Produksjon på Gjøa PL 153

ENGIE E&P Norge AS Postboks 242 4066 STAVANGER Oslo, 23.06.2016 Deres ref.: 507593 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/1190 Saksbehandler: Kjell A. Jødestøl Produksjon på Gjøa PL 153 Vedtak om endring av tillatelse etter forurensningsloven Miljødirektoratet har behandlet søknad fra ENGIE E&P Norge AS om endring i tillatelse for forbruk og utslipp av kjemikalier og krav til beredskap og fattet vedtak om tillatelse. Vedtaket omfatter: - Tillatelse til bruk og utslipp av smøreoljen Shell Turbo T32 med stoff i svart og rød kategori for bruk i neddykkede sjøvannspumper. - Avslag på søknad om bruk og utslipp av smøreoljen Mereta 32. - Endring i utslipp av stoff i rød kategori som følge av reklassifisering av vannbehandlingskjemikalie (Cleartron MRD 208SW) fra gult til rødt. - Endring i utslippsmengder av gult stoff som følge endring av utslippsfaktor. - Endring i tillatelsen til bruk av kjemikalier i lukkede system som følge av bruk av hydraulikkoljen Hydraway HVXA 15 LT. - Endring av krav til responstid for beredskapsfartøy. Tillatelse for produksjon med tilhørende vilkår følger vedlagt. Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/73 58 05 00 Faks: 73 58 05 01 E-post: post@miljodir.no Internett: www.miljødirektoratet.no Organisasjonsnummer: 999 601 391 Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo Besøksadresser Statens naturoppsyns lokalkontorer: Se www.naturoppsyn.no 1

Vi viser til søknad fra ENGIE E&P Norge AS (heretter ENGIE) datert 19. februar 2016 om oppdatering av tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for produksjon på Gjøa (deres ref. 507593). Miljødirektoratet gir med dette endret tillatelse til produksjon og drift. Tillatelsen er endret med hjemmel i forurensningsloven 18. Krav til beredskap er fastsatt med hjemmel i forurensningsloven 40 jf. aktivitetsforskriften 73. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår er omfattet av tillatelsen hvis opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Selv om utslippene holdes innenfor de fastsatte utslippsgrensene, plikter operatøren å redusere utslippene så langt det er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter Miljødirektoratet ikke uttrykkelig har satt grenser for gjennom vilkårene. En eventuell søknad om endringer i tillatelsen må foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. Miljødirektoratet kan foreta endringer i denne tillatelsen på eget initiativ, i medhold av forurensningsloven 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. Når en tillatelse er mer enn 10 år har Miljødirektoratet adgang til å foreta en full revisjon av tillatelsen i henhold til forurensningsloven 18, tredje ledd. Utgangspunktet for beregning av tillatelsens alder er datoen som fremkommer i feltet "Tillatelse gitt/totalrevidert" på side 1 i tillatelsen. For å kunne foreta en total revisjon av tillatelsen må Miljødirektoratet innhente nødvendige opplysninger og dokumentasjon fra operatøren. Operatøren har også et selvstendig ansvar for å påse at tillatelsen til enhver tid er dekkende for den aktiviteten som drives på feltet. At forurensningen er tillatt utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap som er forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. I tillegg til de kravene som følger av tillatelsen plikter operatøren å overholde forurensningsloven, produktkontrolloven og forskrifter som er fastsatt i medhold av disse lovene, herunder HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven, produktkontrolloven og forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene er også straffbart. 2

