Sluttrapport til Extrastiftelsen

Like dokumenter
PsykiskhelseProffene

Opplysningsmateriale om psykisk helse

Hva skjer med oss nå? Sluttrapport. Forebygging 2015/FB8480 «Hva skjer med oss nå?» Cerebral Parese-foreningen

En varm takk til hver og en av jentene som har vært med og delt av sine erfaringer og tanker i Chat med meg, snakk med meg gruppen!

Forord Dette er en sluttrapport for prosjektet SKRIV FOR LIVET 2 tekster fra og for barn og unge om møtet med hjelpeapparatet, ett ettårig prosjekt.

Bli en bedre pasient Sluttrapport

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: Prosjektnavn: Et helhjertet liv med medfødt hjertefeil

En organisasjon bygget på steingrunn. Sluttrapport

Nettverk på tvers av diagnoser. Sluttrapport

Sluttrapport. Drømmelandet (Her vi er) Prosjektnummer: 2013/FBM9234 Virksomhetsområde: Forebygging

Vålerenga fotball Prosjekt: Vålerengas Eldreenergi År:

Innspill til Pakkeforløp for utredning av psykiske lidelser hos barn og unge Fra PsykiskhelseProffer i Forandringsfabrikken

SLUTTRAPPORT. Prosjektnr / 0016 På skattejakt i psykiatrien geocaching

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: 2014/FBM9233. Prosjektnavn: Hjertet Snakker. Søkerorganisasjon: Mental Helse

Når far ikke lenger er like sprek. Norges Parkinsonforbund

Sluttrapport: Ut i det blå

Sluttrapport Rehabilitering, prosjektnr. 2013/RBM9571 Lokale nettverksmøter om sorgstøtte Foreningen Vi som har et barn for lite

Sosiale organisasjoner; sosiale medier. Sluttrapport

Ungdommers opplevelser

Forord Sammendrag. Innholdsfortegnelse

SLUTTRAPPORT ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering

Kamera går! Sluttrapport

Ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen

Virksomhetsområde: Forebygging (2016). Ettårig prosjekt Søknadsnummer: 2016/FB84776 Søkerorganisasjon: For Fangers Pårørende (FFP)

Er din organisasjon på nett? Sluttrapport

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Rehabilitering. Prosjektnummer: 2009/3/0275. Prosjektnavn: Kunstfoto som mental rehabilitering

«Snakk om det!» En film om det a være fosterbarn og fosterforeldre.

SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKTET UT UNGDOM TRENER. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: 2011/1/0296. Prosjektnavn: UT Ungdom Trener

Sluttrapport. Skal jeg bekymre meg for DET også? Extrastiftelsen Forebygging Prosjektidentifikasjon: 2014/FBM9281 Landsforbundet Mot Stoffmisbruk

Sluttrapport. Skolebarn og sorg. Tema: Opptrykk av informasjonshefte om barns sorg med veiledning i hvordan hjelpe barna til å mestre sorgen

Hjelp?! Mitt barn har epilepsi!

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Psykiatri. Prosjektnummer: 2011/0243. Prosjektnavn: Aktiv psykiatri bedre helse. Søkerorganisasjon: Mental Helse

SLUTTRAPPORT ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering

SLUTTRAPPORT ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: Prosjektnavn: Bowlsgruppe for eldre, ensomme menn. Søkerorganisasjon: Mental Helse

Kvitring og Facebook. - et kurs for i sosiale medier for unge synshemmede

SLUTTRAPPORT. ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering. Norges Astma- og Allergiforbund Sluttrapport «Bli frivillig i NAAF»

Forandringsfabrikkens idé

Oppsummering 1.dag. Sjumilsstegkonferansen Med rett til å bli hørt. Ved Lisbeth Isaksen Utdanningsdirektør

SLUTTRAPPORT for prosjektet Kompasset Nettside

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: 2011/01//0435. Prosjektnavn: En annen virkelighet. Søkerorganisasjon: Mental Helse

Sluttrapport NMT-Pekeboka Signe Torp

Unge tanker om fattigdom. Sluttrapport

Høring av NOU 2016: 24 Ny straffeprosesslov

SLUTTRAPPORT PROSJEKT INGEN HÅR EN PUPP, OG SÅ?

