B-undersøkelse ved Saltkjelvika i Namsos kommune, januar 2017

2017 Miljøovervåkning av marine matfiskanlegg B-undersøkelse ved Saltkjelvika i Namsos kommune, januar 2017 SalMar Farming AS Etter Norsk Standard NS 9410: 2016 AQUA KOMPETANSE AS

Aqua Kompetanse A/S Kontoradresse : Strandveien, Lauvsnes Postadresse : 7770 Flatanger Telefon : 74 28 84 30 Mobil : 905 16 947 E-post : post@aqua-kompetanse.no Internett : www.aqua-kompetanse.no Bankgiro : 4400.07.25541 Org. Nr. : 982 226 163 Rapportens tittel: B-undersøkelse ved Saltkjelvika i Namsos kommune, januar 2017 Dato for rapport: 30.01.2017 Dato for felt: 25.01.2017 Antall sider uten vedlegg: 8 Antall sider totalt: 17 Lokalitetsnummer: 13748 Driftsleder: Robert Iversen MTB-tillatelse: 3 120 tonn Fylke: Nord-Trøndelag Kommune: Namsos Forfatter: Marthe Austad Oppdragsgiver: SalMar Farming AS v/ Robert Iversen Merdomkrets: 157 m Antall merder: 4 Kartkoordinater: 64 35.9110 11 15.9640 Prosjektnummer.: 26-1-17B Tilgjengelighet: Ved forespørsel Sammendrag: Aqua Kompetanse AS har gjennomført en B-undersøkelse etter metodikk beskrevet i Norsk Standard NS:9410:2016. Denne undersøkelsen viser at Saltkjelvika har god bæreevne og tåler dagens belastning. Det ble observert noe påvirkning fra anlegget, i form av lukt, misfargede sedimenter, forurensningstolerant børstemark, fôrspill og bakterien Beggiatoa, men jevnt over er både sensoriske registreringer og elektrokjemiske målinger gode. Lokaliteten får miljøtilstand 1, med en indeksverdi på 0,80. Emneord: MOM B; miljøovervåking; bunnforhold; totaltilstand; sensoriske parameter; elektrokjemiske parameter; oppdrettslokalitet Ansvarlig for: Dato: Signatur: Felt: Marthe Austad Rapport: Marthe Austad 25.01.2017 30.01.2017 Kvalitetssikret av: Vidar Strøm 06.02.2017 2017 Aqua Kompetanse AS. Kopiering av rapporten kan kun skje i sin helhet. Dersom deler av rapporten (konklusjoner, figurer, tabeller, bilder eller annen gjengivelse) er ønskelig, er dette kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Aqua Kompetanse AS. 2

OPPSUMMERING FRA PRØVETAKINGEN Biomasse/produksjonsstatus ved dato undersøkelse: Fiskegruppe: Høst-15 Biomasse ved u.søkelse: 1 796 tonn Utfôret mengde: 2 163 tonn Produsert mengde: 1 853 tonn Type/tidspunkt for undersøkelse Maks biomasse: x Oppfølgende u.søkelse: Brakklegging: Ny lokalitet: Hovedresultater fra B-undersøkelsen etter NS-9410:2016: Parametergruppe og indeks Parametergruppe og tilstand Gr. II ph/eh: 1,00 Gr II ph/eh: 1 Gr. III Sensorisk: 0,83 Gr III Sensorisk: 1 Gr II+III: 0,80 Gr. II + III: 1 Lokalitetstilstand, iht. NS 9410:2016 1 Ansvarlig feltarbeid: Marthe Austad Signatur: Delresultater fra B-undersøkelsen etter NS-9410:2016: Ant. grabbstasjoner: 13 Ant. Grabbhugg 17 Sedimenttype: Dominerende: Mindre dominerende: Øvrige: (skjema B2) Fjellbunn Silt Sand, grus og steinbunn Antall grabbstasjoner (gruppe II og III) med følgende tilstand (info fra skjema B1): Tilstand 1 10 Tilstand 3 Tilstand 2 3 Tilstand 4 Indeks og MOMB-tilstand (1-4) Indeks-tall illustrert 1 2 3 4 Tabell 1: Tidligere MOM B resultat ved Saltkjelvika. Tallene er hentet fra 24-3-12B Saltkjelvika, 10-2-14B Saltkjelvika og 62-5-15B Saltkjelvika levert av Aqua Kompetanse AS. Dato Generasjon: Biomasse ved Utfôret mengde Produsert Lokalitetstilstand: feltarbeid undersøkelse (tonn) (tonn) mengde (tonn) 14.02.2012 - - 2205 1941 1 05.03.2014 Brakk - 0 0 1 08.05.2015 - - 1842 1593 1 3