1 Bakgrunn Kjemikalier i lukkede systemer hydraulikkolje ENGIE bruker hydraulikkoljen Hydraway HVXA 15 LT (Statoil Norge AS) i system 65 for å operere ventiler på plattformens prosess- og hjelpesystemer og ventilasjonsspjeld. Etter en vurdering av kjemikalier i lukkede systemer ble det identifisert at Hydraway HVXA 15 LT omfattes av kravet til HOCNF med et forbruk på over 3000 kg/år. ENGIE har derfor fremskaffet økotoksikologisk informasjon for dette produktet, og produktet med godkjent HOCNF er nå registrert i NEMS Chemicals. Kjemikaliet er klassifisert som svart, med andel svart 100%. Beregnet systemvolum («first fill») er 7255 liter. Årlig forbruk er styrt av ulike behov, slik som: Utskiftning til påkrevde intervaller (garantibetingelser). Forebyggende vedlikehold (skifte hele eller deler av systemvolum). Kritisk vedlikehold (skifte hele eller deler av systemvolum). Etterfylling av mindre volumer grunnet vedlikehold, svetting og lignende. Årlig forbruk er beregnet til 1500 liter basert på erfaringsrapporter fra tidligere år. Avhending skjer ved å returnere hydraulikkoljen til land, og det vil under normale omstendigheter ikke være utslipp til sjø. ENGIE søker om tillatelse til forbruk av inntil 8755 liter/år, tilsvarende 7634 kg/år. Smøreolje i sjøvannspumper Siden oppstarten av Gjøa i 2010 har det vært installert 9 nedsenkede løftepumper for sjøvann (4 brannpumper, 3 sjøvannsløftepumper og 2 hjelpepumper). To av disse er i kontinuerlig drift mens de øvrige er i standby modus. Pumpene er installert i rør (caisson) ca. 15 m under havoverflaten. Det er ifølge operatøren tilføring av smøreolje til pumpene fra en enhet på dekk. Smøreoljen smører og kjøler, og hindrer inntrengning av sjøvann i pumpene. Systemet opererer derfor med et overtrykk, hvilket medfører en kontinuerlig lekkasje av smøreolje som til slutt går til sjø. I perioden 2011-2015 ble det benyttet smøreoljen Mereta 32. Denne ble vurdert å ha rød miljøklassifisering, selv om fullstendig HOCNF ikke forelå. Fullstendig HOCNF ble ferdigstilt høsten 2015, og viste da at produktet inneholdt 90,8% stoff med svart miljøklassifisering og 9,2% i rød kategori. Endringen skyldes et stoff som har biodegradering <20%. ENGIE iverksatte da en dybdestudie for å finne tekniske løsninger for å unngå eller minimere utslipp av svart stoff. 3

Engie vurderte ulike løsninger for utskiftning av pumpene med annen teknologi (bla tørroppstilte motorer og lukkede Glykol-fylte motorer) og utskiftning av smøreoljen med miljømessig bedre alternativer. Basert på vurderinger av funksjonalitet, sikkerhetsmessige og miljømessige forhold, samt kostnader ved ulike løsninger, har ENGIE konkludert at den beste løsningen var å skifte ut (substituere) smøreoljen med et miljømessig bedre alternativ. I samarbeid med leverandøren av pumpene ble det identifisert at smøreoljen Shell Turbo T32 var det beste alternativet som oppfylte tekniske kriterier og var miljømessig et bedre alternativ. Shell Turbo T32 har godkjent HOCNF og inneholder 0,3625% stoff i svart kategori og resten i rød kategori. Utskiftningen av smøreolje fra Mereta 32 til Shell Turbo T32 startet høsten 2015 og ble ifølge ENGIE fullført i løpet av våren 2016. Utskiftning av smøreolje kan ifølge operatøren ikke utføres samtidig på alle pumpene men må skje stegvis. Volumet som må skiftes ut er 650 liter per pumpe. Da produktet Mereta 32 tidligere ikke var klassifisert som svart, er det nødvendig for ENGIE å søke om tillatelse til forbruk og utslipp av svart stoff for 2016 (fase med utskiftning fra Mereta 32 til Shell Turbo T32) og deretter for 2017 og videre hvor kun Shell Turbo T32 vil være i bruk. ENGIE søker derfor om tillatelse til forbruk og utslipp av smøreolje med stoff i svart og rød kategori som vist i Tabell 1.1. Mengder forbruk og utslipp av svart og rødt stoff er vist i Tabell 1.2 under