Kjempeplask. Tungt på land..lett i vann. Søkerorganisasjon: Norges idrettsforbund. Prosjektnr: 2015/FB4501

AKTIV SOMMER AKTIVITETER PÅ OG FRA KYSTGÅRD. UTFLUKTER TURER SPENNENDE AKTIVITETER.

SLUTTRAPPORT. Prosjekttittel: Treningsbok. Prosjektnr: 2009 / 3 / Virksomhetsområde: Rehabilitering

Spreng en grense på Voss. Astma- og Allergiforbundet

SLUTTRAPPORT. ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering. Bildet er hentet fra kursheftet «BIYUN Medisinsk Qigong, 2013

Forord. Sammendrag. Kap. 1: Bakgrunn og målsetting for prosjektet. Kap. 2: Prosjektgjennomføring. Kap. 3: Resultatvurdering

Familiespeilet. Sluttrapport for prosjekt 2014/RBM9572

Naturlig Vis Unge voksne i natur Prosjektnummer HE Helse Søkerorganisasjon. Mental Helse

Vi arrangerte ungdomsleir med 3 overnattinger og spennende aktiviteter, både på dagtid og ettermiddag både i 2016, 2017 og 2018.

SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKT

Alle ungdommer har rett til. Sluttrapport

Sluttrapport. Foreldre som står på for Marienlyst Fotballklubb. Marienlyst Fotballklubb

Den doble sorgen; besteforeldre i sorg

Ring oss på tlf eller send en epost til

SOR. Sluttrapport for prosjekt finansiert gjennom Extrastiftelsen Helse og rehabilitering.

Pennen er mektigere enn sverdet! Sluttrapport

«Kompetanse om golf for funksjonshemmede» Kompetanseheving for frivillige trenere i golfklubbene golf for funksjonshemmede

ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering. Sluttrapport

Hurtig kartlegging og handling (HKH) Bruk av anabole steroider blant gutter mellom 16 og 20 år, utenfor organisert idrett.

SLUTTRAPPORT EXTRASTIFTELSEN FLINK PIKE 2011/03/0244

MITT LIV psykisk helsearbeid i kommunen Arbeidsmåter til inspirasjon og utprøving

«Hør på meg og snakk til meg!»

FORELDREKURS PÅ NETT

Sluttrapport. «Jeg vil også være med!»

Sluttrapport for prosjektet «Leksehjelp for dyslektikere»

SLUTTRAPPORT ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering

Sluttrapport. Prosjekt: Meld fra! Prosjektnummer: 2010/3/0401 Virksomhetsområde: Rehabilitering Søkerorganisasjon: Redd Barna

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse

TIL FORELDRENE. Jeg ønsker/ønsker ikke at min sønn/datter i klasse.. skal delta i gruppe for barn som. har to hjem ved... Skole.

Vil du vite hva jeg har å si? Filmer om alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)

Sluttrapport Forebygging Prosjektnummer: 2012/FBM9270 Verger for enslige mindreårige asylsøkere Voksne for Barn

Fra ungdom til ungdom. Informasjonsprosjekt i regi av Norsk Epilepsiforbunds Ungdom

Det gjelder livet. Lettlestversjon

Norsk Epilepsiforbunds Ungdom. Gjennom ild og vann. Rehabilitering /3/0338

SLUTTRAPPORT. ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Prosjektnummer: 2012/3/0190. Prosjektnavn: Jobbsupport. Søkerorganisasjon: Mental Helse

Informasjon om foreldrekvelder og 10 fingerregler for hvordan foreldre kan støtte barna i forbindelse med samlivsbrudd, se

SLUTTRAPPORT RULLESTOLER TIL RULLESTOLBASKET. Søkerorganisasjon: Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité

Sluttrapport Bilder som redder liv

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.

Sluttrapport. «Tilrettelegging av Fritidsaktivitet» Bø Dykkerklubb

Jobber du med barn og unge eller er du ung selv? Har du et nettproblem og lurer på hvem som kan hjelpe?

Sluttrapport. Prosjekt nr.: 2010/1/0539. Dette prosjektet er finansiert med midler fra

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: 2015/FB Søkerorganisasjon: Mental Helse

SOMMERLEIR VED FJORDEN 2013/1/659

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: 2010/1/0267. Prosjektnavn: Barnekroker - psykiatrisk divisjon

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: 2010/1/0266. Prosjektnavn: Når kjærlighet ikke er nok. Søkerorganisasjon: Mental Helse

Sluttrapport. Forebygging Pappas hjerte for alle, på nett. Prosjektnummer 2012/1/0616

Norsk Tourette Forening Pb Nydalen 0404 Oslo tlf: e-post: Foretagsregisteret: NO

Foreldremøter for foreldre med rusproblemer.

