Oslo kommune Vann- og avløpsetaten



Like dokumenter
Høringsuttalelse til Byøkologisk program

Faktaark - Generell innledning

Kastellet. Kas 6. Barre. Petter. Amalie Foss

Høringsuttalelse fra Røssåga Elveierlag om vesentlige utfordringer i vannområde Ranfjorden

Byrådssak 1451 /13. Høring: Utfylling av steinmasser ved Hordnesskogen. ESARK

OSLs påvirkning på vannkvalitet i lokale vassdrag

OVERVÅKING AV VANNKVALITET I PURA

vannkvalitet i PURA 2012 Overvåking av

Håndtering av overvann. Tor-Albert Oveland 4. oktober 2006

OVERVÅKING AV VANNKVALITET I PURA

Ren samvittighet... Rene vannkilder

Nord-Europas største innlandsdelta

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Status for tiltaksorientert vannkvalitetsovervåking i PURA

Hvorfor frarådes å utfiske Østensjøvannet? Thomas Rohrlack, Institutt for Miljøvitenskap

OVERVÅKING AV VANNKVALITET I PURA

REETABLERING AV DAM PÅ SMEAHEIA

Skal vi heller lage gjødselprodukter enn jordblandinger av slam

Drammens Sportsfiskere Vannmiljøutvalget

Kantvegetasjon. Anne Grete Rostad

Hva er en nødvendig for å opprettholde økologisk funksjonsområde i kantsonen i jordbruksområder? Tilpasning og avveining av ulike hensyn.

Biologisk mangfold og naturopplevelse ved Mjøsa vannet.

Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter. Overvann som ressurs. Svein Ole Åstebøl, COWI AS

Klimatilpasning i praksis:

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tove Kummeneje Arkiv: GNR 37 2 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/523-7

Årsrapport for vannkvalitetsovervåkingen i PURA 2013

Paleolimnologisk undersøkelse av Hersjøen Thomas Rohrlack & Ståle L. Haaland

VERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER

Midlertidig endring av vilkår i utslippstillatelsen for Flatanger Settefisk AS, Flatanger kommune

Inspeksjon på Badstua i Gran kommune, mellomlagringsplass for avløpsslam. Dato inspeksjon: Saksnr: 2014/7206 Dato rapport:

Ikke mer rør Elva tilbake til byen Oslo en bærekraftig miljøby

Dagens frister for bruk av husdyrgjødsel er slik:

Udduvoll Deponi. Notat. 1 Avrenning og rensing fra deponi Andreas Simonsen, Karl Falch Selberg Arkitekter

TEKNISK Ingeniørvesenet. Separering av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett

Overvann i tett by. - Til smerte og begjær - Cecilie Bråthen, Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten

Vassdragsinngrep - kantvegetasjon

Økologisk tilstand i PURA

HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS?

Tilrådning til Miljødirektoratet - forslag til vern av Stilla og Brauterstilla naturreservat

Rapport: Slam og utslippskontroll Årsrapport

Vann i by. Beate Akselsen og Hege Fleisje Vann- og avløpsetaten Oslo kommune

Bugårdsdammen Et vannprosjekt av Andreas Jahrn Helene Nøsterud Steinar Næss Veileder: Tore Nysæther

TILTAK I LANDBRUKET. Hvordan ivareta sikkerhet og vassdragsmiljø. Kjell Carm Senioringeniør NVE Region Sør

Små avløp store tall SSB avløpsstatistikk

Åpent møte angående forvaltningsplaner for Kjerkvatnet og Nautå naturreservater

Vannforskriften Hva skal produsentene forholde seg til i 2013? Gartnerdagene 2012 potet og grønnsaker 23. oktober

Kantsoner langs vassdrag. - hvilke problemstillinger møter kommunen? Ida Marie Frantzen Gjersem,

Behandla i: Møtedato: Sak nr: Hovudutval for lokal utvikling /14 HØRING - FORVALTNINGSPLAN FOR VANNREGION ROGALAND

Kommentarer til søknad fra Glencore Nikkelverk om fornyet utslippstillatelse, 2013/536, fra Naturvernforbundet i Vest-Agder

HVORDAN HÅNDTERE ROTTEPROBLEMER i BÆRUM KOMMUNE?