Oppsummering. Tabell 1.1. Omsøkte mengder forbruk og utslipp av smøreoljer for 2016 og fra 2017 Periode Smøreolje Forbruk (kg/år) Utslipp (kg/år) 2016 Mereta 32 421 200 Shell Turbo T32 4250 430 Fra 2017 Shell Turbo T32 1700 750 ENGIE opplyser at de har implementert flere korrektive tiltak for å minimere utslipp i fremtiden, bla. loggføring av oljepåfyllinger for bedre å overvåke forbruket, trekking av pumper (overhaling) for å verifisere integriteten og redusere risiko for hendelser, og videre vurdering av muligheten for substitusjon av smøreoljen Shell Turbo T32 med et miljømessig bedre alternativ. 4

Utslippsfaktorer for produksjonskjemikalier på Gjøa-feltet ENGIE opplyser at de har gjennomført et arbeid for å verifisere utslippsfaktorer for samtlige produksjonskjemikalier som benyttes i utslippsrapporteringen, basert på informasjon fra kjemikalieleverandørene, prosessbetingelser og driftserfaring. Dette har medført at utslippsfaktor for TEG er justert fra 0,05 til 0,8. Den nye utslippsfaktoren medfører en økning på 62 tonn per år av stoff i gul miljøkategori. Totalt årlig forbruk og utslipp av TEG (100% gul klassifisering) vil være hhv. 82 tonn og 66 tonn. Reklassifisering av flokkuleringsmiddel ENGIE opplyser at basert på ny informasjon om økotoksikologiske egenskaper har flokkuleringsmiddelet Cleartron MRD 208SW (vannbehandlingskjemikalie for produsert vann) fått endret miljøklassifisering fra gult til rødt. Andelen av stoff i rød kategori etter reklassifisering er 23,53%, resten er i grønn kategori. For 2015 medfører reklassifiseringen en økning av utslippet av stoff i rød kategori på 0,8 tonn. For 2016 er det forventet en økning av mengden produsert vann og følgelig en økning i forbruket av vannbehandlingskjemikalier. Forventet økning av forbruket av produktet Cleartron MRD 208SW i 2016 er 11,5 tonn, med tilhørende forventet utslipp av stoff i rød kategori på 1,36 tonn. ENGIE opplyser at de i samarbeid med kjemikalieleverandøren arbeider for å finne mer miljøvennlige alternativer til Cleartron. Oppsummering av endringer i omsøkte mengder kjemikalier ENGIE søker om endring i tillatelse til forbruk og utslipp av kjemikalier på Gjøa-feltet som følge av ny HOCNF-informasjon og reklassifisering av kjemikalier, substitusjon av kjemikalier og endring av utslippsfaktor. Endringer i forbruk og utslipp av kjemikalier for 2015 omfattes ikke av den nye søknaden, men skal ifølge operatøren avvikshåndteres i henhold til gjeldende krav og selskapets prosedyrer, og vil beskrives i den årlige utslippsrapporteringen. Endringer i forbruk og utslipp av kjemikalier for 2016 og fremover er oppsummert i Tabell 1.2. 5

Tabell 1.2. Omsøkte mengder forbruk og utslipp av kjemikalier med stoff i svart og rød kategori for 2016 og fra 2017 Periode Fra 2016 2016 Fra 2017 Fra 2016 Handelsprodukt og funksjon Hydraway HVXA 15 LT, hydraulikkolje Mereta 32, smøreolje Shell Turbo T32, smøreolje Shell Turbo T32, smørolje Cleartron MRD 208SW, flokkuleringsmiddel Forbruk svart kategori (kg/år) Utslipp svart kategori (kg/år) Forbruk rød kategori (kg/år) Utslipp rød kategori (kg/år) 7634 0 0 0 381 181 40 19 20 2 4230 428 9 4 1691 746 0 0 2706 1360 I tillegg er det søkt om økning av utslipp av kjemikalier (TEG) med gul miljøklassifisering med 62 tonn. Endring av krav til responstid for beredskapsfartøy Gjeldene krav til responstid for første system i oljevernberedskapen for Gjøa-feltet er 3 timer, og krav til fullt utbygd barriere er 36 timer. Responstidskravene gjelder både for mekanisk bekjempelse og bekjempelse med dispergeringsmidler. Første system er basert på bruk av områdeberedskapsfartøyet Ocean Alden og Redningsskøyte fra Florø som slepefartøy. Totalt er det dimensjonert for 2 systemer i fullt utbygd