ÅRSRAPPORT 2011. Digitale Gardermoen IKS

ÅRSRAPPORT 2011 Digitale Gardermoen IKS

ÅRSRAPPORT 2011 Digitale Gardermoen IKS

ÅRSRAPPORT 2011 Innhold ADM. DIR. HAR ORDET 6 STYRELEDERS KOMMENTAR 8 STYRETS BERETNING 9 OM VIRKSOMHETEN 10 ORGANISERING 10 DRIFTSÅRET 2011 13 DRIFTSTJENESTER 14 OM REGNSKAPET 18 VIRKSOMHETENS FOKUS OG LEVERANSER 22 RESULTATREGNSKAP 28 BALANSE 29 KONTANTSTRØMOPPSTILLING 30 NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET 2011 31 NOTE 1 ANSATTE, GODTGJØRELSE, LÅN TIL ANSATTE M.V. 32 NOTE 2 YTELSER TIL LEDENDE PERSONER 32 NOTE 3 ANNEN DRIFTSKOSTNAD 33 NOTE 4 VARELAGER 33 NOTE 5 FORDRINGER 33 NOTE 6 BUNDNE MIDLER 34 NOTE 7 EGENKAPITAL 34 NOTE 8 LANGSIKTIG GJELD 35 NOTE 9 ANNEN KORTSIKTIG GJELD 37 NOTE 10 PENSJONSFORPLIKTELSER 37 NOTE 11 AVSETNING TIL LATENT SKATT 38 NOTE 12 VARIGE DRIFTSMIDLER 38 05

ADM. DIR. HAR ORDET Omstilling og utvikling med økt fokusering på IKT hos våre eierkommuner Året 2011 Digitale Gardemoen IKS har siden 2005 levert informasjons-og kommunikasjonsteknologi til sine seks eierkommuner, Gjerdrum, Eidsvoll, Hurdal, Nannestad, Nes og Ullensaker. DGI i bestillingssystemet eadmin. Alle behov for nye løsninger, tjenester og programvare skal rettes til estab. TERJE TOMTER Administrerende direktrør Vi har også dette året nådd våre mål med hensyn til kravene fra våre kunder om ønsket kvalitet og tilgjengelighet. Brukerundersøkelsen som er gjennomført i 2011 viser at kundene er fornøyd med våre tjenester. Målsettingen er likevel å bli enda bedre på en del av tjenestene vi leverer. Videreføring av de vedtatte retningslinjene der våre eiere har hatt et ønske om å gå over til en kostmodell hvor man betaler etter forbruk og til selvkost har vært en krevende prosess. Selskapet har i denne forbindelse utviklet et bestillingssystem som ivaretar bedre oversikt, og som gir forutsigbarhet over de bestillinger som kundene foretar. Nytt grensesnitt mellom ØRU-kommunene og DGI Året 2011 ble blant annet preget av etableringen av strategi og bestillersekretariatet estab. ØRU-kommunene Ullensaker, Nes, Eidsvoll, Nannestad, Gjerdrum og Hurdal, som er 100% eiere av Digitale Gardermoen IKS, har i 2011 etablert en egen organisasjon - estab - som skal bestille og forvalte kommunenes IKT-løsninger. estab skal være en ressurs i det strategiske utviklingssamarbeidet og sørge for gevinstrealisering, som følge av ny teknologi. Organisasjonen skal også framskaffe beslutningsgrunnlag til rådmennene i IKT- strategiske saker. Bestilling av eksisterende tjenester skal fortsatt skje direkte fra bestiller i kommunene til Målsettingen til estab er å gi de ansatte i kommunene og regionens innbyggere et bedret service- og tjenestetilbud. Leveranser og innføringsprosjekter er i 1. halvår 2011 gjennomført i nært samarbeid med SBR, som var kommunenes bestillerråd. Fra 1. september 2011 har estab overtatt dette ansvaret. I tråd med rådmennenes ønsker og i samarbeid med estab har DGI gjennomført dialogmøter med kundene for å styrke forholdet mellom DGI, estab og våre eiere. Til tross for at DGI sender ut månedlige informasjon til våre eierkommuner, rådmenn og brukere, så er det svært viktig at vi også kommuniserer direkte med våre brukere gjennom jevnlige dialogmøter. Dette for å opprettholde den viktige kontakten og informasjonsutvekslingen som kan gjøre DGI til en enda bedre leverandør av IKT-tjenestene til kommunene. Prosjekter Av større og viktige prosjekter der DGI har deltatt i 2011, kan nevnes nytt WEB / Intranett, Kvalitetsprosjektet, Helsenett, HR projekt og ehandel. Et annet, stort prosjekt som ble avsluttet høsten 2011 var oppgradering av økonomisystemet Agresso. Selskapet har i 2011 også hatt stort fokus på innfasing og samling av alle lokale løsninger til DGIs datasentral, samt etablering av en felles digital arbeidsflate for alle brukere. Selskapet skal ivareta eierkommunenes oppgaver knyttet til drift, service og utvikling av informasjons- og kommunikasjonsteknologi. 06 07

THOR W. TOGSTAD Styrets leder Styreleders kommentar Året 2011 Den nye eierstrategi for selskapet som ble vedtatt våren 2011 innebar blant annet at enkelte funksjoner som lå i DGI ble overført til den nyetablerte estab, noe som førte til at den nye enheten blant annet har ansvar for styring og utvikling av fagsystemer samt gevinstrealisering i kommunene. En annen vesentlig endring var at DGIs markedsfokus fremover skulle konsentreres om nåværende eierkommuner og med drift av datasentralen som en hovedoppgave. Med dette utgangspunktet la det nye styret vekt på å gjennomføre nødvendige tilpasninger til de nye oppgaver samtidig som kundenes behov for stabil drift ble ivaretatt. Et viktig tiltak gikk ut på å få på plass en organisasjon som er tilpasset de nye rammebetingelsene som sikrer tilgang til nødvendig kompetanse og kapasitet innen kritiske områder. Dette var et krevende arbeid for de ansatte og ledelsen, og sett i helhet føler styret at selskapet fant gode løsninger i denne prosessen. I omstillingsfasen var det også av betydning å sikre god kontroll og styring av økonomien, og arbeidet med et revidert budsjett for 2011 ble igangsatt. Det svake resultatet i 2010 var ikke det beste utgangspunkt, men selskapet nådde sin målsetting om et revidert resultatbudsjett i balanse. Det er således med tilfredshet at styret konstaterer at driftsresultatet for 2011 endte på 1,7 mill. kroner og et resultat før skatt på -1 mill. kroner. Etter omorganiseringen ble det satt fokus på grenseoppgangen av ansvars- og rollefordeling mellom DGI og estab. Dette skjedde på alle nivåer av organisasjonen, og det ble tidlig tatt initiativ til å starte arbeidet med en formell samarbeidsavtale som etter grundige og konstruktive samtaler kunne signeres mars 2012. Etter styrets oppfatning ble det i løpet av året lagt et godt grunnlag for fremtidig positiv drift av DGI. Året var imidlertid krevende for de ansatte og ledelsen, og styret setter stor pris på den store innsats og engasjement som ble vist. Styret er opptatt av at dette engasjementet føres videre i årene som kommer, og besluttet mot slutten av året å gjennomføre en arbeidsmiljøundersøkelse som kan bidra til å sikre dette. Ser vi på året som kommer vil styret fortsatt ha fokus på sikre god økonomisk styring og kontroll samtidig som det arbeides aktivt for å sikre en stabil, tilgjengelig og kostnadseffektiv IKT-drift. Ser vi lengre frem ønsker vi å invitere interne og eksterne krefter til en strategiprosess der siktemålet vil være å utnytte nåværende og fremtidige muligheter slik at våre kunders og eieres IKT-behov blir dekket best mulig. STYRETS BERETNING 2011 > 08 09