Forebygging, prosjektnummer: 2007/1/0037

FRISKT LIV OG MESTRING-SOMMERLEIR

Kvalitetssikring av dokumentasjon

SLUTTRAPPORT ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering

Transkript:

Sluttrapport til Extrastiftelsen Virksomhetsområde: Forebygging Prosjektnummer: 2013/1/0090 Prosjektnavn: Klokhet om kropp (Kroppsproffene) Søkerorganisasjon: Forandringsfabrikken i samarbeid med Rådet for psykisk helse FORANDRINGSFABRIKKEN

Innhold 3 Takk 4 Sammendrag 5 Bakgrunn og målsetting Samfunnsutvikling, mål og målgruppe 6 Prosjektgjennomføring og metode Rekruttering, arbeidsprosess og tema 8 Resultater og resultatvurdering Innhold og prosjektets betydning 9 Oppsummering og videre planer 2

Tusen takk! TAKK til dere unge Tusen takk fra hjertene våre til dere 80 unge som har deltatt. Takk for at dere har delt så åpent og kraftfullt av erfaringene deres. Gjennom åpenheten deres har det kommet fram kloke råd. Rådene skal bidra til å forebygge at andre unge endrer på kroppene sine som et smertespråk, og til å lage bedre systemer for hjelp til dem som trenger det. Vi håper svarene deres blir tatt imot med ydmykhet av de som har makt til å forandre. TAKK til Extrastiftelsen og våre samarbeidspartnere Extrastiftelsen har gitt midler til prosjektet Klokhet om kropp, og vi takker varmt for støtten til et viktig prosjekt. I ressursgruppa vår har det sittet kloke mennesker som har delt av sin kunnskap og gitt oss faglig støtte og diskusjoner fra start til slutt i prosjektet. Disse er Morten Heierdal ved Antidoping Norge, Bjørn Barland ved Politihøyskolen, Anne Kjersti Myhrene ved Høyskolen i Hedmark og Landsgruppen av helsesøstre, og Annette Münch som er forfatter, journalist og redaktør. En varm takk til alle dere. Fra Forandringsfabrikken Svarene fra dette prosjektet er viktig for oss som jobber i hjelpesystemet og møter barn og unge som har disse tankene. Som behandler kan vi ha 2-3 som har endret på utseendet sitt med kunstige midler, og selvfølgelig lære masse av dem men med kunnskapen til 80 ungdommer stiller vi mer rustet som behandler, og vi kan gi bedre og mer nyttig hjelp. Melanie Huynh Ekholdt, barne- og ungdomspsykiater og medlem i Forandringsfabrikkens faglige råd 3

Sammendrag Klokhet om kropp er et prosjekt der 80 gutter og jenter 16-25 år fra hele landet har delt erfaringer om hvorfor de har endret på kroppen sin. De har gitt råd til hvordan voksne kan hjelpe dem til å finne andre løsninger, og hvordan de kan snakke med unge om kropp og følelser. Alle de unge har erfaring med å ha endret på utseendet med kunstige midler, eller de har hatt tanker om å gjøre det. De har blitt spurt om hvorfor de har endret på kroppen sin eller har hatt tanker om å gjøre det, hvordan de har blitt møtt av voksne i ulike systemer etter at de har endret på kroppen sin. Mest av alt har vi spurt om hvordan de ønsker å bli møtt av voksne dersom de har tanker om å endre på kroppen sin, eller etter at de har gjort det. Forandringsfabrikken har møtt de unge i små grupper, og i noen få tilfeller i en til en prater. Vi traff dem i Oslo, Stavanger, Horten og Trondheim. Svarene fra unge er grunnlaget for nettsiden vi har laget, men utviklingen har hele veien blitt gjort i samarbeid med fagfolk. Nettsiden «Klokhet om kropp» De unge har ulike historier, men noen tanker og erfaringer går igjen hos mange. På nettsiden www.klokhetomkropp.no presenteres historier, fortalt av noen av dem. I tillegg presenteres de viktigste rådene fra alle, som er oppsummert til hovedråd. Rådene er delt inn fire bolker: hvordan snakke om kropp i klassen, hvordan lære om kropp i timen, hvordan lage en god skole, og hvordan prate en til en. Presentasjon og formidling Informasjon om prosjektet med lenke til nettsiden har blitt sendt ut til 700 personer som jobber med barn og unge, over hele landet. Utsendelsen har blitt spredd videre til andre aktører gjennom vårt nettverk. Nettsiden og prosjektet har også blitt spredd i våre SoMe-kanaler. I september 2017 skal proffene presentere de viktigste rådende for 700 helsesøstre på helsesøsterkongressen i Lillestrøm. I oktober 2017 vil en sak skrevet av proffene i prosjektet gis ut i Tidsskriftet for helsesøstre. I løpet av høsten 2017 vil vi også samarbeide med en journalist om en magasinsak om Klokhet om kropp. Oslo, mai 2017, Forandringsfabrikken Stiftelse Anette Børresen (prosjektleder 2016-17) og Hege Eika Frey (prosjektleder 2014-16) 4

