B-undersøkelse ved Barøya i Namsos kommune, januar 2017

2017 Miljøovervåkning av marine matfiskanlegg B-undersøkelse ved Barøya i Namsos kommune, januar 2017 SalMar Farming AS Etter Norsk Standard NS 9410: 2016 AQUA KOMPETANSE AS

Aqua Kompetanse A/S Kontoradresse : Strandveien, Lauvsnes Postadresse : 7770 Flatanger Telefon : 74 28 84 30 Mobil : 905 16 947 E-post : post@aqua-kompetanse.no Internett : www.aqua-kompetanse.no Bankgiro : 4400.07.25541 Org. Nr. : 982 226 163 Rapportens tittel: B-undersøkelse ved Barøya i Namsos Kommune, januar 2017 Dato for rapport: 07.02.2017 Dato for felt: 25.01.2017 Antall sider uten vedlegg: 8 Antall sider totalt: 16 Lokalitetsnummer: 31877 Driftsleder: Robert Iversen MTB-tillatelse: 2860 tonn Fylke: Nord-Trøndelag Kommune: Namsos Forfatter: Marthe Austad Oppdragsgiver: SalMar Farming AS v/ Robert Iversen Merdomkrets: 157 m Antall merder: 4 Kartkoordinater: 64 37.2360 11 13.9910 Prosjektnummer.: 18-1-17B Tilgjengelighet: Ved forespørsel Sammendrag: Aqua Kompetanse AS har gjennomført en B-undersøkelse etter metodikk beskrevet i Norsk Standard NS:9410:2016. Denne undersøkelsen viste noe påvirkning fra anlegget i form av lukt og misfargede sedimenter, samt indikatorbørstemarken Malacoceros spp., men jevnt over viser resultatene at produksjonen er innenfor lokalitetens bæreevne. Barøya får en indeksverdi på 0,66 og miljøtilstand 1. Emneord: MOM B; miljøovervåking; bunnforhold; totaltilstand; sensoriske parameter; elektrokjemiske parameter; oppdrettslokalitet Ansvarlig for: Dato: Signatur: Felt: Marthe Austad Rapport: Marthe Austad 25.01.2017 07.02.2017 Kvalitetssikret av: Vidar Strøm 07.02.2017 2017 Aqua Kompetanse AS. Kopiering av rapporten kan kun skje i sin helhet. Dersom deler av rapporten (konklusjoner, figurer, tabeller, bilder eller annen gjengivelse) er ønskelig, er dette kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Aqua Kompetanse AS. 2

OPPSUMMERING FRA PRØVETAKINGEN Biomasse/produksjonsstatus ved dato undersøkelse: Fiskegruppe: Høst-15 Biomasse ved u.søkelse: 510 tonn Utfôret mengde: 2113 tonn Produsert mengde: 1928 tonn Type/tidspunkt for undersøkelse Maks biomasse: x Oppfølgende u.søkelse: Brakklegging: Ny lokalitet: Hovedresultater fra B-undersøkelsen etter NS-9410:2016: Parametergruppe og indeks Parametergruppe og tilstand Gr. II ph/eh: 1,00 Gr II ph/eh: 1 Gr. III Sensorisk: 0,66 Gr III Sensorisk: 1 Gr II+III: 0,66 Gr. II + III: 1 Lokalitetstilstand, iht. NS 9410:2016 1 Ansvarlig feltarbeid: Marthe Austad Signatur: Delresultater fra B-undersøkelsen etter NS-9410:2016: Ant. grabbstasjoner: 12 Ant. Grabbhugg 17 Sedimenttype: Dominerende: Mindre dominerende: Øvrige: (skjema B2) Fjellbunn Silt Skjellsand, sand og grus Antall grabbstasjoner (gruppe II og III) med følgende tilstand (info fra skjema B1): Tilstand 1 11 Tilstand 3 Tilstand 2 1 Tilstand 4 Indeks og MOMB-tilstand (1-4) Indeks-tall illustrert 1 2 3 4 Tabell 1: Tidligere MOM B resultat ved Barøya. Tallene er hentet fra 28-6-1, 32-4-2, 77-11-12B Barøya, 88-8-13B Barøya, 13-2-14B Barøya og 64-5-15B Barøya levert av Aqua Kompetanse AS. Dato Generasjon: Biomasse ved Utfôret mengde Produsert Lokalitetstilstand: feltarbeid undersøkelse (tonn) (tonn) mengde (tonn) Juni 2000 - - - - 2 13.03.2001 - - - - 1 11.04.2002 3 mnd brakk - - - 1 16.11.2012 - - 2980 2238 1 27.08.2013 - - 1801 1662 1 14.02.2014 - - 2139 1937 1 08.05.2015 - - 3105 2566 1 3