STYRETS BERETNING Selskapet ivaretar kommunenes oppgaver innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi 1 Om virksomheten Selskapet Digitale Gardermoen IKS ble stiftet 29.06.04 og var i drift fra 1.1.05. Selskapet eies av kommunene på Øvre Romerike, Gjerdrum, Eidsvoll, Hurdal, Nannestad, Nes og Ullensaker kommuner. Deltakerne har delt ansvar. Ansvarsandelene er gjengitt i note til årsregnskapet. Digitale Gardermoen IKS er et resultat av et lengre samarbeid mellom ØRUkommunene innen området IKT. Selskapet skal ivareta eierkommunenes oppgaver knyttet til drift, service og utvikling av informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Selskapet kan også ivareta slike oppgaver overfor andre enn eierne av Selskapet innenfor de rammer som gjelder for interkommunale selskaper og de rammer som selskapets styrende organer selv fastsetter. Leveranse til andre enn eierkommunene skal være av begrenset omfang grunnet IKS-modellen. Selskapets administrasjonskontor og driftssenter ligger i Gardermoen Næringspark i Ullensaker kommune. 2 Organisering 2.1 Selskapets styre Selskapets styre har bestått av følgende medlemmer frem til 29.04.11 Styreleder Svein Marius Skaaraas Rådmann, Hamar kommune Nestleder Lillian Nærem Rådmann, Hurdal kommune Styremedlem Jon Sverre Bråthen Rådmann, Nannestad kommune Styremedlem Janicke Runshaug Foss Direktør, Bergen kommune Styremedlem Vetle Kjenslie Ansattes representant Observatør Trond Karlsen Nytt styre ble valgt av representantskapet 29.04.11 med følgende sammensetning: Styreleder Thor W. Togstad Direktør Nestleder Lillian Nærem Rådmann Hurdal kommune Styremedlem Jon Sverre Bråthen Rådmann Nannestad kommune Styremedlem Lise Hagen Rebbestad Manager Assement Valg av ansatte representanter ble foretatt deg 15.06.11 og følgende ble valgt: Styremedlem Vara Observatør Camilla Ukkestad Vetle Kjenslie Marianne Sjøli 2.2 Representantskapet Representantskapet er selskapets øverste organ og har i 2010 bestått av ordførerne i de seks eierkommunene frem til ny valgperiode 12.09.11 Harald Espelund Ullensaker kommune Leder Hanne Bakke von Clemm Gjerdrum kommune Terje Teslo Eidsvoll kommune Anne-Ragni Amundsen Nannestad kommune Runar Bålsrud Hurdal kommune Oddmar Blekkerud Nes kommune Nytt representantskap fra 12.09.11 Harald Espelund Ullensaker kommune Leder Anders Østensen Gjerdrum kommune Einar Madsen Eidsvoll kommune Anne-Ragni Arntzen Nannestad kommune Runar Bålsrud Hurdal kommune Oddmar Blekkerud Nes kommune I representantskapsmøte den 08.12.11 ble ordfører Oddmar Blekkerud valgt som ny leder av representantskapet og som nestleder ordfører Harald Espelund. Styret- bakerste rekke fra venstre, Camilla Ukkestad (ansattes representant), Terje Tomter (adm.dir), Oddmar Blekkerud (observatør), Jon Sverre Bråten, Marianne Sjøli (observatør for de ansatte). Fremste rekke fra venstre Lise Hagen Rebbestad, Thor W. Togstad (leder), Lillian Nærem (nestleder). 010 Årsmeldingen er avgitt styret. 011

2.3 Organisasjon Selskapet er delt opp i tre områder: fremtidsrettet infrastruktur for å kunne levere de tjenestene kommunene har behov for og ønsker. Tjenesteleveranse Drift Økonomi og utvikling ADMINISTRERENDE DIREKTØR Leveransene fra Selskapet skal innfri kvalitetskravene (SLA) som våre kommuner forventer. Utover det fokuseres det kontinuerlig på en mer samkjørt og kundefokusert organisasjon. Oppsummering av 2011 viser en fokusert satsning mot drift av eksisterende kommuner og dialog med disse, enten direkte eller via estab. TJENESTELEVERANSE DRIFT ØKONOMI OG UTVIKLING Organisasjonen ble endret i midten av 2011 som følge av endrede rammevilkår og omorganisering. Fra å være en del av Tjenesteleveranse ble Drift løftet ut og opp som egen enhet. Drift dekker alle fagområder innen infrastruktur drift. Hvert fagområde er organisert som et team med en egen fagansvarlig (teamleder) I tillegg inneholder avdelingen en ressurs som endrings- og applikasjonskoordinator. Tjenesteleveranse dekker de brukerrettede tjenestene og er den enheten som har den direkte kontakten med kommunene i hverdagen. Dette gjelder innenfor områdene: 2.4 Opplæring/kompetanse Den teknologiske utviklingen innen IKT forutsetter at Digitale Gardermoen IKS kontinuerlig må fokusere på kompetanseutvikling. Kompetanseplan for 2011 ble fulgt opp og gjennomført i henhold til målsetting og etter- og videreutdanning av medarbeidere ble oppnådd i 2011. 2.5 Kostnadsmodell Den etablerte kostmodellen fra 2010 er videreført i 2011 og har de samme grunnprinsippene om at den skal fremstå som rettferdig, forutsigbar, kontrollerbar og skalerbar. 3 Driftsåret 2011 Servicesenter (betjening av brukere) Informasjon fra Selskapet og oppfølging av kommunene Teknisk prosjektdeltakelse i anskaffelsesprosjekter 3.1 Styringsgrunnlaget Økonomiplan for perioden 2011-2013 og budsjett for 2011 ble vedtatt av selskapets representantskap høsten 2010. Ressurser forbundet med prosjektgjennomføring har i 2011 gjennomgått endringer. Kommunene har introdusert en organisasjonsenhet, estab, som skal ha hovedprosjektledelsen i kommende prosjekter og det er derfor viktig av effektiviseringshensyn og arbeidsdeling at prosjektressurser i DGI utfyller denne endring. Endringen innebærer i praksis at kompetansen til ressursene er mer rettet mot innføring av løsninger i DGI sitt tekniske driftsmiljø. Prosjektressursene utgjorde i 2011 to fulltidsansatte samt en ressurs på 60 % (delvis AFP). ITIL-rammeverket er som tidligere år ytterligere tilpasset selskapets størrelse og leveranser for å oppnå effektiviseringsgevinster og kvalitetsforbedringer. Selskapets markedssatsning er endret etter vedtak fra selskapets styrende organer i 2011. Målsetning for det kunderettede arbeidet har dermed i 2011 kun vært fokusert mot etablerte eiere og kommuner. Selskapets datadrift er videreført i henhold til gjeldende strategiplan. Styret følger vedtatt styreinstruks og rullerende årsplan for styrets arbeid. 3.2 Prosjekter Det er gjennomført prosjekter hvor selskapet har hatt hovedprosjektledelsen og prosjekter hvor deretter estab har overtatt hovedprosjektledelsen for fagsystemene. Prosjekter som selskapet har hatt hoved prosjektledelsen for er; Digital Bestilling (eadmin) Leverandør Doorway, fagsystem Digital Bestilling Systemet har vært i produksjon fra august 2009. Majoriteten av tjenestene bestilles i systemet. Det er gjort forbedringer i systemet bl.a. rapportering, bruker grensesnitt og økt funksjonalitet. 12 Det er etablert et sikkerhetsråd som skal ivareta Selskapets sikkerhetsansvar når det gjelder sikring av Selskapets infrastruktur. Alle endringer som påvirker sikkerheten på løsningen vurderes og behandles av sikkerhetsrådet før endringer skjer. For å kunne ha bedre kontroll på endringer i en stadig mer kompleks løsning er det også etablert et endringsråd som ledes av applikasjonskoordinator. Alle endringer som skal skje mot Selskapets installasjoner koordineres av endringsrådet. Dette gjelder både Selskapets egne løsninger samt kommunenes fagapplikasjoner. Administrative ressurser er samlet inn under egen avdeling, Økonomi og utvikling. Dette dekker områdene: Økonomi Avtalehåndtering med leverandører Lønn og personal I tillegg ligger ansvaret for Selskapets teknologiske utvikling her for å sikre en riktig og Skole og Oppvekst Leverandør Visma, fagsystem Visma Unique skole og barnehage. Prosjektet har vært gjennomført over en lengre tid. Løsningen er levert og akseptert av kommunene. FRIGG Økonomi trinn 2 Leverandør Unit4 Agresso, fagsystem Agresso Business World Trinn 2 av prosjektet er gjennomført i i løpet av 2011. I denne fasen introduseres ny funksjonalitet så som verktøy for budsjettering, ny funksjonalitet i forbindelse med varsling samt en ny anleggsmodul(utsatt p.g.a. forsinkelser fra leverandør). Det er fokusert på effektivisering og gevinstrealisering i kommunene. Trinn 2 er levert og akseptert av kommunene i henhold til tidsplan og kostnadsplan. IP-telefoni med Digital samhandling for Nannestad Kommune Leverandør Digitale Gardermoen IKS. Prosjektet er levert kommunen i 1. halvår 2011 13

