Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst

Utfordringene Det er en sammenheng mellom forskning og utvikling (FoU) og økonomisk vekst. Land som fornyer næringslivet gjennom FoU og moderniserer offentlig sektor, klarer seg bedre enn land som holder på tradisjonell næringsstruktur. Norge ligger etter andre vestlige land på flere områder som er viktige for vår fremtidige verdiskaping: - Rammebetingelsene for bedrifter i Norge er ikke like gode som hos konkurrentene - Norge forsker mindre enn de fleste andre industriland - Norge lykkes ikke godt nok med å realisere forskningsresultater i form av nye arbeidsplasser - Norsk eksport karakteriseres i stor grad av naturressurser og råvarer - Norge kommer svakt ut i internasjonale sammenligninger av nye produkter på nye markeder, både innen industri og tjenesteyting Mulighetene Norge har samtidig forutsetninger for å lykkes: - Spesiell styrke innen maritim sektor, energi (inklusive olje/gass), prosessindustri, fisk/ fiskeoppdrett og tele- og satellittkommunikasjon - Gode utdanningsinstitusjoner og høyt utdannet arbeidskraft - Lavere akademikerlønninger enn andre Vesteuropeiske land, blant annet for ledere og ingeniører - Stabil vekst, lavt rentenivå og en kronekurs tilbake på normalt nivå - Sterk økonomi (verdens tredje rikeste land på Verdensbankens statistikk, 2003) - Høy økonomisk og politisk stabilitet - Bedrifter og forbrukere som er blant de raskeste til å ta i bruk nye innovasjoner

01 Sett samme FoU-mål som EU FoU må utgjøre 3 % av Norges BNP innen 2010 EU har i Barcelona-erklæringen fra mars 2002 satt som mål at FoU må utgjøre minst 3 % av BNP innen 2010. Norges andel ligger i dag på 1,8 %. Vi må minimum ha samme ambisjoner som våre konkurrenter og samarbeidspartnere. Norge må ha høye mål og satse systematisk. 02 Sats mer på FoU der Norge har særlige fortrinn Prioriter trådløse teknologier, energi, marin og maritim forskning Norge må, som et lite land, konsentrere ressursene og holde fast kurs over mange år. Derfor må vi satse på områder der Norge har internasjonalt ledende forskningsmiljøer og historiske, geografi ske eller næringsmessige fordeler. Samtidig må de prioriterte områdene gi muligheter for å skape nye arbeidsplasser og samfunnsmessige gevinster. - Trådløs teknologi: nettverksteknologier, programvare, utstyr og tjenester - Energi: økt utvinningsgrad, framtidige energibærere og miljøvennlig teknologi - Fiske og havbruk: nye produkter og teknologier, nye muligheter innen marin bioteknologi og farmasi - Maritim forskning: høyteknologisk transport og sikkerhet til sjøs

03 Styrk forskningsinstituttene Forskningsinstituttene må ha minst like gode rammevilkår som konkurrentene i andre land. Forskningsinstituttene er en viktig kompetansebase både for bedrifter og offentlig sektor. De har en nøkkelrolle for bedrifter som deltar i nasjonalt og internasjonalt forskningssamarbeid. - Økte grunnbevilgninger til forskningsinstituttene for å kvalitetssikre arbeidet og muliggjøre internasjonal posisjonering 04 Økt deltagelse i internasjonale FoU-prosjekter Gi tilskudd til bedrifter og forskningsmiljøer som ønsker å delta i internasjonale forskningsprosjekter. Abelia mener at Norge må satse tungt på miljøer med spisskompetanse. Det er viktig å utnytte forskningsinstituttenes rolle som bindeledd mellom forskning og næringsliv. Forholdene må legges til rette for at internasjonale selskaper vil drive forskning i Norge. - Skattefritak for utenlandske forskere i Norge - Insentiver for samarbeid mellom norske og utenlandske forskere - Flere tilskuddsordninger for bedrifter og forskere