Målsetting, målgruppe og bakgrunn for prosjektet Klokhet om kropp: Råd og ideer til konkrete tiltak, fra unge med erfaring fra å bruke kunstige stoffer for å endre noe ved sitt ytre. Bakgrunn for prosjektet Barn og unge vokser opp i et samfunn der mange oppfatter det å se mest mulig perfekt ut, som grunnleggende for å være vellykket. 5 % av gutter 15-24 år, vil endre utseendet, ved fettsuging, kirurgiske inngrep eller medisinering. For jenter er tallet større. Forskning viser at dette kan være svært farlig og skadelig. I media formidles dette både som skrekkoppslag og faktainformasjon. Listen over ulovlige preparater som kan tas for å endre utseende er lang. Listen over ulovlige preparater for å endre utseende er lang. Slankepiller kjøpt på nett gir seg ut for å inneholde kun naturlige ingredienser. Mange av dem er tilsatt kreftfremkallende og hjerteskadelige stoffer. Antidoping Norge sier at de opplever en stadig større pågang med bekymringsmeldinger med foreldre og helsesøstre som mistenker at barna driver med doping. Ekspertene mener at brukerne finnes i hele samfunnet. Tollvesenet at uttrykker en markant økning i beslaglegning av Melanotan og andre kunstige hormoner, men har ingen eksakte tall, det klassifiseres ikke som et narkotisk stoff og blir derfor ikke rapportert til politiet. Det har også vokst fram en skjønnhetsindustri der klinikker tilbyr en rekke ulike former for behandling. Sammen med et økende press på det optimale og ungdommens søken etter å finne seg selv kan dette være farlige kombinasjoner. Unge sier at mye av denne informasjonen ikke når dem, og at brosjyrer og moralisering hjelper lite. Men hva tenker de om dette kroppspresset? Hvilke forklaringer er viktigst for dem? Kan noe gjøres for endre utviklingen, Hva kan evt gjøres? For å finne svar, ville vi snakke med unge som kunstig vil bli brunere, slankere, endre på kroppsdeler eller få mer muskler. Målsetting Løfte frem de unges tanker om hva som skal til for at de reduserer bruk av syntetiske stoffer. Gjennom vil vi presentere råd til unge og voksenpersoner i deres omkrets, for å hjelpe flere til å velge andre løsninger. Nettsiden vil gi førstelinjetjenesten og fagfolk konkrete råd om hvordan de best mulig kan hjelpe unge som tiltrekkes av disse raske løsningene. Bidra til fokus på et tema som har vært svært lite belyst i helse-norge. Målgruppe Målgruppen for dette prosjektet er førstelinjetjenesten, altså de som møter unge i en lavterskelsetting, som kommunepsykologer, utekontakten, ledere av fritidsklubber, helsesøstre, lærere og politiet. Det er disse voksne som møter de unge som har et ønske om å endre på kroppene sine, og som med råd fra proffene kan gi dem bedre veiledning til å ta kloke valg. 5