Digital Politiker PC Leverandør Digitale Gardermoen IKS. Dette er en papirløs løsning for politikere i ØRU kommunene. Løsningen er levert til Nannestad, Hurdal, Gjerdrum og Ullensaker. LOKE utfasing av lokale systemer til selskapets driftssentral Leverandør Digitale Gardermoen IKS. Prosjektets formål er å sentralisere IKT-drift, standardisere og legge til rette for effektiv drift og god brukeropplevelse. Prosjektet startet i februar 2009. I 2011 har det vært fokus på å flytte prioriterte fagsystemer inn til DGI sin datasentral, samt utrulling av ny brukeropplevelse gjennom det som kalles Digitalt Vindu. Det er kommunene Nannestad, Gjerdrum og Ullensaker som har fått dette installert. Prosjektet er komplisert og ressurskrevende. Dette har medført at prosjektet har tatt lenger tid enn forventet og planlegges ferdigstilt i løpet av første kvartal 2012. 3.4 Kommunikasjon mot interessenter Digitale Gardermoen IKS startet i 2010 arbeidet med å definere hvordan selskapet skal kommunisere og oppfattes ovenfor alle sine målgrupper - også kalt kommunikasjonsstrategi. Lansering av ny profil (logo og budskap) ble lansert i februar 2011. Selskapet nye websider basert på ny profil så dagens lys i april. 3.5 Kunderådgiving / kundedialog Et mål har vært økt kundetilfredshet og for å nå dette har selskapet hatt fokus på dialog og samarbeidsstrukturer med beslutningstakere som rådmenn og virksomhetsledere i begynnelsen av året. Etter etableringen av estab har dialogen vært rettet mer mot denne kanalen inn mot kommunene. Deltagelse i brukerfora for skole, teknisk etat, økonomi med flere er gjennomført. Kunderådgiverrollen har gjort det mulig med kundeoppfølging av alle forespørsler. Dette gir positive resultater i forhold til dialog, samarbeidsform og kundetilfredshet. JAN-SVERRE LARSEN Leder Tjenesteleveranse Figur 1: Svartid på telefon Servicesenteret for 2011.Kravet er at telefonen skal besvares innen 60 sekunder. Som det fremkommer av figuren har kvalitetskravet vært oppnådd med god margin alle måneder unntatt september og oktober. Anskaffelse av valgsystem for 2011 Prosjekter som er påbegynt i 2011 og som estab har hovedprosjektledelsen med deltagelse fra selskapet på teknisk koordinering er; Kvalitetssystem WEB/Intranett HelseNett Selskapet arbeider kontinuerlig med rutiner og arbeidsprosesser for å heve kvaliteten på leveranseprosjektene, samt tilpasse seg estab sine rutiner og prosesser. 3.3 Brukerrettede tjenester Tjenestekvaliteten har i 2011 vært målt månedlig basert på krav (SLA) fra kommunene. Kvaliteten har vært levert i henhold til kravene eller bedre gjennom 2011. Dette illustreres ved et par utvalg av kvalitetskravene (SLA) i Figur 1 og 2 nedenfor. 01:40 01:26 01:12 00:57 00:43 3.6 Kundetilfredshetsmålinger Siden starten i 2005 har det vært viktig for selskapet at eiere, kunder og brukere skal motta IKT-tjenester som dekker deres behov på en tilfredsstillende måte. For å kartlegge om selskapet når sine mål i forhold til bruker- og kundetilfredshet er det i 2011 også gjennomført to undersøkelser: Brukerundersøkelse Målgruppe: tilfeldig utvalg av brukere i ØRU Temperaturmåling Målgruppe beslutningstagere i ØRU I figur 3 nedenunder kan trenden for brukertilfredshet leses. Fra 2010 til 2011 er det positiv trend. Hvor fornøyd er du alt-i-alt med servicen du får fra DGI? 70% 60% 50% 40% Figur 3.: Kundetilfredshets sammenligning 2010 og 2011 tendens 2010 Rapportert Krav Figur 2: Viser løsningsgraden på support. Kravet er 85 % av saker rapport til DGI skal løses av servicesenteret uten eskalering internt. Kravet er oppfylt alle måneder unntatt oktober. Rapportert Krav 01:28 00:14 00:00 94% 92% 90% 88% 86% 84% 82% jan. feb. mars april mai juni juli aug. sept. okt. nov. des. 30% 20% 10% 0% Meget fornøyd Fornøyd Ikke fornøyd Veldig misfornøyd Nøytral 3.7 Informasjon Informasjon er viktig for en kunnskapsbedrift som Digitale Gardermoen IKS. Selskapets seks kommuner som eiere og kunder, samt IKS-er har behov for informasjon for å utnytte IKT-tjenestene på en best mulig måte. Blant viktige informasjonsaktiviteter for 2011 fremheves følgende: 2011 80% 78% jan. feb. mars april mai juni Avvikene ovenfor skyldes ustabile driftsforhold. juli aug. sept. okt. nov. des. Informasjonsskriv til web-redaktører i kommunene Månedsrapporter til rådmenn, estab og styret Månedlig rapportering internt til utvidet ledergruppe Presseartikler på www.dgi.no 14 15