barriere 1. ENGIE søker om endret krav til responstid for første system basert på at produksjonsratene i dag er lavere og at miljørisikoen derfor er forventet å være lavere, og at drivtiden til de enkelte IUA-regionene varierer fra 6 til 22 døgn. ENGIE henviser til planforutsetningene for dimensjonering av barriere 1 (NOFO 2015), hvor et slepefartøy fra Redningsselskapet kan være mobilisert innen 6 timer (2 timer frigivelsestid, 3 timer gangtid og 1 time for utsetting av lense). I dag har ENGIE en særskilt avtale med NOFO som sikrer responstid for slepefartøy innen 3 timer fra Florø. 6

2 Saksgang Miljødirektoratet behandler søknader i henhold til forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven. Saken er forhåndsvarslet i henhold til forurensingsforskriften 36-5, og de forhåndsvarslede instansene fikk anledning til å uttale seg om søknaden innen 12. april 2016. En kort oppsummering av uttalelsene og operatørens kommentarer til disse følger nedenfor. Miljødirektoratet har vurdert uttalelsene og operatørens kommentarer i forbindelse med vår behandling av søknaden. 2.1 Uttalelser Havforskningsinstituttet Havforskningsinstituttet forventer at Miljødirektoratet gjør sin egen vurdering av kjemikaliene og de potensielle miljøvirkningene av utslippene. Fiskebåt Havfiskeflåtens organisasjon Fiskebåt uttaler at de finner det svært betenkelig at utslippet av Mereta 32 med rød fareklasse fortsetter, og at det fortsatt vil være utslipp i rød fareklasse etter at stoffet er erstattet med Shell Turbo T32. Fiskebåt minner om at Gjøa-feltet ligger i et område for mange svært viktige fiskestammer. Om mulig burde derfor ENGIE finne en ny type smøreolje som ikke var så miljøfiendtlig. 2.2 Operatørens kommentarer til uttalelsene Svar på høringsuttalelse fra Fiskebåt Etter at HOCNF for Mereta 32 ble utarbeidet og ferdigstilt høsten 2015, igangsatte ENGIE umiddelbart en plan for å minimere utslipp av svarte komponenter. Ulike alternative smøroljer ble vurdert som erstatning for Mereta 32, og Shell Turbo T32 ble vurdert å være det mest miljøvennlige alternativet. Utskifting av smøreoljen startet i desember 2015 og ble ferdigstilt midt-februar 2016, tidligere enn opprinnelig planlagt i søknaden. Overgangsperioden fra desember til februar gjenspeiler nødvendig tid for mobilisering av mannskap, innkjøp og leveringstid av ny smøreolje, fylling og testing av pumpesystemer etter bytting. I henhold til Aktivitetsforskriften 65, vil Shell Turbo T32 stå på ENGIE sin substitusjonsplan. ENGIE skal gjennomføre en årlig vurdering av alternative og mindre miljøskadelige smøreoljer. Når en HOCNF-godkjent, mer miljøvennlig smøreolje (rød eller gul) blir tilgjengelig på markedet, vil en plan for substitusjon iverksettes for å fase ut Shell Turbo T32. 7

3 Miljødirektoratets vurderinger og begrunnelse for fastsatte krav Ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsetting av vilkår har Miljødirektoratet lagt vekt på å vurdere de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket opp mot de fordelene og ulempene som tiltaket for øvrig vil medføre, slik forurensningsloven krever. Ved fastsettingen av vilkårene har vi lagt til grunn hva som kan oppnås ved innføring av beste tilgjengelige teknikker (BAT). Miljødirektoratet har i tillegg lagt HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten til grunn for behandlingen av søknaden. Vi har videre vektlagt de overordnede rammene gitt i stortingsmeldinger om regjeringens miljøvernpolitikk og om petroleumsvirksomhet. Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften) 11, omhandler prinsippene for risikoreduksjon. Paragrafen spesifiser at skade eller fare for skade på det ytre miljøet skal forhindres eller begrenses i tråd med lovgivingen, og at risikoen deretter skal reduseres ytterligere så langt det er teknisk og økonomisk mulig. Forskriften presiserer kravet til bruk av beste tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsninger, at føre-var-prinsippet skal følges, og at operatørene har en generell substitusjonsplikt når det gjelder faktorer som kan volde skade eller ulempe for miljøet. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-10 er lagt til grunn som retningslinjer ved vurderingen etter forurensningsloven. Vurderingene er basert på opplysninger i operatørens søknad og opplysninger fremkommet skriftlig under saksbehandlingen. I det følgende gir vi en omtale av de viktigste kravene som stilles i tillatelsen og en begrunnelse for fastsettelsen av disse. 3.1 Utslipp til sjø Målet om nullutslipp gjelder både tilsatte kjemikalier og naturlig forekommende miljøfarlige stoff i produsert vann og forutsetter at industrien utvikler teknologi som kan fjerne eller redusere utslippene. I henhold til nullutslippsmålet gir vi kun tillatelse til utslipp av kjemikalier i svart og rød kategori dersom det foreligger tungtveiende tekniske eller sikkerhetsmessige grunner. I henhold til eksisterende forvaltningsplaner skal det tas spesielt hensyn til områder identifisert som særlig verdifulle eller sårbare. Dette er områder som ut fra naturfaglige vurderinger har vesentlig betydning for det biologiske mangfoldet og den biologiske produksjonen. Miljødirektoratet legger føre-var-prinsippet til grunn dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger aktiviteten kan ha for naturmangfoldet i området. 8

3.1.1 Bruk og utslipp av kjemikalier Operatøren har plikt til å bytte ut helse- og miljøfarlige kjemikalier med mindre farlige alternativer (jf. produktkontrolloven 3a, substitusjonsplikt). Denne plikten gjelder alle kjemikalier. Miljødirektoratet forutsetter at operatøren legger vekt på å redusere behovet for kjemikalier i størst mulig grad i planleggingen av aktivitetene, blant annet gjennom valg av materialer og løsninger for optimal dosering. Kjemikalier skal være kategorisert i fargekategori ut fra stoffenes iboende økotoksikologiske egenskaper i henhold til aktivitetsforskriften 63. Miljødirektoratets regulering baseres i hovedsak på enkeltstoff og ikke på stoffblandinger (kjemikalier). I tillegg til fargekategori legger vi vekt på operatørens vurderinger av mulige miljøeffekter etter utslipp av de ulike kjemikaliene både med hensyn til mengde, tid og sted for utslipp. Operatøren skal vurdere de aktuelle kjemikaliene og velge de som har minst potensial for miljøskade også om dette innebærer forbruk og utslipp av miljøfarlige kjemikalier i rød og svart kategori. Stoff i svart kategori Miljødirektoratet vil kun unntaksvis gi tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier med innhold av stoff i svart kategori. Dette er stoff med uønskede egenskaper. For å sikre fokus på substitusjon av disse kjemikaliene regulerer Miljødirektoratet kjemikalier i svart kategori på produktnivå. ENGIE søker om bruk og utslipp av smøreolje i svart kategori i 2016, med beregnet forbruk av Mereta 32 på 381 kg og utslipp av 181 kg. ENGIE har gjennomført en dybdestudie av mulige tiltak for å minimere/forhindre utslipp av smøreolje i svart kategori, og har konkludert at substitusjon av smøreoljen med nytt miljømessig bedre alternativ var den beste løsningen. Iløpet av våren 2016 er Mereta 32 erstattet med Shell Turbo T32. Beregnet forbruk og utslipp i svart kategori av Shell Turbo T32 i 2016 er hhv. 20 kg og 2 kg. Fra 2017 og videre er årlig forbruk og utslipp beregnet til hhv. 9 kg og 4 kg. Smøreoljen er brukt siden 2010 men ENGIE har ikke rapportert om forbruk eller utslipp eller gitt informasjon til Miljødirektoratet om bruk av dette stoffet før i 2015. Miljødirektoratet ser alvorlig på at ENGIE har sluppet ut smøreolje i svart kategori uten tillatelse og vi vil følge opp denne saken separat. Mereta 32 har ikke hatt fullstendig HOCNF og stoffet har ikke blitt klassifisert i svart kategori, selv etter at det ble vurdert at innholdet av stoff i svart kategori var 2,6%. Miljødirektoratet gir ikke tillatelse til historiske utslipp, og ENGIE må derfor avviksbehandle bruk og utslipp av Mereta 32 for 2016 tilsvarende som ble gjort for 2015. 9