METODIKK Undersøkelsen er gjennomført etter beskrivelsene i Norsk Standard NS 9410:2016. Utfyllende beskrivelse av metodikken finnes i denne standarden, utgitt av Norges Standardiseringsforbund (NSF). Standarden beskriver metoder for måling av bunnpåvirkning fra marine matfiskanlegg, og den gir detaljerte prosedyrer for hvordan miljøpåvirkning fra enkeltanlegg i oppdrettsnæringen skal overvåkes. Overvåkningen omfatter to undersøkelser (B- og C-undersøkelsen). B-undersøkelsen skal gi en beskrivelse av hvordan bunnen under og i den umiddelbare nærheten av et anlegg er påvirket. Undersøkelsen er en serie grabbprøver tatt fra anleggsområdet, hvor antall prøver øker med en økt MTB. Prøvene er gjenstand for bunnfaunaundersøkelser, sensoriske undersøkelser (gassbobler, lukt, farge, konsistens, grabbvolum og slamtykkelse) og elektrokjemiske undersøkelser (ph- og redoks-målinger). B-undersøkelsen gir en tilstandsklassifisering av hver enkelt prøvestasjon og en samlet tilstand av hele anleggsområdet. Tilstanden på enkeltstasjonene kan variere mye. Hovedvekta må legges på helhetstilstanden for lokaliteten. Tilstanden klassifiseres fra 1 til 4 og angis med fargekoder og anbefalinger om overvåkningsnivå som vist i tabell 2. Figur 1: Figuren viser antall prøver som skal tas per anlegg per tonn MTB etter NS 9410:2016. Tabell 2: Undersøkelsesfrekvens i forhold til lokalitetstilstand, hentet fra NS 9410:2016. Lokalitetstilstand Undersøkelsesfrekvens 1 Ved neste maksimale belastning (75 90 % av totalt fôr utfôret) 2 Før utsett og igjen ved maksimal belastning Før utsett. Dersom denne undersøkelsen før utsett resulterer i: tilstand 1, skal ny undersøkelse gjennomføres ved neste maksimale belastning; 3 tilstand 2 eller 3, skal ny undersøkelse gjennomføres ved halv maksimal belastning og ved maksimal belastning. Tiltak må planlegges før neste produksjonssyklus ved tilstand 3; tilstand 4, er lokaliteten overbelastet. 4 Overbelastning. Myndigheter beslutter tiltak. 4