4 Driftstjenester Tjenestekvaliteten har i 2011 vært målt månedlig basert på krav (SLA) fra kommunene. Kvaliteten har vært levert i henhold til kravene eller bedre gjennom hele 2011. Dette illustreres i Figur 1 nedenfor. Figur 1: Oppetid på de ulike tjenestene gjennomsnitt for året 2011 Kommentar: Kravet er 97 % innenfor normal kontortid mandag - fredag. Som det også fremkommer av denne figuren har kvalitetskravet vært oppnådd med god margin alle måneder. Det bemerkes at dette ikke nødvendigvis alltid er i tråd med brukerens opplevelse, da fagsystemenes oppetid måles sentralt i DGI sitt datasenter. Begrenset nedetid på nettverk og kommunikasjon skyldes diverse strømbrudd på ulike lokasjoner. Rapportert Krav 100,5% 100% 99,5% 99,0% 98,5% 98,0% 97,5% 97,0% 96,5% 90,0% 95,5% Basis tilknytning AD bruker Nettverk Kommunikasjon Lønn/Personal Skatte-regnskap Barnehage Skole Sosial Kartløsning Sak/Arkiv Økonomi Barnevern Pleie og omsorg IP Telefoni HsPro PPT HK 4.1 Vaktordning Etter forespørsel fra våre kommuner har vi i 2011 etablert en vaktordning utenfor kontortid. Vaktordningen betjener et sett gitte tjenester som er avtalt med kommunene. Denne tjenesten har vært en positiv bidragsyter til vår service ovenfor kommunene. MORTEN ROGER EGGE Leder Drift 4.2 Sentralisering Som følge av prosjektet LOKE har vi sentralisert de tjenestene som tidligere var installert på gammelt lokalt utstyr. Denne sentraliseringen har gitt økt sikkerhet og stabilitet på disse tjenestene, samtidig som det har forenklet driften for DGI. Disse tjenestene blir nå også ivaretatt gjennom DGIs regime rundt vedlikehold/oppgradering. 4.3 Skalerbarhet Vi har hatt fokus på et skalerbart driftsmiljø som skal være i stand til å levere stabile tjenester med god ytelse. Med LOKE-prosjektet har vi økt kapasiteten i datasenteret betydelig i løpet av 2011. Ytterligere kapasitetsutvidelser vil fortsette første halvår 2012. 4.4 Drift av lokale løsninger Digitale Gardermoen IKS har levert tekniske ressurser i forbindelse med feilsøking og feilrettelse av eierkommunenes lokale løsninger. Selskapet har gjort tiltak for å sikre stabil og god drift. 4.5 Interne prosjekter Selskapet har hatt en del interne prosjekter som har nyttet egne ressurser. I 2011 er det spesielt LOKE, Digitalt Vindu og Frigg Økonomi som har hatt fokus. I tillegg så har prosjekt «Samhandling» som har høyt fokus. Her er målsettingen er å få fagsystemene til å kunne utveksle informasjon på en strukturert, forutsigbar og standardisert måte. Det har også vært en del infrastruktur prosjekter som: Bytte av brannmurer Ny plattform for Digitalt Vindu God dialog og godt samarbeide med brukere i alle aldre 14 17

ERIK TOTLUND Leder Økonomi & Utvikling 5 Om regnskapet 5.1 Virksomhetens art og hvor den drives Selskapet Digitale Gardermoen IKS ble stiftet 29.6.04 og var i drift fra 1.1.05. Selskapet eies av kommunene på Øvre Romerike, Gjerdrum, Eidsvoll, Hurdal, Nannestad, Nes og Ullensaker kommuner. Deltakerne har delt ansvar. Ansvarsandelene er gjengitt i note til årsregnskapet. Digitale Gardermoen IKS er et resultat av et lengre samarbeid mellom ØRU-kommunene innen området IKT. Selskapet skal ivareta eierkommunenes oppgaver knyttet til drift, service og utvikling av informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Selskapets administrasjonskontor og driftssenter ligger i Gardermoen Næringspark i Ullensaker kommune. 5.2 Oversikt over utvikling og resultat Selskapets driftsinntekter har økt fra MNOK 79,96 i 2010 til MNOK 80,86 i 2011. Selskapet har en egenkapitalandel på 6,69 % i 2011 mot 2,48 % i 2010. Total egenkapitalen pr 31.12.2011 er kr 5.460.392,-. Total gjeld er pr 31.12.2011 kr 76.054.352,-. Regnskapet for 2011 er gjort opp med et overskudd på kr 3.350.284,- før disposisjoner - mot et budsjettert underskudd på kr 81.108,-. Overskuddet er før vedtatte disponeringer, ref. pkt. 6.10. 5.4 Disponering av årets resultat Regnskapet for 2011 er gjort opp med et overskudd på kr 3.350.284,- Selskapets styre foreslår at årets resultat disponeres slik: Tilføres annen egenkapital: kr 1.915.777,- Inndekning av udekket tap: kr 1.434.507,- 5.5 Avvik mot driftsbudsjettet Vedrørende driftsregnskapets inntekts- og utgiftsarter nevnes følgende avvik mot budsjett: Driftsinntekter Beløp Økning inntekter tjenester eierkommunene 711 414 Reduserte inntekter tjenester andre interkommunale selskap -35 934 Total økning driftsinntekter 675480 Driftsutgifter Beløp Reduserte utgifter til lønn og personal -75 370 Reduksjon utgifter til avskrivninger på varige driftsmidler -48 552 Økning i utgifter til vedlikehold - og frikjøpskostnader lisenser -1 777 147 Økning kostnader til ekstern fagbistand 592 191 Økning pensjonsforpliktelser -524 569 Økning i andre driftskostnader -457 721 Total reduksjon driftskostnader -2 291 168 DGI har en topp moderne driftsentral med god kapasitet Selskapets driftsutgifter er redusert fra MNOK 80,85 i 2010 til MNOK 76,21 i 2011. Selskapet er heleid av kommunene og det er ingen risiko for at kommunene ikke skal overholde sine økonomiske forpliktelser som eier eller kunde. Finansposter Beløp Økning i finansinntekter 269 656 Reduksjon i finanskostnader -195 088 Total reduksjon i netto finansposter -464 744 Styret mener at årsregnskapet gir et rettvisende bilde av selskapets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Totalt avvik mot budsjett Beløp Totalt avvik mot budsjett 3 431 392 5.3 Hovedtall for 2011 Regnskap 2011 Budsjett Avvik Regnskap 2010 Driftsinntekter 80 856 283 80 180 803 675 480 79 975 852 Driftsutgifter 76 213 676 78 504 844-2 291 168 80 846 247 Driftsresultat 4 642 607 1 675 959 2 966 648-870 395 Renteinntekter 507 656 238 000 269 656 367 313 Tap ved realisasjn av aksjer - - - 837 728 Rentekostnader 1 762 029 1 995 067-233 038 1 903 219 Annen finanskostnad 37 950-37 950 15 119 Netto finansposter -1 292 323-1 757 067 464 744-2 388 753 Årets resultat før skatt 3 350 284-81 108 3 431 392-3 259 148 Avsetning til latent skatt - - - - Årets resultat 3 350 284-81 108 3 431 392-3 259 148 Økt inntekt tjenester eierkommunene skyldes et større uttak av tjenester av den enkelte kommune i perioden enn hva som var budsjettert. Reduksjon i utgifter vedlikehold skyldes en reduksjon av lisenskostnader i forbindelse med gjennomgang og vurdering av den enkelte avtale. Dette ble foretatt i forbindelse med en konsolidering av driftssenteret. Økning i kostnader til ekstern fagbistand skyldes at all prosjektkostnad til prosjekt FRIGG (Agresso) og prosjekt LOKE i henhold til vedtak skulle dekkes over driftsbudsjettet. Dette medførte et økt uttak på denne posten. 5.6 Forsknings- og utviklingsaktiviteter Selskapet har hatt utviklingsaktiviteter i 2011. Følgende løsninger ble utviklet: Politiker PC Erstatning for sakspapirer for de folkevalgte som nå leser alle sakspapirer via PC Digitalt vindu Dette er den enkeltes bruker sitt skrivebord på PC-en. Gjør at de har tilgang til alle sentrale applikasjoner som ligger i vårt driftssenter SMS løsning Egen løsning for å styre ekstern tilgang mot forskjellige nettverk. Denne nyttes for å godkjenne og autentisere tilganger 18 Det har ikke vært noen forskningsaktiviteter i 2011. 19