05 Sats på forskningsfasiliteter Bygg forskningsinfrastruktur i Norge. Investering i større installasjoner for forskning i Norge er en forutsetning for å tiltrekke dyktige forskere både norsk og utenlandsk spisskompetanse. Det nye laboratoriet for mikroog nanoteknologi i Oslo (Gaustadbekkdalen) er den eneste større infrastrukturinvesteringen i Norge de siste 25 år. Moderne og fleksibel infrastruktur for forskning vil gjøre Norge til et interessant samarbeidsland i internasjonale forskningsprosjekter. Samtidig vil det legge til rette for eksperimentell forskning nasjonalt. De nye forskningsinstallasjonene bør ses i sammenheng med langsiktige, tematiske prioriteringer. For eksempel er det aktuelt med testlaboratorier for trådløs teknologi i havrommet (marin og maritim forskning) og fullskala laboratorier for utvikling av genteknologiske produkter. 06 La forskerne forske For mye tid går til administrasjon og å skaffe finansiering. - Større og mer langsiktige forskningsprogrammer - Enklere søknadsprosesser særlig ved små forskningsprosjekter med mindre beløp - Økt bruk av totrinns søkeprosesser; Endelig søknad leveres inn etter at søkerne er sortert ut fra en forenklet søknad - Mer vekt på gjennomføringsevne hos søkerne - Invester i gode forskningsfasiliteter (fysiske installasjoner, laboratorier, bygg, skip, bassenger, virtuelle nettverk etc.)

07 Skatteinsentiv for investeringer i nye FoU-bedrifter Innfør skattefradrag (SkatteKorn) til private som investerer i nye, forskningsbaserte bedrifter. Det er for lite privat såkornkapital tilgjengelig til investeringer i nye bedrifter. Skattefradrag vil gi risikoavlastning. 28 % fradrag i skatt på investeringer i nyetablerte, FoU-baserte bedrifter vil være et viktig insitament. Inspirasjon kan hentes fra andre land som har innført liknende ordninger, for eksempel Storbritannia og Frankrike. 08 Fjern taket for skattefunn Alle godkjente FoU-prosjekter i næringslivet må få 18 % skattefradrag. SkatteFunn er et godt virkemiddel for å få næringslivet til å forske. Bedriftene dekker minst 80 % av FoU-kostnadene selv. SkatteFunn er en ubyråkratisk ordning som passer godt for små og mellomstore bedrifter. Ved å fjerne taket på SkatteFunn (maks 8 millioner kroner totalt pr FoU-prosjekt), vil FoUinnsatsen også stimuleres i større bedrifter. De største bedriftene fungerer som lokomotiver som trekker mindre bedrifter og forskningsinstitutter med i sine prosjekter, slik at disse når ut til internasjonale markeder.

09 Sats mer på forskningspartnerskap Doble bevilgningen til IFU-/OFU-kontrakter. 10 Såkornfond for nyskaping Årlige landsdekkende såkornfond på minst en milliard kroner for investeringer i forskningsbasert nyskaping. Bevilg flere midler til Innovasjon Norges delfinansiering av kontrakter mellom kunde og leverandør i næringslivet (IFU) og mellom kunde i det offentlige og leverandør fra næringslivet (OFU). Dette er gode markedsdrevne ordninger som gir stor verdi. For å få flere nyetableringer basert på FoU, er landsdekkende såkornfond et viktig bidrag. Statlig medfinansiering bidrar til risikoavlastning for private investorer. Fondet kan også bidra med forprosjektmidler i fasen fram til ideer presenteres for mulige investorer. - Øk bevilgningen til Industrielle/ Offentlige Utviklingskontrakter (IFU/OFU) fra dagens rundt 150 millioner kroner til minst 300 millioner.

Foreningen for IKT- og kunnskapsbedrifter i NHO Pb 5490 Majorstuen, 0305 Oslo Tlf: 23 08 80 70, post@abelia.no www.abelia.no Abelia/Februar 2005/2000/Design: Commando Group, Rayon/Trykk