Elektrokjemiske målinger Elektrokjemiske målinger utføres i henhold til Norske Standarder NS 9410:2016, NS 9425-3-2003 og NS-EN ISO 10523:2012. Apparatet som ble brukt er av typen Hach, modell HQ40d og har internnummer EMU_AQK_001A. Prøveinnsamler Prøvene er utført ved hjelp av en Van Veen Grabb med et volum på 250 cm2. Grabben har internnummer GRB_AQK_225A. PLASSERING AV PRØVESTASJONER: Plassering av prøvestasjoner er i henhold til NS 9410:2016. Antall grabbstasjoner velges på bakgrunn av lokalitetens MTB (Figur 1) som på Saltkjelvika er 3120 tonn. På bakgrunn av dette er antall grabbstasjoner 13, og det er tatt totalt 17 grabbskudd spredt på disse stasjonene. Alle stasjoner er merket av på Olex kart (Vedlegg 1, Figur 4), slik at eventuelle senere prøver kan tas i samme område. Posisjon for stasjonene er merket av i tabell 3. Tabell 3: Posisjonen til hvert enkelt prøvepunkt er gjengitt i tabellen. St. nr. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Pos. Nord 64 35.912 35.944 35.925 35.943 35.925 35.912 35.896 35.887 35.866 35.863 Pos. Øst 11 16.034 16.029 15.989 15.917 15.881 15.912 15.924 15.861 15.903 15.945 St. nr. 11 12 13 Pos. Nord 64 35.893 35.883 35.863 Pos. Øst 11 16.026 15.975 16.013 Da tidligere stasjonsplassering ikke stemte overens med dagens merdplassering ble alle stasjonene endret fra siste undersøkelse (62-5-15B levert av Aqua Kompetanse AS). Jamfør NS9410:2016 ble det lagt til tre nye stasjoner, stasjon 11-13. STRØMMÅLINGER Strømhastigheter er oppgitt i tabell 3. Strømmen ved lokaliteten er lite retningsstabil i hele vannsøyla, men har en nord-vestlig/sør-østlig komponent. Spredningsstrømmen på 46 meters dyp hovedretning mot sørøst, og de hyppigste strømretningene er mot 150, 135, 165 og 180 grader. Tabell 4: Strømmålinger ved Saltkjelvika. Målingene på 5, 15 og 46 m ble utført med Nortek Doppler MKNr1, 400kHz og er fra 14.02.2012 21.03.2012. Bunnstrømmen på 138 m ble utført med Nortek Doppler MKNr15, punktmåler, og er fra 31.05.2012 26.06.2012. Tall er hentet fra «Saltkjelvika Doppler 5-15-45 m 02-03-2012» og «Saltkjelvika Bunn juni 12» levert av Marin Konsulent i Nord-Trøndelag. Dyp Gjennomsnittsstrøm (cm/sek) Maksimalstrøm (cm/sek) Signifikant maks. (cm/sek) 5 m 8,4 50,0 15,4 2,1 15 m 7,2 39,6 12,7 2,2 46 m 5,7 24,0 9,5 3,1 138 m 6,5 33,4 11,3 3 % 0-1 cm/sek 5

RESULTATER Tabell 5: Resultater fra fauna, elektrokjemiske og sensoriske analyser ved prøvestasjonene (B.1 skjema). AQUA KOMPETANSE AS Prøveskjema B.1 Firma: Lokalitet: Salmar Farming AS Saltkjelvika Gr. Parameter Poeng Prøvenummer Indeks Bunntype: B (bløt) eller H (hard) Dato: Lokalitetsnummer: 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 B B B B B B B B B B B B B 25.01.2017 13748 I Dyr Ja = 0, Nei = 1 0 0 0 0 0 0 1 0 0 0 0 0 0 ph Målt verdi - - - 7,5 - - - - - 7,65 - - 7,08 Eh (mv) Målt verdi - - - -50 - - - - - 30 - - -270 II "+ ref. verdi - - - 174 - - - - - 254 - - -46 ph/eh Poeng - - - 0 - - - - - 0 - - 3 1,00 Tilstand prøve Tilstand gruppe II 1 Gassbobler Farge Lukt Konsistens - - - 1 - - - - - 1 - - 3 10,0 C Sjøtemp: 6,0 C Sedimenttemp: 7,4 C 8,14 Eh sjø: 400 Ref.elektrode: 224 Ja = 4 Nei = 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Lys/grå = 0 0 0 0 0 0 0 Brun/sort = 2 2 2 2 2 2 2 2 Ingen = 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Noe= 2 2 2 2 2 Sterk = 4 Fast = 0 0 III Myk = 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 Løs = 4 Grabbvolum Tykkelse på slamlag v < ¼ = 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 ¼ - ¾ = 1 1 v > ¾ = 2 2 0-2 cm = 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 2-8 cm = 1 > 8 cm = 2 Korrigert sum (x 0,22) Tilstand prøve Buffertemp: ph sjø: SUM 4 4 2 7 2 6 0 2 6 2 4 2 8 Tilstand gruppe III 1 0,88 0,88 0,44 1,54 0,44 1,32 0,00 0,44 1,32 0,44 0,88 0,44 1,76 0,83 1 1 1 2 1 2 1 1 2 1 1 1 2 Middelverdi gruppe II & III Tilstand prøve 0,88 0,88 0,44 0,77 0,44 1,32 0,00 0,44 1,32 0,22 0,88 0,44 2,38 0,80 1 1 1 1 1 2 1 1 2 1 1 1 3 ph/eh Korrigert sum Indeks Middelverdi Tilstand < 1,1 1 1,1 - < 2,1 2 2,1 - < 3,1 3 > 3,1 4 Lokalitetstilstand 1 6

