ungfisk, og voksen fisk i stor grad unngår stranding, vurderes eventuelle driftstilpassninger i kraftverket primært å måtte tilordnes forholdene i sone 1 og 4. De for fisk indirekte negative effektene av effektkjøring, gjennom endringer i byttedyrsamfunn (bunnfauna), er ikke belyst i våre undersøkelser. Undersøkelser i Nidelva har vist en klar negativ sammenheng mellom antall tørrlegginger og bunndyrmengden (Hvidsten & Koksvik 1983, Arnekleiv m.fl. 1994), og Harby m. fl (2004) viste det samme i kontrollerte forsøk i flere elver. Undersøkelsene av bunndyrsfauna som ble utført i Barduelva høsten 2008 skal imidlertid videreføres gjennom vår, sommer og høst 2009. 5.3 Elektrofiske og bonitering av sidebekker Bonitering og elektrofiske i de største sideelvene til Barduelva viste at elvene i liten grad tilbyr gyte- og oppvekstområder for ørret. Eneste unntaket er Skoelva, som til tross for noe lave fisketettheter, gjennom relativt store arealer kan være et viktig rekrutteringsområde for ørretbestanden ute i Barduelva. Med bakgrunn i de gjennomførte registreringene har vi imidlertid ikke grunnlag for å avgjøre hvorvidt ørret fra elva faktisk vandrer ut i hovedelva. Dette kan eventuelt bekreftes med aldersanalyser og lengdefordeling av et større fiskemateriale. Også i Seterelva ble det påvist en grei tetthet av ørret, og elva karakteriseres som et godt egna oppvektområde for ørret. Undersøkelsene i 1988 viste at ørreten i Seterelva vokste seinere enn ørret ute i hovedelva, og det ble vurdert som sannsynlig at dette var en ørretbestand som var stasjonær i Seterelva (Svenning 1988). Våre aldersanalyser av ørret fanga i 2007 viste det samme, og aldersfordelinga viste en relativt høy andel av eldre fisk og en kjønnsmoden hofisk (18 cm) ble også registrert. I likehet med Svenning (1988) konkluderer derfor også vi at Seterelva i liten grad bidrar til rekrutteringa av ørret i Barduelva. Flere av sidebekkene hadde små forekomster av røye. Årsyngel ble imidlertid ikke påvist i noen av elvene, og til tross for at enkelte elver tilbyr gode gytebetingelser kan vi ikke konkludere med at røye side 21.