ENGIE har våren 2016 substituert til Shell Tellus T32, som inneholder ca. 0,3% stoff i svart kategori og >99% stoff i rød kategori. Det er ikke ønskelig med utslipp av smøreolje i svart kategori som også har et høyt innehold av stoff i rød kategori. Foreløpig er det kun Shell Tellus T32 som er kvalifisert for bruk i sjøvannspumpene. Ifølge leverandøren av pumpene er det ikke funnet en kompatibel smøreolje som ikke inneholder stoff i svart kategori. Vi gir tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier i svart kategori da det er et behov for bruk av smøreolje i sjøvannspumpene og det per i dag ikke er identifisert alternativer med bedre miljøegenskaper. ENGIE skal imidlertid fremlegge en plan for substitusjon av smøreoljen Shell Tellus T32 innen 1.10.2016. Total mengde av innhold av stoff i svart kategori i smøreoljen Shell Tellus T32 som tillates brukt og sluppet ut, er gitt i den vedlagte tillatelsen. Stoff i rød kategori Kjemikalier som inneholder stoff i rød kategori skal prioriteres spesielt for substitusjon. Stoff i rød kategori brytes sakte ned i marint miljø, viser potensial for bioakkumulering og/eller er akutt giftige. ENGIE har søkt om endret tillatelse som følge av at de har erstattet smøreoljen Mereta 32 med Shell Turbo T32, som har et betydelig lavere innhold av stoff i svart kategori. Shell Turbo T32 inneholder derimot en stor andel stoff i rød kategori. For 2016 vil det være et utslipp på 19 kg stoff i rød kategori fra Mereta 32 inntil dette produktet er erstattet, og et utslipp av 428 kg stoff i rød kategori fra Shell Turbo T32. Fra 2017 og videre er beregnet forbruk og utslipp av stoff i rød kategori fra Shell Turbo T32 hhv. 1691 kg og 746 kg. Det er miljømessig uheldig med bruk og utslipp av stoff i rød kategori, men Miljødirektoratet vurderer at Shell Tellus T32 er et nødvendig alternativ til smøreoljen Mereta 32, inntil det er mulig å substituere Shell Tellus T32 med et miljømessig bedre alternativ. ENGIE søker også om tillatelse til utslipp av stoff i rød kategori fra vannbehandlingskjemikaliet Cleartron MRD 208SW (flokkuleringsmiddel), som følge av at ny HOCNF informasjon har gjort at dette stoffet er omklassifisert fra gul til rød kategori, og at et alternativt produkt med bedre miljøegenskaper foreløpig ikke er identifisert. ENGIE opplyser at de samarbeider med kjemikalieleverandøren for å identifisere og teste mulige alternativer til CLEARTRON MRD 208SW. 10

Totalt årlig forbruk er beregnet til 2706 kg stoff i rød kategori og årlig utslipp 1360 kg stoff i rød kategori. Stoffet inneholder 23,53% i rød kategori, resten er i grønn kategori. Beregningen er basert på en forventet økning i mengden produsert vann i 2016 på ca. 70%. Vi forutsetter at ENGIE har vurdert at bruk og utslipp av flokkuleringsmiddel i rød kategori for å redusere oljeinnholdet i produsert vann er miljømessig bedre enn et høyere utslipp av dispergert olje og andre oljekomponenter. I denne sammenheng viser vi til kravene i aktivitetsforskriften 60 (utslipp av produsert vann) om gjennomføring av nye risikovurderinger ved vesentlige endringer i utslippet eller uansett minimum hvert femte år. Vi gir tillatelse til bruk av 6936 kg og utslipp av 