Malacoceros Malacoceros Sagflis Malacoceros Malacoceros Tabell 6: Liste som viser sedimentsammensetning og karakteristika ved prøvestasjonens bunn (B.2 skjema). Sedimentet ved hver stasjon blir fastsatt ved å fordele totalt fem poeng per stasjon på de sedimenttyper som kan sees i prøven. AQUA KOMPETANSE AS Prøveskjema B.2 Firma: Lokalitet: Dyp (m) Bobling (ved prøvetaking) Sedimenttype Leire Steinbunn Fjellbunn Pigghuder (antall) Krepsdyr (antall) Skjell (antall) Børstemark (antall) Fekalier Kommentarer 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 102 102 78 61 40 46 47 34 67 80 88 76 91 2 2 1 1 2 1 1 1 1 1 1 2 1 Silt 1 1 1 3 5 1 5 Sand 1strø 1strø 1strø 1strø 1strø Grus 1 2 1 Skjellsand Andre dyr (totalt antall) Beggiatoa Fôr Salmar Farming AS Saltkjelvika Antall forsøk med prøvetaker Prøvenummer 1 5 1 2 4 4 4 4 4 3 4 3 flere få få mange få mange få få mange noen få mange ja Dato: Lokalitetsnummer: noe noe noe noe 25.01.2017 13748 7

OPPSUMMERING OG KONKLUSJON Bunnforhold/sediment: Anlegget ligger over en skrånende bunn, fra 30-50 m i sør-vestre hjørne til 130 m i nord-østre hjørne. Bunnsedimentet består for det meste av fellbunn, med innslag av silt, sand/grus og stein. I den sørøstlige delen av anlegget er bunnen mykere, og består av silt. De fleste grabbprøvene hadde lite sedimentinnhold, med unntak av stasjon 3 og 13, men det ble allikevel observert dyreliv i alle unntatt en prøve (stasjon 7). Det var i hovedsak forurensningstolerant og opportunistisk børstemark som ble observert i prøvene, både Malacoceros spp. og spp. Elektrokjemiske målinger: De elektrokjemiske målingene gjennomføres ved å måle ph (syre-baselikevekter) og Eh (reduksjons-oksidasjonslikevekter). I følge vedlegg C.2 i NS 9410:2016, varierer ph mellom 8,0 og 8,1 i overflatevann. Tillegg D i samme standard skiller mellom surhetsgrad med ph mellom 7,1 og 6,8, der lavere ph enn 6,8 gir dårligste resultat. Verdiene på målt Eh i atmosfærisk ekvilibrert overflatevann varierer mellom +400 mv og ca. -200 mv ifølge samme standard. På grunn av mye hardbunn under anlegget og lite innhold i prøvene var det kun mulig å foreta elektrokjemiske målinger ved stasjon 4, 10 og 13. Dårligste tilstand ble mål på stasjon 13, som hadde noe lave målinger med ph = 7,08 og Eh = -270 mv. Disse målingene ga tilstand 3. Stasjon 4 og 10 hadde gode ph og redox-målinger, og fikk tilstand 1. Helhetlig elektrokjemisk tilstand blir 1 med en indeksverdi på 1,00. Sensoriske registreringer: Sju av stasjonene hadde misfargede sedimenter, og fire av disse hadde også noe lukt (stasjon 4, 6, 9 og 13). Disse fire stasjonene fikk derfor tilstand 2. De resterende prøvene hadde lite men friskt sediment. Ved stasjon 7 kom grabben opp med en stor stein (Vedlegg 2, Figur 11), hvor det også ble observert noe fôr-rester og bakterien Beggiatoa. Noe fôrspill ble også observert ved stasjon 4, 6 og 11. Totalt gir dette de sensoriske registreringene en indeksverdi på 0,83, og tilstand 1. Bæreevne: Tidligere undersøkelser ved lokaliteten er tatt både ved maks belastning (2012 og 2015) og før utsett av fisk etter 2 års brakklegging (2014). Disse undersøkelsene viste et fullstendig restituert bunnmiljø i 2014, og meget gode forhold med noe påvirkning fra anlegget i form av misfarging, lukt, noe lave ph-verdier og forurensningstolerant børstemark. Strømmålingene fra 2012 gir inntrykk av et sterkt strømbilde i hele vannsøylen, med mulighet for god sprednings av avfallsstoffer fra anlegget. Denne undersøkelsen ble tatt under maksimal belastning ved Saltkjelvika. På grunn av lite sediment i prøvene er det de sensoriske registreringene som vektlegges i totaltilstanden til lokaliteten. Det ble observert noe påvirkning fra anlegget i form av lukt, misfargede sedimenter, forurensningstolerant børstemark (Malacoceros spp. og spp.), förspill og Beggiatoa, og med unntak av noe dårlig resultat på elektrokjemien ved stasjon 13 er både sensoriske registreringer og elektrokjemiske målinger (hvor mulig) jevnt over gode. Sammenlagt viser undersøkelsene ved Saltkjelvika en lokalitet som har god bæreevne og som tåler dagens belastning. Dette gir Saltkjelvika en indeksverdi på 0,80, og total miljøtilstand 1. 8