5.7 Fortsatt drift Etter styrets oppfatning gir det fremlagte resultatregnskap og balansen med tilhørende noter fyllestgjørende informasjon om driften og om status ved årsskiftet. Etter regnskapsårets utgang er det ikke inntrådt forhold som etter styrets syn har betydning ved bedømmelsen av regnskapet. Styret mener det er riktig å legge forutsetningen om fortsatt drift av selskapet til grunn ved avleggelsen av årsregnskapet. Det bekreftes herved at forutsetningen om fortsatt drift er til stede. 5.8 Arbeidsmiljø/sykefravær Styret mener arbeidsmiljøet i selskapet er tilfredsstillende. Det er ikke rapportert om skader eller uhell i 2011. I 2011 hadde selskapet et gjennomsnittlig sykefravær på 4,8 % mot 5,8 % i 2010. Egenmeldt Antall personer med egenmeldt sykefravær 38 Antall egenmeldte sykefraværstilfeller 120 Antall egenmeldte sykefraværsdager 189 Legemeldt Antall personer med legemeldt sykefravær 22 Antall legemeldte sykefraværstilfeller 61 Antall legemeldte sykefraværsdager 515 Det viser seg å være en positiv utvikling på sykefraværet fra 2010 til 2011. Selskapet vektlegger viktigheten av å kunne ha et mangfoldig og inkluderende arbeidsmiljø, dette være seg flerkulturelt eller andre faktorer. 5.9 Antall ansatte og likestilling Pr 31.12.2011 var det 33,5 årsverk i selskapet fordelt slik: Gardermoen, 8. mars 2012 Digitale Gardermoen IKS 30 fast ansatte på heltid 2 fast ansatte på deltid 1 midlertidig på heltid 1 lærling på heltid Thor Werner Togstad styrets leder Lillian Helen Nærem styrets nestleder Jon Sverre Bråthen styremedlem Bedriften har 34 ansatte, hvorav 26 menn og 8 kvinner. Styret består av 2 menn og 3 kvinner. Styret har ut fra en vurdering av antall ansatte og stillingskategorier ikke funnet det nødvendig å iverksette spesielle tiltak med hensyn til likestilling. 5.10 Tiltak knyttet til diskriminering og tilgjengelighetsloven Selskapet arbeider aktivt for å sikre like muligheter og rettigheter for alle ansatte samt hindre diskriminering. Camilla Victoria Ukkestad styremedlem Lise Hagen Rebbestad styremedlem Terje Tomter adm. direktør 5.11 Ytre miljø Selskapet driver ikke virksomhet som forurenser det ytre miljø. 5.12 Disponering av årets resultat Regnskapet for 2011 er gjort opp med et overskudd på kr 3.350.284,- Selskapets styre foreslår at årets resultat disponeres slik: Tilføres annen egenkapital: kr 1.915.777,- Inndekning av udekket tap: kr 1.434.507,- 20 21

VIRKSOMHETENS FOKUS OG LEVERANSER DGI skal ivareta eierkommunenes oppgaver knyttet til drift, service og utvikling av informasjons- og kommunikasjonsteknologi. TJENESTELEVERANSE Kommunikasjon gjort lekende lett Digitale Gardermoen IKS skal gjennom sine tjenester og produkter gjøre jobben enklere og mer effektiv for kommunene, samt at innbyggerne og næringslivet skal få attraktive og brukervennlige tjenester. Vi skal gjøre våre kunders hverdag enklere og bedre gjennom vår serviceinnstilling og våre leveranser. Vi skal gjøre alles hverdag bedre 22 DGIs kundeløfte har forankring i følgende punkter: FORRETNINGSIDE Digitale Gardermoen IKS er et strategisk instrument for at kommunene skal nå sine servicemål for ansatte, innbyggere og næringsliv. FILOSOFI Vi sørger for at kommunene til enhver tid får de beste IKT-løsningene innenfor de behov og økonomiske rammer de har. Våre ansatte er vår viktigste konkurransefaktor. FOKUSOMRÅDER Viktige pådrivere i vår daglige drift er kostnadseffektivitet, utnyttelse av teknologi gjennom gode prosesser og fornøyde medarbeidere. KOMMUNENE SOM EIERE OG KUNDER Kommunene er komplekse og har mange virksomhetsområder. Selskapet tilrettelegger leveransene til kommunenes virksomheter og vi har kategorisert våre applikasjonstjenester slik: Administrasjon Helse, pleie og omsorg Skole og oppvekst Teknisk Kultur Økonomi Miljø og landbruk 23

OMORGANISERING TJENESTELEVERANSE Selskapet gjennomførte en omorganisering i 2011 hvor kundekontakt, informasjon og teknisk prosjektledelse ble underlagt felles ledelse i enheten Tjenesteleveranse. Denne har ansvar for servicesenter med 1. og 2. linje brukerstøtte, kundekontakt og informasjon, samt teknisk prosjektledelse. KOMPETANSE OG SAMHANDLING DGI har stort fokus på å sikre at medarbeidernes kompetansenivå til enhver tid er i samsvar med våre kunders krav til høy kvalitet på tjenesteleveransene. Våre medarbeidere gis tilbud om kontinuerlig etterutdanning og kompetanseheving i tråd med selskapets og kommunenes IKT-strategi. Enheten Tjenesteleveranse har fokusert på intern samhandling og kompetansedeling, for å sikre god kundeservice og kvalitet i alle ledd av tjenesteleveransene. Vi gjør hverandre gode både faglig og personlig gjennom en sunn delingskultur. KUNDENS FAGFORA Kommunene har etablert tverrkommunale fagfora innenfor de forskjellige virksomhetsområdene og DGI er representert i alle disse. Eksempler er bl.a. forum for oppvekst og skole, tekniske virksomheter og forum for helse og omsorg. TJENESTEKATALOG Alle selskapets tjenester er definert i en tjenestekatalog. DIGITAL BESTILLING Pris pr. tjeneste som er beregnet i kostnadsmodellen, samt tjenestekatalogen, danner grunnlaget for selskapets automatiserte bestillingssystem. Kommunenes bestillere benytter dette verktøyet for å bestille alle tjenester til sine brukere. AVTALEVERK Rammeavtalen med kommunene omfatter bl.a. tjenestenivåavtalen (SLA - Service Level Agreement) som definerer kommunenes kvalitetskrav til våre tjenesteleveranser. Månedlige rapporter viser status på tjenestekvaliteten, og selskapet kan vise til meget gode resultater. 100% 99,5% STYRING OG KONTROLL (GOVERNANCE) Informasjon og dialog er ivaretatt gjennom en overordnet samarbeidsmodell på tre nivåer; 1) strategisk/adminstrativt nivå, 2) operasjonelt nivå og 3) brukernivå. Det avholdes månedlige dialogmøter med alle kommunene, der aktuelle saker drøftes. 99,0% 98,5% 98,0% VIDERFØRING KOSTNADSMODELL Kostnadsmodellen som viser hva hver enkelt tjeneste koster, ble etablert i 2010 og er videreført i 2011. Dette betyr at kostnadene i størst mulig grad er fordelt ut på de enkelte tjenestene. 97,5% 97,0% 96,5% 90,0% 24 FAKTURERING Tjenester kommunene har bestilt i Digital Bestilling danner grunnlaget for selskapets fakturering. Avregning skjer halvårlig. 95,5% Basis tilknytning AD bruker Nettverk Kommunikasjon Lønn/Personal Skatte-regnskap Barnehage Skole Sosial Kartløsning Sak/Arkiv Økonomi Barnevern Pleie og omsorg IP Telefoni HsPro 25

BRUKERUNDERSØKELSE Det ble gjennomført en brukerundersøkelse i januar, og resultatet viser at nærmere 80 % er generelt meget fornøyd eller fornøyd med servicen selskapet gir. Hvor fornøyd er du alt-i-alt med servicen du får fra DGI? Meget fornøyd Fornøyd Ikke fornøyd Veldig misfornøyd Nøytral 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% PROSJEKTER I 2011 har selskapet deltatt med teknisk prosjektledelse i følgende prosjekter: WEB/Intranett/portal Kvalitetsprosjektet Helsenett Lønn/personal/turnus (HR-prosjektet) ehandel Agresso Trinn II ny funksjonalitet i økonomisystemet omfattet: Verktøy for budsjettering Løsning for anleggsmidler Varslinger Prosjektet ble avsluttet høsten 2011. IP-TELEFONI Selskapet drifter IP-telefoni for fire av de seks eierkommunene. Tjenesten gir kommunene mulighet for integrasjon med mobiltelefoni og chat-løsning. INNFASING AV LOKALE LØSNINGER Innfasing og samling av alle lokale løsninger til DGIs datasentral samt etablering av en felles, digital arbeidsflate for alle brukere har pågått i 2011. Prosjektet forventes ferdigstilt medio 2012. 28 29