1788 kg stoff i rød kategori i 2016 og til bruk av 4397 kg og utslipp av 2106 kg stoff i rød kategori fra 2017 ut fra et begrunnet og dokumentert behov. Total mengde stoff i rød kategori som tillates brukt og sluppet ut er gitt i den vedlagte tillatelsen. Stoff i gul kategori Stoff som har akseptable miljøegenskaper (gul kategori), brytes relativt raskt ned i marint miljø, og/eller viser lavt potensial for bioakkumulering og/eller er lite akutt giftige. Operatøren har søkt om økning av utslipp av 62 tonn stoff i gul kategori. Miljødirektoratet legger til grunn at omsøkt mengde stoff i gul kategori er nødvendig for å gjennomføre aktivitetene og at utslippet ikke er forventet å ha betydelige effekter for miljøet. Stoff i gul kategori tillates derfor brukt og sluppet ut i tråd med søknaden. Mengde brukt og sluppet ut skal også her minimeres. Stoff i grønn kategori Miljødirektoratet fastsetter ikke utslippsgrenser for stoff i grønn kategori, men vi forutsetter at forbruk og utslipp minimeres. Etter Miljødirektoratets vurdering vil utslippet fra de aktivitetene og i det omfang det er søkt om, ikke medføre skade eller ulempe for det marine miljøet. Kjemikalier i lukkede system ENGIE har søkt om bruk av 7634 kg hydraulikkolje (Hydraway HVXA 15 LT) i lukket system, hvorav 7634 kg stoff i svart kategori. Det vil ikke være utslipp av hydraulikkolje. Additivpakkene i kjemikalier i lukkede system er unntatt testing. Stoff som ikke er testet kategoriseres som svarte. Miljødirektoratet anser at bruken av kjemikalier i lukkede system er nødvendig for gjennomføring av aktiviteten, og tillater derfor bruken som omsøkt. Mengde brukt skal minimeres. Operatøren skal dokumentere bruken av kjemikalier i lukkede system, og skal rapportere forbruk i henhold til HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. 11

3.2 Krav til beredskap mot akutt forurensning Operatøren skal i henhold til forurensningsloven 40 sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av akutt forurensning. Beredskapsreglene i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten dekker de fleste områdene innenfor beredskap. Det stilles der blant annet krav til samarbeid, bistand, organisering, test av beredskapsmateriell, miljørisiko- og beredskapsanalyser, beredskapsplaner, varsling, fjernmåling, bekjempelse og miljøundersøkelser. I henhold til HMSforskriftene skal operatøren også etablere en tilstrekkelig beredskap som sikrer at inntrådt forurensning blir oppdaget så tidlig som mulig, og at utviklingen av forurensningssituasjonen kan følges slik at nødvendige tiltak raskt kan settes i verk for å sikre en mest mulig effektiv bekjempning av forurensningen. Hovedprinsippet for bekjempelse av forurensning er å samle opp forurensningen raskest mulig og så nær kilden som mulig. Der det er mulig å velge mellom kjemisk eller mekanisk beredskapsløsning, skal den løsningen som gir minst forurensning velges. Beredskapen skal bestå av tre uavhengige barrierer; nær kilden/åpent hav, fjord- og kystfarvann og strandsonen. ENGIE har i dag krav til responstid for første system på 3 timer, og 36 timer for fullt utbygd barriere. Barriere 1 (felt/åpent hav) er dimensjonert med 2 systemer basert på beregnede potensielle utblåsningsrater. ENGIE søker om endring av krav til responstid for første system fra 3 til 6 timer, basert på bla. tilgjengelighet av slepefartøy og samarbeid med andre operatører, reduserte produksjonsrater og Gjøa oljens egenskaper som er lavviskøs og kan ha stor avdampning i den første tiden etter utslipp. Bekjempelse av forurensning Hovedprinsippet for bekjempelse av forurensning er å samle opp forurensningen raskest mulig og så nær kilden som mulig. Der det er mulig å velge mellom kjemisk eller mekanisk