METODIKK Undersøkelsen er gjennomført etter beskrivelsene i Norsk Standard NS 9410:2016. Utfyllende beskrivelse av metodikken finnes i denne standarden, utgitt av Norges Standardiseringsforbund (NSF). Standarden beskriver metoder for måling av bunnpåvirkning fra marine matfiskanlegg, og den gir detaljerte prosedyrer for hvordan miljøpåvirkning fra enkeltanlegg i oppdrettsnæringen skal overvåkes. Overvåkningen omfatter to undersøkelser (B- og C-undersøkelsen). B-undersøkelsen skal gi en beskrivelse av hvordan bunnen under og i den umiddelbare nærheten av et anlegg er påvirket. Undersøkelsen er en serie grabbprøver tatt fra anleggsområdet, hvor antall prøver øker med en økt MTB. Prøvene er gjenstand for bunnfaunaundersøkelser, sensoriske undersøkelser (gassbobler, lukt, farge, konsistens, grabbvolum og slamtykkelse) og elektrokjemiske undersøkelser (ph- og redoks-målinger). B-undersøkelsen gir en tilstandsklassifisering av hver enkelt prøvestasjon og en samlet tilstand av hele anleggsområdet. Tilstanden på enkeltstasjonene kan variere mye. Hovedvekta må legges på helhetstilstanden for lokaliteten. Tilstanden klassifiseres fra 1 til 4 og angis med fargekoder og anbefalinger om overvåkningsnivå som vist i tabell 2. Figur 1: Figuren viser antall prøver som skal tas per anlegg per tonn MTB etter NS 9410:2016. Tabell 2: Undersøkelsesfrekvens i forhold til lokalitetstilstand, hentet fra NS 9410:2016. Lokalitetstilstand Undersøkelsesfrekvens 1 Ved neste maksimale belastning (75 90 % av totalt fôr utfôret) 2 Før utsett og igjen ved maksimal belastning Før utsett. Dersom denne undersøkelsen før utsett resulterer i: tilstand 1, skal ny undersøkelse gjennomføres ved neste maksimale belastning; 3 tilstand 2 eller 3, skal ny undersøkelse gjennomføres ved halv maksimal belastning og ved maksimal belastning. Tiltak må planlegges før neste produksjonssyklus ved tilstand 3; tilstand 4, er lokaliteten overbelastet. 4 Overbelastning. Myndigheter beslutter tiltak. 4