10 Resultatregnskap 11 Balanse Note 2011 Budsjett 2011 2010 Salgsinntekter 86 346 813 86 925 662 84 219 999 Driftsinntekter 86 346 813 86 925 662 84 219 999 Varekostnader 5 490 530 6 744 859 4 244 147 Netto driftsinntekter 80 856 283 80 180 803 79 975 852 Lønn og personalkostnader 1,2 26 718 703 27 318 642 27 392 599 Av- og nedskrivninger 12 13 528 893 13 577 445 12 427 421 Annen driftskostnad 3 35 966 080 37 608 757 41 026 227 SUM DRIFTSKOSTNADER 76 213 676 78 504 844 80 846 247 DRIFTSRESULTAT 4 642 607 1 675 959-870 395 Renteinntekter 507 656 238 000 367 313 Tap ved realisasjon av aksjer - - 837 728 Rentekostnader 1 762 029 1 995 067 1 903 219 Annen finanskostnad 37 950-15 119 Netto finansposter -1 292 323-1 757 067-2 388 753 Ordinært resultat før skattekostnad 3 350 284-81 108-3 259 148 ORDINÆRT RESULTAT 3 350 284-81 108-3 259 148 RESULTAT FØR SKATT 3 350 284-81 108-3 259 148 ÅRSRESULTAT 3 350 284-81 108-3 259 148 DISPONERING AV ÅRETS RESULTAT Tilført til annen egenkapital 7 1 915 777 Inndekning udekket tap 7 1 434 507 Tilført fra annen egenkapital -1 824 641 Overført udekket tap -1 434 507 3 350 284-3 259 148 EIENDELER Note 2010 2009 ANLEGGSMIDLER Varige driftsmidler 8,12 54 215 457 57 658 975 Finansielle anleggsmidler Egenkapitalinnskudd KLP 10 60 824 40 715 Påkostning leide driftsmidler 8,12 577 086 748 272 Sum finansielle anleggsmidler 637 910 788 987 SUM ANLEGGSMIDLER 54 853 367 58 447 962 OMLØPSMIDLER Varelager 4-215 211 Kundefordringer 54 050 5 035 636 Andre fordringer 16 591 290 10 718 366 Sum fordringer 5 16 645 340 15 754 002 Bankinnskudd, kontakter og lignende 6 10 016 037 10 505 336 SUM OMLØPSMIDLER 26 661 377 26 474 550 SUM EIENDELER 81 514 744 84 922 512 EGENKAPITAL OG GJELD EGENKAPITAL Bundet egenkapital 2 531 869 3 544 615 Sum bundet egenkapital 7 2 531 869 3 544 615 Opptjent egenkapital Annen egenkapital 2 928 523 Udekket tap -1 434 507 Sum opptjent egenkapital 2 928 523-1 434 507 SUM EGENKAPITAL 7 5 460 392 2 110 108 LANGSIKTIG GJELD Pensjonsforpliktelser 10 4 662 869 4 187 438 Gjeld til kredittinstitusjoner 8 35 903 146 45 796 322 Sum langsiktig gjeld 40 566 015 49 983 760 KORTSIKTIG GJELD Leverandørgjeld 10 744 835 9 864 072 Betalbar skatt, ikke utlignet 11 395 000 395 000 Skyldig offentlige avgifter 6 1 302 842 5 560 036 Gjeld til kredittinstitusjoner 8 15 892 176 14 692 178 Annen kortsiktig gjeld 9 7 153 484 2 317 358 Sum kortsiktig gjeld 35 488 337 32 828 644 SUM GJELD 76 054 352 82 812 404 SUM EGENKAPITAL OG GJELD 81 514 744 84 922 512 Digitale Gardermoen IKS. Gardermoen, 8. mars 2012. 28 Thor Werner Togstad styrets leder Lillian Helen Nærem styremedlem Jon Sverre Bråthen styremedlem Camilla Victoria Ukkestad styremedlem Lise Hagen Rebbestad styrets nestleder Terje Tomter adm. direktør 29

8 Kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingen viser hvordan selskapets kontantstrømmer fordeler seg på kontantstrøm fra operasjonelle, investerings- og finansieringsaktiviteter, i henhold til den indirekte metoden. Kontantstrømmen forklarer overordnet endring i konsernets betalingsmidler fra forrige periode. Selskapets likviditetsbeholdning 31.12.2011 består i sin helhet av bankinnskudd med kr 10.016.037,- hvorav kr 891.638, - er bundne midler vedrørende skattetrekk for selskapets ansatte. 2011 2010 Likvider tilført/brukt på virksomheten: Årsresultat 3 350 284-3 259 148 + Tap ved salg av anleggsmidler - 837 728 + Ordinære av- og nedskrivninger 13 528 893 12 427 421 Tilført fra årets virksomhet 16 879 177 10 006 001 +/- Endring i kundefordringer og leverandørgjeld Kundefordringer 4 981 586-4 376 935 Leverandørgjeld 880 763-2 395 993 +/- Endring i andre tidsavgrensningsposter Forskuddsbetalt kostnad og påløpt inntekt -5 657 714 1 189 397 Skattetrekk og andre trekk -190 662 41 134 Skyldig offentlige avgifter -4 066 532 3 940 351 A Netto likviditetsendring fra virksomheten 12 826 618 8 403 955 Likvider tilført/brukt på investeringer + Salg av varige driftsmidler (salgssum) - Investeringer i varige driftsmidler Investeringer i varige driftsmidler -9 897 261-7 992 171 Tap v/salg av anleggsmidler - -837 728 +/- Endring i andre investeringer Investering i aksjer - 989 800 Andre fordringer -16 928-269 194 Netto pensjonsforpliktelser -20 109-15 665 Anvendelse av egenkapital - prinsippendring - -3 139 367 B Netto likviditetsendring fra investering -9 934 298-11 264 325 Likvider tilført/brukt på finansiering Nedbetaling av gammel gjeld Avsetning for pensjonsforpliktelser 475 431 4 187 438 Avdrag langsiktige lån -14 693 178-14 093 180 Låneopptak langsiktig lån 6 000 000 8 000 000 Annen kortsiktig gjeld 4 836 128-1 238 032 C Netto likviditetsendring fra finansiering -3 381 619-3 143 774 Likviditetsbeholdning 01.01 10 505 336 16 509 479 A+B+C Netto endring i likviditet gjennom året -489 299-6 004 143 = Likviditetsbeholdning 31.12 10 016 037 10 505 336 9 Noter til årsregnskapet 2011 REGNSKAPSPRINSIPPER Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser og god regnskapsskikk. SALGSINNTEKTER Inntekter ved salg av varer og tjenester vurderes til virkelig verdi av vederlaget, netto etter fradrag for merverdiavgift. Salgsinntektene for 2011 er i all hovedsak salg av tjenester til eierkommunene, samt noe avgiftspliktig salg av mindre omfang. Salgsinntekter resultatføres i henhold til opptjeningsprinsippet når varen er levert eller tjenesten utført. HOVEDREGEL FOR VURDERING OG KLASSIFISERING AV EIENDELER OG GJELD Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler samt eiendeler som er tilknyttet varelager er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen ett år fra etableringstidspunktet er klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er analoge kriterier lagt til grunn. Første års avdrag på langsiktig gjeld klassifiseres som kortsiktig gjeld. Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi når verdifallet ikke forventes å være forbigående. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives etter en fornuftig avskrivningsplan. Avskrivningene er beregnet på grunnlag av kostpris og fordelt lineært over antatt økonomisk levetid. Omløpsmidler er vurdert til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Langsiktig og kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet, og skrives ikke opp eller ned til virkelig verdi som følge av renteendringer. PENSJONER Selskapet har i perioden gått fra å få beregnet pensjon etter kommunale regnskapsprinsipper til et selskap som fører etter vanlige regnskapsprinsipper. Dette har medført en noe økt avsetning til pensjonsforpliktelser. Selskapet har kollektiv pensjonsordning i Kommunal Landspensjonskasse (KLP) som sikrer ytelsesbasert pensjon for de ansatte. Pensjonsordningen omfatter alders-, uføre-, ektefelle-, barnepensjon samt AFP/tidligpensjon og sikrer alders- og uførepensjon med samlet pensjonsnivå på 66 % sammen med folketrygden. Pensjonene samordnes med utbetalinger fra folketrygden. DGI innarbeider sine pensjonsforpliktelser i regnskapet. I tillegg til den årlige pensjonspremien føres også endringen i selskapets netto pensjonsforpliktelse. Endring i netto pensjonsforpliktelser har hatt en resultatmessig effekt på regnskapet for 2011 med kr 475.431,-. Den årlige pensjonsforpliktelsen er tilsvarende belastet resultatregnskapet med kr 2.091.891,- Samlet resultateffekt for 2011 er derved kr 2.567.322,-. FORDRINGER Kundefordringer er verdsatt til pålydende da de ikke anses å inneholde elementer av tap. Andre fordringer er verdsatt til pålydende verdi. Det er ingen fordringer med forfall senere enn 12 mnd. LEIEAVTALER Det skilles mellom finansiell og operasjonell leie basert på en konkret vurdering av den enkelte leieavtale. Med finansiell leie menes avtaler der leietaker overtar det vesentligste av fordeler og risiko forbundet med å eie driftsmidlet. Finansielt leide driftsmidler aktiveres og avskrives som ordinære anleggsmidler, mens leasingavtalens betalingsforpliktelser behandles som langsiktige rentebærende lån. Operasjonell leie regnskapsføres som ordinær driftskostnad. Selskapet har konkludert med at leieavtalene som selskapet har i all hovedsak er av operasjonell karakter. Operasjonell leie er regnskapsført som en ren driftskostnad. 30 31