Prosjektgjennomføring og metode 80 unge, i alderen 16-25 år og fra hele landet ble invitert til å være med i prosjektet som proffer. Dette var unge med erfaring fra å ha endret på kroppen sin med kunstige midler for å bli brunere, slankere, få mer muskler eller endre konkret kroppsdeler. Noen unge som sterkt vurderte å endre på kroppen sin har også delt erfaringer og gitt råd. De unge ble invitert med i samarbeid med skoler, nettsteder, helsestudio, organisasjoner, helsestasjon for ungdom og psykisk helsevern. Prosjektet ble i all hovedsak gjennomført i samsvar med prosjektskissa Det ble forlenget med et år og gjennomført 2014-2017 samt at vi omdisponerte midler fra produksjon av resultatmagasin til nettside, dette fordi: Vi underveis i prosjektet så at flere av dem som tok kunstige midler for å endre på kroppen ikke så bruken av disse stoffene som et problem men kanskje mer som en løsning på et annet problem. Det gjorde det utfordrende å hente svar på hva de tenkte trengtes i et hjelpesystem. Derfor hadde vi behov for mer tid til å snakke med flere unge om erfaringer og råd. Vi underveis i prosjektet så at målgruppen for prosjektet endret seg fra å omfatte hjelpesystemer som BUP, til førstelinjetjenesten og andre voksne som er i kontakt med unge som kommunepsykologer, utekontakten, ledere av fritidsklubber, helsesøstre, politiet og lærere. Dette fordi det er disse voksne som møter de unge på et tidlig stadium, og som med råd fra proffene kan gi dem bedre veiledning til å ta kloke valg. Vår erfaring var at denne målgruppen var lettere å nå med en nettside, til fordel for et resultatmagasin. Gjennomførte gruppesamlinger med unge og en til en prater har blitt gjennomført: 11 samlinger f.o.m. september og ut året i 2014 9 samlinger i 2015 4 samlinger i 2016 Unge med i prosjektet Med i dette prosjektet har det vært 80 unge i alderen 16-25 år fra Oslo, Trondheim, Larvik, Tromsø, Porsgrunn og Stavanger. De fleste proffene hadde endret på kroppen sin ved hjelp av kunstige midler. De hadde tatt piller, operert eller tatt injeksjoner for f.eks å bli sterkere, brunere, tynnere, forstørre noe eller glatte ut. Noen endret også utseendet totalt med masse sminke, hår- og vippeextensions. Noen hadde gjort en forandring med kroppen sin, andre hadde gjort flere. Det var også noen proffer med i prosjektet som ikke hadde endret utseendet, men som hadde sterke tanker om å gjøre det. 6

Proffene i prosjektet møtte vi ute på skoler, på NM i fitness, på treningsstudioer, solstudio og på skjønnhetsklinikker. Metode I samlingen er det brukt deltakende, visuell metodikk, for å sikre at de unge vil og tør snakke sant om vanskelige tema og for å få fram ideer til hva de tenker bør gjøres annerledes. Det er brukt foto og illustrasjoner for å formidle tanker, følelser og gode råd. Deltakerne har arbeidet i grupper og bidratt med sine erfaringer inn i gruppa. Vi har også møtt noen proffer til en til en prater, der vi har sett at det har åpnet opp for mer dyptpløyende prater. Proffenes råd til voksne og samfunnet har vært hovedfokus, til fordel den enkeltes historie. Om ivaretakelse av de unge Forandringsfabrikken har 13 års erfaring med å arbeide med barn og unge med erfaring fra hjelpeapparatet. Siden 2008 har vi invitert dem med i prosjekter, som proffer. Etisk refleksjon og ivaretakelse er viktige hensyn i gjennomføringen også av dette prosjektet. Unge har blitt invitert i samarbeid med ressursgruppa, skoler eller Forandringsfabrikken, til treff i grupper eller til en til en prater, på steder hvor det er koselig og som ikke stigmatiserer. All deltakelse har vært frivillig. Alle erfaringer og råd de har bidratt med har blitt presentert anonymt. På hvert av stedene hvor samlinger har blitt gjennomført har vi samarbeidet med Forandringsfabrikkens proffvarmere, som ungdommene har kunnet ta kontakt med etter samlingene. Proffvarmere er varme og trygge voksne som jobber i ulike deler av landet og som har som jobb å følge opp proffer ved behov. Prosjektarbeiderne i Forandringsfabrikken har holdt regelmessig kontakt med alle de unge som har deltatt. Ressursgruppe og prosjektgruppe Prosjektgruppa har bestått av to unge med erfaring fra å ha endret på kroppen sin samt prosjektleder og prosjektarbeider fra Forandringsfabrikken. I ressursgruppa vår har det sittet kloke mennesker som har delt av sin kunnskap og gitt oss faglig støtte og diskusjoner fra start til slutt i prosjektet. Disse er Morten Heierdal ved Antidoping Norge, Bjørn Barland ved Politihøyskolen, Anne Kjersti Myhrene ved Høyskolen i Hedmark og Landsgruppen av helsesøstre, og Annette Münch som er frilans forfatter, journalist og redaktør. Ressursgruppa møttes første gang i 2014 og har totalt møttes fire ganger. Vi har også kommunisert underveis på mail og telefon ved behov. 7