Elektrokjemiske målinger Elektrokjemiske målinger utføres i henhold til Norske Standarder NS 9410:2016, NS 9425-3-2003 og NS-EN ISO 10523:2012. Apparatet som ble brukt er av typen Hach, modell HQ40d og har internnummer EMU_AQK_001A. Prøveinnsamler Prøvene er utført ved hjelp av en Van Veen Grabb med et volum på 250 cm2. Grabben har internnummer GRB_AQK_225A. PLASSERING AV PRØVESTASJONER Plassering av prøvestasjoner er i henhold til NS 9410:2016. Antall grabbstasjoner velges på bakgrunn av lokalitetens MTB (figur 1) som på Barøya er 2860 tonn. På bakgrunn av dette er antall grabbstasjoner 12, og det er tatt totalt 17 grabbskudd spredt på disse stasjonene. Alle stasjoner er merket av på Olex-kart (vedlegg 1, figur 4), slik at eventuelle senere prøver kan tas i samme område. Posisjon for stasjonene er merket av i tabell 3. Tabell 3: Posisjonen til hvert enkelt prøvepunkt er gjengitt i tabellen. St. nr. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Pos. Nord 64 37.231 37.224 37.238 37.251 37.261 37.273 37.263 37.255 37.219 37.238 Pos. Øst 11 14.086 14.015 13.903 13.802 13.890 13.851 13.923 14.004 14.157 14.130 St. nr. 11 12 Pos. Nord 64 37.257 37.240 Pos. Øst 11 13.859 13.955 På grunn av små endringer i merdplassering hadde stasjon 5 et lite avvik fra tidligere undersøkelser, og ble flyttet fra 64 37.254N 11 14.890Ø (2015) til 64 37.261N 11 14.890Ø (2017). Jamfør NS9410:2016 ble det lagt til to nye stasjoner, stasjon 11 og 12. STRØMMÅLINGER Strømhastigheter er oppgitt i tabell 3. Hovedstrømretningen for sprednings/dimensjoneringsstrøm (15 m) er mot øst-nordøst. Tabell 4: Strømmålinger ved Barøya. Målingene er tatt med rotormåler av typen SD6000. Tall er hentet fra «Strømmålinger Barøya 2010» levert av Havbrukstjenesten AS. Dyp Gjennomsnittsstrøm Maksimalstrøm Signifikant % 0-1 Måleperiode (cm/sek) (cm/sek) maks. (cm/sek) (cm/sek) 5 m 2,5 17,4 4,6 32,0 07.05.2010 04.06.2010 15 m 3,9 28,2 6,9 7,7 15.10.2010 12.11.2010 90 m 3,0 21,0-34,2 28.04.1998 27.05.1998 5

RESULTATER Tabell 5: Resultater fra fauna, elektrokjemiske og sensoriske analyser ved prøvestasjonene (B.1 skjema). AQUA KOMPETANSE AS Firma: Lokalitet: Salmar Farming AS Barøya 25.01.2017 31877 Gr. Parameter Poeng Prøvenummer Indeks Bunntype: B (bløt) eller H (hard Dato: Lokalitetsnummer: Prøveskjema B.1 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 B H B B B B B B H B B B I Dyr Ja = 0, Nei = 1 0 1 0 0 0 0 0 0 1 0 0 0 ph Målt verdi - - - - - - - 7,28 - - - - Eh (mv) Målt verdi - - - - - - - -200 - - - - II "+ ref. verdi - - - - - - - 24 - - - - ph/eh Poeng - - - - - - - 1 - - - - 1,00 Tilstand prøve Tilstand gruppe II 1 - - - - - - - 1 - - - - Buffertemp: 11,5 C Sjøtemp: 5,6 C Sedimenttemp: 8 C ph sjø: 8,14 Eh sjø: 400 Ref.elektrode: 224 Gassbobler Ja = 4 - Nei = 0 0-0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Farge Lys/grå = 0-0 0 0 0 0 0 0 Brun/sort = 2 2-2 2 2 Lukt Ingen = 0 0-0 0 0 0 0 0 0 0 Noe= 2-2 2 Sterk = 4 - Konsistens Fast = 0-0 III Myk = 2 2-2 2 2 2 2 2 2 2 2 Løs = 4 - Grabbvolum Tykkelse på slamlag Korrigert sum (x 0,22) Tilstand prøve v < ¼ = 0 0-0 0 0 0 0 0 0 0 0 ¼ - ¾ = 1-1 v > ¾ = 2-0 - 2 cm = 0 0-0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 2-8 cm = 1 - > 8 cm = 2 - SUM 4-4 2 2 2 2 5 0 4 2 6 Tilstand gruppe III 1 0,88-0,88 0,44 0,44 0,44 0,44 1,10 0,00 0,88 0,44 1,32 0,66 1-1 1 1 1 1 2 1 1 1 2 Middelverdi gruppe II & III Tilstand prøve 0,88-0,88 0,44 0,44 0,44 0,44 1,05 0,00 0,88 0,44 1,32 0,66 1-1 1 1 1 1 1 1 1 1 2 ph/eh Korrigert sum Indeks Middelverdi Tilstand < 1,1 1 1,1 - < 2,1 2 2,1 - < 3,1 3 > 3,1 4 Lokalitetstilstand 1 6