Note 1 Ansatte, godtgjørelse, lån til ansatte m.v. 2011 Budsjett 2011 2010 Lønninger m.m. 20 095 167 20 235 263 20 757 446 Arbeidsgiveravgift 2 894 830 2 750 679 2 959 027 Pensjonskostnader 2 578 798 3 150 000 3 183 388 Kurs, opplæring ansatte 847 400 867 700 553 882 Andre ytelser 695 459 815 000 716 071 27 111 654 27 818 642 28 169 813 Herav henført investeringsprosjektene 392 951 500 000 777 214 Sum 26 718 703 27 318 642 27 392 599 Reduksjon i pensjonskostnader i 2011 mot 2010 skyldes en reduksjon i antall årsverk tilknyttet selskapet i 2011. Dette påvirker løpende utbetalinger til AFP, samt bokføring av endring i netto pensjonsforpliktelser. ANTALL ANSATTE OG LIKESTILLING Pr 31.12.2011 var det 33,5 årsverk i selskapet fordelt slik: 32 fast ansatte 1 midlertidig ansatt 1 lærlinger Av selskapets 34 ansatte er 32 ansatt på hel tid og 2 er ansatt i deltidsstillinger. Selskapet består av 26 menn og 8 kvinner Note 2 Ytelser til ledende personer Godtgjørelse Adm. direktør Styret Lønn 829 232 171 250 Bilordning 100 356 0 Annen godtgjørelse 10 477 0 Pensjonskostnader 84 983 0 1 025 048 171 250 Honorar til selskapets revisor er kostnadsført med kr 126.880,- for revisjon og bistand. Av dette er kr 75.030,- knyttet til ordinær revisjon og kr 51.850,- knyttet til andre tjenester. Styrehonorar er godtgjort med kr 171.250,- og dekker honorar for 2011. Note 3 Annen driftskostnad 2010 Av hovedelementer nevnes: 2011 Budsjett 2011 2010 Leie av lokaler, felleskostnader, strøm, renhold etc. 3 134 409 3 236 000 3 030 989 Leie av fiber 2 766 817 3 100 000 7 737 600 Vedlikeholdskostnader servere, programvare etc 9 643 756 9 835 316 12 970 277 Vedlikehold, support fagsystemer 11 429 291 13 014 878 6 268 594 Ekstern fagbistand 4 948 254 4 356 063 6 622 636 Kontor, tele, datakostnader 1 561 361 1 584 500 1 539 641 Andre driftskostnader 2 482 192 2 482 000 2 856 490 Sum annen driftskostnad 35 966 080 37 608 757 41 026 227 Økning i budsjettpost på Ekstern fagbistand skyldes: Gjennomføring av prosjekt LOKE kr 971 188,- Gjennomføring av prosjekt Frigg Økonomi kr 463 830,-, dette er mindre enn estimert for 2011. Endringen i vedlikeholdskostnad skyldes en konsolidering av avtaler og gjennom året Note 4 Varelager Kommune har overført ansvaret for sine lokale nett til selskapet. Selskapets varelager pr 1.1.2011 i form av svitsjer m.m. er kostnadsført i sin helhet i 2011. Varelageret var tiltenkt brukt for kommunene i form av reservekomponenter. Prinsippendringen har medført en kostnad for DGI IKS med kr 195.360,- i 2011. Note 5 Fordringer Kundefordringer er bokført til kr 54 050,- pr 31.12.2011. Dette er fakturerte tjenester i desember 2011 med forfall januar 2012. Selskapet skylder sine kunder pr 31.12.2011 kr 4.462 136,-. Dette er bokført som kortsiktig gjeld pr 31.12.2011. Dette er utestående i forbindelse med momskompensasjonsoppgjør med kommunene. Forfall januar 2012. Det vises til note 9. Andre fordringer er verdsatt til pålydende verdi. Det er ingen fordringer med forfall senere enn 12 mnd. 2010 2009 Kundefordringer 54 050 21 148 368 Forskuddsfaktureringer - -16 112 732 Netto kundefordringer 54 050 5 035 636 Forskuddsbetalte driftskostnader 5 584 802 8 067 108 Til gode mva-kompensasjon 10 716 812 2 470 677 Andre fordringer 289 676 180 581 Sum andre fordringer 16 591 290 10 718 366 Sum fordringer 16 645 340 15 754 002 32 33