beredskapsløsning, skal den løsningen som gir minst forurensning velges. Kravene er fastsatt etter en samlet vurdering av blant annet resultatene fra miljørisiko- og beredskapsanalyser, operatørenes vurdering av muligheter for å innhente utstyr og erfaringene fra beredskapen i nærliggende områder. Miljødirektoratet har lagt vekt på at bekjempelse skal iverksettes raskest mulig, men samtidig tatt hensyn til at mekanisk oppsamling av Gjøa-oljen er lite effektivt og kan være forbundet med sikkerhets- og helsemessig risiko dersom den iverksettes for raskt etter at oljen er sluppet ut. Også bruk av dispergeringsmidler er vurdert å være lite effektivt i de første timene etter utslipp, fordi oljen ved et havbunnsutslipp vil ha lav viskositet og fordele seg i svært tynne flak. 12

Dernest er dimensjonerende utslippsrater for Gjøa fallende, som følge av reduserte produksjonsrater. For perioden 2016-2018 er dimensjonerende utslippsrater hhv. 1050, 850 og 570 Sm 3 /døgn. Dette medfører at også miljørisikoen er fallende i denne perioden, og det er på grunnlag av dette konkludert at beredskapen ikke blir svekket ved en økning av responstiden fra 3 til 6 timer. ENGIE har i dag en særskilt avtale om responstid for slepefartøy fra Redningsselskapet for å sikre 3 timers responstid for første system. ENGIE opplyser at dette har medført merkostnader, og dette er også vektlagt i vår vurdering. Vi setter derfor krav til responstid for første system med mekanisk oppsamling og dispergering til 6 timer. ENGIE har i dag krav til fullt utbygd barriere 1 innen 36 timer, men dette kravet ble satt basert på tidligere beredskapsanalyse hvor det ble dimensjonert for flere enn 2 systemer i fullt utbygd barriere. Etter dette har beredskapsbehovet i barrieren blitt redusert som følge av reduserte utslippsrater. Miljødirektoratet setter derfor krav til fullt utbygd barriere 1 til 25 timer, som er vurdert å gi tilstrekkelig fleksibilitet og robusthet med hensyn til tilgjengelige ressurser, herunder slepefartøy. 4 Tilsyn Miljødirektoratet vil føre tilsyn med at kravene som er gitt blir overholdt. Dette er blant annet beskrevet i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. 5 Gebyr I forurensningsforskriften, kapittel 39 er det fastsatt at operatøren skal betale et gebyr på kr 50 000 for Miljødirektoratets behandling av søknaden. Behandlingen av søknaden er plassert i sats 1 under 39-5. Vi vil sende en faktura på beløpet i separat post. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. 6 Klageadgang Vedtaket, herunder plassering i gebyrklasse, kan påklages av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse. Klima- og miljødepartementet er klageinstans. Klagen må sendes innen tre uker fra underretning om vedtak er kommet fram, eller fra klageren fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Miljødirektoratet. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Miljødirektoratet eller Klima- og miljødepartementet kan etter anmodning eller av eget 13

tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Miljødirektoratet vil gi nærmere opplysninger om dette på forespørsel. Vi vil også kunne gi øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og annet av betydning for saken. Miljødirektoratet vil sende kopi av dette brevet med vedlegg til berørte i saken i henhold til vedlagte adresseliste. Hilsen Miljødirektoratet Hanne Marie Øren fagdirektør Kjell A. Jødestøl senioringeniør Tenk miljø - velg digital postkasse fra e-boks eller Digipost på www.norge.no. Kopi til: Petroleumstilsynet Postboks 599 Sentrum 4003 Stavanger Oljedirektoratet Postboks 600 4003 Stavanger Fiskebåt Røysegata 15 6003 Ålesund Havforskningsinstituttet Postboks 1870 Nordnes 5817 Bergen Vedlegg: Tillatelse med vilkår 14