Malacoceros Malacoceros Malacoceros Malacoceros Malacoceros Malacoceros Ophiuroidea Malacoceros Ophiuroidea Malacoceros Malacoceros organisk materiale Tabell 6: Liste som viser sedimentsammensetning og karakteristika ved prøvestasjonens bunn (B.2 skjema). Sedimentet ved hver stasjon blir fastsatt ved å fordele totalt fem poeng per stasjon på de sedimenttyper som kan sees i prøven. AQUA KOMPETANSE AS Prøveskjema B.2 Firma: Lokalitet: Salmar Farming AS Barøya Dato: Lokalitetsnummer: 25.01.2017 31877 Prøvenummer 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 Dyp (m) 167 150 77 50 89 85 110 140 85 130 68 100 Antall forsøk med prøvetaker 1 2 1 1 1 1 2 2 1 2 1 2 Bobling (ved prøvetaking) Sedimenttype Leire Silt 1 1 1 1 1 1 2 1 1 1 Sand 1 Grus 1 Skjellsand 1 3 1 Steinbunn Fjellbunn 4 5 4 4 4 3 4 5 4 2 3 Pigghuder (antall) 3 1 Krepsdyr (antall) 1 Skjell (antall) Børstemark (antall) mange mange flere fl. arter noen fl. arter noen flere mange Andre dyr (totalt antall) Beggiatoa Fôr Fekalier Kommentarer 7

OPPSUMMERING OG KONKLUSJON Bunnforhold/sediment: Anlegget ligger orientert i en nordvest-sørøstlig akse, og er plasser over en nordøstlig orientert skråning. Dybden under anlegget varierer fra 40 til 200 meter, og bunnsedimentet består følgelig av fjellbunn med innslag av silt og skjellsand. Grabbprøvene hadde lite sedimentinnhold, men med unntak av stasjon 2 og 9 ble det observert dyreliv ved alle stasjonene. Det var jevnt over mye børstemark i prøvene, først og fremst den forurensingstolerante Malacoceros spp., men også andre arter samt slangestjerner (Pigghud; Ophiuroidea) og små krepsdyr (Crustacea) ble observert. Elektrokjemiske målinger: De elektrokjemiske målingene gjennomføres ved å måle ph (syre-baselikevekter) og Eh (reduksjons-oksidasjonslikevekter). I følge vedlegg C.2 i NS 9410:2016, varierer ph mellom 8,0 og 8,1 i overflatevann. Tillegg D i samme standard skiller mellom surhetsgrad med ph mellom 7,1 og 6,8, der lavere ph enn 6,8 gir dårligste resultat. Verdiene på målt Eh i atmosfærisk ekvilibrert overflatevann varierer mellom +400 mv og ca. -200 mv ifølge samme standard. På grunn av mye hardbunn under anlegget og lite innhold i prøvene var det kun mulig å foreta elektrokjemiske målinger ved stasjon 8. Her ble det målt ph på 7,28 og Eh på -200 mv. Dette gir stasjon 8 tilstand 1, og samlet elektrokjemisk tilstand for lokaliteten blir derfor 1 med en indeksverdi på 1,00. Sensoriske registreringer: Enkelte stasjoner hadde misfargede sedimenter (stasjon 1, 3, 10 og 12), og stasjon 8 hadde også noe lukt. De resterende prøvene hadde lite men friskt sediment. Stasjon 8 hadde betydelig mer innhold i grabbprøven enn de øvrige stasjonene, og fikk en indeksverdi på 1,10 noe som gir tilstand 2. Stasjon 12 fikk også tilstand 2 på grunn av noe misfarging og lukt, med en indeksverdi på 1,32. De resterende 10 stasjonene fikk tilstand 1. Samlet gir dette en indeksverdi på 0,66, og totaltilstand 1 på sensoriske registreringer. Bæreevne: Denne undersøkelsen ble tatt etter maksimal belastning og under pågående utslakting ved lokaliteten. På grunn av lite sediment i prøvene er det de sensoriske registreringene som blir vektlagt i totaltilstanden til lokaliteten. Noe påvirkning ble observert, i form av lukt og misfargede sedimenter, samt indikatorbørstemarken Malacoceros spp., men jevnt over er de sensoriske registreringene gode. Tidligere undersøkelser har vist samme tilstand. Tilstedeværelsen av flere dyregrupper (slangestjerner og krepsdyr) viser også at produksjonen er innenfor lokalitetens bæreevne. Miljøtilstanden til Barøya blir derfor 1, med en indeksverdi på 0,66. 8