Hvordan få helhetlige kunnskapsbaserte beslutninger? Sammenhengen mellom fosforkilder/fraksjoner/tiltak og algevekst?

Verneplan økologisk kompensasjon for Ringeriksbanen/ E16

Innsjøinterne tiltak for å bedre forurensningssituasjonen i Eutrofe innsjøer. av Dag Berge

Restaurering av dammer i Hedmark

Dato inspeksjon: Saksnr: 2015/1171 Dato rapport:

Det er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling:

Partnerskap for naturrestaurering

MÅNEDSPLAN FOR JUNI 2015 HJØRNETANNA

O. Røyseth m.fl. D. Barton G. Orderud m.fl. H. Gunnarsdottir. T. Andersen, R. Vogt m.fl.

Rapport: Årsrapport: slam og utslippskontroll 2012

Avløp. i spredt bebyggelse FAKTA. Minirenseanlegg og store avløpsrenseanlegg. om avløpsrensing

VASSDRAGSINNGREP OG VANNRESSURSLOVEN. Kjell Carm Senioringeniør NVE Region Sør (Tønsberg)

Driftsassistansen i Østfold:

Melding om oppstart. Forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat. Balsfjord kommune

Mulige tiltak mot avrenning fra jordbruket i Rogaland

Dovre er livskvalitet

Morsa - en spydspiss i Regjeringens omlegging til en helhetlig vannforvaltning

Undersøkelse av Friluftsbad i Bergen og Os

Fra spredt avløp til kommunal kloakk på Kvammen/Rødde. -orientering om spredt avløp og vannmiljø

Seminar om renseløsninger. Vannområde Leira-Nitelva, Thon Hotel Arena i Lillestrøm, 14. juni 2017 STOPP JORDA!

August og september 2014

Oslo kommune Vann- og avløpsetaten

1.1 Innledning Kontaktinformasjon. En veileder for private eiere av avløpsrenseanlegg finner du her:

Fem års forsøk med endret regulering av Vansjø - Kan vi trekke noen slutninger? Hva nå? Eva Skarbøvik, Bioforsk Jord og miljø Vansjøkonferansen 2010

"Rammer og premisser "

PURA VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET

SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET

Levende vassdrag En konkurranse for skoler i Bærum og Oslo

Møteinnkalling. Varangerhalvøya nasjonalparkstyre - Arbeidsutvalget. Utvalg: Møtested: E-post Dato: Tidspunkt:

Storskogan naturreservat Overhalla

Dagens løypekart: Vannets vei; fra råvann til tappekran

Status for Østensjøvann. Sigrid Haande, NIVA Fagseminar om utfiske i Østensjøvann, Ås kommune

Kommunale avlaup og vassforskrifta. Sølve Sondbø, Hordaland fylkeskommune

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.)

Erfaringer fra vannområdene Finn Grimsrud Vannområde Haldenvassdraget

Bymiljøetaten Oslo kommune. Erfaring med badevannsovervåkning

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget

Slamsug as Døgnvakt

REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN

Wallax. avløpsrenseanlegg. Avløp i spredt bebyggelse

STRATEGI FOR OVERVANNSHÅNDTERING I OSLO

Planlegger du å etablere eller utbedre ditt private avløpsanlegg?

Rensesystemer i nedbørfelt

Overvann Har du en plan?