Resultater og resultatvurdering Resultatene er presentert på nettsiden www.klokhetomkropp.no. De unge har ulike historier, men noen tanker og erfaringer går igjen hos mange. På nettsiden presenteres historier, fortalt av noen av dem, for at voksne skal inviteres inn for å forstå hvem de er. I tillegg presenteres de viktigste rådene fra alle, som er oppsummert til hovedråd. Rådene er delt inn fire bolker: hvordan snakke om kropp i klassen, hvordan lære om kropp i timen, hvordan lage en god skole, og hvordan prate en til en. Hovedmålgruppe i dette prosjektet er ikke unge, men vi har valgt å gi plass til råd til de unge selv, fordi proffene i prosjektet mente dette var viktig dersom unge også finner fram til nettsiden. Informasjon om prosjektet med lenke til nettsiden har blitt sendt ut til 700 personer som jobber med barn og unge, over hele landet, som helsesøstre, PPT, SLTkoordinatorer, fritidsklubber, helsestasjoner for unge og ulike organisasjoner, for å nevne noen. Disse har igjen spredd videre til sine nettverk. Nettsiden har også blitt spredd i våre SoMe-kanaler, og har blitt delt en rekke ganger fra våre kanaler. Ressursgruppa har også gjennom sine kanaler spredd informasjon om prosjektet. Siden nettsiden ble lansert 4. april har den hatt ca 1500 sidevisninger Prosjektets betydning I Norge er det for tiden mye fokus på unge og kropp. Om slanking, sunnhet, trening og operasjoner. Mange aviser skriver om hvorfor ungdom har lyst til å endre på kroppene sine. Noen ganger blir ungdommene selv intervjuet, og forteller litt om hvordan det kjennes. Så uttaler forskere og fagfolk seg og sier noe om statistikken, Instagram, the Kardashians, retusjering sånne ting. Proffene opplever at det er mange i samfunnet som tror at de endrer på kroppene pga. reklame og sosiale medier. Men vet samfunnet, voksne og fagfolk hva som egentlig er grunnen til at ungdom endrer på kroppene sine? Dette prosjektet er viktig fordi med kunnskap fra de unge kan voksne gå bort fra å tror og spekulere om grunner og hva som er god hjelp, og heller lytte til råd fra de unge selv. Vi vet at det er en grunn til at noen velger å endre på kroppen sin, og at andre bare kjenner på kroppspresset og ikke går så langt. Vi tenker at denne kunnskapen er nyttig fordi samfunnet bruker mye tid og ressurser på oss og det skrives mye om det i media men ofte føler vi at voksne misforstår. Bidra til bedre livskvalitet for deltakerne i prosjektet, ved at de får fortelle egen historie, og dermed bidra til andre ikke sliter med samme helseproblemer som dem selv. 8

Oppsummering og videre planer I september 2017 skal proffene presentere de viktigste rådende for 700 helsesøstre på helsesøsterkongressen i Lillestrøm. I oktober 2017 vil en sak skrevet av proffene i prosjektet gis ut i Tidsskriftet for helsesøstre. I løpet av høsten 2017 vil vi også samarbeide med en journalist om en magasinsak om Klokhet om kropp. Prosjektene i Forandringsfabrikken henger ofte tett sammen. Det betyr at selv om det ikke blir egne store dager med seminar med proffene fra Klokhet om kropp, så er de en del av PsykiskhelseProffene i Forandringsfabrikken, og er med oss på store inspirasjonsdager og foredrag og forteller om sine erfaringer og gir råd. Vi takker varmt for støtten fra Extrastiftelsen! Vi håper og tror dette arbeidet vil bidra til store endringer i Norge i årene som kommer. Oslo, mai 2017 Anette Børresen (prosjektansvarlig) og Marit Sanner, daglig leder Forandringsfabrikken 9