Vedlegg 1: Kart over lokaliteten Alle kart er med kartdatum WGS84. Hovedstrømretning for spredningsstrøm er mot øst-nordøst og markeres med blå pil i figur 3. Figur 2: Oversiktskart med plasseringen av anlegget (rød boks) i forhold til andre anlegg. Målestokk: 1:150 000. Kilde: fiskeridirektoratets kartløsning. Figur 3: Plasseringen av anlegget med fortøyningsliner og anleggsramme. Lilla pil viser orientering av kart, blå pil viser hovedstrømretningen for spredningsstrømmen. Kilde: Olex. 9

Figur 4: Plasseringen av anlegget med anleggsramme og inntegnede prøvestasjoner. Prøvestasjonenes tilstand er markert med farger etter hva slags tilstand de har (tabell 7). Kilde: Olex. Tabell 7: Tegnforklaring til fargekoder for tilstand i kartbildene. Tilstand 1 (beste tilstand) Tilstand 2 Tilstand 3 Tilstand 4 (dårligste tilstand) 10

Figur 5: Tredimensjonalt isometrisk bunnkart med anleggsomriss og stasjoner. Kilde: Olex. Figur 6: Tredimensjonalt perspektivisk bunnkart med anleggsomriss og stasjoner. Kilde: Olex. 11

Vedlegg 2: Bilder av sediment på hver prøvestasjon Figur 7: Bilde som viser sedimentet fra stasjon 1. Sedimentet besto av noe silt på fjellbunn. Figur 8: Bilde som viser sedimentet fra stasjon 3. Sedimentet besto av noe silt på fjellbunn. 12

Figur 9: Bilde som viser sedimentet fra stasjon 4. Sedimentet besto av noe silt på fjellbunn. På bildet kan man se en slangestjerne (Pigghud; Ophiuroidea). Figur 10: Bilde som viser sedimentet fra stasjon 6. Sedimentet besto av skjellsand og silt på fjellbunn. 13

Figur 11: Bilde som viser sedimentet fra stasjon 7. Sedimentet besto av noe silt på fjellbunn. Figur 12: Bilde som viser sedimentet fra stasjon 8. Sedimentet besto av skjellsand og silt. 14

Figur 13: Bilde som viser sedimentet fra stasjon 10. Sedimentet besto av noe silt på fjellbunn. Figur 14: Bilde som viser sedimentet fra stasjon 11. Sedimentet besto av noe silt, sand og grus på fjellbunn. 15

Figur 15: Bilde som viser sedimentet fra stasjon 12. Sedimentet besto av noe silt og skjellsand på fjellbunn. 16