Ørland Våtmarkssenter består av en permanent utstilling og opplevelsessenter i Ørland Kultursenter, samt naturområdene med opplevelsesscener

Rammedirektivet for vann i landbruksområder. Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø

Rapport: Slam og utslippskontroll Årsrapport

Innlegg i anledning forslaget om å legge jernbanegodsterminal til Haukåsområdet

Saksnr: 413/05 i Bystyret: Dato: HELHETLIG TILTAKSPLAN FOR FORURENSENDE SEDIMENTER I OSLO HAVNEDISTRIKT - BYRÅDSAK 246 AV

Mellomlagringsplasser for slam rensing av avrenningsvann

Transkript:

Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten 2003

Vannkvaliteten i Østensjøvann har blitt bedre, men ikke bra nok! Vann- og avløpsetaten (VAV) i Oslo kommune vil bedre vannkvaliteten i Østensjøvannet. VAV har i perioden 1997-2000 gjennomført prosjektet «Renere Østensjøvann», hvor målet har vært å utrede tiltak for å begrense forurensningen av innsjøen. Bakgrunnen for dette er: Østensjøvannet er en av våre rikeste innsjøer når det gjelder vann- og sumpvegetasjon. Plantelivet danner grunnlaget for et rikt fugle- og dyreliv. I årtier har Østensjøvannet vært blant landets mest forurensede innsjøer. Forurensningen har ført til at en rekke plantearter har dødd ut. Av samme årsak har flere fuglearter forlatt vannet. Denne utviklingen vil VAV bidra til å snu. Østensjøvannet er et av landets mest benyttede rekreasjonsområder pga. det rike plante- og dyrelivet. I tillegg benyttes vannet hyppig i undervisningen fra barnehage- til universitetsnivå. Tot-P (kg/år) 2500 2000 1500 1000 500 0 Tot-P Tot-N 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 50000 45000 40000 35000 30000 25000 20000 15000 10000 5000 0 Tot-N (kg/år) Figur: Måltall på forurensning transport av fosfor og nitrogen til Østensjøvannet 1982-2001

Dagens situasjon Østensjøvannet er av natur næringsrik, men langvarig avrenning fra jordbruket sammen med urenset kloakkvann har gjort innsjøen for næringsrik. VAVs tiltak gjennom mange år i boområdene rundt vannet har redusert forurensningen til innsjøen kraftig, men den er fremdeles en av Norges mest næringsrike innsjøer. Den ytre fosfortilførselen til Østensjøvannet må reduseres med rundt 70% for å oppnå en vesentlig forbedring i vannkvaliteten. En viktig forurensingskilde til Østensjøvann er kloakk, hvor fosfor utgjør hovedproblemet. Men det blir også tilført forurensning via avrenning fra veier og overdreven gjødsling av hager og parker rundt vannet. Økologisk ustabil I Østensjøvannet konkurrerer i dag undervannsplanten, vasspest, med alger om lys og næring. I perioden 2000 2001 ble vasspest totalt dominerende i vannet. Vasspestens fremgang på bekostning av alger tyder på at vannkvaliteten er blitt noe bedre som et resultat av de tiltak som er gjort. Skiftet fra algedominans til vasspest dominans viser at vannet er "økologisk ustabilt". Målet med tiltak i og ved Østensjøvannet er å begrense forurensningene på en slik måte at det fortsatt vil være en næringsrik innsjø, som gir grunnlag til et rikt og variert fugle- og planteliv. Hvordan skal tiltakene gjennomføres? En del av tiltakene som anbefales (se neste side) er en del av Vann- og avløpsetatens arbeidsområde, og vi har startet med en del av dem. Andre etater i Oslo kommune har tatt tak i forslag som hører til deres arbeidsområde. Det tar tid å skape gode forhold i Østensjøvannet. Både fordi planlegging og gjennomføring tar tid, men ikke minst fordi naturen bruker tid på å omstille seg, derfor vil de tiltak vi gjennomfører i dag først gi resultater om noen år.

