FLYTEBRYGGE STRANDKANTEN Søknad om samarbeidsprosjekt Utarbeidet for: Bjugn Kommune, Arealbruk Utarbeidet av: Einar Aaland, Grimur Magnusson og Arild Kotte Dato: 22.Februar 2015 Hovedformål: Forberede og tilrettelegge for bruk av Seterfjæra, til allmenn nytte og å øke sikkerhet av tilkomst. Prosjektet vil få kommunalt eierskap, men utført i privat regi, i et samarbeidsprosjekt Søker om: Byggetillatelse til å støpe et fundament for flytebrygge som illustrert i denne prosjektbeskrivelsen Vi (initiativtakere til denne søknaden) sørger for utførelse av arbeidet i henhold til forelagte planer Bjugn Kommune dekker kostnader til materiell, som beskrevet i kapitlet "Budsjett"
FLYTEBRYGGE STRANDKANTEN SAMMENDRAG Oppsummering I Botngård har vi ei stor og flott fjære, med nydelig sand. Fjæra er rein og fin, et unikt område å boltre seg på, for personer i alle aldre, men spesielt for barn. Fjæra er langgrunn, og den i seg selv har ingen farer, med unntak av at man kan bli våt på beina og få sand på seg. Men adkomsten til fjæra er ikke uten risikoer. Barn leker i sanden, de graver med bøtte og spade, når det flør, endrer aktiviteten seg til å vasse og bade. Når det så blir høyvann kommer de voksne også med på leken. Da er det kajakk, gummibåt, og på varme sommerdager bading også for de. Og ved høyvann, spesielt på sensommeren, er det gøy for både barn og voksne når makrellen kommer inn og man kan fiske rett fra vannkanten. Fjæra brukes en del allerede idag, dog er det mange ting som kan forbedres. Både for å øke sikkerhet, og forbedre allmenn tilgang til den. Det er unikt at man har tilgang til ett så åpent og fint område som Seterfjæra egentlig er, spesielt dersom man utnytter det den kan gi oss. Dette prosjektet vil åpne for stor nytteverdi med minimale kostnader. Det er mange barn som bruker fjæra idag, både innbyggere på Strandkanten, men også barnehager og barneskoler. I dag må brukerne forsere ei steinur for å komme ned på sanden. Denne ura er ikke sikret, mange steder ligger stein ustabilt. Her er det fare for fall, men også at barna kan få de store løse steinene over seg. I tillegg er det ikke mulig for funksjonshemmede å komme seg ned på sanden. Funksjonshemmede har heller ingen mulighet til å padle kajakk uten et godt sted å sette seg oppi den. En tilrettelagt adkomst vil løse alle slike problemer. Hensikt Hensikten med flytebryggeprosjektet dekker flere områder. For det første vil prosjektet ikke berøre noen form for natur, siden fundamentet skal integreres inn i sjøkanten på en pen måte, og at selve bryggen kan flyttes når som helst. Den vil ikke påvirke hverken vann eller grunnforhold. Inngripen kan regnes for ikke eksisterende. Samfunnet vil ha flere fordeler med ei slik flytebrygge: 1. Unngå farlig adkomst, og skape adkomst for alle. Strandkanten er offentlig område med en sti langs kanten, det samme er fjæra. Men det er ikke mulig å komme seg trygt fra stien til fjæra. For barn og voksne, funksjonsfriske som funksjonshemmede.
FLYTEBRYGGE STRANDKANTEN 2. Økt tilgjengelighet for Seterfjæra. Denne kan vi dele inn i høyvann og lavvann. A. Lavvann For barn som vil leke på sanden, lete etter krabber, samle skjell eller bygge med bøtte og spade. Innbyggere på Strandkanten er idag flittig brukere av fjæra, men tilkomsten via ura er ikke trygg siden det fins mange store og løse steiner. Og man kan lett falle. Flere barnehager og barneskoleklasser har vært på sanden, men sliter med tilkomst. Det er en utfordring for dem når få voksne skal ha ansvaret for mange barn. For funksjonshemmede (rullestol, krykker eller ellers redusert fremkommelighet) som også vil ned på sanden. Idag er ikke dette mulig. B. Høyvann For barn og voksne som ønsker å padle kajakk. I Botngård (sentrumsnært) finnes det ingen god plass å sette ut kajakk. Behovet er å kunne trille et kajakkhjul helt frem til stedet hvor man skal sette ut kajakken. Uten en slik mulighet, er det ikke mulig for 1 person å sette ut kajakk, spesiellt ikke dersom tilkomst er via ei ur, da må man være 2. I tillegg til adkomst tilrettelagt for kajakkhjul, er det viktig med ei brygge/kant som har passelig høyde (vannbord) for å stige inn og ut av en kajakk. Plass for gummibåter og lignende. Både for å sette ut på en enkel måte, og som tilkomst. Gummibåter eller en tråbåt ligger fint på sanden ved lavvann, og er perfekte bruksgjenstander på høyvann (fisking eller bading) Som badeplattform. I dag forgår dette fra dagens kant, altså ura. Denne er like usikker som ved tilkomst, men ved bading blir det også glatt som øker faren for å falle. Som fiskeplass, spesielt for barn. Stedet er ypperlig for å lære bruke av fiskestang, siden bunnforholdene ikke har steiner eller tang som sluken kan sette seg fast i. Slike situasjoner utgjør en risiko for barn som skal få løs sluken igjen. Her har vi ikke dette problemet. Og om høsten er det ypperlig når makrellen kommer inn. 3. Estetisk ordnet, et fundament som skjules i landskapet på stedet, samtidig planert slik at det blir innlysende for alle at dette er adkomsten til fjæra. Løsningen Søkerne har utarbeidet ideen vi ønsker å søke om. Til dette må vi ordne to ting i all hovedsak. Fundament. Støpe et fundament på kanten, som vi føyer pent inn i landskapet. Dette fundamentet vil bli fast og kan ikke flyttes i etterkant. Fundamentet skal: sikre godt feste til flytebryggen sørge for riktig høyde sørge for en sikret adkomst til fjæra. Flytebrygge. Den andre delen er selve flytebryggen, med tilkomstrampe, forankringer og sikring. Initiativtagerne tenker seg å bygge denne selv, og å tilpasse den til alle nevnte formål. Flytebryggen vil være flyttbar om ønskelig i etterkant.