Note 6 Bundne midler Av selskapets betalingsmidler pr. 31.12.11 var kr 891.638,- bundet beløp vedrørende skattetrekk for ansatte. 2011 2010 Bundne skattetrekksmidler 891 638 1 103 603 Skyldig skattetrekksmidler 853 806 1 035 178 Note 7 Egenkapital Bundet egenkapital Annen egenkapital Udekket tap Total egenkapital Egenkapital 01.01.2011 3 544 615 - (1 434 507) 2 110 108 Overført fra bundet egenkapital (1 012 746) 1 012 746 - - Anvendelse av årets resultat 1 915 777 1 434 507 3 350 284 Egenkapital 31.12.2010 2 531 869 2 928 523-5 460 392 Egenkapitaltransaksjon som følger av omdisponering fra bundet til annen egenkapital Vedtak fattet i Representantskapet 9.4.10 angående gjennomføring av prosjekt LOKE: Selskapet bruker MNOK 1,41 av bundet egenkapital, resterende dekkes av selskapets frie midler. Dette forutsetter at MNOK 1,41 av Lokes kostnadsramme kan henføres til investeringer. Investert beløp på LOKE 31.12.2010 1 060 385 Årets tilgang 247 546 Investert beløp på LOKE 31.12.2011 1 307 931 Pr 31.12.2010 var kr 1.060.385,- henført til investeringer på Loke. Tilsvarende ble investert beløp overført fra bundet til fri egenkapital. Årets tilgang på investeringer i LOKE overføres tilsvarende fra bundet til fri egenkapital. Egenkapitaltransaksjon som følger av omdisponering fra bundet til annen egenkapital Vedtak fattet i Representantskapet 1.6.11 angående investeringsbehov Frigg-prosjektet: Note 8 Langsiktig gjeld Restgjeld 5 år etter regnskaps- 2010 2009 Rente Lånedato Innfrielse årets slutt Klp lån nr 83175029888 21 639 800 29 186 400 3,45% pt rente 17-03-10 17-12-15 - KLP lån nr 83175025165 7 810 522 10 042 100 Fastrente 3,45% 15-11-05 15-05-15 - til 15.11.2013 KLP lån nr 83175031688 9 945 000 13 260 000 Fastrente 3,8% 15-09-09 15-09-14 - til 15.09.2012 Kommunalbanken lån nr 20100803 6 400 000 8 000 000 3,15% pt rente 13-12-10 14-12-15 - Kommunalbanken lån nr. 20110879 6 000 000 - Fastrente 3,02% 23-12-11 14-12-15 - til 23.12.2014 Totalt langsiktig låneopptak 51 795 322 60 488 500 - Fordeler seg slik: Kortsigtig gjeld (neste års avdrag) 15 892 176 14 692 178 Langsiktig gjeld 35 903 146 45 796 322 Anskaffelseskost varige dr.midler 134 603 459 124 706 197 Påkostning leide driftsmidler 964 502 947 574 Akkumulerte av- og nedskrivninger -80 775 418-67 246 524 Bokført verdi av driftsmidler 54 792 534 58 407 247 Herav prosjekt LOKE (egenfinansiert) 1 307 931 1 060 385 Herav prosjekt FRIGG (egenfinansiert) 765 200 Differanse lån og investerte driftsmidler 3 141 638 Lånegjelden er sikret med kommunale garantier. Midlene er i sin helhet benyttet til finansiering av selskapets varige driftsmidler, samt påkostning av lokaler i forbindelse med samlokalisering av alle ansatte i samme etasje. Selskapet kan bruke MNOK 0,88 av selskapets bundet egenkapital til investeringer i FRIGG prosjektet. Investert beløp i prosjekt FRIGG 31.12.2011 765 200 Årets tilgang på investeringer i prosjekt FRIGG overføres tilsvarende fra bundet til fri egenkapital. Eierandelene i selskapet er fastsatt i forhold til innbyggertallet i de deltakende kommunene og fordeler seg slik mellom eierkommunene: Deltager Org nr Innbyggertall Ansvarsandel Gjerdrum kommune 864 949 762 6 152 Andel: 6,67 % Eidsvoll kommune 964 950 113 21 621 Andel: 23,43 % Hurdal kommune 939 780 777 2 657 Andel: 2,88 % Nannestad kommune 964 950 202 11 362 Andel: 12,31 % Nes kommune 938 679 088 19 462 Andel: 21,09 % Ullensaker kommune 933 649 768 31 044 Andel: 33,63 % Eierandelen skal justeres i forhold til endringene i folketallet hvert år basert på folketallet per 31.12.11. Fordelingen er basert på innbyggertallet pr. 31.12.2011. 34

Investeringer i driftsmidler Note 9 Annen kortsiktig gjeld Prosjekter Investert beløp Budsjett Lånefinansierte prosjekter Bredbåndsprosjektet 21 127 190 21 518 000 Etablering av driftssenteret/migreringsprosjektet 40 252 092 40 253 000 Nye bredbåndskunder 950 743 1 025 000 Fagsystemer/infrastruktur 71 164 805 72 884 000 2011 2010 Negative kundefordringer 4 462 136 0 Lønn og feriepengeforpliktelser 2 297 534 2 535 159 Påløpne renter innlån 189 620 240 995 Avsetning påløpne kostnader 204 193-458 796 7 153 484 2 317 358 Sum lånefinansierte prosjekter 133 494 830 135 680 000 Egenfinansierte prosjekter LOKE 1 307 931 - FRIGG 765 200 1 410 000 Sum egenfinansierte prosjekter 2 073 131 1 410 000 Sum anskaffelser 135 567 961 137 090 000 Note 10 Investeringer i aksjer og andeler Selskapet har en pensjonsordning som omfatter samtlige ansatte. Pensjonsordningen er organisert gjennom en kollektiv pensjonsforsikring. Ordningen gir rett til en definert fremtidig ytelse. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen fra folketrygden. Forpliktelsene er dekket gjennom KLP. Selskapet praktiserer en 0-innskuddsordning fra de ansatte. Brutto påløpt pensjonsforpliktelser utgjør kr 11.805.119,- pr. 31.12.2011 Låneopptak Akkumulert låneopptak Akkumulert avdrag Restgjeld Bredbåndsprosjektet 21 200 000 KLP lån nr 83175025165 21 200 000 13 389 478 7 810 522 Etablering av driftssenteret 28 310 000 Migreringsprosjektet 10 600 000 Fagsystemer / nye bredbåndskunder 42 995 000 KLP lån nr 83175029888 81 905 000 60 265 200 21 639 800 Bredbåndsprosjektet 318 000 Driftsenter 1 343 000 Fagsystemer 8 405 000 Helpdesk/infrastruktur 2 983 000 Nettverk 3 526 000 KLP lån nr 83175031688 16 575 000 6 630 000 9 945 000 Aktuarielle forutsetninger Standardiserte forutsetninger om døds-/uføreutvikling, samt andre demografiske faktorer utarbeides av Kommunal og regionaldepartementet. 2011 2010 Nåverdi av årets pensjonsopptjening 2 972 178 2 876 489 Rentekostnad av påløpte pensjonsforpliktelser 570 558 470 887 Forventet avkastning på pensjonsmidlene (404 635) -353 329 Administrasjonskostnader 112 931 123 383 Sum amortisert premieavvik 458 396-107 484 Samlet kostnad (inkl. administrasjon) 3 709 428 3 009 946 Årets pensjonspremie 2 091 891 2 125 687 Årets premieavvik 294 957-991 743 Brutto påløpt forpliktelse 11 805 119 13 170 739 36 Kapasitet DGI 5 000 000 Redundant datasenter 2 000 000 Fagsystemer 1 000 000 Kommunalbanken lån nr 20100803 8 000 000 1 600 000 6 400 000 Kapasitet DGI 6 000 000 Kommunalbanken lån nr 20100803 6 000 000 0 6 000 000 Totale låneopptak/restgjeld 133 680 000 81 884 678 51 795 322 Investering i prosjekt LOKE i 2011 er i sin helhet finansiert av selskapets bundne egenkapital i tråd med vedtak i representantskapet i april 2010, ref note 7. Investering i prosjekt FRIGG i 2011 er i sin helhet finansiert av selskapets bundne egenkapital i tråd med vedtak i representantskapet i juni 2011, ref note 7. Investeringsramme kr 1 410 000,- Egenfinansiert 2010 kr 1 060 385,- Egenfinansiert 2011 kr 247 546,- Gjenværende investeringsramme kr 102 069,- Investeringsramme kr 880.000,- Egenfinansiert 2011 kr 765.200,- Gjenværende investeringsramme kr 114.800,- Netto forpliktelse før arb.avgift 4 086 651 3 669 972 Arbeidsgiveravgift 576 218 517 466 Netto forpliktelse ink arb.avgift 4 662 869 4 187 438 Pensjonsmidler 7 990 076 9 500 767 Egenkapitalinnskudd 60 824 40 715 Beregningsforutsetninger: Forventet avkastning på pensjonsmidlene 5,40% 6 % Diskonteringsrente 4,60% 5 % Forventet årlig lønnsvekst 4,00% 3,35 % Forventet lønnsregulering / G-regulering 4,00% 3,35 % Medlemsstatus 31.12.2011 31.12.2010 Antall aktive 32 38 Antall oppsatte 36 3 Antall pensjoner 2 2 Gj.snittlig pensjonsgrunnlag, aktive 490 085 492 132 Gj.snitts alder, aktive 40,72 38,83 Gj.snitts tjenestetid, aktive 4,39 8,48 37