Vi vil gjøre Østensjøvannet renere! Foreslåtte tiltak for å bedre vannkvaliteten i Østensjøvannet Stoppe tilførsler av kloakk. VAV vil videreføre arbeidet med å spore opp og rette på feil på ledningsnettet. VAVs visjon er nullutslipp av forurenset avløpsvann til Østensjøvannet. Våtmarker. Anlegge våtmarker eller renseparker i utløpet av bekkene kan ha god renseeffekt både på overflateavrenning til bekkene og kloakktilførsler. De mest aktuelle stedene er Smedbergbekken og Bølerbekken. Gjenåpne bekker. Gjenåpne bekker og hindre at nye bekker legges i rør vil øke selvrensingen. Tilplanting Overflateavrenning fra områdene rundt Østensjøvannet, spesielt fra fugl, er et problem. Det er foreslått å reetablere kantvegetasjon, endre turveisystemet samt redusere andelen nærliggende plenarealer. Det vil også bli oppfordret til å begrense mating av fuglene. Friluftsetaten er i gang med flere av disse tiltakene. Smedbergbekken Infiltrasjon o.a. Avrenningsforholdene for regnvann rundt innsjøen har i flere år forverret seg. Ved å føre vannet ned i bakken (infiltrasjon i grunnen), vil vannmengden komme jevnere til innsjøen, og man får en naturlig rensing av vannet. Økt vanngjennomstrømning. Økt gjennomstrømning av vann kan gi bedre forhold for fisk i kritiske perioder med oksygensvinn i innsjøen. Derfor skal Oppsalbekken, som går i rør forbi Østensjø skole, tilbakeføres til Østensjøvannet når vannkvaliteten er god nok. I tillegg er det søkt om konsesjon for å fortsette med å overføre vann fra Nøklevann til Østensjøvannet. Sedimentet. Store fosformengder som er lagret i slammet på bunnen i Østensjøvannet kan lekke ut i vannmassene. Det bør vurderes å behandle bunnslammet kjemisk for å hindre slik utlekking.

Østensjøvannet - et område med nasjonal verneverdi Natur- og kulturlandskapet rundt Østensjøvannet gir innsjøen en vakker ramme. Med sitt rike plante- og dyreliv er vannet og området kjent i vide kretser som et av de mest verneverdige naturområdene i Osloregionen. Dette bidrar til å gjøre området til et av landets mest benyttede rekreasjonsområder. Samtidig er området utsatt med den unike plasseringen innenfor Oslos byggesone, og det er derfor en utfordring å forvalte det slik at også kommende generasjoner kan oppleve verdiene. Dette krever naturfaglig skjøtsel og en nøye avveining mellom publikums behov og naturens egne krav. Den nylig vedtatte planen «Østensjøområdet Miljøpark» danner et godt utgangspunkt for det videre arbeid. Innsjøen har gjennom mange år vært utsatt for kraftig forurensning, og Vannog avløpsetaten har nedlagt et omfattende arbeid med å utrede og få kontroll over situasjonen. Statlige myndigheter har satt som mål at forurensningen skal begrenses, og Oslo kommune vil vektlegge arbeidet med å ta vare på denne perlen i bybildet. Bedring av vannkvaliteten vil både gagne naturen og ikke minst glede dagens og fremtidens brukere av området. Hilde Barstad Byråd for miljø og samferdsel

Østensjøvannets Venner Foreningen arbeider systematisk for å oppnå varig vern og forsvarlig skjøtsel av Østensjøvannet med omkringliggende natur- og kulturlandskap; herunder Østensjø og Abildsø gård. Dette arbeidet har pågått siden 1983, og foreningen har i dag nærmere 3000 medlemmer. Foreningen utgir også magasinet «Sothøna». Vi ønsker alle velkommen til fine turer ved Østensjøvannet. Både selve vannet og den omkringliggende våtmark er fredet som naturreservat og vi minner derfor om følgende : - La planter stå i fred. - Gå ikke ut i selve våtmarken og sivområdene. - Ta hensyn til fuglelivet. - Hold hunden i bånd. - Fisking er ikke tillatt i den isfrie delen av året. - Mat fuglene med måte; kast ikke maten ut i vannet. - Benytt de oppsatte søppelkassene. Ønsker du å bli medlem og vite mer om Østensjøvannets Venner, se våre internettsider: ostensjovannet.no, eller kontakt oss ved å skrive til Østensjøvannets Venner, postboks 77 Oppsal, 0619 Oslo. Grafisk design og illustrasjoner: Inger Sandved Anfinsen isas@online.no