Offentlig / privat samarbeidsprosjekt Prosjektet har oppstått som et behov på grunn av at fjæra brukes mye. Vi benytter den til lek og moro for barna, vi bader der om sommeren, vi fisker makrell fra kanten om sommeren og høsten, vi padler kajakk både store og små, og vi er ute med gummibåt ved jevne mellomrom. I tillegg har vi snakket med flere barnehage- og barneskolegrupper som har kommet ned for å ha uteskole på sanden. Her får vi høre de samme bemerkninger som vi har oppdaget selv. Nemlig at det er vanskelig å komme seg opp og ned på sanden, samt at det på mange steder er skummelt med fare for å få steiner over seg og for å skli. I noen tilfeller har de også hatt med barn med ekstra behov grunnet redusert bevegelighet. Aller først viser vi noen bilder om hvordan vi har tenk å utføre prosjektet og hvordan det vil bli. Dette er fortsatt på skissestadiet. På bildet nevnes det mange fine bruksomårder. Det er ikke mange steder i Norge som har et så sentrumsnært friluftsområde, derfor er det viktig å tilrettelegge for trygg og sikker bruk. I tillegg til nevnte aktiviteter (på bildet), bør det også nevnes fisking. Spesielt for barn. Andre steder må barn klatre i vanskelige svaberg eller steiner, for å fiske, her kan man gjøre det fra ei flytebrygge. Ingen kroker vil sette seg fast i bunnen, her er det nesten bare sand. Kroker som setter seg fast i bunnen kan utgjøre en fare for barn når de skal forsøke å få kroken løs igjen. Her er det ikke slik. Og om høsten er det meget fint å fiske her når makrell og sild kommer inn fjorden. Oversiktsbildet viser den offentlige strandlinja med stien. Det kan også nevnes at det siste huset i rekka er kommunalt i tilfelle man vil anlegge en sti som kobler sammen gata Strandkanten og den offentlige stien.
Bildet illustrerer tenkt løsning. Det viser fundamentet (til høyre) som tenkes støpt i toppen av ura. Videre ei tilkomstbro fra fundamentet og ned på flytebrygga. Dernest ser vi to flytebryggeelement, disse skal initiativtakerne bygge selv på dugnad. Til sist vil vi ordne en skrårampe ned på sanden. Denne vil fungere for rullestol, barnevogn, men også for kajakkhjul dersom man skal inn/ut med kajakk på fjære sjø. I tillegg vil denne rampa fungere som en badetrapp under bading.
Flytebrygge-elementene skal bygges av store plastrør, disse sveises i endene slik at de er tette. Det vil være ventiler i dem som gjør at man kan slippe inn ønsket mengde vann, noe som er viktig for å få riktig høyde for vannbord både med tanke på kajakk inn/ut og bading. Pongtongene bygges sammen med trevirke i impregnert tre. Det samme gjelder tilkomstbroen og rampa til sanden. Forankringer skal støpes og deretter graves ned i sanden. Flytebrygga vil legge seg på sanden ved lavvann, og vil flyte opp ved høyvann. Bildet illusterer hvordan flytebrygga vil ligge ved lavvann og fungere som adkomstvei til sanden i fjæra.
BUDSJETT Offentlig bruk og eierskap, privat initiativ og utførelse Denne ideen og prosjekt har utviklet seg over det siste året, hvor vi spesielt har tenkt over de utallige bruksmulighetene, både for barn og voksne, funksjonsfriske og funksjonhemmede, skoler, barnehager og det offentlige generelt. Tabellen under viser estimerte materielle kostnader. Vi foreslår at Bjugn Kommune dekker alle materielle kostnader, mens initiativtagere dekker alt arbeid. Bjugn Kommune vil være eneeier av installasjonen. Beskrivelse Mengde Pris Total Flyteelement (stk) 4 kr 1 000 kr 4 000 Trevirke konstruksjon impregnert (m) 200 kr 15 kr 3 000 Trevirke dekke impregnert (m) 200 kr 25 kr 5 000 Betong (m3) 2 kr 2 000 kr 4 000 Skruer syrefast, hengsler, festeører, kjetting 1 kr 500 kr 500 Total kr 16 500 Det vedlagte er et overslag. Initiativtagere står for arbeid slik som graving (4 timer), forskaling (6 timer), støping (8 timer), sveising av plastpontonger (14 timer), snekring av trevirke til flytebryggen (40 timer), støping av forankringer (4 timer), installasjon og sikring (10 timer). Dette er beregnet totalt beregnet til ca 90 timer. Vi er per nå 3 personer som vil gjøre dette, men vi regner med at vi skal engasjere flere beboere på strandkanten.