Vedlegg 1: Kart over lokaliteten Alle kart er med kartdatum WGS84. Hovedstrømretning for spredningsstrøm er mot sørøst og markeres med blå pil i figur 3. Figur 2: Oversiktskart med plasseringen av anlegget (rød boks) i forhold til andre anlegg. Målestokk: 1:150 000. Kilde: fiskeridirektoratets kartløsning. Figur 3: Plasseringen av anlegget med fortøyningsliner og anleggsramme. Lilla pil viser orientering av kart, blå pil viser hovedstrømretningen for spredningsstrømmen. Kilde: Olex. 9

Figur 4: Plasseringen av anlegget med fortøyningsliner og inntegnede prøvestasjoner. Prøvestasjonenes tilstand er markert med farger etter hva slags tilstand de har (tabell 7). Kilde: Olex. Tabell 7: Tegnforklaring til fargekoder for tilstand i kartbildene. Tilstand 1 (beste tilstand) Tilstand 2 Tilstand 3 Tilstand 4 (dårligste tilstand) 10

Figur 5: Tredimensjonalt isometrisk bunnkart med anleggsomriss og stasjoner. Kilde: Olex. Figur 6: Tredimensjonalt perspektivisk bunnkart med anleggsomriss og stasjoner. Kilde: Olex. 11

Vedlegg 2: Bilder av sediment på hver prøvestasjon Figur 7: Bilde som viser sedimentet fra stasjon 1. Sedimentet besto av silt og grus på fjell- og steinbunn. Figur 8: Bilde som viser sedimentet fra stasjon 2. Sedimentet besto av noe silt på fjellbunn. 12

Figur 9: Bilde som viser sedimentet fra stasjon 5. Sedimentet besto av noe strøsand på fjellbunn. Figur 10: Bilde som viser sedimentet fra stasjon 6. Sedimentet besto av noe strøsand på fjellbunn. Her ble det også observert noe fôrspill. Bildet ble tatt etter siling over 1mm sikt. 13

Figur 11: Bilde som viser sedimentet fra stasjon 7. Her ble det påvist steinbunn, da kun en stor stein ble med grabben opp. På bildet kan man se forekomst av den svoveloksiderende bakterien Beggiatoa sp. (hvitt belegg) og fôrspill. Figur 12: Bilde som viser sedimentet fra stasjon 8. Sedimentet besto av strøsand på fjellbunn. 14

Figur 13: Bilde som viser sedimentet fra stasjon 9. Sedimentet besto av strøsand og større stein (ikke avbildet) på fjellbunn. Figur 14: Bilde som viser sedimentet fra stasjon 10. Sedimentet besto av silt. 15

Figur 15: Bilde som viser sedimentet fra stasjon 11. Sedimentet besto av noe silt på fjellbunn. Figur 16: Bilde som viser sedimentet fra stasjon 12. Sedimentet besto av strøsand og grus på fjellbunn. 16

Figur 17: Bilde som viser sedimentet fra stasjon 13. Sedimentet besto av silt. 17